Jeg har noen venninner som MÅ gå med matchende undertøy. Noen av de sier at de ikke føler seg stelt hvis undertøyet ikke matcher mens andre sier de kun bruker det for partneren sin skyld. Her om dagen sendte en annen venninne en liste der “Gutta forteller om hvilket undertøy som gjør dem mo i knærne“. Jeg bestemte meg derfor i dag for å oppfylle alle de 5 punktene på lista. For hvem vil vel ikke oppfylle guttas ønske om matchende undertøy?
Først og fremst skal du kjøpe undertøy som du føler deg komfortabel i. Men du kan også gå for noe mer dristig eller annerledes som en oppmerksomhet for partneren din. Det vil få partneren din til å dåne, men også gi deg selvtillit når han/hun ser hvor flott du er.
1. “Jeg liker undertøy som ikke viser for mye, men akkurat nok til at det teaser meg. Blonder eller litt gjennomsiktig undertøy etterlater litt til fantasien” Med eksklusivt og sexy undertøy vil selvtilliten din skinne gjennom. Undertøy som fremhever det feminine er noe partneren din kanskje vil like.
Muligens ikke så feminint eller så mye blonder. Men hvis du ser nøye ser du at (min eneste blondetruse) har litt blonder på siden. Da er det jo bare å etterlate ALT til fantasien.
2. “Høye strømper er en sikker vinner” Strømper kan være et fint tilbehør til favorittundertøyet ditt. Det kan være en frekk liten detalj som du kan tease litt med tidlig på kvelden, men også en hyggelig overraskelse når dere kommer hjem.
Jeg hadde dessverre ingen strømper med blonder, eller noen strømper som gikk opp til lysken. Men jeg håper disse småsvette treningssokkene duger. Små frekt, HÆ?
3. “Jeg synes det er fint når overdel og underdel matcher” Du har kanskje hørt små vitser om at “når jenta har på seg matchende undertøy på daten, vet du at hun er interessert i deg”. Det stemmer ganske bra, for hvem liker vel ikke å ta seg godt ut, selv om man har tatt av ett lag med klær?
Ingenting er så fint som når hold-in trua (halvveis) matcher BHen. Men om man er interessert av den grunn det vet jeg ikke…
4. “Hva med bare en stor t-skjorte og en truse”? Dette er søndagsuniformen. Hva er vel bedre enn å bruke en høstsøndag innendørs og kose dere hele dagen?
Jeg har allerede søndagsuniformen klar.
5. “Ingenting? Dette er en klassiker”
Kast BHen, spis godis og kos deg.
Du bruker vel matchende undertøy?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
For to måneder siden flyttet jeg til Sverige, og jeg har hørt mange snakke om svenske tilstander. Mange har ønsket at jeg skal bekrefte det, mens andre har ønsket at jeg skal si at det ikke stemmer. Det kunne jeg gjort, men akkurat idag har jeg en viktigere ting å ta opp. Nemlig mangelen på forståelse, respekt, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Både i Norge og i Sverige.
For én uke siden spaserte det igjen nazister i Fredrikstad sentrum. I dag demonstrerer de i Gøteborg.
Jeg forsøker å smake på ordet nazister, men får grøsninger ned over ryggen. Jeg blir uvel og trist. Trist fordi noen ser ut til å ha et ønske om å gjenta historien. For i dag igjen demonstrerer haugevis av nazister, og for hvert skritt de tar tråkker de på historien som har vært, løfter frem ideologiene som jeg trodde var begravd og får de andre på gaten til å holde hendene til barna sine ekstra hardt.
Jeg er ikke politi… Men, hvordan skal vi la mennesker som ytrer hat få gå gjennom gatene på bekostning av samfunnets trygghet? Uten at medmenneskene skal få slippe hat fra nazistene? Jeg ser at vår frihet er truet, og at vi i 2017 skal jage nazister blir i mine øyne som en dum parodi. Vi trenger politiet til å opprettholde vår trygghet, vår godhet og respekten som skal og burde eksistere i våre gater. Vi som tror på frihet, respekt og kjærlighet, fortjener å bli ivaretatt.
Jeg er ikke politiker… Men, hva skal man gjøre i en situasjon der nazistiske organisasjoner går rundt i våre gater, med nazistiske slagord og flagg? I en demonstrasjon som byr på både vold, hat og ulovligheter. Trenger vi å iverksette flere tiltak, slik at vi kan opprettholde et verdig demokrati? For sist jeg sjekket hadde ikke hat og vold noe med ytringsfrihet å gjøre.
Jeg er ikke nazist… Og jeg klarer derfor ikke å forstå hvor meningene og hatet kommer fra. Jeg klarer ikke å forstå hvor eller hva de vil. Jeg klarer ikke å forstå at min rase, skal være mer verdt enn noen andres. Jeg klarer ikke å forstå at min legning skal være mer verdt enn noen andres. Jeg klarer ikke å forstå at min tro skal være mer verdt enn noen andres.
Jeg er verken politi, politiker eller nazist. Men jeg er et medmenneske, og jeg har tro på samhold, frihet og nestekjærlighet. For flertallet må stå opp for det vi tror på. Når jeg gikk på skolen stilte noen spørsmål om det var nødvendig å bruke så mye tid av undervisningen på å undervise om 2.verdenskrig, jødehatet og dødstallene. Dette gir meg svar om at det er mer nødvendig enn på lenge.
Jeg skulle gjerne latt være å skrive om det, jeg skulle gjerne drukket kaffen min i fred og ferdet rundt i gatene i fred. Men det kan jeg ikke. For det går noen nazister i gatene våre.
(Og til mann 40 + som er enig i nazistene: Ta på deg noen baller, og slutt å gjem deg. Hvorfor er du så redd?)
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Tidligere i dag ringte en venninne. Hun var fortvila over at kjæresten hadde ringt og spurt om han kunne bli med gutta ut etter jobben. De skulle ta noen lønningspils og feire at de hadde hatt en god måned på jobben. Venninnen min var fra seg, og lurte på hvordan i alle dager lønningspilsen skulle gå. Hun fortalte om alle mulige scenarioer som kunne skje og var nærmest på gråten for at fredagstacoen var i ferd med å utgå. Hun kunne faktisk ikke fatte og begripe at han hadde et behov for å være alene med gutta.
Men kjære vene, kvinne.
Som kvinne og som venninne anså jeg det faktisk som min oppgave å be venninna mi skjerpe seg. For ærlig talt. SELVFØLGELIG skal kjæresten hennes ut på lønningspils, selvfølgelig skal han henge med gutta og selvfølgelig skal han få være litt i fred. Vi damer må slutte å være så kontrollerende, innpåslitne og tåpelige. For hva er egentlig det verste som kan skje?
Joda, selvfølgelig kan han både være slem og utro, men da er han jo ingen verdens ting å spare på. Så da er det vel kanskje like greit?
Jeg er så lei av å se fortvila damer på Facebook som diskuterer i lukkede grupper når mennene deres må komme hjem fra byen, at de er så engstelige når kjæresten er på guttetur og at de ikke klarer å slappe av mens kjæresten er på jobbreise.
Det er faktisk noe som heter at du ikke skal sende din mann sulten ut av døren. For vi vet alle hvordan det er å gå på butikken når man er sulten. Da hiver man seg over alt man ikke burde, bare for å stagge den verste sulten. Sørg for at mannen din er mett, så slipper du å begi deg ut på både surmuling og grining i etterkant. Det kan faktisk hende at mannen trenger en pause fra sladring, dietter og fjas, og det kan vi faktisk ikke klandre dem for.
For det første syntes jeg det er helt fantastisk når kjæresten er ute av døra. For det andre så får jeg fjernkontrollen for meg selv og for det tredje kan jeg spise hele boksen med is uten at noen bryr seg. Så damer, hold kjeft og spis is. Nyt freden og roen, de kommer faktisk krypende tilbake før man vet ordet av det. OG! Det er ikke sexy med hysteriske damer som lager innetid for mannen sin.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Om få dager ønsker vi en ny måned velkommen og hvert år brukes oktober til å markere Rosa sløyfe-aksjonen av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. «Den rosa sløyfen» er et internasjonalt symbol, og hvert år brukes det egne profiler til å designe disse. Målet med aksjonen er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjonen og økte kunnskapen om brystkreft.
For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft.
For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.
For tre år siden overlevde læreren min brystkreft.
Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før.
I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.
Vi kvinner trenger ikke pupper for å være kvinner, men det er en del av vår femininet, vår identitet og vår kropp. Vi får ofte høre at man skal ha på seg en BH, ettersom det er det «rette» å gjøre, og det er en forutinntatt mening som finnes over hele verden. Mange mener at en kvinne som har på seg en BH er mer attraktiv enn en kvinne som ikke har det, men mange som har hatt brystkreft har vært nødt til å fjerne et eller begge brystene, og ikke kom her å si at det er BH og pupper som gjør en kvinne attraktiv.
En forutinntatt mening vi ofte får høre er at brystene blir hengete om vi ikke bruker BH – men i virkeligheten er det tvert om!
En fransk studie har nemlig bevist det motsatte. Studien peker på at kvinner som alltid bruker BH til hverdags fikk svekkede brystmuskler, ettersom brystene alltid hadde støtte og behøvde derfor ikke å utvikle sin egen.
2. Sov bedre
Å sove i en BH er ikke særlig komfortabelt og kan over tid forstyrre søvnrytmen din. Denne studien påpeker at til og med pyjamasen din kan påvirke hvorvidt du får en god natts søvn eller ikke, og forskerne oppfordrer alle til å sove nakne.
3. Øk sirkulasjonen din
Samme studie som vi nevnte ovenfor beviser også at stramme klær som BH-er kan påvirke blodsirkulasjonen. Om plagget sitter for tett mot kroppen i lengre tid kan det forårsake at større blodkar komprimeres.
Dette kan i sin tur innebære alvorlige kardiovaskulære problemer senere i livet – og det er ikke noen som helst fine push-up BH-er i verden verdt, eller hva?
4. Forbedrer brystenes helse
Den franske studien har også bevist at brystenes helse blir påvirket.
Nei, det kommer ikke til å forårsake brystkreft eller lignende problemer. Men det kan påvirke om skitt eller svette setter seg inne i BH-en som kan lede til infeksjoner, utslag eller kviser på brystene.
Den har rettet seg spesielt mot BH-er som ikke har rett passform. En BH med en kopp som gjør vondt kan forårsake at vi får vansker med å puste, brystsmerter eller andre ubekvemmeligheter.
5. Spare penger
Et sterkt argument for å være uten BH er den økonomiske biten. En god BH koster fort mange hundre kroner, så hvorfor ikke skippe den og legge pengene på noe morsommere i stedet? Eller bruke de til å støtte Rosa Sløyfe-aksjonen?
6. Styrker brystene dine
Når brystene tvinges til å kjempe mot gravitasjonen blir de sterkere, og vi vet alle at sterkere muskler er større enn svakere muskler.
Vi refererer igjen til den franske studien når vi sier at brystene kan vokse en hel del i størrelse om de får henge fritt!
7. Forbedrer brystvevet
Et 15 år langt studie beviser at om du har på deg BH til daglig så forhindres brystene dine fra å skape friskt vev. Friskt vev er viktig av mange grunner, men den viktigste er nok at friskt vev kommer til å minske (men ikke eliminere) risikoen for ulike typer brystkreft.
8. Pustingen forbedres
Denne er ganske lett å forstå. Når noe sitter tett rundt brystkassen din i mange timer per dag, 365 dager i året, da blir pusten begrenset.
Selvsagt kommer ikke en BH til å avgjøre om du kan puste eller ikke, men tenk etter: Det stemmer vel ganske godt at BH-en strammer rundt brystkassen?
9. Komfort
For mange kvinner er komforten den absolutt største grunne til at de velger bort BH-en. Tenk etter: finnes det en større lettelse enn å få ta av seg BH-en etter en lang dag?
Det redder ingen liv at jeg velger å ikke bruke BH gjennom hele oktober, men det er med på å sette et viktig fokus.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og 3415 kvinner fikk brystkreft i 2015. En dag kan jeg være en av disse, og da ønsker jeg å ha bidratt med det jeg kan i forkant.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg satt meg akkurat på toget med nesen rettet mot Stockholm. Eller, jeg skal til Norrköping så jeg hopper av underveis. Egentlig var det helt nydelig å sette seg på toget nå, med musikk på ørene og studere høsten ut av vinduet. Høsten er så fin! Jeg vurderte faktisk å dra til Stavanger i dag tidligere i uken, rett og slett bare for å gjøre noe sprell og besøke noen fine folk. Men så dro hun ene venninnen min til USA for to dager siden, og da fant jeg ut at det var like greit å vente til hun kommer hjem. Også var jeg litt redd for å være litt for mye alene.
I dag sov jeg lengre enn jeg har gjort på lenge, og det trengtes. I går kveld var jeg så kaputt at jeg nesten satte fyr på huset. Hodet var så avkobla at det nesten av skummelt! Jeg var faktisk så sliten at jeg la meg i sengen sammen med mamma, haha.
Når jeg våknet i dag jobbet jeg noen timer før jeg trente litt (og blødde gjennom, hurra). Jeg turet deretter inn til Oslo der var jeg innom Nettavisen en tur før turen gikk ned til Oslo S. Jeg fant ut at jeg hadde beregnet litt bedre tid enn nødvendig, så jeg satt meg faktisk ned på en restaurant og spiste lunsj helt alene. Altså… WHAT! Det er ikke lenge siden det var en helt fremmed tanke for meg. Nå var det egentlig bare digg, og kanskje litt nødvendig. Jeg tror kanskje det handler om at jeg begynner å bli litt voksen, og at jeg rett og slett ikke orker å bry meg sånn.
Uansett, nå går turen ned til Norrköping igjen, og det skal bli deilig. Jeg trives så godt der nede, til tross for alt som har skjedd. Jeg kjenner at jeg lengter litt faktisk, og C er kanskje mest av grunnen. I morgen har han kamp og faren og lillebroren hans kommer på besøk. Noen av oss jentene skal spise litt før kampen i morgen, og jeg gleder meg masse til både det og til å være litt med C igjen. Jeg blir dessverre ikke så lenge denne gangen heller, da jeg må hjem igjen til et møte neste fredag, men det er bedre enn ingenting. Det har blitt litt mye pendling den siste tiden, og jeg tør egentlig ikke å si at jeg håper det blir mindre heller. Jeg har nemlig liten tro på at det blir bedre i tiden fremover, eller roligere er vel kanskje bedre å si.
Nå skal jeg smelle sammen macen, bytte til sovelista på Spotify og logge av. Yes.
I dag morges var jeg på trening, og jeg blødde rett gjennom. Jeg burde antakeligvis blitt flau, låst meg inne på do og blitt hysterisk, men jeg orket rett og slett ikke. Det føltes ut som at alle som var der fikk det med seg, (noe de helst sikkert ikke gjorde) og det medfølende blikket fra dama i resepsjonen på treningssenteret hjalp sjukt lite. Du vet det blikket “oi, jeg er glad det ikke var meg. Men jeg vet hvordan du har det”-blikket. Jeg merket det fort, men hadde akkurat begynt å trene og bestemte meg derfor for å fullføre økten, til tross for at jeg visste at uhellet allerede hadde skjedd. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, men jeg orket rett og slett ikke kaste inn håndkle når jeg først hadde kommet meg på trening.
Poenget mitt er…
Jeg har spilt fotball i mange år, og jeg har ikke tall på hvor mange treninger jeg har vært på der jeg har vært på trening med tampong + bind for å forhindre en “ulykke”. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har vurdert å droppe trening, gym eller andre aktiviteter fordi jeg har hatt mensen. Mensen er jo faktisk ingen sykdom, men det er en realitet, og for min del handler det faktisk om å gjøre det beste ut av det. Jeg ønsker faktisk ikke å la det begrense meg mer enn nødvendig! Jeg har flere ganger fått meldinger fra unge jenter som har stilt spørsmål om de kan trene med mensen (fordi de har lest håpløse artikler som fraråder dem det), jenter som har skrevet at de har blødd gjennom og skjemmes og jenter som ikke vet hvordan de skal håndtere det.
Men hallo! Det er bare blod. Jeg er en av de som kan blø i haugevis av dager og ha heftige smerter, men jeg kan jo ikke slutte å leve som en konsekvens av det. Tren, dans, spis is, bad, hopp, ha sex, jobb og ha svømmegym selvom du har mensen. Vi er så heldige å ha all verdens hjelpemidler og produkter som gjør at vi så lenge vi ikke blir fysisk dårlige kan vi fungere helt fint.
Litt kleint var det å blø gjennom, men det er mest fordi andre gjør det kleint med “stakkars deg”-blikk. Det er jo tross alt halvparten av oss som har det, så sjukt unormalt er det faktisk ikke.
#MensenOut #Sterkmedmensen
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg er egentlig for ung til å kjenne godt til Hugh Hefner. Samtidig har jeg latt meg fascinere av mannen bak de nakne forsidene, mannen som har vært elsket av menn, hatet av feminismer og kjent for å tusle rundt med morgenkåpe og skipperlue. Første gang jeg egentlig fikk høre om mannen selv, var da kjæresten til storebroren min skulle feire russetiden og kalte russegruppa si for “Hefners piker”, til flere av mødrenes frustrasjon.
For jo, Hefner hadde et nedverdigende kvinnesyn, eller. Han fremstilte det hvert fall sånn. Og for mange menn, så levde han antakeligvis drømmelivet. Livet bestående av vakre, unge, sexy damer som gjerne spradet rundt i undertøy. For til tross for at mannen ble 91 år gammel, har han selv uttalt at han aldri har blitt voksen. Noe det også har bæret preg av.
Hugh Hefner har spilt en viktig rolle i den forstand at han satte seksualitet på kartet i et så stort land som USA. Han har spilt en viktig rolle i den forstand at han var en fanebærer for den seksuelle revolusjon. For han har muligens vært kulturell banebrytende, også med tanke på at han krevde fri abort til kvinnen, avskaffelse av sexlover, ytringsfrihet og avkriminalisering av marihuana. Ironisk nok har flere av hans ønsker og saker blitt realitet den dagen idag.
Jeg vil tørre å påstå at denne mannen har oppnådd noe, men det hadde vært festlig å se hvordan verden hadde vært uten Playboy og nakne damer på forsiden som blir ansett som leketøy. Kanskje hadde ikke porno vært så hypt som det er, og kanskje hadde vi damer sluppet unna med mye dritt? Dritt i den form at vi hadde sluppet å blitt ansett som nyttige gjenstander.
Jeg trykker litt på knappene til feministene i kommentarfeltene som nærmest fryder seg over Hefners død. For til tross for at mannen har kjempet flere viktige saker og tatt et oppgjør med seksualiteten, så har kvinnesynet vært usselt og trist. For som ung dame, så må jeg ærlig innrømme at jeg er mer takknemlig for feminismen enn for Hugh Hefners blader og fremstillinger. For Hefner har laget et bilde av at kvinnen er bruk og kast vare, at kroppen har et ideal og han har gjort pornoindustrien til det den er idag.
Samtidig kan man ikke si annet enn at Hefner fikk det til og at han har truffet mange menn rett i hjertet. Samtidig tror jeg det er både viktig og avgjørende at verden har gått videre.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Dress: H&M – T-skjorte: Lager 157 – Sko: Zara – Bag: Day Birger et Mikkelsen – Belte: Fretex
Dagene flyr av gårde, følelsene er som en berg og dalbane og tankene svirrer konstant. Jeg har tenkt mye på identitet den siste tiden. Jeg har tenkt mye på hvem jeg ønsker å være, og hvem jeg faktisk er. Jeg vet at jeg er Martine, at jeg er 19 år gammel og at jeg blogger. Jeg vet at jeg er høy, jeg vet at jeg er blond og jeg vet at jeg elsker is. Men, jeg lurer ofte på hva mennesker tenker på etter at de har møtt meg. Av og til kan jeg bli gal av tanken. Mest fordi jeg da fort tenker gjennom alt jeg har sagt og gjort, og at jeg da tenker at personen syntes den tingen var rar, det utsagnet var rart eller at hele meg er rar. Men forhåpentligvis skjer det sjeldent.
Når jeg starta bloggen min hadde jeg ingen planer. Herregud, bloggen oppsto jo ut av ingenting. Jeg hadde ingen plan, på det tidspunktet ante jeg ikke hvem jeg var eller i det hele tatt hvem jeg ønsket å være. Når jeg laget bloggen satt jeg på gutterommet til C og grein, skreiv og lagde meg en blogg, som det mest gjennomtenkte i hele verden. Uansett. For hver dag som går så former jeg meg. Hendelser former meg, mennesker former meg og tankene mine former meg. Når jeg startet bloggen visste jeg ikke hvem jeg var, og til tross for at livet er ganske forandret siden da vet jeg enda ikke helt hvem jeg er. Jeg har jo mål og drømmer, men disse er jeg redd for å si høyt. Kun i frykt for å ikke klare det. Latterlig, hva?
For meg handler identitet om hvem jeg ønsker å være. Akkurat nå ønsker jeg å være trygg, selvstendig, målrettet og bevisst. Jeg ønsker å være sterk, morsom og litt tøff. Jeg trenger å være litt tøff akkurat nå. Derfor kler jeg meg litt tøft også. Tror jeg.
Tøff, eller hva?
Nå babla jeg mye. Egentlig skulle jeg titte innom og fortelle at jeg føler meg bra i dag, og at dagen har vært fin. Jeg har vært hos polititet og gjort ferdig noen saker i forbindelse med den ene anmeldelsen, jeg har sovet litt for lite og vært på et arrangement for å prate om kveldsmat. Nå skal jeg ut å spise med en venninne. Eller, Sophie. Elise. En venninne. Eller, kult at hun gidder å henge med meg hvert fall.
I går postet jeg en video på Facebook der jeg leste opp noen av kommentarene jeg har fått den siste tiden. Jeg bestemte meg derfor for at jeg faktisk ønsket å poste noen av kommentarene, slik at faktisk folk kan få se hva vi skriver om hverandre.
Hver morgen stiller jeg meg selv spørsmål om hvem jeg ønsker å være. Jeg er rimelig sikker på at det er fler som gjør akkurat dette, og om man ikke gjør dette hver morgen så har man hvert fall gjort det før. Når spørsmålet er stilt så tror jeg de færreste av oss svarer at vi ønsker å være mobbere, mennesker som får andre til å gråte eller mennesker som ønsker andre vondt. Allikevel skjer det flere ganger daglig at noen velger å sjikanere, mobbe og snakke nedlatende til andre. Det er lov å ikke alltid klare å være den personen man ønsker, men ikke på bekostning av andre, eller noe man egentlig ikke kan stå for.
Jeg har aldri blitt mobbet på skolen av mine jevnalderede, og det er nesten komisk at det nå er foreldrene til disse som er de verste. For vi er alle enige om at mobbing er feil, men samtidig så fortsetter vi. For jeg etterlyser flere gode mennesker, mennesker som heier på hverandre, ser hverandre og strekker ut en hjelpende hånd når det trengs. Mennesker som er villige til å støtte hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre.
For du må gjerne være uenig, men jeg fortjener faen ikke å bli voldtatt fordi du har en annen meningen enn meg.
Vi voksne er nødt til å slutte, vi er nødt til å ta oss i nakken og vi må forstå at det finnes mennesker som er annerledes enn oss. Vi må forstå at det finnes mennesker som tar andre valg enn oss og vi må forstå at vi ikke kan like alt, eller alle.
Det er sant at barn lærer av foreldrene sine å mobbe, til tross for at de aller fleste foreldre sier seg enig i at mobbing er feil. For det er sant at du lærer barnet ditt å mobbe, og av og til så trenger man kanskje en oppfriskning på hva man egentlig driver med.
For hver gang du:
1. Klager på andre i trafikken, kaller de håpløse, ubrukelige og muligens enda verre ting…
2. Ler av andre mennesker på TV fordi de ser annerledes ut, opptrer annerledes eller ikke er like perfekte som deg selv…
3. Snakker nedlatende om livssitsuasjonen, valg eller økonomien til en annen i familien…
4. Sier noe nedlatende om andre menneskers religion, tro eller livssyn…
5. Himler med øynene når naboen går forbi…
6. Sier noe lavt og stygt til partneren din om en dere går forbi på gata…
7. Skriver til Farmen-deltakerne at de er ubrukelige og håpløse…
8. Tar snikbilder av noen som er større enn deg selv på treningssenteret…
9. Snakker stygt om sjefen din rundt middagsbordet…
10. Baksnakker “feil” som læreren til barna gjør…
11. Snakker dritt om fotballtreneren til eldste sønnen…
12. Hver gang du glemmer å vise forståelse, være et medmenneske og huske på at du ikke er bedre enn noen andre…
Forteller du barnet ditt at det er helt greit.
Vi voksne har et valg, og vi kan ta et valg om hvem vi ønsker å være. Det er helt i orden å være uenig, men vær uenig med måte. Med stil. Det er nemlig forbanna dårlig stil å si at damer du er uenig med burde knebles og holdes i en kjeller, eller at man er så stygg at man ikke fortjener å leve, fordi noen mener noe annet enn deg.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Nå kom jeg akkurat inn døren hjemme etter enda en dag på farta. Jeg satt meg akkurat ned i sofaen og var nødt til å titte innom, rett og slett for å si TAKK. I går satt jeg og snakket med Anne-Brith og Sophie Elise om takknemlighet, og det fikk med til å tenke. For jeg er så takknemlig for bloggen min, hverdagen min og for alle mulighetene jeg får, men mest av alt er jeg takknemlig ovenfor alle som støtter meg, leser og er der i tykt og tynt. For meg er det jo nærmest uvirkelig at mennesker klikker seg inn for å lese min blogg, og for å ta del i mine tanker og følelser. Det er faktisk HELT fjernt, men vanvittig stort.
Den siste tiden har vært rar, den har vært tøff og den har vært slitsom. Men til tross for dette har jeg kjent på en enorm varme og kjærlighet fra både kjente og ukjente. Det har vært haugevis av meldinger, klemmer og fine ord, og jeg er evig takknemlig. Jeg må ærlig innrømme at jeg har tenkt og tenker mye på både fremtiden, nåtiden og på hva jeg faktisk driver med, og det har til tider vært fristende å si opp på flekken. Samtidig så elsker jeg å skrive, dele og mene, og jeg elsker å nå ut til mennesker! Alle meldinger og tilbakemeldinger, hyggelige ord og klemmer gir meg en enorm motivasjon til å fortsette.
Tusen takk til alle som leser, deler og kommenterer. Takk til alle som er der, som klemmer og tar del i min hverdg. Tusen, tusen takk ♥
