Sorry, jeg kommer ikke!

Forrige helg hadde jeg bursdag og det fikk meg til å tenke.

For en stund siden var jeg invitert i en bursdag. Jeg blir alltid glad når jeg får invitasjoner til noe, enten om det er til en jentekveld eller om det er til å gå en tur med noen. Sånn har det vært siden jeg var liten. Jeg jublet alltid når det ble lagt en invitasjon i sekken min eller når det dukket opp en melding på telefonen til mamma og pappa. For jeg har alltid syntes at bursdager er så stas!

Det var 36 stykker som var invitert i bursdagen. 27 av disse hadde trykket SKAL på invitasjonen som ble sendt ut via et arrangement på Facebook. 5 stykker kom. 3 stykker sendte en snap og skrev at de ikke kunne komme i det bursdagen startet, og fem stykker trykket “KAN IKKE” etter at bursdagen hadde startet, uten å gi beskjed om hvorfor. Seks stykker av de inviterte var å observere et annet sted samme kveld. Uten å i det hele tatt å gi beskjed om at de ikke kom.

Bursdagsbarnet grein, og lurte på hva i alle dager hun hadde gjort feil.

Og folkens. HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? Når ble det sånn at det ble greit å ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke seriøst når det dukker opp en invitasjon i innboksen vår på Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit å trykke “KAN IKKE” en halvtime etter at selskapet har startet? Har bursdager og invitasjoner blitt altfor upersonlig?

Og… Hvordan rævva opplegg er det egentlig vi driver med?

Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter på om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende. Ja, også virker det som at de aller fleste av oss har mer enn nok å gjøre, kanskje til og med litt for mye.

Er det virkelig sånn vi vil ha det? Vil vi ha det sånn at vi kan bryte avtaler uten å stå for det? Vil vi ha det sånn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det sånn at det er akseptert å ikke gi beskjed?

Er det faktisk sånn at det ikke lenger er en glede å bli invitert? Er det sånn at vi har det for kult, til å glede oss over en invitasjon? Til å ikke ta den seriøst?

Når det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen ønsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi på å skape noe eller lage noe – Som også skal være fint for deg. Det er lett å føle at man selv er problemet, når nesten ingen av de inviterte dukker opp – Til fordel for noe kulere.

Det er helt i orden å ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk må klare å si ifra i god tid, og at man faktisk må forsøke å prioritere å dra dit man er invitert. For er du invitert, så betyr det antakeligvis at du betyr noe for personen som inviterer deg.

Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det føles sånn. Det er de som velger å ikke dukke opp eller å gi beskjed.

Ikke vær så kul at du ikke gir beskjed, ikke vær den personen som ikke sier i fra og ikke vær den personen som velger det kuleste. 

La oss ha litt respekt for hverandre, la oss være en god venn og la oss prøve å sette oss selv i situasjonen. For hva om det hadde vært deg og hvor vanskelig er det egentlig å si “sorry, jeg kommer ikke?”

Del gjerne. 

// Marty

31 kommentarer
    1. kjipt at så få folk kom, det er jo veldig kjedelig.. MEN hvor ble det av de personlige invitasjonen?? jeg syns det er kjempe upersonlig og kjedelig å få en arrangement invitasjon på facebook.. synes det blir for useriøst, er så mye annet uviktig man blir invitert til. Så folkens! Send en privat personlig melding eller en god gammeldags invitasjon med svarfrist på.. MYE hyggeligere, og kanskje folk føler ting blir litt mere viktig da.
      facebook arrangementer sucks…

      1. Dette syns jeg er en litt dårlig unnskyldning. Selv om du syns facebook-invitasjoner er upersonlig, betyr det ikke at du kan velge å ikke ta det seriøst. Blir du invitert til en bursdag så blir du invitert i en bursdag og du skal både være takknemlig og ha respekt for personen som har invitert deg. Det at facebook er upersonlig er ikke noen unnskyldning for å trykke på KAN IKKE en halvtime inn i festen. Da er man dårlig oppdratt rett og slett.

    2. Dette kom med sms, messenger, facebok osv. Det er såå mye lettere for folk å droppe avtaler en time før avtalen når man sender en sms. Før måtte man faktisk ringe. Å om man ikke fikk tak i personen, så måtte man dukke opp da. Hvis ikke noe alvorlig hadde skjedd. Det er altfor lett å droppe avtaler nå. Neste gang skal det stå at man må ringe for å si at man ikke kan komme. Da messenger og sms ikke fungerer:)

    3. Kjenner meg godt igjen. Skulke ha halloweenparty i år, pleier å gjøre en stor grieie av det da jeg ikke er så stor på jul og bursdag. Forrige gang kom ingen av mine venner og et fåtall av min samboer sine, denne gangen hadde over 20 meldt seg på, jeg sto på kjøkkenet i timesvis for å ha mat nok og måtte lage en putekrok for at alle skulle få sitteplass. Dagen kom og 9 av de som skrev de skulle komme kom, av disse var det igjen ingen av mine venner. Har har to venner og et vennepar det er litt av og på med da de har diverse problemer som gjør at de noen ganger må kansellere på kort varsel, men de gir beskjed på forhånd så godt det lar seg gjøre. De andre dukket bare ikke opp. Kort sagt, jeg kommer ikke til å ha noen feiring mer. To ganger på rad dukket ingen av mine venner opp, det er mildt sagt litt flaut ovenfor min samboers venner. Nå ga jeg også alle personlig invitasjoner i tillegg, fb grupoa var mer: stem på hvilke spill jeg skal ha stående fremme, kostymer til låns da jeg har en del, mat jeg kan lage, om noen vil ha med mat osv. Altså mer praktiske ting. Jeg var veldig skuffet og lei meg.. Skjønner ikke hvorfor folk syns det er freit å bare ikke dukke opp uten å gi beskjed, og det er ikke folk jeg vil være venner med.

      1. Sorry, men da er det dessverre ikke venner du har. Innse det og prøv å finn deg ordentlige venner og ikke søppel!

    4. Ja dette er trist åsånn, men om poenget er å få de som dropper invitasjoner for noe «kulere» til å skjerpe seg, burde du snakke med de som droppa denne bursdagen da, hvis ikke vil det gjenta seg neste gang de blir invitert til en bursdag.
      Om du har gjort det, kjempebra. Om du ikke har gjort det skjønner jeg ikke poenget med å legge det ut her om du ikke tørr å si ifra til de spesifikke personene det gjaldt i denne situasjonen.

    5. Jeg har av ulike grunner aldri likt bursdag.. min egen vel og merke. Når det nærmer seg begynner jeg å bli urolig, svetter, får mareritt osv.. hadde aldri en koselig bursdag som barn, bortsett fra “pliktig” familieselskaper. Der var det nå ihvertfall noen som brydde seg.. når jeg ble 30 ble jeg “pushet” til å lage i stand bursdag, og sendte ut invitasjoner til litt over 50stk. Helga før min feiring overrasket mamma og samboer meg med overraskelsesbursdag (med samme inviterte som jeg hadde invitert), og det dukka opp 20 stk.. selskapet begynnte kl 19, og til kl var 22 var alle dratt. Ingen snakka med hverandre, og bare satt å så i veggen.. har i etterkant fått familien til å love å aaaaldri gjøre noe slikt igjen, holder ikke ut flere sånne store skuffelser. Håper jeg aldri noensinne må feire bursdag mer.. 😥

    6. Kjempefint og saklig innlegg Martine! Utrolig trist at det skal være sånn blant voksne og jeg håper at hun aldri opplever det igjen eller at denne hendelsen hindrer henne å feire bursdagen sin igjen. Sender deg og din venninne masse kjærlighet, ta vare på hverandre for menn kommer og går men vennskap varer evig ❤️

    7. Du gjør oss mennesker vél enkle og samstemte, når du tror at du vet hvorfor folk ikke svarer- eller kommer. At du elsker bursdager, at du svarer i god tid, at du såres av at folk ikke svarer, betyr ikke at andre har det slik. Det betyr at du har det slik. Og; at du tror at folk venter med å svare fordi det kanskje dukker opp noe kulere, betyr bare at du tror det er derfor de ikke svarer- el ikke kommer. Ikke at det er slik.

      Du har DIN sannhet, som du lager ut ifra DIN tolkning. Ingen andres.

      Moralpreken fungerer aldri når du viser så liten forståelse, omsorg og nysgjerrighet på noe du kun antar.

      Dårlig forskning dette.

      Vær mer nysgjerrig, og mindre påståelig. Da får du et rikere liv. Og jeg mener det på ordentlig.

      Hilsen gammel dame:)

      1. Jeg tror du har lest feil.
        For det første er eksemplet med bursdagsbarnet som gråter ikke hennes egen bursdag.
        Viktigere, det er snakk om folk som svarer at de kommer uten å gi beskjed om at de ikke kommer allikevel.
        27 personer som hadde svart at de skulle komme og kun 5 som kom. Det var med andre ord 22 (!!) av de som hadde svart at de skulle komme som ikke dukket opp uten å gi noen beskjed eller ombestemte seg etter at festen hadde startet.
        Det er litt annerledes enn at folk ikke svarer.

      2. Du er tydeligvis en av de som burde føle seg truffet. Jeg er enig med Martine. Det er ikke greit å si ja på en invitasjon, uansett hvilket medium den kommer gjennom, for så å ikke dukke opp uten å gi beskjed. Du mener kanskje det er greit – men da er du enten en av dem som ofte gjør dette, eller så har du aldri arrangert noe slik at du har måttet oppleve dette.

    8. Hei. Når jeg ble 30 år, hadde jeg invitert 17 stk som jeg trodde var mine venner. 2 kom i den bursdagen. Og dette var mennesker som hadde reist langt. De som bodde i nerheten, kom aldri. Mange av dem fant jeg ut at de hadde mer lyst å lage fest for seg selv. Jeg hadde ikke en gang tenkt å feire. Men ble spurt om hvorfor ikke? Det var jo tross alt 30 år. Og det var de menneskene som hadde spurt om jeg ikke skulle feire, som uteble fra festen.

    9. Amen!
      Jeg har alltid feiret bursdagen min, og det har pleid å være en stor greie i venninnegjengen, liksom “starten på sommeren”. Når det nærmer seg pleier alle å mase om når jeg skal feire bursdagen min. For to år siden inviterte jeg til fest som vanlig. Av 20 stk, kom 4 (pluss en 5. som kom fire timer for sent uten å gi beskjed). De andre hadde gjort som du skriver over. Ga beskjed etter det var begynt, trykket “kan ikke” etter det var begynt, eller dukket ikke opp.

      Året etter begynte de å mase på når jeg skulle feire bursdagen min igjen, men da hadde jeg ikke lyst. Ble faktisk provosert over at de i det hele tatt spurte, siden de hadde vært så frekk å ikke dukke opp året før uten å si ifra. De stelte riktignok istand en surprise-fest for meg, og det var skikkelig hyggelig. Men jeg kjenner at etter den opplevelsen, så gidder jeg nok ikke invitere til den typen bursdagsfest mer…

      I mitt hode er en avtale en avtale, og du skal ha en bedre grunn enn “jeg er litt sliten” til å bryte den. Spesielt om det er noen sin burdag, og ikke et vanlig vors/fest.

      🙂

    10. Martine, jeg begynner å gråte nå. Dette er livet for så mange, spesielt unge. De føler seg regelrett tråkka på og ikke noe verdt. Men det er faktisk de drittfolka som ikke kommer som har et problem. De mangler totalt sosiale antenner, og oppfører seg respektløst og drit barnslig. Spyr av de dustene. SLUTT Å «ATEND» -dersom du ikke gidder å gå, det får være moralen her…

    11. Helt enig!! Har gått gjennom det selv før…alle fortjener en annen eller 3. sjanse, men etter det er det bare å droppe å planlegge noe med de som ikke gidder å si i fra i forkant. Sånn er det bare.

    12. Da får man invitere litt færre neste gang, de en ser på som gode venner og regner med at kommer.

      Jeg ville sett på det som et tegn på at ikke vennskapene er så gode, og at de ikke setter så stor pris på deg.

      Endre oppførsel eller få nye venner

    13. Story of my life! Sånn hadde jeg det i går. Så mange som sier kanskje.. (godt mulig jeg selv har gjort det selv også…, men er i utgangspunktet den som sier JA til en invitasjon). Hvordan skal man forholde seg til 10 som sier kanskje også detter de av iløp av dagen eller t.o.m. ikke sier ifra… Det er uhørt! Da er det bedre å si nei takk en å skuffe den som inviterer mitt i selskapet. Det er også bedre å komme en liten tur om man er sliten enn igen tur ♡

    14. Jeg er så enig! Respektløst. Skulle vi begynt med vanlige invitasjoner igjen, kanskje? Kanskje folk føler at det er litt mer “bindende”?

    15. Kjenner meg så godt igjen i dette. Man begynner å tenke at det er seg selv det er noe galt med, og dessverre arrangerer ikke jeg så mye lengre på grunn av frykten for at ingen skal komme. Det er IKKE greit.

    16. Det er fint å få innvitasjon til bursdag, men når du ser det er innvitert 36 personer til en leilighet det er plass til max 8 så skurrer det. Nei jeg tenker 36 bursdagspresanger? Blir hjemme jeg

    17. Hmmm, dette minner meg om noen år tilbake, dvs, 11, 12 år, da en vennine hadde invitert til en forespiel en aften, det var før FB var så populært. Vi skulle være en lett blanding av menn og damer, og kunne ha det hyggelig.

      Siste som meldte avbud, ringte fem min før han skulle vært der, alle damene kom, men jeg var nå eneste mann som stillet, og følte meg en smule forlegen sammen med alle damene.

      Men vi fikk en hyggelig start på aftenen, og en enda bedre bytur, så de som ikke var med, gikk glipp av mye morro, og fikk sitt pass påskrevet dagen etterpå…..

      Med tanke på når man skal melde avbud 😉

    18. Det aller vondeste er når det er barna dine som sitter utrøstelig på den dagen de har gledet seg stort til i laaaange tider. Det er ufattelig vondt! Gruer meg til hver eneste bursdag.

    19. Det er akkurat derfor jeg ikke feirer bursdagen min…Jeg har aldri hatt mange venner og før jeg fikk kjæreste ble jeg sjeldent(med trykk på sjeldent) invitert på ting. Hverken bursdager eller fester. Når jeg var liten og inviterte til bursdag så var det alltid få som kom. Så jeg hater å feire bursdagen min. Kommer heller ikke til å feire 30 års dagen min når den kommer.

    20. Så trist å lese om alle som har blitt sviktet av sine venner, og en uskikk og ikke gi beskjed god tid.
      Det er rett og slett mangel på folkeskikk, og meget dårlig oppdragelse.
      Spesielt ille er det når det er barn som blir utsatt, men det er også sårt for en voksen.
      Men jeg tenker at alle disse egoister, vil få som fortjent en vakker dag.
      KARMA

    21. Jeg blir helt tussete av dette selv. Har bursdagsfeiring nå til uken og har invitert en haug med mennesker. Lagde arrangement på fb for nesten én måned siden. De har hatt god tid til å svare. I går måtte jeg sende en påminnelse til de som ikke hadde huket av for om de kom eller ikke, og at jeg måtte vite det i forhold til forberedelsene. Et par svarte fortløpende. Men fremdeles er det 5stk som ikke har svart. Og det irriterer, sårer og jeg kjenner jeg blir fryktelig sint. Det krever så lite av en person og krysse av for om man kan eller ikke kan. Og når jeg inviterer så lenge i forkant, vet du om du kan eller ikke, særlig én uke før.. Som du selv sier så inviterer man jo disse menneksene fordi man har lyst, og man bruker både penger og tid for at dette skal bli fint for en selv, men også vennene sine. Også klarer de søren meg ikke og gi en tilbakemelding på deres oppmøte en gang. Jeg blir så forbanna, får nesten lyst til å bare kaste de ut av arrangementet, for jeg syns at det er så respektløst.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg