Jeg får det ikke til…

Hvorfor er det sånn at noen bare er skapt for å ta selfies? Du vet de som treffer på hver eneste bilde, som ser ut som at ikke de gjør noe annet (kanskje grunnen til at de alltid er så fine på selfies er at de faktisk ikke gjør noe annet… Hmm🤨) og som ALLTID er fine. 

Hver eneste gang jeg ser et sånt bilde blir jeg inspirert og tenker at: Oi, dette var fint. La meg prøve på det samme. 

Og blir det noen gang som tenkt? Nei, overhode ikke. 

Og plis… Fortell meg hvordan folk klarer å være sexy på selfies…

… Uten å se helt kårni ut. 

Haha, jeg tror jeg bare må finne meg i at selfies kanskje ikke er min sterkeste side. Men, jeg skal øve meg. Jeg må da klarer å få til noen bra jeg også. 

Kom gjerne med noen tips til hvordan jeg kan bli bedre 😂 Og hvis du lurer på hva mitt beste tips er:

Svarthvitt-filter… Det funker (nesten) alltid. Og: Vær søt. Det funker også (nesten) alltid 😜

// Marty 

 

Kjære alle pappatrenere

Norway Cup er i gang. Selv har jeg en lillesøster som er med og jeg syntes det er kult å følge med på både oppturene og nedturene hennes under turneringen. Det er ikke så altfor mange år siden jeg deltok selv, og jeg kjenner fortsatt at det kribler i bena av å tenke på det. 

I år, som i fjor og året før der, står det haugevis av foreldre på sidelinja. Det står foreldre som knyter skolisser, som holder vakt uten for dodørene og foreldre som stiller opp, og ikke bare for sine egne barn, men for alle de andre som også spiller på laget til sine egne barn. 

Pappatrenerne er et kjent fenomen. Du vet de som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er? De som alltid hyler og kjefter på dommeren? De som alltid mener at de kan ting best? I går så jeg en sint Facebookstatus fra en forelder som klagde på treneren offentlig. Jeg er ikke sikker på om jeg selv var venn med personen en gang, men den kom hvert fall opp, og den fikk meg til å tenke. For hvis treneren er SÅ forferdelig – Så kan du vel ta jobben sjæl?

For disse som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er, de som hyler på dommeren og de som mener at de kan ting best. Det er disse som skyver på familiemiddager for å rekke å trene barna dine. Det er disse som står og trener barna dine, i alt slags vær mens du blir sittende i bilen fordi det regner. Det er disse som så barnet ditt score sitt første mål, mens du var for opptatt med å være på spinning. Det er disse som kjører land og strand, for at dine barn skal få spille, trene og utvikle seg, mens du syntes det er for langt. Det er disse som stiller opp på dugnad med dine barn, for at dine barn skal ha penger til å være med på cup. Det er disse som gjør at barna dine har et tilbud etter skoletid, det er disse som er med på å skape vennskap for livet og det er disse som gjør at barna dine lærer seg forskjell på rett og galt og om hva som er rettferdig.

For vi er avhengig av disse frivillige foreldrene som stiller opp uansett. Som tar en uke av ferien sin for å dra på cup med laget til sønnen, selvom sønnen har knekt ankel og ikke kan spille. 

Så hvis du syntes det er så forferdelig – Så syntes jeg jaggu du skal gå i deg selv. 

For:

Disse trenerne er ikke pedagoger, de er mammaer og pappaer – Akkurat som deg.

Det er ikke VM, og hvis barnet ditt bommer – Så er det ikke treneren sin skyld.

De får ikke lønn, men legger ned timesvis med arbeid.

De rekker opp hånden og stiller opp, når ingen andre kan. 

De tar telefonen når dere foreldre ringer, uansett hvilken tid på døgnet det er. (De skal også svare på mail og SMS)

De skal sende ut informasjon, organisere og fikse. Og de skal også purre på alle som ikke svarer innen tiden.

De skal passe på at alle barna har det bra, og at alle føler at de mestrer noe.

De gjør sitt aller beste, og de er der, når du ikke kan, orker eller når du har egentid. 

Husk på det neste gang treneren er en dust på Facebook. Og husk på at barnet ditt får det med seg. For ikke å snakke om treneren. 

Innlegget er hentet frem fra arkivet, men er like aktuelt i år som i fjor! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Sannheten må komme fra meg

Det jeg nå skal skrive er vanskelig å formulere. Jeg er redd for å skrive noe feil og for å trå feil. Eller, egentlig er jeg redd for at noen skal syntes at jeg er skikkelig teit. 

De siste ukene har jeg fått flere meldinger fra forskjellige mennesker med det samme budskapet. Det har vært meldinger om at jeg er for tynn til å fremme kropp på en sunn måte, det har vært meldinger om at jeg fremstår falsk når jeg legger ut fine bilder og at jeg er for opptatt av å være pen til å være et godt forbilde. Ironisk nok. Og ikke minst – At jeg lager et press for unge med å være den jeg er. 

Jeg har gått en god stund og tenkt på alle disse meldingene, og jeg ønsker å svare – Sånn at alle får det med seg. 

Jeg er meg selv så godt jeg klarer. Selv om jeg skriver om selvtillit og selvbilde betyr ikke det at jeg på noen som helst måte er i mål selv. Selv om jeg legger ut et bilde av kroppen min så betyr ikke det at jeg elsker kroppen min hver eneste dag. Faktisk tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å elske kroppen min, men jeg håper at jeg kommer dit at jeg aksepterer den og at jeg kan gå en hel dag og tenke: Fysøren så komfortabel jeg er! 

Selv om jeg skriver at vi skal gi faen, så er det ikke alltid jeg klarer det selv heller. Selv om mange tror det. Men! Jeg prøver og jeg gjør så godt jeg kan. 

Det er vanskelig å fremme et budskap og heve stemmen, for det er så fort gjort at absolutt alt man gjør blir feil. Jeg må si at det er rart å få kjeft for at jeg er for pen, for tynn, for selvopptatt. For ikke å snakke om at jeg lager et press for unge. 

Jeg har også et behov for å være pen og jeg har også et behov for å føle meg fin. Det jeg forsøker å fremme er det å være normal. Jeg ønsker å fremme gode dager, men også dårlige dager. Jeg ønsker å vise frem en filtrert utgave av meg selv, men også en ufiltrert utgave. For meg er det sånn livet er. Jeg ønsker å være ærlig og ekte, eller: NORMAL.

Jeg har ingen problem av å legge ut bilde av meg selv der jeg spiser potetgull og viser frem dobbelthaka mi, men er jeg et godt forbilde hvis det er det eneste jeg gjør? Skal jeg være helt ærlig så faktisk ikke forbilde-delen det viktigste for meg heller, selv om jeg er bevisst på den oppgaven. For min del er det den delen der folk kjenner seg igjen og føler at vi lever på samme planet som er viktigst. Du vet den planeten der man faktisk ikke alltid har gode dager, der skoene ligger strødd i gangen og man plutselig finne mat med mugg på i kjøleskapet. Du vet, de helt normale tingene. 

Jeg har som nevnt fått noen meldinger fra folk som har sagt at de syntes jeg er med på å lage et press for unge, og jeg skal være så ærlig å si at det stikker langt inn i hjertet mitt – For det er det siste jeg vil. Samtidig så må jeg nesten leve mitt liv. Jeg liker å reise, og jeg legger derfor ut bilder av at jeg reiser. Jeg liker å bruke fine klær, og jeg legger derfor ut bilder av at jeg bruker fine klær. Jeg liker å ta fine bilder, og jeg legger derfor ut fine bilder. 

Samtidig så er jeg opptatt av balanse og av å være ærlig. Den dagen jeg ikke lenger er ærlig tror jeg at jeg blir nødt til å legge ned bloggen, for da har jeg blitt en jeg ikke ønsker å være. 

Det finnes alltid noe vi kan sammenlikne oss med og noen vi kan tenke at vi gjerne skulle være som, men det er jo her jeg forsøker å si at vi skal forsøke å la være. Jeg vil nemlig mye heller at man, eller vi, skal akseptere oss selv og trives med oss selv. Da tror jeg også at vi kanskje ikke blir så opptatt av hva alle andre gjør, hva alle andre har og hvordan alle andre ser ut. 

Jeg tror det handler om å finne sin verdi. 

Det er ikke sånn at de vi ser på som pene ikke at sitt de også, og hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere. Det er ikke sånn at en som er tynn ikke kan slite, hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere. Det er ikke sånn at en som ser så lykkelig ut også kan slite, hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere og at vi absolutt alle har en fasade. 

Jeg er SÅ takknemlig for alle som er en del av gjengen min, som følger meg og som er så ufattelig bra. Tusen takk ❤️

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Hva er en verden uten jenter?

Da jeg begynte å spille fotball fikk jeg daglig kommentarer om at fotball var en guttesport. Jeg fikk høre at jeg burde klippe av meg alt håret hvis jeg skulle være med og at jeg kun fikk spille med gutta fordi rumpa mi var fin. Dette kan jeg fortsatt få høre, selv om det ikke er like vanlig.

Heldigvis blåste jeg i disse kommentarene, heldigvis ble holdninger som dette slått hardt ned på og heldigvis fikk jeg, og alle andre som ville være med å spille fotball lov til å være med. Uten å ta stilling til hvilket kjønn, legning eller tro noen hadde. Heldigvis dør sånne holdninger ut sakte men sikkert, hvert fall hos oss. 

Jeg er ekstremt heldig og privilegert som har vokst opp i et land som har tilbudt meg den samme utdanningen og de samme aktivitetene som landets gutter, dessverre er det altfor mange land i verden der det er ikke eksisterende. I dag er det 60 millioner jenter i verden som ikke får utdanning, og for ekstremt mange jenter er ikke aktiviteter som fotball et alternativ en gang. Mange tror at de ikke kan verken leke eller være i aktivitet. Fordi de er jenter. 

På onsdag skal jeg spille verdikampen på Norway Cup og denne kampen fokuserer på bærekraftsmål nummer 5, nemlig likestilling mellom kjønnene -oppnå full likestilling og myndiggjøre kvinner og jenter. For meg er det en stor ære og jeg spiller for alle de som ikke kan, i håp om at de snart skal kunne gjøre det samme. I håp om at de snart skal få de samme mulighetene som meg. Jeg representerer Right To Play som daglig jobber for at alle verdens barn skal få være i aktivitet og få utdanning. De mener at verden drar fordeler av å invisterer i jenter, og det er det på tide at vi gjør – Verden over! 

Forskning viser at jenter som får utdanning bidrar til positiv utvikling av lokalmiljøet og skaper ringvirkninger for hele samfunnet. Men, det vet jo vi alt om! Vi er bare nødt til å gjøre det vi kan for at alle skal få de samme mulighetene som det jeg har fått, og som du har fått. 

Når barn leker vinner verden. 

Ses vi på Ekebergsletta klokka 12 på onsdag? 

// Marty 

Hvil i fred

Noen ganger blir man tom for ord og akkurat nå er jeg det. 

Dette var vondt, uvirkelig og egentlig kan jeg ikke tro det. 

Takk for tupp i rævva Vibeke. Takk for at du alltid var så kul, imøtekommende, rolig og tøff. 

Takk for alle du så. 

Takk for at du ba meg gi faen. 

Takk for at du har vært et forbilde. 

Alle tanker går til dine kjente og kjære. 

Du har vært et fyrverkeri uten like. 

// Marty 

For første gang!

Hei folkens! Det er søndag og det betyr at det er klart for ukens spørsmål og svar. Denne gangen er det på video og jeg er superspent (og litt nervøs), men jeg håper at dere liker det 🌸 Jeg har hvert fall gjort mitt beste, og utover det så får jeg jo ikke gjort så mye. Haha! Kom gjerne med tilbakemeldinger ☀️

Abonner HER

// Marty 

Dette skjer

LØRDAG! 

Jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg egentlig ikke har ferie nå, så er jeg i feriemodus. Jeg håper det kan vare lenge, for det er veldig komfortabelt og deilig. Jeg sover litt lenger om morgenen, legger med litt senere om kvelden. Jeg bader i lunsjen og spiser is til dessert. Livet. Uansett, jeg klager ikke på lørdager – Uansett hva. 

I dag er planen å jobbe litt (lørdagen sin, haha) og så skal jeg gjøre et siste tappert forsøk på storsenteret. Jeg har fått noen tips til hvor jeg kan få tak i undertøy jeg kommer til å like, så jeg skal dra innom og se om det faktisk stemmer. Jeg håper det. Etter det går turen til Benedicte der jeg skal være med og feire bursdagen hennes. Jeg var hos henne i går også, og det er alltid en fest sammen med henne. Latter og ufiltrert prat, men også kloke ord. 

Og sånn så det ut når vi tok bildet… Inspo, hæ? 😂

I kveld en gang drar vi til Skien. Vi skal hjem en tur til familien til C. Det var visst siste mulighet på en stund ettersom sesongen hans drar i gang igjen, så da ble det sånn. Egentlig hadde vi ønsket oss en tur på familiehytta hans, men vi fant ut at det ble litt knapt med tid der. Er det ikke festlig? Nå har vi vært sammen i nesten 3,5 år og vi har enda ikke fått vært der. Vi får aldri tid under sesongen hans og i sommer har vi jo hatt planer nesten hele tiden. Men men, den ser fin ut på bilder da. HAHA! 

Jeg håper du får en fin dag. Klem fra meg 💕

// Marty 

Hallo, bruk hodet!

Licensed from: skeeze pixabay.com

Kjære medmennesker. Jeg er nødt til å komme med et hjertesukk. Jeg er nemlig så lei av at det dukker opp artikler om at brannvesenet gang på gang er nødt til å rykke ut til skogbranner og at vi gang på gang fyrer opp ild – Til tross for at det er det siste vi skal nå. Til tross for at vi ikke har lov. 

Det er nemlig noen sin mamma, pappa, kjæreste, datter, sønn, bror eller søster som må slukke disse brannene og det er noen som utsetter seg selv for stor fare, bare fordi vi tror at akkurat vi har lov. Fordi akkurat vi er nødt til å grille noen pølser og fordi akkurat vi har kontroll. 

Brannvesenet har gang på gang bedt om at folk ikke skal tenne opp ild – Og kan vi ikke være så snill og lytte? 

Jeg har akkurat snakket med en venninne som måtte avlyse ferien sin fordi kjæresten hennes var nødt til å dra på jobb, fordi campingturister tenner opp bål og fordi de behøver flere på jobb. 

Det er ingen av oss som er noen bedre enn noen andre og det er ingen av oss som har noe mer rett til å gjøre noe vi er sterkt frarådet til å gjøre. Noe vi ikke har lov til å gjøre. 

Kan vi ikke vær så snill og bruke hodet? Kan vi ikke vær så snill og gjøre som vi får beskjed om, for en gangs skyld? Kan vi ikke vær så snill og tenke på litt fler enn oss selv?

Legger ved disse rådene:

Kan du fyre opp bål? Nei.

Kan du bruke engangsgrill? Nei.

Kan du bruke fellesgrillene som er satt opp i fellesområder? Nei.

Kan du grille hjemme? Nja, tenk nøye over vindretning og brannfare. Kanskje taco er et godt alternativ? 

​Kan du kontakte en gammel flamme? Vær forsiktig…

Kan du brenne for en god sak? Ja.

Kan du tenne en gnist i kjærligheten? Ja, gjør det 🙂 

 

Del gjerne.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty