En innrømmelse om Petter Northug

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var liten. Jeg var på Norway Cup med pappa og laget til storebroren min. Det var onsdag og duket for verdikampen. Kampen der kjendisene skulle spille.

Jeg byttet på å fly mellom banen der hvor broren min spilte kamp og hovedbanen der de jeg pleide å se på TV eller høre på radioen spilte.

Etter kampen var det en fyr jeg gjerne ville møte og det var Petter Northug. Pappa og jeg gjorde alt for at jeg skulle få si hei og ta et bilde, men de som gikk rundt han og passet på jaget oss bare vekk. Jeg husker hvor skuffa jeg ble, selv om jeg i etterkant har forstått at det antakeligvis ikke var Petter som var den kjipe.

Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til han, helt frem til jeg hørte boka hans på lydbok i ferien. Det er ikke rart jeg ble brun, for jeg lå rett ut i sola og lyttet med store ører. Da den var ferdig satt jeg igjen og var både fascinert og imponert. Respekt er kanskje ordet. Fy flate, for en idrettsutøver. For en fyr. For en skrulle. Jeg ble mint på at det alltid er en grunn til at folk er som de er og hvor viktig det er å ikke dømme noen før man faktisk kjenner de.

Da jeg gikk i 6.klasse ble jeg og en av mine beste venninner på den tiden intervjuet av lokalavisa. Vi satt på kunstgressbanen og fikk spørsmål om hvem forbildene våre var. Jeg svarte Brede Hangeland. Litt fordi jeg visste at det var forbildet til storebroren min, men også fordi jeg ville bli som han. Det spilte ingen rolle at han var mann og at prestasjonene hans var gedigene. Jeg skulle bli som han. 

Jeg traff han en liten stund etter det og fikk tatt et bilde. I dag spilte jeg plutselig back i verdikampen for andre året på rad, ved siden av Brede og jeg dekket opp Petter.

Brede sa til og med bra spilt og klappa meg på skulderen. Flere ganger. Om det var bra spilt vet jeg ikke om jeg vil si meg enig i, men det minte meg på den gangen jeg sa til lokalavisa at jeg ville bli som Brede.

For nei, jeg ble ingen fotballspiller og jeg kommer aldri til å sportslig sett bli som Brede. Men da kan jeg hvert fall være en som roser andre og klapper de på skulderen. En som er et forbilde. Og, jeg skal aldri si nei når noen stopper meg for å spørre om et bilde. For det er sånn man husker, og man veit aldri når man plutselig er på samme jobb, har barn i barnehagen der den personen jobber eller blir dekt opp på verdikampen på Norway Cup.

I dag ble jeg påmint at folk bare er folk, det er ingen som er bedre enn andre og selv statsministeren er bare en helt vanlig dame, med en forbanna viktig jobb.

Tusen takk til alle som kommer bort, som sier hei og gir en klem. Det er skikkelig stas🖤

 

 

Kjære alle pappatrenere

Norway Cup er i full gang. Selv savner jeg skikkelig å være med, men jeg er en ivrig tilskuer til laget til broren til kjæresten min og får med meg alt jeg kan – Og helst litt til. Jeg syntes det er skikkelig kult å følge med på både oppturene og nedturene under turneringen. All spenningen og moroa! Det er ikke så altfor mange år siden jeg deltok selv, og jeg kjenner fortsatt at det kribler i bena av å tenke på det.

I år, som i fjor og året før der, står det haugevis av foreldre på sidelinja. Det står foreldre som knyter skolisser, som holder vakt uten for dodørene og foreldre som stiller opp, og ikke bare for sine egne barn, men for alle de andre som også spiller på laget til sine egne barn.

Pappatrenerne er et kjent fenomen. Du vet de som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er? De som alltid hyler og kjefter på dommeren? De som alltid mener at de kan ting best?

I går så jeg en sint Facebookstatus fra en forelder som klagde på treneren offentlig. Jeg er ikke sikker på om jeg selv var venn med personen en gang, men den kom hvert fall opp, og den fikk meg til å tenke. For hvis treneren er SÅ forferdelig – Så kan du vel ta jobben sjæl?

For disse som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er, de som hyler på dommeren og de som mener at de kan ting best. Det er disse som skyver på familiemiddager for å rekke å trene barna dine. Det er disse som står og trener barna dine, i alt slags vær mens du blir sittende i bilen fordi det regner. Det er disse som så barnet ditt score sitt første mål, mens du var for opptatt med å være på spinning. Det er disse som kjører land og strand, for at dine barn skal få spille, trene og utvikle seg, mens du syntes det er for langt. Det er disse som stiller opp på dugnad med dine barn, for at dine barn skal ha penger til å være med på cup. Det er disse som gjør at barna dine har et tilbud etter skoletid, det er disse som er med på å skape vennskap for livet og det er disse som gjør at barna dine lærer seg forskjell på rett og galt og om hva som er rettferdig.

For vi er avhengig av disse frivillige foreldrene som stiller opp, alltid, uansett. Som tar en uke av ferien sin for å dra på cup med laget til sønnen, selvom sønnen har knekt ankel og ikke kan spille.

Så hvis du syntes det er så forferdelig – Så syntes jeg jaggu du skal gå i deg selv. 

For:

Disse trenerne er ikke pedagoger, de er mammaer og pappaer – Akkurat som deg.

Det er ikke VM, og hvis barnet ditt bommer – Så er det ikke treneren sin skyld.

De får ikke lønn, men legger ned timesvis med arbeid.

De rekker opp hånden og stiller opp, når ingen andre kan.

De tar telefonen når dere foreldre ringer, uansett hvilken tid på døgnet det er. (De skal også svare på mail og SMS)

De skal sende ut informasjon, organisere og fikse. Og de skal også purre på alle som ikke svarer innen tiden.

De skal passe på at alle barna har det bra, og at alle føler at de mestrer noe.

De gjør sitt aller beste, og de er der, når du ikke kan, orker eller når du har egentid.

Husk på det neste gang treneren er en dust på Facebook. Og husk på at barnet ditt får det med seg. For ikke å snakke om treneren.

Lykke til⚽

DEL GJERNE.

I klesskapet mitt

-Favorittskjørtet mitt finner du HER 

Jeg har laget en ny kategori her på bloggen jeg!

Dette innlegget er det første i kategorien ‘I klesskapet mitt’ og det er faktisk en av dere som er hjernen bak.

Jeg forsøker jo støtt og stadig å dele hva jeg har på meg, litt inspirasjon eller om jeg har et plagg i klesskapet som andre burde vite om på Instastory, men det er jo selvfølgelig ikke sånn at man alltid kan kjøpe det man har lyst på der og da!

Derfor tenkte jeg at jeg heller kan bli litt flinkere til å samle det i innlegg (som ikke forsvinner) sånn at de som vil heller kan klikke seg inn her og kanskje bli litt inspirert eller handle når lommeboka tilsier det, om man vil.

Dette er jo langt i fra et moteblogg, men det er jo allikevel kult å kunne inspirere hverandre eller få øye på noe man ikke har gjort før! Jeg kan ikke love noen fast oppdatering i denne kategorien heller, for jeg shopper jo ikke over en lav sko, men noen innlegg blir ting jeg ønsker meg og andre blir sånn som nå, når jeg faktisk har nettshoppet litt.

Så, here we go!

Dette venter jeg på i posten! Det koster 299,- og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli gode venner. Det passer jo omtrent året rundt og til omtrent alt! Både på fest, men også på jobb med en digg strikketgenser til. Dette finner du HER. 

Jeg elsker denne fargen! Hvor kul er ikke denne sammen med en jeans eller skinnskjørtet over? Velkommen inn i klesskapet, sier bare jeg. Du finner den HER.

Uten å overdrive: Jeg har prøvd tolv forskjellige sånne i løpet av sommeren. Den dyreste kostet 4000,- og jeg holdt på å svime av. Jeg ble derfor superhappy når jeg kom over denne til 399,-! Det eneste jeg er litt lei meg for er at jeg ikke oppdaget denne i mai. Du finner den HER.

Ti poeng for at det er strikk på anklene! Hvor kul er ikke denne med noen kule sneakers til, en hoodie eller en bluse og en dott på hodet? Vi ses på fredag, sier bare jeg. Du finner den HER.

Denne har jeg også bestilt! Du finner den HER.

Spør hvis du lurer på noe, så svarer jeg så godt jeg kan!

Klem fra meg💛

 

Det skjer mye på privaten

Hei og velkommen tilbake til virkeligheten! Sånn 👆🏼 har det sett ut her idag. Ikke så bloggvennlig, men der vet – Virkeligheten ekke så bloggvennlig. Det er rart med det.

Ferien er over for denne gang, jeg er fylt opp med både motivasjon og energi og jeg er skikkelig klar for å ta fatt på den kommende høsten, selv om det er helt fint om sommerværet vil fortsette en stund til.

I går begynte C for fullt med trening igjen, og til tross for at jeg føler at jeg nettopp fikk han hjem fra VM, så har det faktisk gått to måneder. Eller, de månedene har ikke gått, de har flydd av gårde.

Heldigvis fikk vi to fantastiske uker sammen på Kypros, og tidligere har jeg vært veldig spent på at hockeysesongen skal begynne, for jeg vet hva de innebærer. Nå gleder jeg meg bare. Kanskje er det fordi han er så sykt motivert og fordi vi aldri har vært et bedre team enn nå. Ikke vet jeg. 

Det føles hvert fall skikkelig digg at hverdagen sakte men sikkert drar i gang igjen. Jeg har fortsatt noen litt roligere dager foran meg, med unntak av noen jobboppdrag, men det passer utmerket med en litt myk start. Ikke det at jeg skal sitte på rumpa, og jobbmessig så har jeg jo lagt opp til det – For det skjer ganske mye på privaten.

Lillesøster skal flytte, for å begynne på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Det er så rart, for jeg hadde aldri forestilt meg at hun skulle surre seg ut hit hun også eller at hun skulle gå på den samme skolen som C gikk på. Som storesøster har jeg litt ‘hettapanikk’, men det er vel kanskje sånn det er å være storesøster?

Hun og C fleipet med at det kommer til å bli så hyggelig når han er ferdig på trening og hun er i hallen for å se hockeygutta spille juniorkamp. Jeg syntes ikke det var litt morsomt en gang og informerte tydelig om at jeg kom til å enten sitte ved siden av eller dra hun i fletta ned til oss.

  1. Det er jo ikke mange år siden jeg satt der selv.
  2. Hun er altfor søt, snill og liten for den salgs.

Haha! Neida. Jeg jobber med tigeren inne i meg som vil beskytte hennes fra alt. Hun kan jo trøste seg med at storebroren hennes er enda verre. Hurra 😂

Men, det er ikke bare lillesøster som skal flytte. Mamma og pappa skal også flytte! Til verdens fineste og mest perfekte hus for dem faktisk.

Så, jeg kan vel egentlig trekke tilbake det at jeg har noen litt roligere dager foran meg, for det skjønner jeg selv at jeg ikke har. Snarere tvert i mot. Jeg skal jo faktisk flytte, for selv om jeg ikke bor hjemme lenger, så føles det ut som at jeg flytter jeg også. Mamma prøvde seg på å kalle MITT rom for et gjesterom, men da fikk hun høre det. Så voksen har jeg ikke blitt enda, altså. 

Uansett. Jeg er skikkelig klar til å ta fatt på tiden som kommer fremover. Jeg tror det blir en veldig spennende høst og jeg gleder meg!

Jeg skal forresten være med og spille verdikampen på Norway Cup i morgen. Den begynner 12.00 og det er veldig stas! Tenk så heldig jeg er som får lov til å være med på så mye gøy og fint.

Kom om du har mulighet, så ses vi💛

Ti tanker på en tirsdag

Klikk HER for å kjøpe produktet som gir meg livets glow!

✗ Det er så nydelig og være hjemme igjen, til tross for at det allerede føles ut som en evighet siden jeg var på ferie.

✗ I går var jeg hos mamma og pappa. Jeg og mamma ryddet i alt av klær, sko og jakker og til tross for at det var litt vemodig å si farvel til den gamle favorittgenseren og buksa jeg brukte hver dag i 8.klasse, så er det veldig fint å tenke på at noen andre kommer til og få masse glede av alt vi har pakket bort. En som ikke akkurat boblet over av glede er han jeg bor med. Jeg kom nemlig hjem med en haug av søppelsekker fulle av klær som skal til moren hans, kusinen hans, noen venninner av meg og kanskje litt til meg. Du vet… HVA? Denne hadde jeg jo helt glemt at jeg hadde. Pluss et speil lillesøsteren min ikke skulle ha på rommet lenger og litt sånn… Eller, mye sånn.

✗ I dag avbestilte jeg vippetimen min for første gang på så lenge jeg kan huske. Det betyr ikke at jeg aldri kommer til å sette på vipper igjen, men akkurat nå har jeg mer lyst til å gni meg i øynene om morgenen, kose C uten å si ‘æh, pass på vippene mine’ og bare være litt uten.

✗ Jeg har fått noen nye strekkmerker på den ene hofta som jeg kom over siste dagen på ferie. For noen år siden ville jeg fått panikk, nå tenkte jeg bare ‘velkommen i gjengen’. Bra jobba, Martine! 

✗ Jeg har et veldig ambivalent til minner som dukker opp på Facebook. Jeg tror egentlig ikke jeg syntes at det er så kult, faktisk. Av og til dukker det opp et hyggelig minne fra en ferie jeg var på for mange år siden, men plutselig så dukker det opp et bilde av noe eller noen som gir meg en klump i magen.

✗ Hvor kjipt er det ikke egentlig å si til noen at ‘å, du er så mye penere med det eller det’. Jeg har jo hatt vippeextensions i seks år (ja, det er vilt) og det er ganske mange som har sagt til meg at jeg er så mye penere uten. Det er jo for så vidt hyggelig å høre at jeg er fresh nå, men betyr det at jeg ikke har vært fin de siste seks årene på grunn av det? Haha. Jeg skal aldri si til noen at de er penere med det ene eller det andre, for jeg klarer å formulere meg på en annen måte. Note to my self. 

✗ Jeg har i mange år ønsket meg at jeg kan være en som våkner kl. 08 uten å være steintrøtt og gretten. Etter at jeg kom hjem fra ferie har jeg vært det og grunnen er jo at jeg i tre uker har ligget en time foran her hjemme. Skal fortsette å lure hjernen min til å tro at det fortsatt er stå, så lenge det lar seg gjøre.

✗ Jeg har tenkt på en ting i det siste som jeg egentlig skammer meg litt over, men som oppriktig gjør meg litt lei meg. Jeg har en haug av fine folk som følger, kommenterer, liker og engasjerer seg på Instagrammen min, men det kan faktisk gjør meg litt deppa at det er veldig mange av mine venner som lar være å kommentere. Det har vært sånn siden jeg begynte med det jeg holder på med nå, og jeg tror kanskje folk tenker at det uansett ikke har noe å si eller at jeg får nok, men det er faktisk litt kjipt. Selv om det er litt flaut å si det høyt.

✗ Jeg har grillmat på hjernen. Det eneste jeg har lyst på er grillmat, grillmat, grillmat. Hva vi skal ha til middag idag? Jo, grillmat.

✗ Nå skal jeg fortsette å fikse litt her hjemme. Jeg kommer med en oppdatering i kveld om hva som egentlig skjer i livet nå, for det skjer en hel del og det er grunnen til at jeg aldri fikk oppdatert her inne i går💛

Vi snakkes senere!

Nå svarer jeg på spørsmålene deres!

Snakk om å bli slengt tilbake til virkeligheten a. Borte bra, men hjemme best. Selv om utsikten min de tre siste ukene har vært ganske så mye bedre enn den jeg har nå. Det er viktig å bli jekka ned av og til, som mamsen sier. Nå har det fort blitt en liten stund siden ukens spørsmål og svar ble servert sist, men nå drar jeg i gang igjen!

Hvordan har du det?

Jeg har det liksom litt for ålreit akkurat nå. Nå er jeg der at jeg nesten venter på at noe skal skje fordi alt er så fint. Jeg er så takknemlig, full av energi og jeg stortrives.

Hvordan er det å være hjemme fra ferie igjen?

Akkurat nå står alt litt på hodet, men det føles veldig bra. Litt trøtt i trynet akkurat nå, men jeg er så gira på tiden fremover!

Er du gravid?

Jeg måtte bare ta med dette spørsmålet for å si at jeg tror det er et spørsmål man tar med på spørsmålsrunden bare for at folk skal bli nysgjerrig. Tviler på at en eneste influenser i verden ville besvart et så klikkvennelig og stort spørsmål på en spørsmålsrunde, haha. Men nei, jeg er ikke gravid denne uken heller.

Når begynner podkasten din igjen?

I august! Hodet jobber på spreng med ideer, gjester og annet sprell. Jeg gleder meg til å sette i gang igjen!

Hva kostet leiligheten deres?

Du kan lese spørsmål og svar om leiligheten vår HER!

Hvor høy er du?

1.80. Jeg digger å være så høy og ville aldri byttet det bort!

Hvorfor har du anmeldt han mannen du har anmeldt?

Dette har jeg ikke skjønt noe av. Det er faktisk flere som har stilt meg dette spørsmålet og jeg har ikke peiling jeg. Jeg har nemlig ikke anmeldt noen😂 Har en fyr som har bombardert meg med penisbilder den siste uken, som hadde fortjent en skyllebøtte, men jeg tror at noen enten prater tull eller blander meg med noen andre. Eller, jeg tror ikke – Sånn må det bare være, haha.

Er du alltid så selvsikker som du virker?

Nei, langt i fra! Jeg er ikke i mål på noen som helst måte med noe. Jeg har dager der jeg føler meg skikkelig dritt og andre dager der jeg føler meg som kongen på haugen. Jeg tror det er helt menneskelig og jeg er ganske glad for at jeg ikke er i mål med noe i en alder av 21 år, for jeg tror det hadde vært ganske så kjedelig. Jeg prøver å være en god venn ovenfor meg sjæl og ikke være så fin på det. Jeg har det hvert fall desidert best da!

Hva syntes du om at ********* har operert seg igjen?

1. Det vet jeg ingenting om.

2. Det er ikke min business.

Hvem betaler mest av deg og C?

Vi deler ganske så 50/50!

Har du tatt vampire breast lift?

Neineinei, men jeg hadde sjukt fine pupper på disse (☝️🏼) bildene jeg la ut på IG. HAHA!

Kan du tipse om en digg BH?

DENNE og DENNE!!

Hvor gammel er broren din?

Han er 24 år, så han er tre år eldre enn meg!

Hvilken klubb skal C spille for neste sesong?

Frisk Asker🐯

Hvilket filter/app bruker du for å få de kule filtrene du legger ut på Instagramstory?

Appen heter 8mm!

Hvem er den kuleste hockeyfrua du kjenner?

Haha. Jeg kjenner en haug av fantastiske, kule, morsomme og bra damer som tilfeldigvis er sammen med en mann som spiller hockey!

Ble du kontaktet om for dårlig merking av reklame?

Nei! Jeg forsøker å holde tunga rett i munn og gjøre alt så rett som mulig. Skulle jeg noen gang bodde så blir jeg superglad om noen hyler ut og gir meg beskjed!

Hvor mye penger bruker du på klær i måneden?

Det varier veldig! Noen måneder bruker jeg omtrent ingenting, mens andre måneder bruker jeg en hel del. Jeg er veldig glad i klær og mote, prøver å være så fornuftig som mulig, kjøper gjerne brukt, selger det jeg ikke har bruker lenger, gi bort det andre kan få nytte av og ikke kjøpe noe bare for å kjøpe det. Jeg skal ha en real opprydning i klesskapet til uken og planen er å gi bort en haug av ting til noen som behøver det. Jeg kommer til å legge det ut på IG story, så følg gjerne med der<3 @Martine.halvs.

Nå skal jeg sette på en vaskemaskin før jeg skal dra og besøke vindunderet jeg har blitt ‘tante’ til. Føler en trang til å skrive ” etter at mamma fikk en melding der det sto ‘Gratulerer med å ha blitt bestemor, så stas’. Mamsen skjønte ingenting stakkar. Ikke broren min heller for så vidt. Han har nemlig ikke fått barn – Enda. Benedicte har servert meg deilig babylukt og verpesjuke, og det er så stas💛

Over og ut!

 

Til sommerens drittsekker:

Jeg er en av de som ikke bryr meg så mye om hvordan jeg ser ut. Jeg prøver å være mer opptatt av at kroppen min er frisk, enn at den er deilig. Jeg prøver å være mer opptatt av at jeg har det bra, enn å bruke til på og være misfornøyd. Jeg prøver å huske at livet er mye mer enn tallet på vekta, enn å konstant være sulten.  Det er ikke alltid så enkelt, men jeg forsøker.

I går kom jeg over en kommentar i mitt eget kommentarfelt. Det var en som skrev at jeg var tjukk. En annen jente fulgte opp med å skrive at hun var enig.

De siste dagene har jeg vært så heldig å få ligge langflat på stranden, og på stranden bugner det av alle slags mulige kropper. Det er kropper med historie, med arr, med merker, med sår og kropper med sjel. Jeg ser kun skjoldet til disse menneskene, og jeg er fullstendig klar over at de er mer enn de kroppene de bærer.

Jeg er også fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i – Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp!

Jeg vet ikke når det ble greit å verken kritisere eller se ned på noe på grunnlag av utseende, og jeg mener at man har et problem hvis man tar seg rett til det. For andre sine kropper har ingenting å si for verken min eller for din verdi, og da syntes jeg egentlig vi kan la det ligge.

Du som skrev til meg har ikke peiling på hvordan jeg har det eller hvordan jeg tar det. Du har ikke peiling på om jeg går på medisiner som gjør at jeg ser ut om jeg gjør, du har ikke peiling på om jeg sliter med en spiseforstyrrelse eller om jeg har opplevd noe som gjør at jeg ser ut som jeg gjør. Husk litt på det neste gang du føler et behov for å fortelle noen hvordan de ser ut.

La oss la være å være noen drittsekker som bryr oss om vekta til fremmede. La oss heie, la oss la være og bry oss, la oss la folk være i fred og la oss senke terskelen for å være på stranda – Akkurat som man er. Jeg vet at jeg har mer enn nok med å bry meg om meg selv, og det tror jeg egentlig de aller fleste andre har også.

Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg skal bry meg om meg selv fremfor andre, framsnakke andre og gjøre at andre føler seg bra, fremfor å være en dritt og få noen til å føle seg dårlig.

Send heller en melding og minn vennen din på å huske og drikke vann i varmen, logg heller av Instagram eller gi et smil til noen du treffer på stranda. Jeg lover at det gir deg mer.

GOD sommer til store, små, høye, lave, trente, utrente, tjukke og smale💛

– Følg meg gjerne på Instagram: @Martine.halvs – 

DEL GJERNE. 

Derfor gjorde vi det slutt

For to dager siden lå jeg og C på hver vår flytemadrass i Middelhavet.

Vi lå helt alene i en bukt, omgitt av blått hav, stillhet og eksotiske fisker i vannet. Mens vi lå der og snakket om den spennende høsten vi har i vente og om fremtiden avbrøt han meg med å si at om to dager er det et år siden vi gjorde det slutt. Jeg hadde ikke en gang tenkt over det og det slo meg egentlig at det virker som en evighet siden.

Det fikk meg til å tenke på hvordan livet var for et år siden. For et år siden i dag tok jeg nemlig mot til meg, bestemte meg for at noe måtte skje og tok praten. Praten jeg i tre år hadde fortalt meg selv at jeg aldri kom til å behøve og ta.

Den dagen bestemte vi oss for at det ikke fungerte mellom oss lenger. Vi var begge slitne, tomme og jeg følte ingenting. Verken på godt eller vondt. Jeg hadde gått hele sommeren, tviholdt og håpt, og til slutt så orket jeg ikke mer. Det føltes som at vi sto i hver vår ende av en trapp og dro i hverandre, uten at noen av oss ville rikke på oss. Jeg kan få vondt langt inn i hjertet når jeg tenker på hvor tom jeg var.

Jeg har alltid fortalt mine venner at om det er meningen at man skal være sammen, så kommer man til å være det, og selv om jeg håpte så må jeg ærlig innrømme at det føltes umulig der og da. Når folk spurte så fortalte jeg at det kanskje kunne skje i fremtiden. Hvem vet hva som skjer om fem år?

Det gikk et halvt år av og på. Frem og tilbake. Han tok grep. Jeg tok grep. Han visste hva han ville og jeg visste ikke helt. Jeg var redd for å bomme igjen, for å satse med begge bena og for å bli såret igjen. Vi snakket sammen oftere enn vi sikkert burde, ønsket hverandre alt godt og det hendte jeg behøvde hjelp til noe som jeg egentlig hadde klart fint selv. Bare for å få en klem. 

Det var kanskje kjipt gjort av meg når jeg visste at han prøvde så godt han kunne, og når jeg var hun som hadde han på en god armlengdesavstand. Men, jeg angrer ikke. Det var ikke få ganger jeg ønsket at det hadde skjedd noe som gjorde at jeg kunne hate han, hvert fall litt. Men jeg ville bare at han skulle ha det bra og jeg ønsket han alt godt, samme hva.

I julen bestemte vi oss for å ta noen museskritt, sammen. Se an. Ta det rolig. Bli litt kjent på nytt. Og det gjorde vi.

Jeg har alltid fnyst av de som har sagt at man må jobbe med forholdet hele tiden, at man må holde gløden oppe, at det er mulig å bli forelsket i samme person igjen og at det finnes håp. Kanskje har jeg tenkt at enten så fungerer det, eller så gjør det ikke det fordi jeg har vært for ung eller fordi jeg aldri før hadde hatt noe behov for å kjempe med nebb og klør. Jeg veit ikke. 

Sakte men sikkert begynte hvert fall noe å skje. Plutselig ble ting spennende igjen, plutselig fikk jeg den pirrende og deilig følelsen i kroppen igjen og plutselig var det ingenting annet som betydde noe. Plutselig forelsket jeg meg igjen, enda hardere. Enda sårere. Enda mer. Jeg som trodde at det var umulig å forelske seg i samme person to ganger.

Ja, og for to dager siden lå jeg i Middelhavnet på en flytemadrass, holdt mannen i mitt liv i hendene og snakket om fremtiden. Mer forelsket enn noen gang.

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men jeg tror jeg vil frem til at det av og til er lurt å gi slipp. Aldri hold fast i noe som gjør at du mister gløden i kinnene, som gjør at du slutter å le eller drømme. Ta vare på deg selv først. Ikke vær en dritt. Ha troa på at det blir bedre, enten alene, sammen eller med noen andre.

Jeg veit det er så klisje som det får blitt og at du kanskje spyr om alt føles håpløst akkurat nå, men… Er det meant to be, så blir det sånn. Om ikke, så var det ikke det🖤

 

 

Når livet er litt ekstra fint

Tre uker på Kypros, et av mine favorittsteder, nærmer seg slutten. På en måte føles det ut som at jeg har vært her i all evighet, på en annen måte så har det gått altfor fort.

Vi reiser hjem i morgen kveld og akkurat nå sitter jeg på balkongen, med havet foran meg og skriver. Jeg prøver å minne meg selv på hvilken luksus det er. Legger forresten ved et bilde som jeg kan se på i oktober når jeg lengter etter ferie, sol og varme igjen. Kanskje jeg trenger å se på det før, men jeg håper ikke det.

På disse tre ukene har jeg virkelig fått ladet opp. Jeg kom ned hit grå i fleisen, med et kaputt hode og energien på bunn, og nå er jeg så motivert at det klør innvendig. Jeg vil tørre å påstå at ferien har vært vellykket når jeg reiser hjem med den følelsen.

Jeg gleder meg til alle mine egne prosjekter og jobber fremover, jeg gleder meg til å henge med på eventyret til C, det skjer masse spennende på privaten og jeg gleder meg til å drikke favorittsmoothien min igjen. For ikke å snakke om og spise salaten min igjen, mhmm… DA skjønner du hvor klar jeg er for å ta fatt på hverdagen igjen, haha!

Jeg har aldri hatt det så fint som jeg har det akkurat nå. Livet er liksom litt ekstra fint nå, og for første gang så klarer jeg å bare nyte det. Det blir veldig fint å tenke på når livet krangler litt neste gang. Hvor fint det kan være liksom.

Det har vært nydelig å bare fått være kjæreste, søster og datter litt. Å gå ut døra uten og vite hvor mobilen min er. Å være i timesvis i bassenget med C, og bare prate, surre og være. Åååå! Så fint det har vært. Jeg skal ikke rosemale det helt, for vi hadde en krangel her om dagen, men det er første gang på en stund at jeg har hatt energi til å gidde og krangle – Så det velger jeg og se på som ganske så positivt, haha!

Nå skal jeg nyte den siste kvelden i paradis.

Jeg håper du har det fiiiint og at du skal gjøre noe gøy, utfordrende eller fint i helgen! Vi snakkes💛

Ja, jeg ser annerledes ut

De to siste ukene er det flere som har stilt meg spørsmål om jeg har endret på utseende mitt, om hvorfor jeg ser så annerledes ut og om hva jeg har gjort. Det toppet seg da jeg fikk melding fra en yngre jente tidligere i uken som sa at hun var så skuffet over meg, fordi jeg hadde endret på utseende mitt.

Egentlig så har jeg mest lyst til å le av det hele, men jeg føler allikevel for å si noe.

For:

1. Jeg har ikke lagt meg under kniven. 

2. Man er ikke et dårlig menneske hvis man endrer på utseende sitt. 

Men ja, jeg ser annerledes ut om dagen og jeg ser helt annerledes ut enn det jeg har gjort tidligere.

Jeg er nemlig glad, jeg smiler, jeg gløder og jeg er fornøyd. Smilerynkene mine har blitt vekt til live og øynene mine har begynt å leve igjen. Jeg har ikke blå ringer under øynene eller en bekymringsrynke i panna. Og DET er forskjellen. Jeg trives, jeg tar vare på meg selv og jeg har det bra. Faktisk bedre enn på veldig lenge.

Faktisk blir jeg nesten litt lei meg når jeg ser på bildet til venstre, for jenta på bildet hadde det ikke bra. Jenta på bildet var sliten, lei og ja – Ganske så grå. Jenta på bildet var tom, trøtt og forvirra.

Jenta til høyre har enda en lang vei å gå med mye, men nå om dagen ler til hun får vondt i magen, hun trener fordi det gir hun overskudd, hun nyter, puster med magen og hun tillater seg å ha det som hun har det.

Jeg bruker ikke tid på å kjase over at hendene mine er tørre, at håret er fett eller at øyenbrynene burde vært nappa. Jeg bruker ikke tid på å tenke over alt som burde vært annerledes, på å deppe over alt som kan deppes over og på å sammenlikne meg med alle og enhver. Jeg er nemlig mye mer opptatt av å smile, le og sette pris på meg sjæl om dagen. Jeg er tilfreds, jeg er stolt og jeg er gira.

For meg er det faktisk det aller viktigste og jeg er både takknemlig og glad for at jeg har det fint om dagen ♥

Og ja – Jeg stråler, og ja – Det er digg. Skikkelig digg. Det er nemlig digg å ha det bra, og om du ikke har det – Så håper jeg at du får det snart.

Klem fra meg!