Vel, så var vi her. Livet skjer, og jeg liker å tro at det er en mening med alt. Jeg skal straks ta fatt på den siste helgen i mitt liv som 25-åring, og jeg har gått fra å ha panikk for og bli eldre, til å utelukkende være takknemlig. For selv om livet har vært kaos en stund, så synes jeg fortsatt at det blir bedre, kulere og mer spennende. Og, alternativet er jo ganske dårlig. Jeg ser lyst på 2024, og jeg kan kjenne at det kribler i magen for alt som skal skje.
Så nå, nå skal hjemmet som jeg gråt da ble signert for selges. Av lykke. Det skal selges videre, fluka nytt, til noen som vil skape sitt egne hjem og oase her. For dette er det første hjemmet som virkelig har føltes hjemme siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg har mistet tellingen på hvor mange hjem jeg har hatt de siste ni årene. Femten? Jeg er usikker.
Fra en morgen i sommer!
Nå skal perlen, drømmeleiligheten over til noen andre. Det er med tungt, men samtidig lettet hjerte at den skal selges. Det er lagt så mye kjærlighet og detaljer i dette hjemmet. Jeg har fått skape løsninger jeg alltid har ønsket meg og våkne til en utsikt som aldri er den samme, men alltid vakker. Jeg har følt meg trygg og jeg har følt meg hjemme.
Hvor neste hjem blir, gjenstår å se. Nå skal dette bli noen andre sitt, og jeg gleder meg på deres vegne. For fy fader, den eller de, er heldige og jeg håper de vil føle seg like heldige her som det jeg gjør og har gjort.
God helg💕
