1 000 000 million lesere og snart 240 000 delinger. En ting er hvert fall sikkert og visst: Jeg er ikke alene om å mene at det har klikka for oss.
Om du ikke har lest innlegget enda, så kan du gjøre det HER.
Jeg er overveldet, sjokkert, litt lei meg, takknemlig og stolt. Jeg skrev nemlig innlegget 01.30 natt til fredag, hamret over tastaturet og skrev rett fra hjertet – Og jeg hadde aldri trodd at det skulle være så viktig, og nødvendig, for så mange.
Det har strømmet inn med både kommentarer, meldinger og meninger, og responsen har vært ekstrem. Jeg har lest meldinger som har fått meg til å gråte, jeg har blitt forbanna og jeg har fått servert noen kjipe meninger rett i fleisen. Men, sånn er det når man hever stemmen, slår i bordet og sier ifra. Det er alltid noen som syntes at det både er kjipt og teit, og av en eller annen grunn så er det lettere å kalle meg for både en kjerring, løgner og verre ting, enn å diskutere sak. Men, jeg tar’n. For alle de som trengte at noen hevet stemmen, for alle de som har delt sine historier med meg ❤️
Det er barn som har sendt meg melding og fortalt at man ikke får komme inn i vennegjenger om man ikke har belte fra Gucci, Louis Vuitton eller Hermès. Det er en mamma som har sendt meg melding og fortalt at sønnen hennes nekter å gå på skolen, fordi han mobbes hver eneste dag. Grunnen? Jo, moren hans går på NAV. En gutt sendte meg melding og fortalte at han forsøkte å ta livet sitt for et år siden, etter å ha begynt på en ny ungdomsskole. Han orket nemlig ikke presset han følte fra alle kanter. En pappa fortalte meg at han har tatt opp forbrukslån for å finansiere en livsstil han egentlig ikke har råd til, fordi han er livredd for at barna hans ikke skal være bra nok eller være utenfor. En jente fortalte at noen på skolen klipte hull i de nye skoene hennes, fordi de var fra Coop Obs.
Historiene er mange fler enn disse også, og det skremmer meg.
Det er så vanvittig. Og vi må ta praten. Diskusjonen. Krangelen, eller hva som må til.
For problemet her er ikke en dyr vinterjakke, det er de med dyre vinterjakker som mobber de som ikke har det. For problemet her er ikke fine ting, store hus eller dyre plagg. Problemet er holdningene og mobbinga som oppstår på grunn av disse tingene. Og, la oss være ærlige: Det er jækla rart å kjøpe sko til tusenvis av kroner til en unge som har føtter som vokser raskere enn jeg omtrent rekker å blunke.
Det mest skremmende er at disse holdningene kommer fra et sted, og jeg er redd de er plukket opp under middagsbordet når pappa gjør narr av en på spinninga med dårlig utstyr. Når mamma snakker nedlatende om venninna som ikke har råd til å være med på den årlige jenteturen. Når pappa sier at “ordentlig folk har ordentlige ting vet du”, etter at han har dratt kortet på en svindyr jakke.
Mobbinga kommer fra et sted og de rævva holdningene skapes ikke av en 10-åring. De skapes av menneskene rundt. Forbildene. De som sponser.
Men, nå er hvert fall problemet lagt på bordet og det er tydelig at debatten er hjertelig velkommen. Da er det opp til oss, til deg og til meg og ta den videre. Enten i vårt eget hjem, under lunsjen med kollegaene på jobben eller i debatten på NRK. Men viktigst av alt, med kidsa.
– Følg meg gjerne på Instagram: @martine.halvs –
Ja, ikke vet jeg hvor det kommer fra, men at det er her som et stadig voksende problem er helt klart. Kanskje folk må begynne å samle seg foran Luksusfellen som familieaktivitet fremover, for å få en liten realitetsorientering der.
Du har så innmari rett. Barna blir «det de spiser» Og barn har «store ører» når de sitter rundt middagsbordet.
Du er topp. Innlegget var viktig og supert. Jeg håper du holder det på toppen der i lang tid framover, med alle meningene dine 🙂 Det er sånne forbilder de unge trenger 🙂
https://juliefosse.blogg.no/ja-det-har-klikka-for-oss-martehalvs.html
Du har så innmari rett! 🤗 Kunne nesten ikke hatt mer rett! Jeg skjønner poenget! 🤗Barn “blir det dei spiser” Og barn har “store ører når dei sitter ved middagsbordet”
Hei Martine 🙂 Jeg syns du skriver utrolig bra. Dette er et veldig, veldig viktig tema. Og du skriver rett fra hjertet. Sier ting mange av oss tenker, men ikke tør å si. Jeg opplevde mobbing da jeg gikk på ungdomsskolen på 70′ tallet. Mobbing har dessverre eksistert i mange år, føles som “for ever”.
Jeg gikk barneskolen min i USA. Der var det uniform den gang. I England blir uniform fortsatt brukt. Jeg skulle ønske at alle skoler hadde uniform. Alt fra sokker, skjørt, skjorte, bukser, sko, OG skolesekk / bag. Da hadde vi blitt kvitt det meste av mobbingen på skolene. Og det hadde nok lettet mye på lommeboka til foreldrene. Jeg stiller meg først i køen til underskriftskampanje for uniform! 😊😊
Når barna er små lærer vi dem at man ikke skal snakke stygt om andre etc.. så begynner de på skolen og lærer å lese… og hva oppdager de da? Jo, de ser at de som styrer landet vårt snakker stygt om andre, henger andre ut i beste sendetid og på alle landets avis forsider! De som hevder de bekjemper mobbing… Topp politikere og media burde skamme seg! De fronter mobbing og viser på denne måten at mobbing er helt greit!
Hva hjelper det da å lære barna at mobbing ikke er greit når de på toppen tydeligvis syns det er helt greit å mobbe i det offentlige rom…
Anbefaler deg å lese motsvaret Simen Almås skrev til innlegget ditt, det er publisert på VG. Ser du har fått mye «praise» for innlegget, men som «influenser» er du med skape dette presset du er imot. Litt dobbeltmoralsk, kanskje? Fint for deg at du får masse omtale på grunn av dette innlegget, slik at sponsorer blir mer interessert i at du skal reklamere for deres produkter, og videre skape mer kjøpepress blandet din følgerskare. Synd for de 11-åringene som ser opp til deg, og deres foreldre som må betale for det du sier de trenger.
Uansett- les motsvaret -der står det mye nyttig.
Som ufør alenefar som ikke har noen mulighet til å henge med på det kjøret kan jeg bare si takk – tusen takk!
Hei Martine! Takk for din ærlighet. Det du sa om barnefaren som kritiserer utstyret til de andre på spinninga, det fikk meg til å tenke. Det slår meg at det er et rått samfunn vi lever i. Det er leit å høre om uvitende mennesker som tror at det er utstyret som gjør idrettsmannen eller idrettskvinnen.