I dag ble det offentliggjort hvem som er de nye deltakerne til årets sesong av «Ex On The Beach». Overskrifter som «Har gjerne sex med fem gutter på TV» og «Vil sette sex-rekord» slo meg i fleisen mens jeg satt og spiste frokost og funderte på om jeg skal ha fisk eller kylling til middag idag.

Livets kontraster si. 

Etter å slavisk ha lest sakene og kjent realityhjertet mitt boble fikk jeg en melding fra mamma som ønsket meg en fin og givende dag. Jeg ble sittende og tenke på om hvordan det hadde vært om det var min mamma som hadde vært med på et sånt program da hun var ung, om det hadde vært min mamma som skulle forsøke og sette sex-rekord på TV og som ukritisk hadde kastet klærne for hele landet på TV-skjermen.

Hadde jeg vært stolt da?

Noe sier meg at jeg hadde skammet meg når gutta i klassen hadde dratt frem gamle klipp av mamma som sto naken på TV og gliste fra øre til øre etter å ha hatt sekskant på TV. Noe sier meg også at jeg hadde blitt flau når potensielle arbeidsgivere hadde søkt meg opp og funnet ut av moren min, på deres egne alder hadde uttalt at hun ønsket å sette sex-rekord eller at hun gjerne kunne tenke seg å ha sex med fem gutter på TV.

Men jeg vet ikke, for mamma gjorde aldri det – Og det er jeg skikkelig takknemlig for.

Jeg er takknemlig for at mamma ikke stilte opp på skandale-programmer på TV, jeg er takknemlig for at mamma ikke hadde sex på TV og jeg er takknemlig for at mamma ikke drakk seg dritings på TV og dreit seg loddrett ut.

Jeg har ikke peiling på hva mamma drev med da hun var på min alder, men jeg slipper hvert fall å leve med det, fordi det ikke er foreviget på nettet eller på TV.

Jeg er også takknemlig for at mamma har lært meg at alt jeg sier og gjør på nett kommer til å følge med meg for resten av livet. Jeg er takknemlig for at mamma har lært meg at det finnes viktigere ting enn mitt eget utseende. Jeg takknemlig for at mamma har lært meg å snakke pent om andre. Jeg er takknemlig for at mamma hadde kvalt meg om jeg skulle blitt med på et slikt program.

Så mamma, tusen takk. Takk for at du ikke har hatt sex på TV, takk for at du aldri drakk deg dritings foran hele landet og takk for at du ikke har stått og kalt andre jenter for feite, støgge og bleike på TV.

Takk for at jeg har fått slippe og måtte leve med det.

Jeg håper dagen blir fin og ikke minst givende. I dag blir det fisk til middag.

// Marty

✗ Orker jeg og gå ned trappa for og tisse, eller klarer jeg å holde meg? Vel, det er status akkurat nå. Denne dagen kan du få gratis av meg.

✗ Jeg så ferdig Sex and The City på søndag og altså… Jeg har garantert sagt det før og det blir garantert ikke siste gang jeg sier det, men wow… Makan til bra serie. Det hadde vært så fett om det ble laget noe likende i nå-tid.

✗ Tidligere idag postet jeg et innlegg der jeg snakker om mensen og deler litt av mine erfaringer med ekstreme mensensmerter. Dagen i dag har vært skikkelig dårlig og tøff, og jeg har hatt spyposen i den ene hånda og mamma i den andre. Til tross for at dagen min har vært dritt, så er jeg veldig takknemlig for at jeg har en så bra gynekolog som jeg har og at jeg får hjelp for å få det bedre. Jeg har tenkt på hvor mange kvinner i verden som har det like ille som meg, men som ikke har mulighet til å få hjelp, som ikke får bo hjemme fordi de er “urene” og som ikke kan gå på skolen som følge av mensen/mensensmerter. Jeg sender så mye kjærlighet og styrke til de at jeg begynner å grine.

✗ Og ja, apropos punktet over. Jeg heier på alle slags kvinner, i alle former og fasonger. Jeg heier på at vi kvinner skal få gjøre, si og være akkurat det de ønsker. Jeg heier på mangfold og jeg heier på likestilling, men! På denne nydelige møkkadagen så har jeg tenkt en hel del på hvilke kamper et egentlig er viktig å ta som kvinne. Tidligere i dag kom jeg nemlig over en bilde på Instagram der en jente poserte sexy og nesten uten klær. Hun skrev at hun heiet på likestilling og kvinner. Det er dødsbra at hun gjør det, men det finnes SÅ mange viktige saker å kjempe for, for oss selv og for andre kvinner på jorda, og det er kanskje brutalt men: Det at en kvinne ønsker å posere sexy på Instagram er helt kult, men er det ikke litt teit å gjøre det i likestillingen sitt navn?

✗ Jeg vet ikke om det er innafor å forelske seg i klesplagg, men på lørdag så kjøpte jeg en olajakke som jeg oppriktig tror at jeg er forelska i. GLEDER MEG TIL Å VISE DERE DEN!

✗ Jeg elsker at jeg nå kan gå ut av døren uten å skli på rattata og at asfalten er synlig igjen. Kom an vår!

✗ Nå vet ikke jeg hvor interessert du er i verken sport eller Ski-VM, men jeg får varsler om medaljer i hytt og gevær. Vi er jo helt rå.

✗ Har du sett Helt Perfekt på TvNorge/Dplay? Jeg skammer meg, ler og blir altså så klein når jeg ser på det. En ting som er litt morsomt er at jeg var med i en dokumentarserie som heter Sykt Perfekt for noen år siden, og mange blander den med Helt Perfekt. Thomas Giertsen og jeg si.

✗ Nå ligger jeg egentlig bare og venter på at Mr. X skal komme til meg. Da skal vi se på Heimebane og spise mat. Nyyydelig! Det gleder meg at vi er der at han tar meg for den jeg er på en dag som i dag også. Ekte kjærlighet tror jeg de kaller det.

✗ Ja, og nå mååå jeg faktisk gå og tisse. Ikke det at dere lurte.

Jeg håper at tirsdagen deres har vært bra💖 Vi snakkes!

// Marty

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at «det er bare mensen». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg bare kan bite tennene sammen og at jeg bare kan ta en smertestillende, så går det over. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har valgt å holde munn om smertene mine, fordi det for folk flest ikke er en unnskylding. For, det er jo bare mensen, ikke sant?

Men tingen er at jeg ikke kan ta meg sammen. Det hjelper ikke å bare ta en smertestillende. Det går ikke over. Det er ikke bare mensen. For meg, og for mange jenter og kvinner er det en diagnose. En diagnose vi ikke snakker om.

På bildet over ser du hvordan jeg har ligget i hele dag. Eller, det er sånn jeg har ligget etter at jeg kom hjem fra gynekologen min på formiddagen. Etter å ha svimt av hos henne. Etter å ha vridd meg i smerter. Etter å ha ligget rett ut og lurt på hva i alle dager jeg har gjort for og fortjene å ha det sånn her. Ja, det er sånne tanker som kommer når du har en ut av deg sjæl opplevelse og er så kvalm at du ser dobbelt. 

Jeg har slitt med ekstreme mensensmerter siden jeg fikk menstrasjon for første gang, men det var først for et år siden at jeg oppsøkte en lege for å ta tak i problemet. Etter mange år med smerter, ubehag og kriser. Jeg har nemlig, som veldig mange andre gått rundt og tenkt at «det bare er sånn det er», jeg har hørt på alle som har sagt at «det er jo bare mensen» og jeg har tenkt at det er så «pinglete» å klage på det å ha vondt på grunn av mensen.

Jeg har alltid vært og jeg er alltid opptatt av at mensen ikke skal hindre meg. Jeg har alltid gjort mitt ytterste på å komme meg på fotballtrening selv om jeg har hatt mensen og jeg har alltid vært opptatt av at det ordner seg. Men jeg er også en av de som blir syk av å ha mensen, som må sitte timesvis i dusjen for å forsøke og døyve smertene, som må legge meg ned når ting står på som verst og som kaster opp på de verste dagene. Èn gang i måneden.

Først nå har jeg fått hjelp, etter at jeg forsto at sånn jeg har det og har hatt det ikke er greit. Forhåpentligvis vil ting bli bedre fremover og forhåpentligvis vil jeg har langt færre dager som idag. For mensen skal ikke være en hindring for at jeg skal leve mitt liv, og jeg er evig takknemlig for at jeg bor i et land der jeg faktisk har mulighet til å få hjelp.

Jeg vil anbefale alle jenter og kvinner som lider av ekstreme smerter, ubehag og som på en eller annen måte hindres på grunn av smertene til å oppsøke en gynekolog eller en lege. Snakk med noen! Vi blir stadig vekk fortalt at det «det bare er mensen», men hey – Det skal faktisk ikke være sånn og mensen skal ikke hindre oss i å leve normalt. MANGE kvinner er rammet av samme diagnose som meg, og mange fler enn de som er diagnotisert. Jeg vet at vi ikke snakker om det og at det er et forbanna tabu, men hvis du har det som meg, så vet du hvert fall nå at du ikke er alene.

Ja, også vil jeg anbefale alle med rævva holdninger knyttet til mensen om å la være. La være å slenge med leppa, la være å be folk skjerpe seg og la være å bruke mensen som en unnskyldning til å slippe unna.

Hvis jeg ikke kommer fordi jeg har mensensmerter er det ikke fordi jeg er en sutrekjerring, fordi jeg er en dramaqueen eller fordi jeg er kjip. Det er rett og slett fordi jeg har nok med å komme meg gjennom det.

Heia kunnskap og heia fokus på kvinnehelse sier bare jeg. Det trengs, også i 2019.

Hilsen hun som håper at morgendagen blir bedre 💪🏼

// Marty

 

Mandag, ny uke og det er tid for en litt forsinket “ukens spørsmål og svar”-runde. Det skjer mye på privaten om dagen og ja, for så vidt jobbmessig også, så hodet er tidvis litt kokt. Men, jeg trives og i løpet av en par uker vet jeg, og forhåpentligvis dere en hel del mer. Nå er jeg på Nesodden hjemme hos mamma og pappa og det er alltid fint. Ja, bortsett fra når jeg har vært her ganske lenge og mamma glemmer at jeg faktisk “bare” er på besøk. Da har jeg en tendens til å komme meg bort derfra for som fy. Haha!

Ukens spørsmål & svar:

Hvordan har du det?

Jeg har det veldig bra. Jeg føler at livet er litt kaotisk om dagen, og det gir meg litt panikk. Samtidig så er jeg veldig klar over at alt kommer til å ordne seg. Jeg håper at dere har det fint <3

Hva er din favoritt TV-serie?

Jeg så ferdig siste episode av Sex and The City i går og jeg grein som en unge. JEG ELSKER DEN SERIEN! Jeg har sett alle episodene på HBO, for de som måtte lure ✨

Hva er det dyreste du eier?

Oi, haha. Hmm… Det må vel nesten bli bilen min tror jeg. MEN! Det er ikke det mest dyrebare jeg har.

Finnes i det hele tatt Mr. X eller er han oppdiktet for at du skal få oppmerksomhet rundt det?

Hehehehe. Jeg har fått minimalt oppmerksomhet rundt det, så om det skulle vært tilfelle hadde jeg bomma grovt. Han finnes, han er dritfin og snart skal jeg dele han.

Hva er årsaken til at du har holdt Mr. X hemmelig?

Dette har jeg svart på tidligere, men grunnen er at jeg har hatt et ønske om å finne ut av ting før jeg deler noe. Jeg vil være sikker på at det er riktig, og det har tatt veldig lang tid. Det har også vært litt for han sin del, ettersom han ikke har hatt en ønske om å bli dratt inn i mine kanaler, uten at vi vet at det er verdt det, om du skjønner? Gleder meg til å skrive navnet hans og ikke Mr. X!

Har familien din truffet Mr. X?

Oh yeeees.

Hvor er leopardtoppen du har på deg på Instagram fra?

Den er fra H&M! (den jeg har på, på det øverste bildet)

Har du booket noen reiser til sommeren?

Ja! Jeg skal til Kypros i tre uker. SOM jeg lengter! Det står egentlig en tur til Portugal med surfing sammen med noen av mine svenske venninner på planen også, men den står litt på vent ettersom hun ene skal gifte seg i sommer og fordi jeg må se an litt hva som skjer med jobb og diverse. GI MEG SOMMER!

Hva er din favorittrett?

Jeg elsker en god burger med pommes frites!

Hva er ditt beste tips for å få en fyr ut på date?

SPØR HAN! Det er kult med folk som er rett på sak og som dropper hint, tegn og håpløse spill. Lykke til🤟🏼

Har du mistet noen venner etter at du ble “kjent”? 

Jeg har mistet venner fordi jeg driver med det jeg gjør, men jeg mener selv at det ikke har noen ting å gjøre med at jeg er “kjent” å gjøre. Det er noen som syntes at det jeg gjør, har sagt og holder på med er håpløst, og det er helt greit. Da kan de jo finne noen andre og være venner med👭 MEN! Da tenker jeg at man også kan være ærlige på at det ikke funker å være venner, uten å snakke dritt om hverandre. Det blir litt som er kjærlighetsbrudd tenker jeg da. Man kan jo ha respekt for hverandre og samtidig akseptere at det rett og slett ikke funker. Man kan jo ikke digge alle! Dessverre. Haha!

Har du noen gang tatt noen form for botox eller fillers?

Nei, det har jeg ikke. Jeg skal være så ærlig å si at tanken har streifet meg, men jeg har heldigvis tenkt meg om og funnet ut at jeg er som jeg er, og at jeg heller kan bruke tid og energi på å akseptere det.

Har du noen gang hatt regulering?

Nei! De tenna mine altså, de har jeg jaggu vært heldig med.

Kan du vise den siste SMS-en du fikk?

Fnis. 

Nå skal jeg, mamma og lillesøster snart se A Star Is Born. Jeg har jo allerede sett den, men jeg tror nesten at jeg gleder meg mer enn dem til å se den igjen. Jeg håper at mandagen deres har vært fiiiiiin!

Klem fra meg.

// Marty

I går kveld fikk jeg en melding i innboksen min på Instagram (der heter jeg @Martine.halvs). Jeg vet ikke om mannen som sendte meldingen var langt nede i et rødvinsglass for mye eller om han rett og slett har gått lenge og tenkt på at “oi, dette burde jeg virkelig fortelle denne dama, da blir hun nok glad”.

Som regel flirer jeg av meldinger som dette og lar være å gi det noe oppmerksomhet, men i går kjente jeg at jeg faktisk ønsket å svare. Mannen skrev nemlig: 

Jeg vet ikke med deg, men jeg kjenner at jeg er temmelig lei av folk som skal fortelle andre hvordan de burde se ut, hvordan de burde være og hva som er feil med dem. Altså, personlig har jeg liksom mer enn nok med meg sjæl og mitt jeg. Er jeg den eneste? Jeg har liksom nok med å passe på meg sjæl, ha kontroll på min egne greier og hvordan min egen kropp ser ut.

Hvis det er lov å si så er det jo kanskje greit å feie for egen dør først og med mindre du ser ut som drømmemannen burde du kanskje klappe igjen, og når jeg tenker meg om… Drømmemannen hadde ikke sagt noe sånn.

Snakkes sier bare jeg. Og til andre som får meldinger som dette: Plis, vis de fingeren og fortsett å rocke.

// Marty

Reklame | Fabel

Et av mine nyttårsforsetter har vært å koble av, og jeg vil faktisk tørre å påstå at jeg for første gang i hele mitt liv har klart å oppnå et nyttårsforsett. Hurra for det! Nyttårsforsettet har vært å klare og logge av mer eller – Koble av. En ting er at jeg har blitt mye flinkere til å legge bort mobilen om kvelden, men jeg har også blitt mye flinkere til å snøre på meg joggeskoa, ta på meg headsettet og for eksempel gå meg en tur. Ofte har turene de siste ukene blitt dobbelt så lange som planlagt, og grunnen? Jo, at jeg ikke har klart å slutte. Jada, ikke nødvendigvis med gåinga, men med å høre på lydbøker. Jeg har nemlig blitt hekta! I går da jeg var på treningssenteret endte hele treningsøkten opp på tredemølla, fordi jeg var i min helt egen verden. Eller, jeg og Harry Hole var det.

Jeg har vært en flittig bruker av Fabel en god stund, og spesielt nå i 2019. Jeg hører på lydbøker når jeg kjører bil, når jeg går tur, når jeg lager middag, når jeg trener og før jeg legger meg. Faktisk var et av mine andre nyttårsforsetter at jeg skulle bli flinkere til å lese igjen, og dessverre kan jeg ikke skryte på meg noen særlig forandring der, men det telles vel når man hører på lydbøker også? Det jeg syntes er fint er at jeg kan kombinere det med noe annet. Som for eksempel å lage middag som dere vet at jeg ikke digger noe mer enn jeg må…

Her er noen av mine favoritt lydbøker:

✗ Harry Hole-serien – Jo Nesbø

✗ Helikopterranet – Jonas Bonnier

✗ Den niende graven – Stefan Ahnem

✗ To søstre – Åsne Seierstad

✗ Selfies – Jussi Adler-Olsen

Plutselig har vanlige, kanskje litt kjedelige gjøremål fått litt farge. Jeg har villet at bussturen på vei til jobb har skulle vare litt lenger, det har vært kjipt når jeg bare har skulle kjøre til butikken og ja, det har blitt mange lange turer og flere skal det bli. Vinnvinn sier bare jeg!

Fabel byr på mye, både for store og for små og det anbefales på det varmeste, fra en som har fått dilla.

Du får nå et gratis testabonnement hos Fabel i 4 uker ved å sende sms 2280 med kodeord Martine (gjelder kun nye abonnenter). Etter 4 uker koster et abonnement  169,-, aka 169,- med masse informasjon, inspirasjon, leseglede og spenning.

Registrer deg HER

KOS DEG!

// Marty

Vinteren har tatt meg. Sånn skikkelig. Jeg føler meg tung, bleik og j*vlig. Eller, jeg føler meg ikke en gang bleik, jeg føler meg grå, og det er faktisk enda verre. For en uke siden fant jeg ut at jeg skulle ta tak i problemet, og hvis jeg blar meg en uke tilbake i arkivet så skrøt jeg av hvor fresh jeg følte meg etter at jeg i et “nå orker jeg ikke å føle meg støgg lenger”-øyeblikk hadde booket time for spraytan. For en uke siden var jeg nemlig fresh og brun, faktisk var jeg så brun at noen lurte på om jeg hadde vært på ferie. Den ene gangen svarte jeg faktisk ja, rett og slett fordi jeg ikke orket å innrømme at jeg hadde betalt 550,- for å stå naken foran en fremmed dame og bli spraya brun, kun fordi jeg ville flykte fra å føle meg grå.

Ikke klandre meg for det plis.

Og jada, jeg følte meg litt freshere i to dager, helt til jeg gikk fra å være brun til å bli dalmantiner eller å få en akutt hudsykdom.

For jeg så for meg å føle meg som dette hvert fall en liten stund:

Men sannheten er at jeg så ut som dette, allerede på onsdag:

Og ja, akkurat nå føler jeg meg som dette:

Tilbake til start tror jeg at jeg vil kalle det.

Men, heldigvis så er jeg grå og blid – Så jeg forsøker å ta det med et smil og jeg trøster meg med at de aller fleste av oss er i samme bås. Ja, for ikke å snakke om at det kommer lysere, brunere og penere tider. Takk og lov!

I dag har jeg faktisk ingen planer, og det er helt nydelig! Jeg tenker å ta meg en treningsøkt, kanskje få brukt gavekortene jeg fikk i bursdagsgave og bare henge. I skrivende stund ligger jeg i senga hjemme hos Mr. X, han er på trening og bestekompisen hans sitter ute i stua og spiser pizza. Ja, og jeg føler at jeg har invandert guttehula, og en sånn dame prøver jeg å ikke være.

Jeg håper at dere får en finfinfin lørdag og at dere har det bra, bleike eller ei❤ Klem fra meg!

// Marty

 

En av mine favorittpodkaster “Livet på Läktaren” har i de siste episodene annonsert for noe som heter satisfyer pro. Noen av mine aller beste venninner kommer fra Sverige og har også fått med seg dette, og ut ifra dem har produktet blitt en snakkis i Sverige. Og ja, hvis du ikke allerede har googlet hva er satisfyer pro er, så kan jeg meddele at det er en vibrator. Jepp, sånne ting må vi kunne snakke om her på bloggen, selv om jeg blir litt flau. Men, heldigvis ikke så flau som jeg ble tidligere idag.

Jeg og mine svenske venninner bestemte oss nemlig for å bestille denne satisfyeren, men ettersom jeg nettsiden det ble annonsert for ikke sendte til Norge, var jeg nødt til å google meg frem og bestille den fra en annen nettside. Jeg gikk inn og bestilte, betalte og tenkte ikke noe mer på det.

All post som er til meg blir sendt hjem til mamma og pappa, og jeg pleier å be dem om å bare åpne pakkene ettersom det i 99 % av tilfellene er jobbrelatert. Så da pappa ringte meg for to uker siden og sa at han ikke helt kunne skjønne hva jeg hadde fått i posten, så spilte jeg dum og latet som at jeg ikke kunne fatte og begripe hva det var. Jeg spilte faktisk så dum at jeg “glemte” å ta den med neste gang jeg var på besøk. Jepp, jeg overvant nysgjerrigheten.

Tidligere i dag ringte pappa meg, for han hjelper meg med å levere regnskap, skrive av ditten og datten og holde meg i øra. Det var noen transaksjoner fra firmakontoen min han ikke skjønte hva var, og spurte om jeg kjente til det. Vi gikk gjennom transaksjonene det gjaldt, og ved den siste så klarte ikke jeg å skjønne hva det var. Vel, helt til pappa googlet firmaet og ble sendt rett inn på siden som garanterer orgasmer og en herlig opplevelse, med den nye, spennende og unike satisfyer pro.

Jeg forsto hva som hadde skjedd og skrek bare: “NEI!” inn i telefonen og pappa skrek “NEI!” tilbake.

Vi ble enige om at dette ikke skulle snakkes om igjen, og jeg la på, rød som en tomat i fleisen. Faktisk er jeg litt spent på hvem av oss som kommer til å ringe den andre først.

God helg a dere, hilsen meg og statisfyer pro!

// Marty

 

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

Noe sier meg at de aller fleste av oss har fått en melding fra en person vi er interessert i der vi kun har sittet og ventet på at sekundene skal gå, før vi åpner den opp og svarer. Ja, for vi må jo liksom være litt kostbare og late som at vi har viktigere ting å holde på med. Ikke sant?

Lite er så nervepirrende som å vente på svar fra en person man liker. Du vet når man sender noe man gjerne vil ha svar på, når man har sendt noe man gjerne ønsker bekreftelse for eller når man bare ønsker å høre fra personen. Det kan klø i hele kroppen etter svar og selv kan jeg koble ut resten av verden fordi jeg er så spent. En gang mistet jeg faktisk bussen fordi jeg satt og ventet på at personen i den andre enden skulle svare. Jeg satt kun og fokuserte på om han hadde åpnet meldingen min og jeg gikk glipp av at bussen bare suste forbi meg. Hurra! Det er ikke på lista over mine stolteste øyeblikk. Ikke var det verdt det heller for så vidt, for det ble aldri noe av.

Men, uansett!

Jeg har selv fått en melding fra et crush og ventet med å svare, kun for å virke litt hard to get. Ja, jeg har gjort det flere ganger. Mange ganger faktisk. Når jeg skriver det nå så blir jeg nesten flau, for hva er det jeg egentlig prøver på når jeg holder på sånn? Hva er det vi prøver på? Prøver vi å late som at vi er mer spennende enn vi egentlig er? Prøver vi å late som vi egentlig ikke er så interesserte? Prøver vi å late som at det ikke er så viktig for oss? Til tross for at det for oss, der og da, kanskje egentlig er det viktigste i verden?

Det er som at det er et spill jeg egentlig ikke skjønner meg på og hvorfor i alle dager må vi late som så mye?

Hvorfor later vi egentlig som at vi ikke er så interesserte? Kan vi ikke egentlig bare gå rett frem, si det som det er, uten å ta så mange omveier, skape så mye usikkerhet og late som? Eller er det obligatorisk at man må gå med hjerte i halsen, vente på svar, vente med å svare og late som at man holder på med noe annet?

Jeg skjønner at det kanskje er for mye å be om, men det hadde jaggu vært deilig om vi bare kunne sagt til som det var, droppa å gå rundt grøten og være litt rett-frem.

Jeg tenker hvert fall at hvis man liker en person så godt at det kjennes ut som at man holder på å eksplodere, så får man jaggu si det. Det å spille «hard to get» er jo egentlig bare manipulerende og meningsløst. Er det personen du skal leve resten av livet ditt med, så funker det dårlig å ikke være tilgjengelig og på. Da kan man jo fort misse hvem som skal hente i barnehagen og hvem som skal handle inn middag. Hehe, neida. Men du skjønner.

Hva mener du?

// Marty

 

 

 

– Gjesteinnlegg fra pappa – 

Kjære du som kaller datteren min for en hore, jeg har lyst til å si noe til deg. Oss menn i mellom.

Jeg har to døtre. Begge to har blitt kalt for horer. Både fordi de har stilt opp i en bursdag med lik kjole som en annen jente, fordi de har spilt fotball, fordi de har forelsket seg i feil fyr, fordi de har sagt i fra og fordi de er jenter. Jeg gjentar: Fordi de er jenter. Ja, det er litt sykt. Jeg er enig i det.

Jeg som pappa skulle egentlig ønske at jeg kunne beskytte døtrene mine fra alt. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne vært der i skolegården når en av gutta slenger med leppa, jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne ha vært på den festen da sønnen til en gammel kompis av meg stakk hånden ned i skjørtet til den ene datteren min, den hånden hun egentlig ikke ville fortelle meg om, for det var jo bare på tull, ikke sant. Han kødda bare. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne beskytte datteren min når noen kaller henne for en fitte i et kommentarfelt. Men, jeg begynner å forstå at jeg ikke kan beskytte de fra stygge kommentarer på nett, fra drittslengingen i skolegården og fra uønsket oppmerksomhet på fest. Uansett hvor mye jeg egentlig ønsker det.

Jeg har også en sønn. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som skrev meldinger til en jente om at hun like godt kunne ha solgt seg selv, fordi hun ser ut som en hore. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som stakk hånden sin under skjørtet til fremmede jenter bare på gøy. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som ropte hore etter en jente han ikke kunne få. Jeg vet at han kunne ha vært en av dem. For, han er jo gutt. Og det er jo noe gutter gjør – Er det ikke?

Nei. For det er ikke bare guttestreker når noen kommenterer hore på det ene bildet til datteren din. Det er ikke bare gøy når gutta kaller datteren din for en feit fitte i gymtimen. Det er ikke bare morsom når datteren din blir klappet på rumpa, fordi noen mener at de kan det.

Jeg har hatt i oppgave å passe på døtrene mine, men jeg har også hatt en oppgave med å oppdra sønnen min så han ikke roper hore etter jenta i klassen. Så han ikke ligger med jenta på festen, hun som er så veldig full, vet du. Så han ikke er en dritt. For ja, hadde han gjort det så hadde han vært en dritt.

Det har vært min oppgave å oppdra han til å være ålreit. Til å være grei. Til å vise respekt. Til å være en mann.

Det å være en ekte mann handler nemlig ikke om å ta mest i benkepress. Det handler ikke om å behandle jenter rævva. Det handler ikke om å gjøre akkurat som man vil.

Det handler om å vise respekt. Det handler om å oppføre seg. Det handler om å passe på. Det handler om å værra kar.

Så til deg som kaller jenter for horer, du som gjør ting etter å ha fått et nei og du som ikke skjønner hvor grensa går: Skjerp deg og vær litt mann. En dag er det kanskje din datter.

For det er den dagen datteren din blir kalt for en hore at du angrer på den gangen du bare lo på fotballtreninga av at en av de tøffeste gutta kalte en av jentene i klassen for en hore, for en fitte og for billig. Den gangen det bare var en guttestrek, og bare på gøy. 

// Pappaen til Martine