Jeg er en av de som trener hele året og som prøver å være i så mye fysisk aktivitet som mulig. Og om du lurer på om det var snikskryt, så kan jeg skrive under på at det var det. Litt skryt må da være lov! 

Både på treningssenteret, i hverdagslige situasjoner og på Instagram så møter jeg mange fordommer, utsagn og teite kommentarer knyttet til både kropp og til trening. Alt fra mannfolka som trener for harde livet på grunn av femtiårskrisa, til jenter som slenger med leppa om andre jenter og til unge gutter som ler eller harsellerer med andre.

Det er ikke så lenge siden jeg selv fikk en kommentar på at jeg er tjukk på Instagram etter at jeg postet et bilde fra treningssenteret, og jeg har tenkt mye på det siden.

Ikke fordi det å være tjukk er det verste jeg kan være, langt ifra, men fordi noen sier det for å såre meg. For du vet ikke hvordan jeg har det, hva som er grunnen til at jeg ser ut som jeg gjør og jeg har heller ikke bedt deg om din mening. Du vet ikke om jeg går på medisiner som påvirker vekta mi, du vet ikke om jeg kjemper en kamp mot overspising eller om jeg går gjennom en depresjon.

Du vet ikke om jenta du latterliggjør og kaller for et skjelett kjemper mot en alvorlig spiseforstyrrelse.

Du vet ikke om de gamle damene du syntes tar altfor stor plass og snakker altfor mye i garderoben på treningssenteret er skikkelig ensomme og at den eneste gangen de har noen å prate med er der.

Du vet ikke om han som flekser i speilet, som tar bilder og viser seg frem endelig har funnet sin plass her i verden etter mange år med mobbing på grunn av utseende sitt.

Du vet ikke om hun du gjør narr av ovenfor kompisene dine fordi hun er så stor nettopp har utført en av verdens kuleste jobber, nemlig å føde barn.

Du vet ikke om den store og sterke mannen du latterliggjør fordi han løfter så lite nettopp har gjennomført en operasjon.

Du vet ikke om han gutten som alltid skifter på do og som du gjør narr av skammer seg over sin egen kropp etter mange år med overgrep.

Du vet ikke om jenta som ofte drar etter bare fem minutter og som du kaller for lat, sliter med sosial angst.

Vi vet aldri hva som er grunnen til at noen ser ut som de gjør eller er som de er. Men, vi har alle vårt og vår historie. Så la oss heller være litt rause, la oss heie, la oss rydde opp etter oss, la oss gi et smil, la oss bidra, la oss hjelpe og la oss senke terskelen for å komme seg på treningssenteret! Jeg vet at jeg har mer enn nok med meg selv når jeg er der, og det har nok de aller fleste andre også.

Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg skal gi en hjelpende hånd og et smil, i stedet for å være en dritt fordi jeg tror at jeg er bedre enn noen andre.

Så GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle. Vi er så flinke som i det hele tatt kommer oss dit og jeg heier på oss alle💪🏻 

Og du? Husk at ikke alt er som det ser ut: Og at jeg ikke er tjukk, jeg er glad – Og jeg har aldri hatt det bedre! For ikke å snakke om at det er bedre å være tjukk, enn slem. 

– Følg meg på Instagram: @martine.halvs

 

God tirsdag💛

✗ Jeg kjente nesten ikke igjen meg sjæl når jeg skrolla i kamerarullen på jakt etter noen bloggvennlige bilder. Som den gode bloggeren og turisten jeg er, så tok jeg minimalt med bilder i helgen og jeg skal skjerpe meg. Jada, veit jeg sier det hver gang. Kan by på dette bildet der jeg hadde vært våken siden 03.30 og var relativt seig i øynene👋🏻

✗ Jeg husker veldig godt da jeg fikk beskjed om at jeg var heldig om jeg noen gang kom til å kunne løpe ordentlig igjen da jeg ødela ankelen for fire år siden. Jeg hadde panikk for at muligheten løp fra meg da jeg røk tre av leddbåndene i ankelen på nytt i høst. Men vet dere hva? Jeg har en gang i uka siden vi ønsket 2020 velkommen runda én mil på mølla. Det kaller jeg en seier. En skikkelig seier.

✗ Er jeg den eneste som føler at ukene i 2020 bare flyr avgårde? Jeg veit at mange syntes januar varte i en liten evighet, men jeg føler at jeg nettopp var i Sverige og feiret nyttårsaften jeg. Nå er det plutselig ikke så lenge til mars liksom. Det fine er at sommeren nærmer seg sakte men sikkert, og SOM jeg gleder meg!

✗ Det er så mange anledninger om dagen. Morsdag, valentines, bursdagen til pappa, 5 års jubileum med C nærmer seg, bursdagen til lillesøs nærmer seg, og jeg har helt sikkert glemt noe i farta. Jeg syntes nettopp at jeg svidde av en formue på julegaver jeg.

✗ Jeg er i skikkelig ryddemodus om dagen. Jeg rydder hjemme, rydder i meg selv og rydder i vennelista mi på Facebook. Jeg hadde en periode der jeg bare godtok alt og alle uten å tenke meg om, og det har egentlig irritert meg siden. Det er jo superhyggelig at folk gifter seg, får barn eller spiser noe godt til middag og det er kjipt at folk brekker benet, men det blir litt vanskelig å engasjere seg i tusenvis av mennesker jeg ikke har litt peiling på hvem er en gang.

✗ Jeg måtte le da jeg skulle fly fra Wien til Oslo på søndag. Når vi skulle ombord på flyet fikk vi klar og tydelig beskjed om at det var gruppe 1, altså de med business class som skulle gå ombord først. Det sto tre skilt, pluss at de leste det opp høyt flere ganger. Allikevel telte jeg 15 stykker som tuslet bort for å få billetten sin skannet, uten å ha business class. Hver gang pep det høyt og flaut, og de ansatte måtte be de gå bakerst i køen. Det er liksom greit om det er et par stykker som ikke har fått det med seg, men det får jo være grenser, haha! Er det fordi vi er så griske og vil ha det beste først eller hva er greia?

✗ Jeg gir ikke slipp på flyturen helt enda. Jeg tror nemlig muligens at grunnen til at folk nærmest kjempet seg fremst i køen når vi skulle gå ombord på flyet var fordi flyet var stappings, og fordi vi hadde fått streng beskjed om håndbagasje og at noen måtte ha den mellom bena. Det er det jo ingen som er keene på, ikke sant. Det ironiske er når folk stapper jakkene sine opp i hattehyllene så de tar to plasser, bare fordi de tenker på seg sjæl. Jakka di klarer du å ha mellom bena liksom. Da han ene som jobbet på flyet begynte å spørre hvem som eide noen av jakkene var det heller ingen som svarte, og alle latet som ingenting. Altså😂

✗ La meg konkludere med en ting: Jeg ser faktisk ingen grunner til å ta solarium lenger. Det finnes så mange gode selvbruningskremer, sprayer og mousser, som gjør at du slipper å bli solbrent, at du slipper å bli syk og som gjør det minst like brun og fresh!

✗ Hvorfor er det så mange som snuser som ikke klarer å kaste snusen sin i søpla og som MÅ kaste den på bakken?

✗ Nå skal jeg lage litt mat. C er ikke hjemme før om et par timer, og i dag blir det speltlomper, med karbonadekjøttdeig og ost til middag/kveldsmat. Superenkelt, sunt og godt! Man kan bruke hva man vil som fyll, så det duger om du spiser kjøtt eller ei. Lag salat ved siden av om du vil eller wokgrønnsaker som også er veldig godt!

Jeg håper dagen din har vært fin. I morgen er det lillelørdag!

Klem fra meg ❤️

 

Litt på halv tolv, litt trøtt og litt seig i skrotten, men sånn er’e av og til 👋🏻

Jeg ramla inn døra nærmere ett i natt, flysyk og trøtt som søren. Jeg så stjerner når flyet landet på Gardermoen, var svett som etter en treningsøkt i håret og så kvalm at halve kunne vært nok. Turbulens og jeg er ikke en spesielt god kombo, for å si det sånn.

Jeg stupte i seng etter en sittende dusj og da alarmen ringte i dag morges skjønte jeg verken hvor jeg var eller hvem jeg var. Okei, litt overdrevent, men du skjønner. Haha!

Etter litt trim på stuegulvet, litt vann i fleisen og en smoothie så kom jeg til hektene etter hvert. Takk og lov! Dagen i dag har gått til ærender, jeg har gjestet en podkast (deler så klart når den kommer), gjort unna litt to do’s og nå sitter jeg godt plantet i sofaen hjemme. C står på kjøkkenet og lager hjemmelaget pizza og ettersom både fredags, lørdags og søndagskvelden utgikk, så tar vi det igjen i kveld med pizza og alle seriene vi henger etter på. Hamilton og Heksejakt er øverst på lista!

Men hallo! Jeg må si noe, eller, legge meg paddeflat.

… I går fikk jeg meg en skikkelig lærepenge, en viktig påminnelse og en liten dask i fleisen. Mads Hansen la ut et innlegg om Stina Bakken der han (som vanlig) gjorde narr av henne, og han fremstilte det som at hun hadde delt sin aller største hemmelighet – Nemlig at hun er oppvokst på bondegård.

Jeg lo litt i skjegget og slang inn en kommentar om at jeg også var oppvokst på gård, uten å tenke noe mer på det. Vel, før jeg snakket med Stina senere på kvelden, leste innlegget og skammet meg som søren. Innlegget handlet jo om mobbing og at Stina hadde hatt det skikkelig kjipt da hun var yngre! Jeg trodde det var humor og slettet kommentaren min rett etter at jeg hadde lest innlegget.

Det er så lett å hive seg på noe man ikke aner hva er, noe som ser morsomt ut og glemme personen i andre enden, uten å vite hva verken sammenhengen og budskapet er. Det virker det som at det er flere som gjør, for å si det sånn. Og at noen deler noe kjipt de har opplevd ekke humor. Vi kan godt le litt av hverandre, tulle med hverandre og lag humor av at folk sier teite ting, men akkurat det syntes jeg faktisk var grisekjipt.

Så, jeg fikk meg en påminnelse og det trenger vi alle en gang i blant. Så la oss huske på det da, neste gang vi hiver oss på, ikke setter oss inn i saken og gjør narr av noe vi egentlig ikke veit hva er. SORRY!

Nå skal jeg klappe igjen macen, spise pizza og gi mannen i mitt liv en klem. Digg å ha han hjemme igjen 💘

Be kind always – Note til meg sjæl og dere andre som trenger det. Vi snakkes senere!

God morgen fra Klagenfurt, stedet jeg neppe hadde reist til om ikke det var for mannen i mitt liv💛 Og god morsdag til alle mammaer i alle farger og fasonger der ute!

Lista med steder jeg aldri hadde dratt eller mennesker jeg aldri hadde truffet om ikke det hadde vært for han begynner sannelig å bli ganske så lang, og det er jeg skikkelig takknemlig for!

Vi reiser ikke hjemover før i kveld, så i dag står det litt trening, trasking i gatene, sol i fleisen og digg lunsj på planen. Men før jeg hopper i treningsklærne, så tenkte jeg å svare på ukens spørsmål og svar!

Hvordan har du det?

Jeg har det veldig fint, men jeg føler meg konstant litt rar. Jeg legger skylda på februar, at det har vært mye en liten stund nå og at jeg er litt for flink til å tenke – Litt for mye, haha! Jeg håper at du har det bra.

Hva har du i lønn?

I år har jeg ikke tatt ut noe i lønn! Hva jeg fakturerer hver måned kommer litt an lå. Akkurat nå så prøver jeg å være like gjerrig som Onkel Skrue, så nå er det shoppestopp og sparing som gjelder.

Hvor skal C spille neste år?

Jeg har ikke litt peiling en gang jeg!

Hvor høy er du?

Jeg er 1.80 høy og jeg er veldig glad for at jeg har lært meg å DIGGE det!

Hva er dine tanker om Isabel Raad etter hva som har kommet frem den siste uka?

Det står STOR respekt av å strekke hånda i været og si at man har driti seg ut, at man har lært og at man skal gjøre ting annerledes fremover. Jeg tror det er ekstremt viktig og at hun i det hele tatt turte å stille viser en enorm styrke. Samtidig så håper jeg, og dette er på et generelt grunnlag og ikke personlig rettet mot Isabel (for hun har tatt avstand fra det), at man faktisk viser det gjennom handling og ikke bare gjennom ord. Show don’t tell!

Hva syntes du om Love Island?

Jeg prøvde meg på de to første episodene også datt jeg ut, så jeg har egentlig ingen formening om det! Går jeg glipp av noe?

Hva kostet leiligheten deres?

Det kan du lese om HER.

Hva er grunnen til at broren din syntes så sjeldent på sosiale medier?

Dette har jeg svart på før og grunnen er så enkel som at han ikke har verdens største ønske om å ta masse del i mine kanaler, og da slipper han det. Det faller seg heller ikke naturlig for meg å eksponere han!

Hvordan tør du å vise deg så ufiltrert og ekte?

Livet er ufiltrert og ekte, og livet mitt har hvert fall veldig sjeldent et digg filter på seg. Jeg prøver å ikke være så fin på det og bare være meg sjæl. DET er ikke alltid så lett, men jeg gidder ikke å late som at jeg verken har eller er noe annet enn hva jeg faktisk er!

Hvorfor lyver du å sier at du ikke festrøyker?

La meg heller spørre: Hvorfor lyver du og sier at jeg festrøyker? 🤷🏻‍♀️ Fun fact: Jeg har aldri røyket i hele mitt liv.

Hvorfor er du ikke tynnere du som trener så mye?

Hva er din favorittsang?

Listen med Beyoncé! Den er SÅ fin og jeg blir aldri lei.

Hva syntes du er viktigst for å få et kjæresteforhold til å fungere?

Gjensidig respekt, at man ser hverandre, prøver å forstå hverandre, tar og gir, og gir hverandre masse kjærlighet. Og at man har det gøy sammen. Det tror jeg er viktig! Og at man prater sammen❤️

Er du gravid?

Nei, det er jeg ikke. MEN! Jeg håper jeg blir det en vakker dag. Jeg trooor nok ikke jeg hadde slengt det ut litt tilfeldig i ukens spørsmål og svar heller, hehe!

Når kan du dele det hemmelige prosjektet du jobber med?

Jeg er ikke sikker enda, men jeg gleder meg STORT til å dele det! Wiii.

Dett var dett for denne gang. Jeg håper at du får en fin søndag, så snakkes vi snart igjen!

Stor klem.

GOOOD MORGEN & god fredag❤️

Det skal sies at jeg ikke var like munter da alarmen ringte i natt og når jeg måtte brekke meg løs fra senga, få på meg fillene og sette nesa mot Gardermoen, halvveis i søvne og diltende etter svigermor.

Nå begynner det derimot å hjelpe på, men nå føles det tross alt ut som at denne dagen har vart i en liten evighet allerede! Hittil i dag har jeg reist, jeg har sutra litt til meg selv for at jeg ikke liker kaffe, jeg har duppet litt av der det har duppes av kunnet og jeg har så vidt åpnet munnen.

Trøtt eller ei: Jeg gleder meg masse til en liten helgeflukt!

Jeg og moren til C er på vei til Østerrike, nærmere bestemt Klagenfurt. Vi skal se C spille landskamp(er) i kveld og i morgen. I kveld er det Østerrike som forhåpentligvis skal slås, og i morgen er det enten Danmark eller Frankrike. Resten av tiden skal vi traske rundt i Klagenfurt, spise digg mat, sove (please) og skravle. Vi har blitt gode på disse turene etter hvert, og de er alltid innholdsrike, lærerike, kule og fine! Jeg håper det blir mange fler.

Jeg og C har vært i ganske mange land og spennende byer de siste årene, men vi har nesten ikke vært i noen av de sammen. Hvert fall ikke fysisk. Det har gått mer i en klem etter kamp, fem minutter her og fem minutter der. Men, det er sånn det er! Vi opplever jo noe sammen, selv om vi ikke er sammen. Og det fine? Han gir meg et tupp i rumpa og en grunn til å komme meg ut i verden!

Sist jeg og moren til C var på tur så var vi i Helsinki og jeg hadde jobb til opp under ørene, jeg så omtrent mer av mobilen min enn jeg gjorde av Helsinki – Og det gidder jeg ikke denne gangen. Så nå skal jeg klappe igjen macen, si hei til Klagenfurt om en halvtimes tid og ta tidlig helg. Luksus!

God helg! Og du? Jeg håper du gjør noe bra for deg selv i helgen, lite eller stort ❤️ Klem herfra!

Jeg kan meddele at de neste linjene byr på mye mensen. Men det er viktig at vi tar praten, for det gjelder faktisk cirka 50 % av oss.

Det kan jo hende at du mener at det ikke gjelder deg personlig, men det gjelder garantert ganske mange som du er glad i. Ja, og da er det jo kult å bry seg!

Jeg skal ikke klage sånn altfor mye på mensen, til tross for at jeg personlig er på min niende dag med gørr, smerter og et litt skiftende humør.

Det viser seg at kvinner i løpet av ti år i gjennomsnitt bruker ca. 3600 tamponger eller bind. Alt i alt så menstruerer vi i 6,25 år av livene våre. Prisene per pakke varierer stort sett mellom 20,- og 50,-. I tillegg til den prisen så må mange av oss ha smertestillende og ja, nye truser, sånn som jeg måtte i går, fordi jeg blødde gjennom på et ganske så upassende sted.

I tillegg må vi betale 25 % moms av produktene vi kjøper, til sammenlikning så betaler jeg 15 % moms for en pakke med tyggis. Kult at staten tjener penger på at jeg har mensen!

Og jeg lurer… Hvorfor i alle dager er ikke bind og tamponger gratis?

Haugevis av unge jenter hopper over mensen, fordi p-piller er gratis, mens bind og tamponger ikke er det. Det er enkelt å få tak i gratis kondomer, mens vi må betale dyre dommer for bind og tamponger.

Jeg forstår at enkelte menn vil humre godt av dette, og antakeligvis komme med en dårlig vits eller et motargument om at menn da burde få gratis barberhøvler eller støtte fordi mange behøver mer mat enn kvinner. Forskjellen er at skjeggstubber ikke forhindrer deg i å delta på fotballtrening eller svømmegym. Mensen venter ikke på lønningsdag eller ukepenger, skjegget kan vente, akkurat som at mine ubarberte legger kan vente – For det er nemlig et valg vi tar, men vi kan dessverre ikke velge bort mensen.

Det hadde vært fint om en kvinne kunne svare på hvorfor bind, tamponger og menskopper ikke er gratis, for jeg vil faktisk tørre å påstå at en mann uten døtre, nedblødde laken, blodige truser i skittentøyet, sene butikkbesøk og beskjeder i meldingsboken ikke kan uttale seg.

Det hadde jo også vært kult og sett hvor langt vi hadde kommet innenfor samme felt, om det var menn som blødde fra tissen hver måned.

Bind og tamponger er faktisk ikke en hverdagsluksus, det er et behov vi har for at vi skal fungere i arbeidslivet, på skolen, på idrettsarenaer og i fritidsaktiviteter. Samfunnet er faktisk avhengig av oss, på lik linje som vi er avhengig av bind og tamponger.

Det hadde jo liksom vært fint å kunne blø gratis.

Annonselenke

Denne dagen fløy avgårde. Heldigvis har jeg fått krysset av nesten alt på to do-lista, selv om jeg må innrømme at jeg gjerne skulle ha krysset av ALT!

I dag startet dagen tidlig hjemme hos mamma og pappa, jeg kjørte lillesøster til skolen, satt en halvtime utenfor treningssenteret og kvinnet meg til å gjennomføre. Jeg sutret litt på Instagram og denne meldingen i innboksen fikk meg til å gjøre det:

Lån ordene om du trenger et tupp bak selv❤️ Det er jaggu fint dere kan heie litt på meg tilbake de dagene jeg trenger det si!

Og… Jeg gjorde det! Jeg var ikke spesielt rå idag, men jeg var der hvert fall, bevegde meg og kunne gi meg selv en high five på vei hjem derfra. Når jeg kom hjem møtte dagens to do-liste meg og jeg sitter egentlig fortsatt med den foran meg. Et av punktene jeg mangler er å fylle spylervæske på bilen til C. Det er ikke akkurat et veldig viktig punkt, men det er ikke gjort fordi jeg ikke prøvde… Jeg skjønte bare ikke hvordan jeg skulle åpne panseret hans, haha!

Jeg konkluderte meg at han bare kunne drite i spylervæske og at det var en drittbil da jeg holdt på. Jeg trekker det tilbake nå og tenker at jeg stryker det fra lista – Han får fikse det sjæl, haha!

Jeg reiser til Østerrike i grytidlig morgen, eller i natt som jeg egentlig vil kalle det, og det hadde vært så innmari fint og ha gjort unna så mye som mulig før litt tidlig helg!

Jeg kjemper på, og motiverer meg med pitapizza til middag. Grove pitabrød, tomatpurre, ønsket fyll = DIGG! Enkelt og perfekt når jeg både er fysen på noe digg, er alene hjemme og vil ha noe kjapt og enkelt.

Og hallo! Gratulerer med samedagen❤️💚💛💙 Naboen min flagger utenfor her, og det ser ut som de har det ganske mye kulere enn det jeg har det her inne, haha!

Nå skal jeg ta en time out fra macen og pakke kofferten. Det er jo tross alt noen punkter på to do-lista som er litt viktigere enn andre, hehe!

Forresten: Husker du den sjukt fine skjortejakka jeg delte her inne for et par uker siden? Jeg fikk bilde fra en følger som hadde den på seg i dag og jeg siiiiikler. Du finner den HER om du vil sjekke den ut.

Klem til deg som måtte trenge det! 

Sorgen over å miste en familie og en ektefelle i en skilsmisse er noe de færreste snakker om, selv om det rammer veldig mange mennesker.

Det er tre år siden Sanna Sarromaa kom ut av dusjen, tok håndkleet rundt kroppen, ristet vann ut av ørene, og ble møtt av mannen hennes og barna hennes sin far som sa:

«Sanna, jeg går fra deg!»

Hun kunne ha skjerpet seg, slik hun mener mange norske kvinner ville ha gjort. Reagert med fatning og forståelse. Men det er ikke helt Sannas måte å gjøre det på.

Sanna ble selv ufrivillig skilt og kastet inn i alt det en skilsmisse innebærer. Den brutale virkeligheten slo inn ikke bare økonomisk, det emosjonelle var nok det som tok lengst tid å reparere. Skilsmissetallene er både stabile og høye i Norge. Det er rundt 20 000 mennesker som går gjennom enten separasjon eller skilsmisse hvert år.

Hvordan overlever man? Hvordan kommer man seg videre? Kommer man seg i det hele tatt videre? Hvordan får man til gode løsninger for samvær? Hvilke rettigheter har man? Hva med det økonomiske? Når er det på tide å gå videre? Hvordan i alle dager er det første ligget med en ny partner?

Jeg har ikke peiling. Men det har Sanna, og idag skal hun dele helt åpent og ufiltrert med oss. Forhåpentligvis gjør hun det kanskje litt lettere for deg som står midt oppi det, som har alle disse spørsmålene eller som er glad i en som står overfor en av de største krisene man kan gå gjennom. Nemlig skilsmissen.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Jeg går rett på sak jeg. Ærlighet varer vel lengst, tross alt.

For fy søren så grå, kjip og håpløs jeg føler meg om dagen! 

Jeg føler meg så teit, ubrukelig, rar, stygg og grusom. Nevnte jeg teit?

Det føles ut som at alle andre regjerer, presterer, mediterer og leverer, mens jeg står og ser på, og føler meg som dette:

Hurra, du liksom.

Stort sett når jeg sier at jeg har det litt som nå og at jeg er litt sliten så er ikke det fordi jeg har hatt en tung treningsøkt, da er det ofte fordi jeg har en følelse om at det rett og slett er litt for mye. At det er litt for hektisk og at jeg ikke strekker til.

Og det er skikkelig slitsomt.

Jeg tror mange av oss er slitne fordi vi føler at vi ikke strekker til. Vi kan kalle det for mye. Vi kan kalle det å føle at vi ikke er flinke nok, at vi ikke presterer godt nok, vi kan også kalle det å ha for høye forventinger og krav, men veldig ofte så kaller vi det nok å være slitne. Fordi klumpen i brystet eller de tungene skuldrene er slitsomme å bære, og fordi det er slitsomt å føle at ting ikke går helt vår vei og å skulle prestere.

For mange av oss har dårlig samvittighet for at vi ikke rekker å spise middag med en venninne, at vi ikke rekker å trene fem dager i uken eller at vi ikke rekker å gjøre alt vi vil, og føler at vi må.

Selv har jeg det støtt og stadig. Sånn som nå.

Da prøver jeg å minne meg selv på at livet ikke alltid behøver å være en 6’er. Stort sett så er jo livet midt på tre. Noen dager så er det en 2’er. Noen dager så er det stryk. Noen dager så er det en 4’er. Og det er helt greit det. Det holder. Det er nok.

Vi blir jo ofte fortalt at vi er bra nok som vi er, men sannheten er jo at vi av og til rett og slett ikke er det, at vi rett og slett ikke strekker til eller at vi rett og slett ikke får det til. Men sånn er det jo bare! Det er greit, det går bra, det er mennskelig Martine – Husk på det.

De fleste av oss gjør jo så godt vi bare kan, og da får det faktisk være godt nok.

Så til alle dere som føler at dere henger litt i stroppen, at dere ikke strekker til eller at det er litt mye akkurat nå. Jeg veit at du føler deg som den eneste i verden som har det sånn, men da kan du hvert fall huske på at det er to av oss.

I morgen har forhåpentligvis den teite følelsen gått og lagt seg igjen. Ja, og i morgen er det en ny dag og nye muligheter – Og det er jo ganske så bra ❤️

 

Jeg tror det er viktig at man av og til tør å være litt upopulær, at man av og til tør å heve stemmen sin, si ifra når noe er urettferdig og ikke være redd så innmari redd for hva alle andre måtte mene.

Du vet, alle andre. Du har sikkert hørt det før. Alle andre mener også det eller det gjelder mange andre også. Okei, hvem? Hvem i alle dager er alle andre?

Siden Kristin Gjelsvik sin tale under Vixen Awards har jeg fått spørsmål fra både følgere, bekjente og journalister om hva jeg syntes. Hva jeg tenker om talen. Hva jeg syntes om Sophie Elise. Hva jeg syntes om Kristin Gjelsvik.

De fleste har også passet på å komme med et lite stikk til enten den ene eller den andre. Stikk som ikke har noen verdens ting med saken å gjøre. For dialekten til Kristin Gjelsvik eller størrelsen til Sophie Elise er ganske irrelevant her. Husk på det da. 

Det virker nemlig som at mange er opptatte av hvilke side i saken man skal velge. Skal man være enig med Sophie Elise eller skal man være enig med Kristin? For min del så handler det ikke om verken hvem man heier på eller hvem sin side man er på, for min del så handler det om saken. Og saken, den er sjukt viktig.

Dette handler om mer enn et ansikt og en virksomhet, dette er et fordømt samfunnsproblem og det både skal og må tas på alvor. Av deg og av meg. Lista med påvirkere som slenger rundt seg med farlige kostholdsråd, kritiske slanketips, overdrevent treningsfokus og blodpumpa kropper er ganske mye lenger enn Sophie Elise. Det betyr ikke at hun skal strykes av lista, men det betyr at vi må ta problemet på alvor.

Dette er ingen bloggkrig, en personsak eller en teit (kvinne)sak, dette er blodig alvor. Det kan vi jo for eksempel se når TV 2 sender rumpeoperasjonen til Sophie Elise på TV. Hva baktanken var veit jeg ikke, men jeg tviler på at den var å styrke barn og unges selvbilde og selvtillit. Jeg tror heller ikke det var baktanken til influenseren som jeg selv nylig rapporterte inn til www.fim.as, da hun delte ut en 15 % rabattkode på fillers. Jeg tror heller ikke at det er baktanken til han som viser frem en kropp som er bygd på noe helt annet enn et sunt kosthold og riktig trening på Instagram.

Men la oss være enige om en ting: Det er forbanna teit å både promotere plastisk kirurgi, å dele ut rabattkoder på utseedeforanringer og å ukritisk slenge ut slanketips (det gjelder også noen av landets største mediehus). Det er også forbanna teit å mobbe, hetse og være kjip.

Men! Det er en ting jeg reagerer på, og kanskje skjer det når voksne mennesker snakker på vegne av de, de fleste av oss tar kampen for og når det er de voksne som skriker høyest.

Kan vi slutte å undervurdere kidsa? 

Mange av de har press til opp under ørene, de kroppspresset i huet og rævva og de får utseendeforandringer slengt i fleisen mens de sitter og ser på noen av sine største forbilder. MEN! Jeg gjentar: Kan vi slutte å undervurdere de?

De aller fleste er kule, oppegående, smarte, bevisste og prøver så godt de bare kan. Ja, de er sårbare og skjøre, men de aller fleste jeg kjenner sparer ikke til en rumpeoperasjon eller til å putte ribbena sine i nesa. Mange av de sparer til bolig, studier og drømmer. Til fremtiden. Samtidig som de forsøker å slanke seg, få sixpack og mellomrom mellom låra.

Og de både har og trenger gode forbilder. Og vet du hva? Forbildene de finnes de! Det finnes enormt mange gode forbilder der ute, og ikke la de forsvinne fordi noen velger å ikke være det eller fordi noen ikke tar eller glemmer å ta det ansvaret det kreves. Glem heller ikke å forsøke og være et selv.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er:

  1. Slutte å skrive dritt i kommentarfeltene til hverandre.
  2. Ruste kidsa så godt som mulig.
  3. Ta dette på alvor, en gang for alle.

… Og huske på at ingen av oss er perfekte, verken de som opererer seg både her og der, de som jukser, ja, eller meg.

Eller deg.