I dagens podkastepisode skal vi snakke om det vondeste og verste jeg kan tenke meg. Jeg sliter sånn med å forstå, og for å være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg vil det en gang. Det er jo så brutalt, så mørkt, så vondt og så… Ugreit. Kanskje er det for mørkt og for vondt til at vi egentlig klarer å gjøre noe med det? Å ta i det? Å forstå det? Å hjelpe?
I dag skal vi snakke om pedofili, om overgrep mot barn. For hvordan kan vi forebygge seksuelle overgrep mot barn?
Therese har fordypet seg i dette vonde tema og hun har skrevet side opp og side ned om det vi egentlig ikke prater om. Det som egentlig er for vondt til å prate om. Therese mener at det er viktig, til og med livsviktig at vi gjør det. Og jeg gjør jo egentlig det jeg også. For hvordan skal vi kunne forebygge, om vi ikke gjøre noe konkret? Om vi ikke prater om det? Om vi lukker øynene fordi det er så ubehagelig og vondt?
Er pedofili en legning eller en lidelse? Hvordan kan vi hjelpe? Er de som begår seksuelle overgrep mot barn monstere? Hvordan kan vi forhindre seksuelle overgrep mot barn? En ting er hvert fall sikkert, og det er at Therese har helt rett i det hun sier. Nemlig at om det ikke er noen utøvere, er det eller ingen ofre.
Tjenesten Det finnes hjelp er for personer over 18 år med seksuell interesse for barn, som har en selvidentifisert risiko, og som ønsker hjelp til å unngå å handle på sin seksuelle interesse.
Behandlingstilbudet er åpent også for personer med tidligere straffesakshistorikk, men tar ikke imot personer som for øyeblikket er under etterforsking for seksuallovbrudd. Du finner hjelp på detfinneshjelp.no.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Sommeren som har vært veldig intens og det har vært og skjedd veldig mye. Alt i livet er veldig bra, men det har vært mye lenge nå, både for meg og for oss. Lunta mi er kortere enn på lenge, jeg er veldig sliten mentalt og kroppen sier ifra om at det er på tide å puste ut og ta en pause snart. Og snart skal jeg det, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg gleder meg noe innmari til å flytte, reise og kjenne at jeg lever sånn skikkelig. Jeg håper jeg sitter i sola i Beverly Hills med en podkast på øret og tenker på hvor heldig jeg er om en uke, tenk det a ❤️
Når flytter dere?
Om noen få dager!!! KLYP MEG I ARMEN!
Hvor er det dere reiser i første omgang?
Til Los Angeles. Så får vi se om vi skal være der en stund, eller om vi skal til Greenville etter at C er ferdig med camp der!
Hvordan får du så hvite tenner?
Det eneste jeg gjør er å pusse tenna godt og bruke DENNE tannkremen som koster 19,- nå. Den gjør underverker ✨
Har du tatt facelift?
*meg som googler hva facelift faktisk er*:
Med andre ord… Nop!
Hva syntes du om at influensere som Isabel Raad har lykkes pga flaks?😊
Det er ikke flaks å sende den mailen man får ja på. Det er ikke flaks å jobbe de timene når ingen andre gjør det. Det er ikke flaks å få den forespørselen som er et steg i riktig retning. Det er ikke flaks å tjene sin første million. Influenser eller ei. Man kan være heldig, og få som fortjent, men flaks har aldri skapt verken vellykkede bedrifter eller suksess. Hardt arbeid, tro på seg selv, dedikasjon og innsats gjør. Det å ikke gi seg selv når det står stille, når det stormer og når man lurer på om det er verdt det å fortsette gjør. Det å ikke gi seg når man gjør feil, det å gjøre det som kreves og aldri gi seg gjør det. Flaks skapte ikke Tesla, Apple eller Facebook. Ei heller skoene du bruker i dag, senga du sover i eller hjemmet du bor i.
Hva gjør dere med leiligheten deres når dere flytter?
Den beholder vi, så vi har et hjem når vi er hjemme!
Hvor kjøper du alle de fine vestene dine?
HER for eksempel. Jeg digger DENNEogså! Jeg bor i vester om høsten!
Synes du noen gang det er flaut å legge ut bilder av kroppen din?
Burde jeg det? For å være helt ærlig, så tenker jeg veldig, veldig sjeldent på det. Jeg tror til og med at det har hjulpet meg og ikke være så nøye på det, med å være meg sjæl akkurat sånn som jeg er. Jeg har jo den kroppen jeg har og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, og ha det så bra som mulig! Det hjelper jo ingenting å være flau eller å skamme meg over kroppen min, så det prøver jeg å bruke minst mulig tid på. Det har jeg gjort nok.❤️
Hvem tjener mest av deg og C?
Jeg!
Hva skal du gjøre i USA?
Akkurat det samme som jeg gjør nå! Jobbe, skape, dele, mene og leve. Og jeg gleder meg så mye at det kiler i hele kroppen. Eller nei, det verker, haha!
Nei, og skulle jeg bli det – Så tåler jeg det, jeg har vært det før og det går jo bra. Det går alltid bra. Det er stor forskjell på å være ensom og aleine, og alene kommer jeg til å både bli og være i perioder, men det skremmer meg ikke. Tenk på alt jeg kan oppleve, tenk på alle menneskene jeg får bli kjent med, hvor godt kjent jeg blir med meg selv og hvor sinnssykt stor frihetsfølelse det er. Det er skummelt, men det skremmer meg mye mer og ikke leve det livet jeg drømmer om og ønsker å leve.
Hvordan klarer du og C å holde gnisten oppe?
Hmm… Det er egentlig er godt spørsmål, for gnisten mellom oss… Den bare er der. Om den så kommer som sommerfugler i magen, som irritasjon, en bølge av kjærlighet, skuffelse, sinne, glede eller hva det nå måtte være. Gnisten har aldri vært problemet vårt, men det å finne ut hva som fungerer for oss. Hva som er viktig for oss. Hvordan vi kan få livene våre og vårt til å fungere. Vi har blant annet kastet bort en haug av tid i løpet av forholdet vårt på å skulle konkurrere om alt, om hvem som har vært mest sliten eller sulten, hvem som har sovet minst eller hvem som har jobbet hardest. Da vi gjorde det slutt for noen år siden var det en av grunnene, nemlig at vi glemte at vi måtte være et lag. Da vi fant ut av at vi må spille hverandre gode, akkurat som på et lag, så var det så mye annet som falt på plass. Og for å være en god lagspiller så må man jo forsøke å gjøre sitt beste! Det er sånn jeg metaforisk forklarer det for toppidrettsutøveren, HAHA, men det har hvert fall fungert for oss. Som en av mange ting. Jeg har skrevet en hel del om dette i Sykt Voksen, og om du har lyst til å lese om blant annet det, så kan du trykke HER for å klikke den hjem!
Hvordan får du sminken til å sitte pent en hel dag?
Jeg sverger til DENNE. Noen sprut, og sminka sitter som et skudd!
Jeg kommer hjem igjen til Norge for å bli kvitt celleforandringene i november, og da blir jeg her et par uker. Adios og snakkes aldri igjen håper jeg! Husk å sjekk deg. Livet er alt for fint til å la være. Tenk hva jeg kunne gått glipp av seinere i livet om jeg ikke hadde sjekket meg a. ❤️
Hva skjer med podkasten når du ikke bor i Norge lenger?
Den fortsetter som aldri før den! Alt vil fortsette som før, og det blir så bra! Hallo, dere blir jo ikke kvitt meg bare fordi jeg skal ut og leve livet litt her, hehe! Tro meg… Det er så mye gøy, fint og viktig i vente…
Tips til den perfekte treningstightsen?
DENNE og DENNEer mine favoritter, både til hverdags og til trening. Ah, jeg har så mye VIDUNDERLIG treningstøy, men de to tightsene sitter som et skudd og funker til ALT. De sklir aldri av stumpen og er både praktiske og sykt digge. Begge er fra ICANIWILL og rabattkoden MARTINEH20 gir 20 % rabatt på alle ordinære varer! Om du er på utkikk etter litt annet kult treningstøy så kan du for eksempel sjekke ut det råfete treningstøyet fra Bjørn Borg! Koden Martine20 gir 20 % rabatt der også.
Jeg håper du får en finfinfinfin søndag! Husk at du duger a, selv om du kanskje glemmer det i blant. Klem fra meg,
Instagrammen til Sandra viser fine barnebilder, familiebilder, bilder fra livet, en glad baby, fine farger og filtre. Det er åpenbart at Sandra synes det er vanskelig og skulle snakke om det vi skal i dag, og jeg er spent på hvordan dagens samtale blir. For hvordan kan men egentlig si at man ikke elsker barnet sitt og hva kan man egentlig si når noen forteller at de ikke elsker barnet sitt?
Tingen er jo den at det er alt annet enn uvanlig. I følge forskning.no rammer fødselsdepresjoner 6 % av kvinner, og noe færre menn. Typiske symptomer er humørsvingninger, tendens til gråt, søvnproblemer, tvil på egne evner som foreldre og eventuelt selvmordstanker. Hos menn er sinne, aggressivitet og irritasjon hyppige symptomer.
I dag skal jeg slå av en prat med Sandra. Hun trodde morsfølelsen kom med en gang, men den gjorde ikke det, ikke for henne. Hun har slitt, og sliter fortsatt med den idag. Det gjorde henne sliten og utslitt, og det hele endte med en sykemelding hun egentlig ikke ville ha. Jeg skjønner Sandra når hun sier at hun synes det er litt tabu å si at hun for eksempel savner den gamle kroppen sin. Hun bruker order ordet hate om hvordan kroppen hennes ser ut idag. Det er tabu, og det er sikkert for mange utenkelig å kunne forestille seg at det er mulig å ikke elske barnet sitt – Og føle på den intense og sterke følelsen det å elske innebærer.
Og det skal vi snakke om idag. Med Sandra, som er en helt vanlig dame og en helt vanlig mamma, som forsøker å gjøre sitt beste.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Det er rart å treffe en person for første gang, å hilse på hverandre, for og så åpne hjertene sine. Det å skulle snakke om vonde, såre, rare, spesielle og tøffe ting, som man kanskje ikke snakker så mye om ellers, som man kanskje aldri ville fortalt til en fremmed eller kanskje ikke til en man var glad i en gang. Samtidig så er det noe fint med det, hvordan samtalen kan flyte mellom to ganske så fremmede mennesker, om både viktige, tøffe og spesielle ting. I
dag skal jeg snakke med Per Heimly, og Per, han har både hatt det tøft og vært tøff. I høst har han sluppet boka Blodsbror, en bok om vennskapet til Ari Behn, og om historien.
Per lovte Ari det. At han skulle fortelle hvordan det egentlig var, både på godt og på vondt. Og i dag skal vi snakke om det livet Per har lever og har levd, om vennskapet til Ari, hvordan det er når ens bestevenn tar livet av seg, om mental helse og om livet. For livet, det har Per levd – Og det har han virkelig kjent på kroppen.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Her kommer det et innlegg fylt med deilige nyheter fra Ellos, men en rabattkode som gir 33 % rabatt på den dyreste varen på et helt kjøp på toppen!
Jeg er jo svakere enn svakest for alt som har med joggiser, skinnbukser, fete jakker og høstmote å gjøre, så om jeg er svak for enhver nyhet hos Ellos nå? Ehm… JA! Ah, så mye fint det er! Her er noe av det jeg digger…
Forresten! Rabattkoden er 435496 og en gir 33 % rabatt på den dyreste varen på et kjøp og 5 % ekstra rabatt på salget. Den er gyldig ut 30.september.
Ull + fake skinn = 🖤 Klikk HER for denne nydelige ullgenseren!
Trenger jeg å si noe? Kåpen finner du HER, og den finnes også i sort og lys beige…
ENDA en rålekker jakke! Denne finnes også i vaffelbrun, og jeg vil rocke denne med en bukse som på bildet, en digg hoodie og en lue på hue! SÅ FIN! Du finner’n HER.
… eller denne kanskje? Perfekt gråfarge og perfekt fit! Du finner denne genseren HER, og den finnes også i forskjellige varianter. Blant annet i rosa, oransje og beige…🧡💕🤎
Langermet piké i økologisk bomull 💙 Den finnes i denne nydelige fargen, i en lysere blå, rosa, hvit og beige, og den er like fin og kul i alle fargene! Dette er min favoritt og jeg liker så godt at en både er fin, kul og chill! Du finner den HER. Og joggebuksa? AH! Den finner du HER. Den finnes også i flere farger forresten…
En ting er hvert fall sikkert, og det er at det alltid er et enormt utvalg å finne hos Ellos. Ønsker du deg noe, trenger du noe eller vil du bare titte litt så kan du klikke deg inn på Ellos HER. Rabattkoden 435496 gir 33 % rabatt på den dyreste varen på et kjøp (inklusivt eksterne varemerker).
Jeg håper dagen din er minst like fin som den grå kåpa. Sender en klem din vei!
✗ I helgen gikk det opp for meg at vi faktisk har kjøpt ny leilighet og at den, om mulig, kommer til å bli enda råere enn her vi bor nå og det kan jeg nesten ikke tro på. ALTSÅ HÆ! Jeg bare… Jeg vet ikke om det gikk opp for meg fordi jeg har ligget i interiørdvale (både personlig og økonomisk, hehe) etter å ha innredet akkurat slik jeg ville ha det her vi bor nå, og at jeg sakte men sikkert begynner å våkne til liv, men det kan tenkes. Eller så er det bare fordi jeg så en perfekt kommode, sofa og stil som jeg egentlig ville kjøpe nå med en gang, i helgen. Heldigvis for meg og lommeboka mi så er det ingenting jeg savner eller ønsker meg her vi bor nå, og det er første gang i historien tror jeg. Men… Det er jo veldig mye jeg ønsker meg til den nye leiligheten, hehe. Drømmesofaen for eksempel, som jeg har siklet på i butikkvinduene på Aker Brygge siden jeg gikk på videregående omtrent… Som de bare bygger om, trekker om eller tryller med i blant, og som bare blir kulere og kulere hver gang jeg ser den som er i snitt fire ganger i uka. Den som jeg sist turte å spørre om prisen på. Den som koster cirka 145 000,- kroner. Mhm… Festlig! Så neida. Apropos interiørdvale: Jeg tror det er fornuftig at jeg forblir i det litt til. Men! Jeg gleder meg veldig til den står klar… I slutten av neste år en gang, heh!
✗ Jeg har fått en ny rabattkode hos Cubus, og den er gyldig helt til mandag! Bruk koden martineh20 så får du 20 % rabattos på alle ordinære varer 💛
✗ I går så jeg at en av dere skrev i en av boksene mine på Instagram at hun merket at en av hennes bestevenninnene dropper henne. Jeg har tenkt en del på akkurat det der selv i siste, og følelsen suger jo. Det kan jo selvfølgelig være et faktum at venninna bare er kjip kanskje, men… Tror du ikke at livet bare skjer i blant? At man vokser fra hverandre? At man får nye prioriteringer? At man ikke mener noe vondt med det, men at man rett og slett bare ønsker å velge noe annet eller annerledes. At det ikke handler om at man ikke liker hverandre eller i teorien kunne fortsatt å være venner, men at ja… Livet bare skjer? At man kanskje treffer andre, at man får nye plikter? Jeg vet ikke, men jeg vet jo med meg selv at de aller fleste jeg har mistet kontakten med oppgjennom er helt supre, at det alltid hadde vært hyggelig og treffe dem og at det ikke er noen annen grunn til at vi har mistet kontakt enn at livet har skjedd! Hva tenker du?
✗ Bare et tips om at verdens beste truse er på 25 % rabatt HER ❤️
✗ I morgen har jeg og C vært kjærester i 6,5 år. Vi slutta å markere de små milepælene der noe voldsomt for lenge siden, men jeg synes det er hyggelig å gi hverandre en high five og si bra jobba allikevel, haha! Det skal sies at han helt sikkert ikke veit at vi har vært det i morgen, og at det egentlig er tilfeldig at jeg regnet ut det på fingrene her en da ettersom jeg så at det var den femtende i måneden, men… Det føles på en måte ut som at tiden har flydd avgårde, og på en måte så føles det ut som at det har vart i all evighet. Ja, og det håper jeg jo at det vil, hehe!
✗ I dag var jeg i et veldig spennende møte med noe jeg har hatt lyst til å gjøre… Lenge!
✗ Det er 22 % rabatt på den mascaraen over alle mascaraer HER. Tre tynne lag og vippene mine blir forvandlet til… Vet ikke. De blir hvert fall sjukt mye lenger enn hva jeg trodde var mulig 😂 Det eneste kjipe er at den blir litt fort tom, men det er verdt det når den funker så bra! Hvert fall på meg.
✗ I går så jeg en artikkel skrevet av Jeanett Ljostveit der hun stilte spørsmål om hvorfor kvinner og menn skal betale ulik pris for samme hårklipp, og jeg er så enig! Det viser seg jo at det faktisk ikke er lov en gang, men det skjer jo allikevel. Og nå er ikke jeg frisør, men jeg har opplevd å bli ferdigklipt før C om vi har klipt oss samtidig. Og allikevel betalt det dobbelte. Bare fordi jeg er dame og skulle ta tuppene, mens han skulle frisere hele topplokket.
✗ Apropos hår! Jeg har de siste ukene brukt DENNE hårkuren når jeg har tatt meg tid til det og giddi, og jeg burde gjort det hver gang jeg vasker håret for makan til effekt! Det står masse om hva den gjør og hva den er bra for om du klikker deg inn, og jeg er sjukt imponert!
✗ Ikke glem å ta vare på deg selv i dag. Å si noe pent til deg selv. Å gi deg selv en highfive.
Jeg føler nesten at jeg bare går og venter i disse dager. At jeg venter på alt som skal komme, alt som skal skje og på alt vi har i vente. Jeg er ikke særlig god på å vente. Jeg har gått fra å være vettskremt, til så klar jeg kan bli. Akkurat nå lengter jeg etter at vi kan reise, flytte og starte på det nye kapittelet vi har i vente.
Sannheten er jo at jeg egentlig ikke har peiling på hva vi kan forvente oss, men uansett hva det må være så kjenner jeg meg klar. Jeg tror faktisk ikke at jeg er redd for noen ting. Ikke nå hvert fall. Jeg er ikke redd for å være alene en gang liksom. Sånn sett lærte fjorårets sesong meg i Stockholm veldig mye. Nemlig at det er stor forskjell på å være ensom og alene. At det går fint å være alene. Og ja, hehe, at jeg faktisk er ganske ålreit å være sammen med. Haha! Fra spøk til revolver: Jeg tror vi alle har og hadde hatt godt av være alene i blant. Hvor ofte er vi egentlig det? Jeg tenker ikke på å være alene hjemme en lørdagskveld, trene alene eller de derre hverdagslige tingene som vi må gjøre alene – Jeg tenker på de tingene vi kan velge å gjøre alene, som jeg tror lærer oss ting vi ikke lærer oss ellers. Om vi alltid har noen å lene oss på, noen som fikser, ordner og løser det vi står ovenfor eller noen som gjør at vi slipper å føle, tenke og forholde oss til oss selv. Som gjør at vi aldri behøver å gå ut av komfortsonen. Jeg tror mange av oss distanserer seg, velger å la være og føle på hvordan man egentlig har det og kanskje ikke en gang vet hvordan man fungerer alene. Og det er flott å være sterke sammen, men jeg tror man blir enda sterkere om man også er sterk alene.
Jeg tror så mange av oss lar være å dra på den reisen fordi ingen kan bli med. At vi dropper å gjøre det vi har lyst til fordi det ikke passer for andre. At vi ikke følger drømmene våre fordi vi er redde. Kanskje ofte for å være alene eller hva andre måtte mene om oss. Men… Vi lever jo for oss selv? Tenk å gå glipp av livets reise fordi ingen kunne være med! Å droppe og gjøre det vi har lyst til fordi det ikke passa for noen andre? Å føle drømmen vår fordi vi bryr oss mer om alle andre enn om oss selv? Det er jo helt tullete! Det nekter jeg. Jeg vil heller dø med minner enn med drømmer. Okei, det var ikke dette jeg egentlig skulle dele noe om, men sånn ble det. Haha! Jeg bare… Ah! GJØR DET BARE! Hopp i det. Livet skjer uansett om du gjør det du drømmer om eller ikke. Man vil oppleve kjipe ting, triste ting og vonde ting uansett hvordan man velger å leve sitt sånn eller sånn, så da kan man oppleve det mens man følger drømmen og lever det livet man vil… Eller? Nei, over til avreise og hva som skjer. Bare lov meg at du ikke holder igjen på grunn av noen andre eller frykten din. Plis!
Vi venter spent på avreise dato til USA og Los Angeles i disse dager. C skulle aller helst deltatt på en camp der nå, men på grunn av mye surr og styr med papirer og visum ble det ikke sånn. Det er en ny camp før sesongen drar i gang om litt under tre uker, og det skal være i orden til da. Det må det bare. Det ser ut til å ordne seg med det jeg behøver også nå, om ikke så ordner det seg på den ene eller andre måten uansett. Jeg skal operere i november, så da må jeg hjem igjen, og det er litt kjipt – Men sånn er det bare. Jeg kunne venta hjemme til operasjonen var gjennomført, men ikke søren at han skal oppleve det første møtet med USA uten meg a! Haha!
Selv tror jeg at jeg kunne dratt i morgen. Jeg ble liksom klar over natta jeg. Da vi fikk vite at vi skulle flytte dit i sommer husker jeg at jeg tenkte at det var fint at det var en stund til, så jeg kunne forberede meg og lande. Og lande, det har jeg virkelig gjort. Jeg snakket med en venninne om dette tidligere i dag, og jeg sa at jeg lengter etter å både utfordre meg og utvikle meg. Nesten så det kan kjennes litt ekstremt. Jeg tror kanskje det forsterkes av at det faktisk nærmer seg nå.
Jeg vet at det vil bli både tøft og utfordrende det vi skal begi oss ut på, men akkurat nå biter det ikke på meg. Det kan være tøft og utfordrende her hjemme også. Så som sagt så kan det like greit være tøft og utfordrende mens jeg gjør noe jeg virkelig vil og ønsker meg. Og jeg kan alltid komme hjem. Vi kan alltids komme hjem. Den tryggheten betyr kanskje alt. Det å vite at vi har et hjem, en familie, venner og en trygghet som vi kan lene oss på.
Så mens vi venter så er det bare å jobbe på, glede oss, gjøre det vi ikke vil kunne før neste sommer igjen og forberede oss så godt vi kan. Og det er skummelt, men heldigvis får jeg gjøre dette med min beste venn.💛
PS: Jeg har ordnet ny rabattkode hos Cubus! Du får 20 % rabatt på alle ordinære varer om du bruker rabattkoden Martineh20. Den er kun gyldig online!
Frida hadde skrevet ned det hun ville si til sine nærmeste, og hun hadde planen klar. Hun ønsket ikke å dø, men hun ville ikke leve. Heldigvis tok hun kontakt med fastlegen sin, og den samtalen reddet mest sannsynlig livet hennes. I dag er hun uendelig takknemlig for all hjelp og støtte hun har fått, og ikke minst stolt over seg selv.
I dag er hun lærerstudent, og hun har et håp. Om at det en dag skal være normalt å si at man har det dårlig. At det ikke er tabu å si ifra at man behøver hjelp. Og derfor er hun med i dagens episode. For å minne om at det finnes hjelp og snakke åpent om viktigheten av dette.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
✗ Først og fremst: Tusen takk for den overveldende responsen på GRATEFUL-genseren. Wow. Alt overskuddet på genseren går til Kreftforeningen, og det er fortsatt mulig å klikke den hjem i alle størrelsene. Den er ganske stor i størrelsen, bare så du veit det. Jeg har M i min, og bruker vanligvis L/XL. Tusen takk til alle som heier på dette og til alle som har hatt mulighet til å støtte. Jeg gleder meg SÅ til å se dere i min nye favorittgenser.🤍 Du finner den HER!
✗ Jeg kan egentlig ikke tro at det er 7. september allerede? Jeg skjønner liksom ikke helt når det skjedde. Jeg føler på mange måter at jeg lever i et slags vakuum om dagen, eller i en boble, og jeg tror egentlig at det er fordi jeg går og venter på alt som skal skje fremover. Det er liksom litt som at livet står litt på vent, fordi vi venter.
✗ Apropos flytting! Den siste uka har jeg følt på en lengsel eller Stockholm, livet og hverdagen der. Det er nesten litt som er kjærlighetssorg. For selv om det til nå, har vært den tøffeste sesongen og selv om jeg hadde det beintøft til tider, så hadde vi det også helt fantastisk. Både sammen og hver for oss. Jeg har aldri lært så mye om meg selv, jeg har aldri vokst mer, utviklet meg mer og kanskje til og med forandret meg mer. Så selv om det både var tøft og vanskelig, så har vi egentlig konkludert med at det kanskje var vårt beste år hittil, og det har jo blitt noen av de, hehe! Jeg er egentlig ganske glad for det, for det gjør at det føles enda mer riktig å skulle flytte til USA, selv om det er Stockholm på steroider.
✗ Og apropos Stockholm, haha! Jeg kjøpte DENNEtannkremen på matbutikken der, og hadde et av mine øyeblikk der jeg tenkte at det kunne være kult å teste noe nytt. Det gjorde jeg, og jeg elsker den! Man bare pusser, og den gir både beskyttelse og frisk smak (samme effekt som fluortannkrem) som er temmelig alfa omega, men den gir også et naturlig hvitere smil. Og den koster 25,-. TIPS, TIPS!
✗ Et annet tips er Define Seamless Kolleksjonen til ICANIWILL. Jeg er seriøst så mektig imponert, og det kommer fra hun som både bor i treningstøy, og som tester alt av treningstøy. Dævendøttesykkelstøtte for noen digge og bra plagg. Jeg lenker til nettsiden HER og om du nå er på utkikk etter den perfekte treningstightsen, så finner du den der. Hele kolleksjonen er litt store i størrelsene, bare så du vet det! Og… Rabattkoden MARTINEH20 gir 20 % rabatt på alle ordinære varer… Ut året 🙌🏻
✗ Jeg lurer på om det alltid har skjedd så mye ekstremt i verden som det har gjort det siste året, og at det bare er jeg som har blitt eldre og både forstår det og ser det, eller om det har vært ekstremt nå. Hva skjer i Texas for eksempel? Hvem faen er det som sitter der og raller på, og bestemmer? Jeg kommer ALDRI til å skjønne hvordan MENN kan sitte og bestemme om kroppene til KVINNER? Hvor i ville vesten er logikken der a? I Texas kan en far voldta sin egen datter og få nesten 100.000,- om hun prøver å ta abort etter seks uker. Det. Er. Så. Sjukt.
✗ I helgen hadde Dagbladet en nyhetsoverskrift med tittel “Smittsomt forkjølelsesvirus sprer seg”. Nå ekke jeg noe lege, men det er Kaveh Rashidi som lagde en så on point post på Insta at det var leit jeg ikke fikk likt den mer enn en gang (sjekk den ut). Jeg er så lei av skremmesaker, røde overskrifter som burde være alt annet enn røde og clickbaits på helsa vår, den psykiske helsa vår og panikken vi alle har sittet med jæskla lenge nå. NÅR VAR IKKE EN HELT VANLIG FORKJØLELSE SMITTSOM?
✗ Et annet tips: Jeg har pøst på (eller, brukt det etter bruksansivingen aka en gang om dagen) med vippeserum den siste måneden og DETTE vippeserumet i kombo med DENNE mascaraen… HELLOOOOO sier bare jeg! Det har skjedd og skjer magi hver gang jeg tar på meg mascara.
✗ Jeg har tenkt mye på dette med vennskap, relasjoner og hvem man har i livet sitt det siste. Egentlig lenge, men ekstra mye i det siste. Jeg har tenkt på hva som gir energi og overskudd, hva som tar, hva som er viktig for meg, hvor mine grenser går og hva jeg behøver. Hva jeg er kapabel til å gi, bidra med i mine relasjoner.
For det er jo sånn at noen relasjoner er viktigere enn andre, selvfølgelig! Jeg er jo ikke nødvendigvis tilhenger av at man skal rangere menneskene i livet sitt heller, for det er hvert fall ikke jeg i stand til. Samtidig har jeg brukt ekstremt mye tid på å føle meg kjip, ha dårlig samvittighet og føle meg som en dårlig venn på grunn av andre sine forventninger til meg i løpet av livet. Forventninger jeg ikke nødvendigvis har vært enig i, eller hatt verken lyst eller behov til å møte. Så i stedet for har jeg gått på akkord med meg selv, gått rundt med dårlig samvittighet, følt meg kjip og som rett og slett ja… En dårlig venn. Og hallo, det har jeg helt sikkert vært til tider, og det er sikkert noen som kommer til å synes det igjen. Samtidig så er det jo veldig interessant, for er man en dårlig venn fordi man har ulike forventninger? Jeg mener ikke det.
For hvis en venn ønsker og krever mer eller noe annet enn deg, så vil det jo kanskje bli en viss skurring og dårlig stemning, fordi man har forskjellige behov og ønsker, men jeg tror ikke at det betyr at man ikke kan være gode venner eller ha en god relasjon.
Det er jo forventa at man skal være verdens beste venn og det kommer jo på mange måter med en viss oppskrift, men jeg er personlig ikke i stand til å følge den oppskriften, fordi den ikke passer med min personlighet og mine behov. Og det hender jo at man må gi mer av seg selv enn man egentlig ønsker eller strekker til med i de relasjonene som er viktig for seg, men jeg tror også det er viktig at man aksepterer hverandres personlighet og behov. Og ikke bare sine egne, noe jeg tror det er lett å gjøre i for eksempel et vennskap. For mens en kanskje har et kjempebehov for å prates hver dag eller ses flere ganger i uka, har for eksempel ikke jeg det. Jeg har ikke kapasitet til det heller. Men, jeg håper jo ikke at det gjør meg til en dårlig venn. Da er det jo i så fall kanskje fordi jeg ikke fyller ønsket og behovet til den som oppfatter meg som det. For det handler jo ikke om at jeg ikke bryr meg eller er interessert, det handler om min personlighet og mitt liv.
Jeg er en verdensmester i å ha dårlig samvittighet på vegne av andre, og ikke fordi jeg ikke er enig med meg selv, men for jeg er redd for deres oppfatning av meg. Og hallo! TENK hvor mye tid jeg har kastet bort på det, fordi andre sin oppfatning av meg som for eksempel venn, har vært viktigere enn å være tro til meg selv, mine behov og hva jeg føler er rett for meg. Er det egoistisk? Jeg vet ikke. Men jeg tullet litt i en samtale jeg hadde i helgen, samtidig som det lå ganske mye alvor i det. For hvor mange av menneskene i livet ditt hadde du betalt 10.000,- for å beholde? Det høres kanskje flåsete ut, men jeg skal stille meg selv det spørsmålet neste gang jeg får dårlig samvittighet for å si nei, stå opp for meg selv eller i møte med en annen. Hadde jeg gladelig betalt 10.000,- for denne relasjonen? Om svaret er ja, så er det jo enkelt. Er svaret nei, så skal heller ikke den personen få spise opp energien min, samvittigheten min eller hvordan jeg føler meg.
✗ Om du har lyst til å bestille en signert utgave av Sykt Voksen med en personlig hilsen, så kan du gjøre det HER. Legg boka til i handlekurven og gå inn i kassen, der kan du legge til navnet på deg selv eller den du ønsker at boka skal signeres til!
Jeg håper tirsdagen din har vært minst like fin som deg. Stor klem fra meg til deg,
Det er sjeldent jeg sliter med å si noe, men det har jeg gjort den siste tiden. Det har vært vanskelig å vite hva jeg har skulle si, hva som har vært rett og galt, og det har vært vanskelig å i det hele tatt finne ordene.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg tror det er fordi det har vært så ubehagelig, vondt og sårt. Så overraskende. Jeg tror egentlig at jeg har hatt lyst til å lukke øynene og late som ingenting, for det har egentlig bare føltes plagsomt. I veien. Irriterende. Jeg har egentlig bare hatt lyst til å drite i det, kjøre på som før og slippe å forholde meg til det, men det går ikke. Jeg har vært sint, fortvila, oppgitt og lei meg, også har jeg kjent på en enorm takknemlighet.
For samtidig som jeg egentlig ikke har visst hva jeg har skulle sagt, så har det vært viktig å si noe. Å prate, dele og informere. Men det er lettere å gjøre det når man har det på avstand, ikke når man står midt oppe i det selv. Og det ble jo plutselig veldig nært, personlig og ekte. Jeg som trodde at det ikke gjaldt meg. Jeg tror faktisk at jeg aldri har tenkt tanken på at det kunne gjelde meg en gang.
Jeg har siden februar følt at det har vært noe, uten helt å klare og sette ord på det. Jeg har hatt vondt i perioder og rare, eller annerledes blødninger som har skapt mye forvirring. Jeg har tatt soppkur i håp om at det var det, jeg har ristet på hodet og tenkt at det bare er sånn det er og jeg har bitt tennene sammen og tenkt at det sikkert går over.
Nå vet jeg at det ikke ville gått over uten hjelp, og takknemligheten min over å ha tatt kroppen på alvor er større enn både frustrasjonen, sinne og de kjipe følelsene.
Jeg har alvorlige celleforandringer og HPV-virus.
Og jeg er bare så jævlig glad for at jeg tok magefølelsen min på alvor og at jeg sjekka meg. Jeg er sjeleglad for at jeg fant ut av det nå, sånn at det vil gå bra.
Mange vil oppleve å få celleforandringer i løpet av livet, celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og ofte er det helt ufarlig, og kroppen klarer ofte å kvitte seg med det helt selv. I noen tilfeller behøver man hjelp til å bli kvitt det, og uansett hva tilfelle er, så er det enormt viktig å sjekke seg når man får innkallelse hvert tredje år, eller ved beskjed om noe annet. For selv om man tror at alt er bra, så er det både viktig og fint å få bekreftet at det faktisk er det. Selv om du er vaksinert, er det viktig å følge Livmorhalsprogrammet fra du er 25 år til du er 69 år.
For det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet – Og det gjør vi ved å slenge lappen om at vi burde sjekke oss i søpla eller la være og sjekke oss om vi har en magefølelse på at vi burde det. Det gjør vi ved å utsette timen, uke etter uke. Det gjør vi ved å tro at det ikke angår oss. Jeg hadde aldri trodd at det angikk meg, men her sitter jeg.
Noen ting er fryktelig ubehagelig. Det er fryktelig ubehagelig å kaste opp. Det er fryktelig ubehagelig å være svimmel. Det er fryktelig ubehagelig å ta “praten” med sjefen. Men det finnes ting som er så ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprøven er ikke en av de tingene, ei heller HPV-vaksinen. Det er ubehagelig å begrave en søster, en venninne eller en datter, og jo før vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo større sannsynlighet er det for at noen slipper akkurat dette.
Det er ikke stress. Det er stress å bli syk, det er stress å miste en man er glad i og det er stress å miste livet.
Så vær så snill: Sjekk deg når du får innkallelse og sjekk deg om du har symptomer.💘
400 000 kvinner følger ikke Livmorshalsprogrammet som anbefalt. 200 000 kvinner har ikke tatt livmorshalsprøve på ti år eller mer. Grovt estimert var 55 000 færre enn forventet som tok livmorshalsprøve i fjor. Basert på tidligere statistikk er det er sannsynlig anslag at 11000 av disse kvinnene har alvorlige celleforandringer. Det MÅ vi gjøre noe med. Vi MÅ sjekke oss. Så vi kan fortsette å skape minner, å klemme, oppleve og leve.
I anledning #SjekkDeg-kampanjen har jeg laget en genser sammen GUTS, hvor alt overskuddet vil gå til Kreftforeningen for deres fantastiske og livsviktige arbeid.
Om du har lyst til å klikke hjem GRATEFUL og støtte Kreftforeningens arbeid, så finner du genseren HER. Den går fra str. XS-2XL.
Jeg har på meg en M her. Den er litt stor i størrelsen!
Ta vare på deg selv, og bestill den timen om du har utsatt den. Og minn de du er glad i på det samme. Venninna di, mamma, tante, bestemor og kjæresten.
