✗ C har reist på landslagssamling i dag, og han er så kjekk at jeg dåner, haha! Jeg har dratt til mamma og pappa for et par dager (jaggu på tide) og for å jobbe med et hemmelig prosjekt…
✗ Er det lov å skryte litt av seg sjæl eller? Kult, da gjør jeg det! Det er cirkabirka tre måneder siden jeg røk alle leddbåndene i ankelen min, og jeg trodde at det kanskje var over og ut med både fotball og løping, men de tre siste ukene (og idag) har jeg fått kava meg gjennom mila!
✗ Bestevennene våre skal få en gutt😭💙 Jeg grein som en unge da de fortalte meg at de var gravide i høst, og idag fikk de vite at det er en gutt. Gurimalla så stas! Jeg kommer til å gå berserk og bli enda mer verpesjuk (om mulig). Jeg gleder meg så til å treffe han!
✗ Om man for eksempel samkjører med noen et sted, er det ikke da normalt å hvert fall tilby seg å vipse den som har lagt ut for kjøreturen, eventuelt drivstoff og parkering?
✗ Nå har jeg så lyst på vår at det kribler innvendig. Jeg vil kjenne at sola varmer, høre at fuglene kvitrer og at asfalten er bar. Ja, også vil jeg begynne å bruke de fine kjolene jeg har i skapet, haha! Og skjørtene mine. T-skjortene. Solbrillene mine. Ah, jeg lengter!
✗ Lite er så nedtur som når man har bestilt noe på nett, også dumper det inn en tollregning som omtrent koster mer enn selve produktet flere dager etter at man har fått den…
✗ Her om dagen satt jeg på kamp og foran meg satt det en mamma med barnet sitt. Mammaen satt BARE på telefonen, snappet og var på Tinder. Jeg la ut en story sammen kveld der jeg skrev at jeg aldri kommer til å forstå meg på foreldre som bare sitter på telefonen når de er sammen med barna sine. Merkelig nok var det mange som prøvde å forsvare det og jeg forstår selvfølgelig at det kan være grunner til at man sitter på mobilen – Men ikke på Tinder og Snapchat vel? Hun knipset bilder i hytt og gevær og sønnen sa i fra flere ganger at han ikke ville at hun skulle ta bilder av han. Han spurte til og med om hun ikke kunne følge med litt. Konklusjon: Jeg syntes det er rævva.
✗ I dag er det verdens kreftdag og jeg sender en klem til alle som kjemper, alle som har mistet og alle som savner❤️
✗ Dette er meg i skrivende stund☝️🏻 Jeg holdt på å gå i solariumsfella i dag, men takk og lov så seiret fornuften. Det er lenge siden jeg har følt meg så bleik, grå og stusselig, men jeg er heller bleik og blid, en brun og syk. Og hallo, den “jeg føler meg grå”-følelsen går over, forhåpentligvis i morra.
✗ Jeg håper du har det bra, at du gjør noe du liker og at du ikke finner deg i noe tull!
Vi snakkes litt seinere i kveld. Jeg har nemlig skrevet ned noen tanker om noe jeg veit mange av dere lurer på…
I dag begynte dagen med at jeg aller helst ikke ville stå opp, at jeg ikke orket å gjøre noe av det jeg hadde tenkt til på treningssenteret, at jeg mistet p-pilla mi på bakken uten å finne den og at jeg knuste porselenhunden som sto pent til pynt i gangen. GOOOOD MANDAG, sier bare jeg 👋🏻
Etterfulgt av litt klabb og babb måtte jeg ta meg selv i nakken og minne meg sjæl på at det muligens var ti dårlige minutter og ikke en dårlig dag og hvert fall ikke et dårlig liv. Ja, og etter det så har egentlig jeg og denne mandagen vært ganske gode kompiser.
Jeg fant ikke igjen p-pilla mi, eller jo, jeg gjorde det etter at jeg hadde tatt en ny en i håp om at det ikke surrer med systemet og porselenshunden min ligger nå begravet i søpla. Hvil i fred og takk for alt.
Du kan jo tro jeg ble svett der jeg sto med concealer under det ene øyet, toppløs og med dårlig tid, for ikke å snakke om porselenshund utover hele gangen og stua. Men okei, nok om det. Jeg var ikke spesielt kul eller blid der et øyeblikk – Du ser den.
Jeg lot bilen stå i dag, tok bena fatt til toget, satt pengene jeg hadde brukt på å kjøre rett inn på sparekontoen min, irriterte meg over at toget var 20 minutter forsinket men trøstet meg med at frisk luft alltid er bra. Det var flaks at jeg hadde rukket å bestemme meg over at resten av dagen skulle være bra si! Jeg trodde et øyeblikk at jeg ikke skulle rekke dagens første møte, men jeg rakk det jaggu allikevel – Og tenk hvor kjipt det da hadde vært og bruke maaasse tid på å irritere meg over at jeg ikke kom til å rekke det a.
Utover det så har jeg vært i to spennende møter, og det ene kan jeg dele snart, faktisk før jeg hadde trodd! Jeg har også spilt inn to veldig interessante podkastepisoder med to enda mer interessante gjester. Jeg gleder meg SÅ til å dele de med dere, og ikke minst det ene prosjektet jeg holder på med… Wow!
Nå skal jeg klappe igjen macen og legge bort jobben for i dag. C reiser på samling i morgen så jeg skal henge litt med han i kveld før det blir en liten uke borte fra hverandre, eller, jeg skal jo faktisk til Østerrike for å se på kampene men det blir ikke mye middagsdate og seriefjas der si. Det blir mer “hei, går det bra, bra spilt, hade”.
Jeg håper mandagen din har vært fin og at du ikke har knust noe, for det er fryktelig irriterende, haha!
God søndag💘 Jeg har nettopp skrollet meg gjennom lørdagens festligheter på Instagram, og nå står det ukens spørsmål og svar for tur. Det har rent inn med spørsmål den siste uka, og jeg har forsøkt å ta med litt av hvert.
I går tittet jeg aldri innom her, og det er rett og slett fordi jeg behøvde en dag litt av. Til å bare være, til å være på harrytur med en av mine bestevenninner og høre på jentevors på Spotify.
Men, i dag er det en glede å titte innom og her har dere ukens spørsmål og svar!
Hvordan har du det?
Det er ikke til å legge skjul på at den siste uka har vært temmelig heftig, men jeg har det veldig fint og trives veldig!
Hvor gammel er du egentlig?
Jeg er 22 år gammel!
Hva syntes du om talen til Kristin på Vixen?
Det er MANGE som har lurt på dette, og det er mange som har ment mye bra allerede. Jeg skal være helt ærlig å si at mine tanker og mitt svar behøver mer plass en det får her inne akkurat nå. Jeg skal kjenne litt etter og se om jeg har nok fornuft og overskudd til å svare ordentlig.
Hva har du tjent på alle klikkene du har fått den siste uka?
Dette er det mange som har lurt på… Jeg må le litt av alle som sier at “hun gjør det garantert bare for klikk og for å tjene penger”. Jeg har ikke tjent noe mer enn det jeg normalt sett gjør, og hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er skikkelig teit med folk som tar fokuset bort fra viktige saker, poenger og meninger, fordi de enten er gretne eller misliker alt som kan krype og gå av influensere. Selvfølgelig skriver man fordi man ønsker oppmerksomhet og for at folk skal lese det man skriver, hvis ikke så hadde jeg jo driti i å verken mene, skrive eller dele 😂
Hva tenker du om utdanning vs erfaring?
GODT SPØRSMÅL! Personlig så har jeg kun erfaring innenfor delt feltet jeg driver med, og jeg opplever ofte at jeg kan veldig mye mer enn de som har sittet på skolebenken for å lære det samme. Utdanning er både viktig og bra, men personlig så tror jeg at erfaring er minst like viktig, om ikke viktigere. Det er så mange tilfeller i jobben man studerer for å få, som man ikke lærer hvordan man skal håndtere før man faktisk står det og må gjøre det.
Jeg hadde egentlig ikke planer om å bli en blogger, og jeg kan nesten fortsatt skvette litt når folk kaller med det, haha! Jeg hadde en skikkelig kjip nyttårsaften for fire år siden, og dagen etter så hadde jeg et stort behov for å dele de følelsene jeg hadde. Det var for lengt til å skrive på Facebook, så jeg opprettet meg en blogg. Tanken var egentlig at det skulle bli med det, men innlegget ble lest tusenvis av ganger, og jeg følte at jeg fant en plattform som passet meg veldig godt. Det er veldig kort fortalt, for det var mye rundt også, men jeg kan fortelle hele historien en annen gang!
Vil du ha barn?
Ja, jeg har veldig lyst på barn og jeg håper at vi er så heldige at vi kan få det❤️
Blir du flau når du legger ut bilde av kroppen din?
Neh, hvorfor skulle jeg det?
Hva er ditt beste tips for å håndtere kritikk?
Det er stor forskjell på konstruktive tilbakemeldinger eller at noen har en annen mening enn deg, og drittslenging og hets. Alle kan verken like deg eller meg, og det er alltid noen som vil ha en mening om deg. Jeg juger om jeg sier at jeg ikke bryr meg, for det gjør man og det mener jeg at man skal også, men jeg har blitt ganske hardhudet og ikke minst trygg i meg selv. Jeg vet ikke hva mitt beste tips er, men ha tro på deg selv, husk at de aller fleste vil deg godt og at kjipe folk finnes det overalt. Om noen bruker tid på å snakke om deg, enten om det er på godt eller vondt, så bruker de allikevel av sin tid til å bry seg om meg, eller deg, og da har man truffet noe – Selv om de kanskje ikke liker å innrømme det.
Ja, også trøster jeg alltid meg selv med at det er noen som ikke liker Beyoncé også, og da går det liksom litt bedre!
Skrev du boka de helt selv, siden så mange bloggere og kjendiser får hjelp?
Jeg skrev den helt selv og det var også veldig viktig for meg! Jeg hadde selvfølgelig flinke folk rundt meg, men alt kom rett fra hjertet og det var både lærerikt, frustrerende og fint.
Har du noen tips til hvordan man kan elske kroppen sin?
Må vi drive og elske oss sjæl hele tiden? Jeg gjør ikke det, men jeg prøver å være takknemlig for at den funker, jeg prøver å akseptere at jeg er som jeg er og være mot den som jeg ville vært mot en god venn. Jeg skal jo tross alt bo i den for resten av livet, så det er jo greit å være litt ålreit mot den og behandle den bra. Den behandler tross alt meg jækla bra, stort sett hele tiden!
Hva har skjedd mellom deg og Grunde?
Det har ikke skjedd noen verdens ting. Vi har sklidd litt fra hverandre og henger ikke like mye sammen som før, men vi vet begge hvor vi har hverandre og jeg (vi) har null drama å by på
Hvordan finne motivasjon til å trene?
Tenk hvor fint det hadde vært om man kunne lete litt rundt hjemme og finne motivasjonen sin et sted a, haha! Fra spøk til alvor, så tror jeg ikke at man kan tvinge frem motivasjonen. Bli inspirert av noen på Instagram, noen på jobben eller en i familien. Finn noe du syntes er ålreit å gjøre! Om det er å spille fotball, gå turer, trene crossfit eller svømme. Prøv deg frem og husk at man ikke kan forvente å løpe en mil eller fire på et blunk. Man trenger faktisk ikke det i det hele tatt om man ikke vil. Kos deg og lykke til💪🏼
Hva har du tjent på boka di?
Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg har tjent på den nå. Jeg skrev den aldri for å tjene penger og når jeg fikk forespørselen om å skrive bok så tenkte jeg ikke en gang på at jeg skulle tjene penger på den. Jeg tror faktisk at jeg hadde skrevet den selv om jeg ikke hadde tjent en eneste krone!
Hvordan klarer du å være så kroppspositiv?
Altså, jeg har jo den kroppen jeg har og sånn er det med den saken. Ikke gidder jeg å skamme meg for den og ikke gidder jeg å late som noe annet heller💘
Nå skal jeg komme meg opp av senga og ta fatt på dagen. Jeg tenkte jeg skulle trimme litt, surre litt og gjøre noen andre ting jeg gjerne skulle rukket og gjort i løpet av uka (som å vaske klær, hurra), før jeg skal til hallen i ettermiddag for å se kampen til C.
Blusen min finner du HER (jeg kjøpte den i sommer og jeg så at det ikke var så altfor mange størrelser igjen, men da veit dere hvert fall det!) – Buksa mi finner du HER
Den siste uken har vært… Kaotisk. Morsom. Heftig. Jeg sliter litt med å finne det riktige ordet. Den har hvert fall vært bra, innholdsrik og jeg har ikke kjedet meg et eneste sekund. Ikke litt en gang faktisk!
I går kveld gjestet jeg Dagsrevyen på NRK, i dag er det duket for Vixen Awards og i morgen står det debatt på NRK P1 på planen. Den burde du høre, for den blir nok både heftig, interessant og bra. Det er på Ukeslutt, og jeg legger ut tidspunkt på Instastory, så følg med der om du vil høre på.
Tunga rett i munn, sier bare jeg!
Vanligvis så glemmer jeg å både sove, spise og trene når det går en kule varmt, men denne gangen har jeg husket å ta vare på meg sjæl selv, så et klapp på skulderen til meg selv. Jeg takker nyttårsforsettene for at de har sittet godt i minne den siste uka. Du vet, sove nok, være i fysisk aktivitet og spise nok mat, og mat som gjør kroppen glad.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle titte innom for å si at jeg skal til Bergen 3.mars for å holde foredrag! Jeg og Marius Løken tar med oss to fine, innholdsrike, viktige og givende foredrag og tar turen for å holde foredrag for alle de som har lyst til å komme.
Det er så stas, og om du bor i Bergen, eller i nærheten, så håper jeg at du vil ta turen. Du kan lese mer om arrangementet på Facebook HER. Jeg håper at vi ses! Jeg gleder meg hvert fall masse til å dele, og til å treffe alle som tar turen!
Nå skal jeg gjøre unna siste rest av jobben som må gjøres før helgen, før jeg skal få på meg finstasen, kvinne meg opp og smile pent i kveld.
Jeg har nettopp lest en Facebook-status skrevet av en fortvila mamma. Hun og datteren hadde vært i bursdag til en 13 års gammel jente på lørdag, der 18 stykker var invitert. Tre stykker kom, og tre stykker sa at de ikke kunne komme. Over 10 stykker lot være å gi beskjed. Én i klassen hadde også krøllet sammen invitasjonen og brekt seg (?!).
Det er ikke så lenge siden jeg selv var i et selskap der 27 stykker var invitert. Ni stykker dukket opp, tretten stykker ga ikke lyd fra seg, fire stykker endret til “kan ikke komme” på Facebook-invitasjonen etter at selskapet hadde startet. Én person sendte melding ti minutter før selskapet skulle begynne om at hun ikke rakk allikevel.
Og folkens. HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? Når ble det sånn at det ble greit å ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke seriøst når det dukker opp en invitasjon i innboksen vår på Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit å trykke “KAN IKKE” en halvtime etter at selskapet har startet?
Hvordan rævva opplegg er det egentlig vi driver med?
Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter på om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende.
Er det virkelig sånn vi vil ha det? Vil vi ha det sånn at vi kan bryte avtaler uten å stå for det? Vil vi ha det sånn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det sånn at det er akseptert å ikke gi beskjed?
Er det faktisk sånn at det ikke lenger er en glede å bli invitert? Er det sånn at vi har det for kult, til å glede oss over en invitasjon? Til å ikke ta den seriøst?
Når det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen ønsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi på å skape noe eller lage noe – Som også skal være fint for deg. Det er lett å føle at man selv er problemet, når nesten ingen av de inviterte dukker opp – Til fordel for noe kulere eller fordi de rett og slett ikke gidder.
Det er helt i orden å ikke kunne, men for min del så handler det om respekt. Det handler om at man faktisk må klare å si ifra i god tid, og at man faktisk må forsøke å prioritere å dra dit man er invitert.
Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det føles sånn. Det er de som velger å ikke dukke opp.
Ikke vær den personen som ikke sier i fra eller den personen som velger det kuleste. Tenk om det hadde vært deg a!
Og du? Hvor vanskelig er det å si ifra i god tid at: Sorry, jeg kommer ikke! Men takk for invitasjonen.
Dagens episode av podkasten min er helt spesiell for meg. Jeg har nemlig en helt spesiell gjest, en av de mest spesielle jeg kan ha faktisk. Dagens gjest er nemlig Christian, kjæresten min, samboeren min eller hva jeg nå skal kalle han.
Jeg er veldig spent, og det vet jeg at han er også. Det er liksom litt som at vi tar med dere inn, hjem til oss og det skal jeg ærlig innrømme at er litt skummelt.
Jeg snakker med Christian om livet, vår relasjon og om hvordan vi får det til å funke. Vi snakker om toppidretten, hvordan det er å leve med en som setter jobben sin foran absolutt alt og om hva vi, og kanskje spesielt jeg ofrer. For det er nemlig ikke bare en dans på roser, bare oppturer og ‘banens beste’-priser.
Det krever mye, vi ofrer mye, begge to og jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid er kult at hele vårt liv er lagt opp etter hans jobb. Samtidig så er det også veldig mye gøy, mange fantastiske opplevelser, unike mennesker og det er aldri kjedelig.
Vi forteller også om det vi aldri egentlig har fortalt noen før, nemlig hvorfor vi gjorde det slutt for 1,5 år siden. Det har liksom bare vært mellom oss, frem til nå.
Ja, også snakker vi om hva som skjer fremover, og det jeg egentlig ikke kan snakke om med noen andre en han.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Jeg føler jeg burde kommet med noe klokt, men sannheten er at jeg aller helst vil skrive om fiskegratengen som står i ovnen og om de fine rosene som står i vasen ved siden av meg.
Jeg kjøpte de til meg sjæl, fordi jeg følte at jeg fortjente det og fiskegratengen kjøpte jeg fordi jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi lagde fisk til middag i fjor. En gang i uka skal vi hvert fall klare! For kropp, sjel og alt det andre det er bra for. Haha!
Nei gurimalla, man prater om blomster og fiskegrateng når man er syntes det er litt rart at man har forsøkt å slå et slag mot mobbing og hets, og når man plutselig får slengt det i fleisen sjæl. Logisk.
Men det gidder jeg ikke å prate om nå. Sinnataggene og kranglefantene får være så kjipe som de er, så får vi andre som er villige til å ta en god diskusjon, heie på hverandre og gjøre en forskjell for noen eller noe henge i stedet for. Jeg har hvert fall ikke tenkt til å gi opp menneskeheten helt enda, for det finnes så mange bra, kule og fine folk innimellom de som glemmer å være det i blant!
I dag har jeg jobba, hatt en skikkelig runde på tredemølla, vært i et både hyggelig og spennende møte og prata så mye i telefonen at jeg har sluttet å tenke “okei, pust med magen, hei det er Martine”. Da har jeg pratet mye i telefonen med fremmede numre når “wæææh, hvem er det som ringer nå”-tanken har forduftet.
Det er egentlig det lille jeg har å by på her jeg sitter i joggisen i sofaen og venter på at middag gjør seg ferdig selv. Jeg la lommeboka mi i kjøleskapet i stad, så jeg trenger vel ikke å si noe mer. HAHA! Opp og nikker.
Bildet over er forresten til deg som trengte å få et smil slengt i fleisen i dag, for smile, det gjør jeg jaggu uansett sol eller storm 👆🏻
Jeg håper du får en fiiiiin kveld! Vi snakkes snart❤️
Jeg kjenner en 11 åring og de to siste dagene har ingen av guttene i klassen snakket til han. Vet du hvorfor? Jo, fordi han har arvet den gamle mobilen til faren sin. Fordi han bruker et belte fra H&M. Fordi skoene hans liksom er billige.
For to uker siden var jeg på skoshopping med en 12 åring. Han gikk rett bort for å prøve et par sko til 2500,-. Da jeg spurte om hvorfor, så sa han at det var de skoene alle gutta i klassen hadde.
Her om dagen fortalte en bekjent av meg at en 14 åring hun kjenner ble kalt for Finn.no i en hel uke på skolen, fordi hun hadde kjøpt en brukt merkejakke – Fordi alle andre hadde en. Ikke brukt selvfølgelig, for det var visst ikke bra nok.
Og bare for å spørre…:
HAR DET KLIKKA FOR OSS?
Hva i alle dager holder vi på med?
Hvor skal dette egentlig ende? Hvordan samfunn er det vi lager? Et samfunn der alt handler om hvor dyre klær du har på deg? Et samfunn der du ikke få være med på leken om ikke mamma og pappa har brukt en halv månedslønn på en vinterjakke til deg? Et samfunn bestående av drittunger som mobber de som ikke går med sko til flere tusen kroner?
Det er så forbanna dumt!
Barn ned i barneskolealder flyr rundt med mobiler dyrere en husleia mi. Barn på ungdomsskolen flyr rundt med vesker til titusenvis av kroner. Barna som henger på det lokale kjøpesenteret mitt flyr rundt med vinterjakker så dyre at jeg blir svimmel av å tenke på det.
Og dere foreldre kjøper det. Dere sponser. Dere drar kortet. Dere skaper presset.
Så kjære dere foreldre som kjøper, som sponser og som bidrar til dette vanvittige kjøpepresset uten å tenke dere om:
Vær så snill og lukk opp øynene! Se opp fra de viktige mailene dere bare må svare på! Ta en liten timeout fra alt stresset ditt! Sett ned foten! Ta ansvar! Slutt å dra kortet!
Dere bidrar til å skape et samfunn bestående av elendige holdninger, dere bidrar til mobbing, dere bidrar til et enormt kjøpepress og dere bidrar til å skape et klasseskille som skremmer livet av meg. Dere bidrar med å sette et sinnssyk standar!
Dere må slutte å argumentere om at “alle andre har det” eller at “det er bare sånn det har blitt”. Dere er nødt til å slutte! For dette er helt sinnssykt.
Barna deres må ikke ha jakker til 8000,-, barna deres må ikke ha telefoner til 15 000,- og barna deres må ikke ha verken sko, belter eller eller gensere til tusenlapper på tusenlapper.
De burde leke til skoene deres er skitne, de burde lære om respekt for både de som har og de som ikke har, de burde lære seg å vise empati, fremfor å mobbe og de burde lære seg at penger ikke vokser på trær. Men viktigst av alt: At verdien deres ikke ligger i hva de har på seg.
Kjære foreldre, det er på tide at dere blir litt kjipe – For dette går faktisk ikke lenger.
✗ Det koker litt akkurat nå, og jeg prøver iherdig å holde tunga rett i munnen. Telefonen ringer i ett kjør, det koker i innboksene mine, jeg har litt lyst til å bare sette meg i sofaen og spise sjokkis akkurat nå og jeg prøver å puste med magen. Det ekke så lett, men jeg prøver! Kanskje sjokkis i sofaen hadde hjulpet akkurat nå? Hmm…
✗ Apropos sjokolade. Har du smakt Stratos med karamell? NAM!
✗ Jeg syntes det er skikkelig kjipt at folk ikke klarer å skille sak fra person, og at innboksen min, kommentarfelt og lukkede griper har vært full av kjipe folk idag. Jeg er verken en fitte, hore eller drittkjerring fordi jeg syntes det er kjipt at barn og unge blir mobba fordi de liksom ikke har riktige klær. Den tar jeg ikke, sorry. Vi kan godt diskutere og debattere, men la oss holde oss til saken a!
✗ I dag har jeg hatt podkastinnspilling med en helt spesiell person! Episoden kommer på torsdag og jeg gleder meg skikkelig til å dele den med dere. Den er personlig, fin og veldig viktig for meg, og jeg er sikker på at dere kommer til å bli både overraska og glade.
✗ Jeg har alltid lurt litt på hva folk som kommenterer skrivefeil eller annerledes formuleringsmåter enn man selv ville brukt, tenker på. Det må jo være et eller annet veldig spesielt markeringsbehov?
✗ Har du sett den siste sesongen av Neste Sommer? Jeg koser meg GLØGG! Hører at jeg burde benke meg foran TV-en og se 71 grader nord også…
✗ Det har strømmet inn med meldinger, kommentarer og meninger i løpet av helgen og det som fascinerer meg mest er de som skal ta meg på ting. At jeg for eksempel har en dyr vinterjakke, en fin vase (?!) eller at jeg fikser neglene mine noen ganger. Jeg føler liksom at man ikke helt tar poenget. For det første så er jeg voksen (sier de hvert fall), jeg tjener mine egne penger og jeg bruker mine egne penger på alt. Om jeg har på meg en dyr jakke, så går jeg ikke rundt og kaller venninnene mine for First Price og mobber de, og det er jo hele poenget her. Det er foreldre som tar opp forbrukslån for å finansiere livsstilen til barna sine, og det vitner om hvor langt dette har gått. Kan vi ikke heller snakke om det, enn at jeg jobber og trener med Nike-joggesko? Vi har jo alle lyst til å være fine, ha fine ting og ta oss godt ut, og det er jo helt normalt! Men, det er verken greit eller normalt å utestenge eller mobbe. Og, det er bare kult om vi kan slå et slag for vintage og gjenbruk i samme sleng! Det er jo bare noen som elsker å arrestere andre og jekke ned folk, og det er jo sjeldent mine bestevenner for å si’re sånn.
✗ Det er noen som har lurt på om jeg skal på Vixen på fredag ettersom jeg ikke er nominert selv. Jeg har vært litt usikker, men det er mest fordi jeg ikke er så høy i hatten når det kommer til rød løper, glitter og fjas, men jeg skal kvinne meg opp og dra for å heie frem alle de fine folka som er nominert!
✗ Jeg veit ikke alt, jeg kan ikke alt og jeg lærer hver eneste dag. Jeg er ikke feilfri og jeg både bommer og driter meg ut stadig. Men, er det ikke sånn livet er da? Lurer på om bedreviterne er feilfrie. I så fall vil jeg gjerne lære noen triks!
✗ Lenge leve janteloven❤️ Nå skal jeg ta på meg joggeskoa og lufte hodet litt, det trengs! Så skal jeg krasjlande i sofaen, legge mobilen i en skuff og kanskje spise litt sjokkis… Hehe!
Jeg håper du har hatt en fin, givende og bra dag. Klem fra meg!
Jeg er overveldet, sjokkert, litt lei meg, takknemlig og stolt. Jeg skrev nemlig innlegget 01.30 natt til fredag, hamret over tastaturet og skrev rett fra hjertet – Og jeg hadde aldri trodd at det skulle være så viktig, og nødvendig, for så mange.
Det har strømmet inn med både kommentarer, meldinger og meninger, og responsen har vært ekstrem. Jeg har lest meldinger som har fått meg til å gråte, jeg har blitt forbanna og jeg har fått servert noen kjipe meninger rett i fleisen. Men, sånn er det når man hever stemmen, slår i bordet og sier ifra. Det er alltid noen som syntes at det både er kjipt og teit, og av en eller annen grunn så er det lettere å kalle meg for både en kjerring, løgner og verre ting, enn å diskutere sak. Men, jeg tar’n. For alle de som trengte at noen hevet stemmen, for alle de som har delt sine historier med meg ❤️
Det er barn som har sendt meg melding og fortalt at man ikke får komme inn i vennegjenger om man ikke har belte fra Gucci, Louis Vuitton eller Hermès. Det er en mamma som har sendt meg melding og fortalt at sønnen hennes nekter å gå på skolen, fordi han mobbes hver eneste dag. Grunnen? Jo, moren hans går på NAV. En gutt sendte meg melding og fortalte at han forsøkte å ta livet sitt for et år siden, etter å ha begynt på en ny ungdomsskole. Han orket nemlig ikke presset han følte fra alle kanter. En pappa fortalte meg at han har tatt opp forbrukslån for å finansiere en livsstil han egentlig ikke har råd til, fordi han er livredd for at barna hans ikke skal være bra nok eller være utenfor. En jente fortalte at noen på skolen klipte hull i de nye skoene hennes, fordi de var fra Coop Obs.
Historiene er mange fler enn disse også, og det skremmer meg.
Det er så vanvittig. Og vi må ta praten. Diskusjonen. Krangelen, eller hva som må til.
For problemet her er ikke en dyr vinterjakke, det er de med dyre vinterjakker som mobber de som ikke har det. For problemet her er ikke fine ting, store hus eller dyre plagg. Problemet er holdningene og mobbinga som oppstår på grunn av disse tingene. Og, la oss være ærlige: Det er jækla rart å kjøpe sko til tusenvis av kroner til en unge som har føtter som vokser raskere enn jeg omtrent rekker å blunke.
Det mest skremmende er at disse holdningene kommer fra et sted, og jeg er redd de er plukket opp under middagsbordet når pappa gjør narr av en på spinninga med dårlig utstyr. Når mamma snakker nedlatende om venninna som ikke har råd til å være med på den årlige jenteturen. Når pappa sier at “ordentlig folk har ordentlige ting vet du”, etter at han har dratt kortet på en svindyr jakke.
Mobbinga kommer fra et sted og de rævva holdningene skapes ikke av en 10-åring. De skapes av menneskene rundt. Forbildene. De som sponser.
Men, nå er hvert fall problemet lagt på bordet og det er tydelig at debatten er hjertelig velkommen. Da er det opp til oss, til deg og til meg og ta den videre. Enten i vårt eget hjem, under lunsjen med kollegaene på jobben eller i debatten på NRK. Men viktigst av alt, med kidsa.
