🌸🌻💕💛🍓☀️
Hårklype HER
Skjørt HER
Genser HER
Kjole HER
Genser HER
Åååå, dette har jeg gledet meg til å dele 💛 I skrivende stund sitter jeg rundt spisebordet i hjemmet vår her hjemme i Norge, mens sola skinner inn de store vinduene. Jeg kan kjenne pirret i magen, både for at våren er på vei og over hvor fælt jeg koser meg her hjemme. Og alt er jo litt deiligere når sola skinner, ikke sant! Havet glitrer utenfor vinduet i andre etasje, snøen smelter utenfor og jeg sitter her og øver meg på å drikke kaffe, mens jeg hamrer løs på tastaturet.
Vi er mye borte, vi reiser ofte og vi har derfor bestemt oss for at leiligheten vår er altfor ålreit til at den skal stå tom så ofte som den gjør. Vi har derfor laget en annonse på både Finn.no og Airbnb der dere som vil kan leie den og bo her, om det er for noen dager, noen deilige sommerferieuker eller hva det måtte være.
Se leiligheten vår og masse fine bilder tatt av Magnus Bjørnerud, HER.
Herregud, som jeg gleder meg til sene sommerkvelder her hjemme, grillings og hygge her.
Klem fra meg,
Hei,
Jeg sitter i den hvite skinnsofaen jeg aldri hadde valgt å kjøpe selv, snufser, snyter meg og hører på “Going with you” av Joshua Radin. Spotify står på shuffle play i spillelista jeg fant før vi reiste til LA for første gang, som heter A World to Explore.
Jeg har blitt forkjøla og det føles nesten ut som at jeg har sovet siden jeg kom til Helsinki i går. Uka hjemme har gått i hundre og helvete, og jeg krasjlandet litt når jeg kom tilbake hit. C er borte idag, jeg checker av to do-lista mi, subber rundt i joggisen og jeg har enda ikke vært utenfor døra.
Jeg har tenkt på at det kunne være gøy å lage en fast spalte her inne i år, nemlig en recap av måneden som har gått. Jeg elsker jo å prate med dere her inne, og selvom det ble mye mindre av det enn jeg håpte i fjor, så håper jeg at du vil henge her inne med meg når det skjer noe spess i år. Også synes jeg det er litt fint å kunne gå tilbake på slutten av året og se hva som har skjedd. Ja, akkurat som en dagbok ❤️
Så, la meg sette i gang…
Min januar:
Det nye året ble ringt inn, mens jeg og C hang ut av soveromsvinduet vårt her i Helsinki. Det er vel en av fordelene med å bo i byen, nemlig at vi fikk privat fyrverkerivisning fra vinduskarmen, mens filmen Troll sto på pause i bakgrunnen. Vi hadde nettopp kommet hjem fra Spengler Cup i Davos, og spist nyttårstaco. Og det var offisielt 1.januar, og det var ikke hvilket som helst 1.januar. Det skulle bli den første hvor jeg ikke hadde totalt krise og hetta for et nytt år og nye muligheter. Det føltes liksom helt greit at det skulle bli 2023, og jeg vet ikke om det føltes greit fordi jeg begynner å bli eldre, om det er fordi jeg har det ålreit nå eller at jeg bare ikke orket å ha panikk. Uansett hva svaret er, så føltes det skikkelig bra. Fint, liksom. Og det er sånn jeg vil beskrive januar. Fint, rart og… Hmm, jeg er ikke helt sikker.
På mange måter så føltes det ut som at januar varte i en evighet, på en annen måte så gikk det veldig fort. Jeg har hatt mer tid til meg selv enn på lenge, hatt flere spennende møter, landet noen skikkelig kule avtaler og trent masse. Allikevel vil jeg ikke kalle januar for en self care-måned, for om jeg skal være ærlig så har det føltes mer ut som om jeg har restituert. Lada liksom. Det har kanskje vært nødvendig etter året som har vært, for uten at jeg har fortalt det til noen, så skulle 2022 by på både min første depresjon, utbrenthet og mye annet jeg har kjempet for å ikke drukne i. 2022 var nok det mest sinnsyke året i mitt liv, på godt og vondt. Det startet i Los Angeles, ble avsluttet med Sveits og Helsinki på samme dag. Så ja, jeg tror årets første måned har vært til for å lade om, og det har jeg også gjort.
Så hva har skjedd i januar? Jeg ble finalist i to kategorier i Vixen, og jeg vant ikke, men det går bra. Det er så mange flinke folk i den bransjen jeg er en del av, og jeg sier det ikke bare for å virke raus en gang – Jeg mener det, med hånda på hjertet. Jeg har jobbet med å ferdigstille et stort og personlig prosjekt for 2023 og tviholdt på et av årets nyttårsforsetter: Ikke bli stressa. Lol! Jeg skal forklare. Målet er å ikke alltid løpe etter, og sørge for at batteriene mine er lada og fylt på. Og det har jeg naila, ikke hver dag, men de fleste dagene. Jeg laget et opprop som fikk hele 35.000 signaturer fra dere, om å endre livmorshalsprogrammet og for at alle som ønsker å utføre en celleprøve skal få gjøre det, uansett alder. Svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet var ikke som jeg ville, men jeg lover å ikke gi meg.
Jeg har fylt 25 år og fått suprisebesøk av familien min. Det var sinnssykt fint. Jeg har enda ikke fått eggløsning etter at jeg sluttet på prevensjon i slutten av oktober og jeg prøver å ikke tenke noe særlig på det, og håper at den vanker rett rundt hjørnet. Ikke fordi vi forsøker, men fordi jeg etter spontanaborten i sommer har fått et stort behov for å ha kontroll over kroppen min. Bli kjent med den liksom. Ha en syklus. Og foreløpig har det gitt mange svar faktisk. Både på når jeg egentlig har mensen, hvorfor jeg hver måned har noen dager der jeg føler meg som en heks og tankene mine gir meg juling og mye mer. Planen er å vente med barn til etter bryllup, og det tar meg inn på neste punkt! Vi har begynt å planlegge bryllupet vårt. Jeg vet ikke om vi har kommet så mye lenger, men vi, aka jeg, har hvert fall litt mer oversikt.
Og… Det er en ting jeg ikke har fortalt, og noe jeg egentlig ikke snakker så mye om. Men jeg hadde et ønske for måneden hvor jeg skulle fylle 25 år, og det var å investere i et nytt prosjekt. Og det klarte vi. Så i januar kjøpte vi en ny leilighet. Den femte i rekke faktisk, og det føles hinsides. At vi har fått til det. Han og jeg. Dæven!
Ja. Jeg tror det oppsummerer januar ganske greit jeg. Jeg har også tatt en ny celleprøve, og håper at den viser like gode svar som forrige kontroll i sommer.
Jeg føler meg nyforelsket om dagen, og det er skikkelig deilig. Det er ikke til å legge skjul på at følelsene går i sikksakk etter snart åtte år sammen, så det er deilig å kjenne på det pirret kjærligheten byr på i blant. For å være helt ærlig tror jeg at livet krevde litt for mye av meg til at jeg klarte å kjenne noe særlig på det i fjor, og at jeg bare har fått en påminnelse om hvordan det egentlig føles å dele livet med mannen i sitt liv. Fint er’e hvert fall.
Nå skal jeg ut og lufte meg litt, før det blir mørkt her. Finland ligger jo en time foran Norge, og om et par timer begynner kampen til C. Da skal jeg benke meg i sofaen, med snytepapiret og heie.
PS: Det er en ny episode ute av Sykt Ærlig med Martine idag! Den handler om å være frivillig barnløs, og å velge og sterilisere seg. Du finner den overalt hvor du finner gratis podkast, som alltid.💛
Vi snakkes,