… Når jeg prøver å få oppmerksomhet, men hockey på TV-en skjer 😂

I forrige uke slo det med at de eneste oppdateringene jeg har hatt på sosiale medier i en evighet nå, har vært av turer i skogen, hjemmekontor og kanskje om det har skjedd noe gøy – Hjemme. Vi som har flytta til Stockholm, vi som liksom skulle på eventyr, reise, bli kjent med nye venner og jobbe som aldri før.

Nå sitter jeg her, hjemme i Norge, uten å huske sist vi var inne i sentrum i Stockholm, uten å vite hva som skjer og uten C. Uten å ha vært på Stureplan en jævla gang. Okei, jeg hadde antakeligvis ikke svingt meg der så mye uansett, men du skjønner greia.

Lite hadde jeg trodd at vi skulle få noe som likner et avstandsforhold og at jeg flere ganger denne høsten kom til å lure på når vi får se hverandre igjen. Og jeg har tenkt mye på dette med avstandsforhold, og det er noe jeg ofte får spørsmål om når jeg har spørsmålsrunder på Instagram. Jeg tror jeg har latt være å svare fordi jeg egentlig ikke har visst, men så har jeg tatt meg selv i at… Jeg veit. Jeg kjenner til følelsene, uroen, frustrasjonen, savnet, gleden av å se hverandre igjen og uvissheten. Og det har jeg jo egentlig gjort ganske lenge.

Vi hadde en veldig fin samtale sist vi så hverandre igjen etter flere uker borte fra hverandre. C sa nemlig at han er så glad for at jeg klarer meg så fint. Jeg spurte hva han mente, og han sa at han setter så stor pris på at vi har vårt eget begge to, at jeg er så selvstendig og at vi klarer å spille hverandre gode, selv når vi ikke er sammen. Og etter å ha tenkt på det en stund, så tror jeg at det er nøkkelen til å få det til og fungere med avstanden.

For joda, jeg har stått og hylgrini, flere enn bare en gang, hengt med leppa og servert en haug av dårlig samvittighet til han når han ikke har kunne være der, når jeg må gjennom noe alene og når håpløsheten har tatt meg, men jeg har også skjønt at det ikke hjelper for noe som helst. Det gjør verken meg godt, han godt eller oss godt. For situasjonen er som den er, og vi kan enten velge å drite i det eller så kan vi velge stå i det sammen – Og gjøre det beste ut av det. Vi er hvert fall ikke i tvil om hva vi vil.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg har lært mye av at C ikke alltid er tilgjengelig, at vi er mye borte fra hverandre og at han ikke bare kan komme, når jeg vil det. Vi har lært mye av det.

Det har gjort meg enda mer selvstendig, det har gjort meg enda tøffere og det har gjort meg uavhengig. For C er ikke min bedre halvdel. Jeg er ikke halv, jeg er hel som faen, men vi er et lag. Et veldig bra et også. Det betyr ikke at det ikke er tøft, for det er det, men det er også fullt mulig – Om man er på samme side. Om man prater sammen, om man er ydmyk, åpen og viser respekt. Om man engasjerer seg, gir rom og store mengder med kjærlighet. Om man prater enda litt til sammen, om man inkluderer hverandre og om man vil. Og om man er flink til å telle til ti. Om man klarer å innfinne seg. Om man klarer å akseptere.

Sa jeg kjærlighet? Den må man ikke glemme å gi, selv om man ikke er sammen.

Det fine er jo at det er ekstra godt å se hverandre igjen, at vi setter ekstra pris på hver eneste dag vi har sammen og vi krangler faktisk mindre. Ja, selv om jeg gleder meg til avstand, korona og karantene er et kapittel for seg selv.

 

God fredag, fra hun som skulle ut og lufte seg med en gang hun sto opp – Og som fortsatt sitter her 👋🏻

Om jeg har fått gjort mye, siden jeg fortsatt sitter her i superundertøyet mitt og blomstrer? Vel. Litt. Men ikke så mye som jeg burde. Jeg har hvert fall brukt mer tid på å se på glass, bestikk og sengetøy, enn jeg har brukt på å krysse av to do-lista mi. Og hva jeg har bestilt? Jo, 12 t-skjeer. 😂

Eller, vent. Jeg har faktisk bestilt spisebord også, og jeg trodde ikke jeg skulle være så glad for å ha gjort det. Jeg tror jeg har sett på hvert eneste spisebord man kan se på de siste månedene. Jeg har rett og slett hengt meg helt opp i det. Først skulle jeg ha (jada, jeg veit at vi er vi altså, hehe), betongbord. Så skulle jeg ha svart marmor. Så fant jeg faktisk drømmebordet, som fortsatt egentlig er drømmebordet, også fant jeg ut av at det med stor sannsynlighet blir altfor stort, så skulle jeg ha lys marmor og deretter begynte jeg å leke med tanken om lyst tre. Og til tross for at vi er enige om at vi må og burde ha et rektangulært bord, så har jeg sett på altfor mange runde bord. Og stuebord. Herregud så mange kule stuebord som finnes! Jeg skjønner bare ikke hvorfor de ikke kan lage de identisk like i spisebord?

Uansett. På onsdag dro jeg med meg mamma og lillesøster, og vi dro for å se på spisebord (endte opp med å bestemme oss, eller meg, for hvilke dyner vi skal ha, lett kranglende med C på FaceTime). Da fant jeg et som ser ut som betong, men som ikke er det, og som kostet 1/10 av prisen av hva annet vi har sett på koster. Det var irriterende fint, og jeg har tenkt på det siden. C likte det, pappa synes at det var kjempelurt på grunn av prisen og i stad så bestilte jeg det. Om jeg plutselig skulle komme over drømmebordet om en måned eller et år, så kommer det ikke til å lugge i hjertet og det føles veldig fornuftig og bra ut.

Nå er jeg derfor veldig fornøyd, og nå er vi et spisebord og noen t-skjeer nærmere hjemmet vårt. Haha! I dag er det akkurat én uke til vi får nøklene, aka meg, og jeg er sprekkeferdig. 1,5 års ventetid er snart over og det skal bli veldig bra – På mange måter ❤️

Og ja, jeg viet nettopp et helt innlegg for å snakke om spisebord, og det var veldig befriende. Det blir en del av det fremover, og det håper jeg dere tåler. Jeg synes hvert fall det er helt magisk å ikke bare snakke om hjemmekontor, korona og enda litt til korona.

Her er forresten tre ting på ønskelista: 

– Vi har jo ikke peis, men levende flammer i en litt større skala enn stearinlys kan vi jo ha. Derfor ønsker jeg meg DENNE

– Jeg tror vi skal ha DETTE speilet –

– Vi skal verken ha, eller har valgt å bruke plass til TV-bord, så vi skal heller ha DENNE hylla, eller en som er veldig lik –

Ønsker deg en nydelig fredag videre! Jeg skal løfte på rumpa og komme meg ut nå, før jeg skal jobbe litt til og benke meg foran TV-en for å se kampen til C. Han fikk seg en trøkk forrige helg, men han skal prøve seg i dag og jeg håper at det går like fin(t) som det han er.🤍

Reklame | Ellos

GOOOOD BLACK FRIDAY 🖤

– Koden 425421 gir 33 % på alle ordinære varer (også varer merket med Black Week) + 5% ekstra på supershoppen –

… Fra hun som elsker at Ellos har en egen kategori som heter Nattøy & koseplagg, og jeg tenkte at det er perfekt å dele mine favoritter fra favorittkategorien, månedens fast rabattkode hos Ellos og noen av de deiligste plaggene fremfor den mørkeste, men kanskje koseligste årstiden vi har.

Vi begynner med den fineste vi. Altså, den er SÅ fin! Du finner den HER fra størrelse 34 til 52.

Jeg digger DETTE! Kult og comfy. Det finnes også i flere varianter, så klikk deg inn for å finne den du liker best!

Nå veit jeg ikke med deg, men jeg kan tenke meg å bare slenge på skinnjakka, så har jeg søndagsantrekket klart, hehe! Du finner det HER.

Og i svart HER… Skroll litt ned, så finner du toppen også!

DENNE har jeg digget siden jeg klikket den hjem i fjor 💙

Rosa genser HER – Bukse + Genser under HER

Om du digget noe av dette, eller vil se på alt det andre Ellos har å by på så kan du klikke deg inn på Ellos.no HER. Bruker du rabattkoden 425421 så får du 33 % på alle ordinære varer (også varer merket med Black Week) + 5% ekstra på supershoppen 🖤

GOOOD fredag! Klem fra meg.

Jeg husker da en lærer sa til meg at jeg måtte sette meg tydelige mål, om ikke så var det større sannsynlighet for at jeg kom til å ende opp som en barnehagetante. Jeg husker også da det ble et samtaleemne på skolen, og da noen av gutta sa at de hvert fall ikke skulle drive og passe på en haug av snørrunger.

Jeg gikk forbi en barnehage i dag tidlig, og kom til å tenke på de kommentarene, samtidig som jeg begynte å tenke på hvordan hverdagen hadde sett ut uten de som jobber i landets små og store barnehager.

De som er der og tar i mot barna i barnehagen om morgenen, når mamma og pappa drar til de viktige jobbene sine. For hva skulle egentlig toppsjefene, politikerne, bussjåførene og butikksjefene gjort uten de som sørger for en trygg og god hverdag for de aller minste?

Og bare for å ha gjort det klinkende klart: Det er ingen straff å jobbe i barnehage.

De gjør faktisk en viktigere jobb, enn noen gang. De drar på jobb, til tross for at vi er midt i en pandemi. De tar i mot barna dine, de tar vare på de, passer på de og sørger for at de har det fint. De har ingen munnbind å gjemme seg bak eller et plexiglass som tar i mot støyten.

Det er de som er der når barna dine tar sine første steg. De er der og passer på at barna dine har tørre og rene klær. De er der og passer på at barna dine er mette i magen. De er der når barnet ditt lærer seg å telle til femti.

Og bare for å ha sagt det. De er ikke «bare barnehagetanter» eller «bare barnehageonkler». De er sinnssykt viktige (barnehagelærere), forbilder, rollemodeller og trygge havner.

Så takk. Takk til deg som går på jobb og ivaretar barna, til deg som gir dem kunnskap og trygghet. Til deg som tar de på fanget og trøster de når mamma og pappa må på jobb og til deg som møter foreldrene med et smil når de kommer og henter.

Dere som står på, dere som beroliger, dere som stiller opp og dere som er tilstede. Dere som lærer bort, dere som trøster og dere som bidrar. Bidrar til at hverdagen går rundt for landets foreldre, kollegaer og ansatte. Dere er superhelter.

Så takk. Takk for jobben dere gjør.

Jeg tror vi alle har følt oss utenfor noen gang. Enten på skolen, på jobben, i familien, eller kanskje på håndballaget. Noen av oss har nok følt på det ofte, mens andre av oss bare har følt på det noen ganger.

Noen har kanskje følt seg utenfor fordi de ikke har de samme klærne som noen andre, fordi de ikke er like gode til å spille fotball eller fordi de kanskje har litt mindre å rutte med. Andre fordi de ser annerledes ut, prater annerledes eller bare er litt annerledes.

Eller annerledes. Hva i alle dager er egentlig annerledes?

Kanskje du har vært med på å utestenge noen? Eller å få noen til å føle seg annerledes? Jeg tror jeg har det. Jeg har ikke gjort det bevisst, men jeg har nok det. Enten ved å si at noen for eksempel ikke får være med, eller kanskje jeg til og med har gjort det ved å bare la være å ikke si noe. For det er litt skummelt å si noe, å rekke opp hånda og si ifra når noe ikke stemmer. Eller om en du er glad i er kjip mot en annen.

Til syvende og sist så er vi alle bare mennesker, og som mamma pleier å si: Vi tørker oss alle i rumpa når vi er ferdige på do.

Dagens gjest sier det ganske fint. Eller, veldig fint. Så fint at jeg begynner å grine faktisk. For henne handler det ikke om integrering, men om inkludering.

Og i dag handler det om mangfold, om deg, om meg og om Nastaran. Vi snakker om hennes historie, om kropp, kultur og om samfunnet. Nastaran er en dame med ben i nesa, hun brenner for mangfold og rettferdighet, hun bruker ofte stemmen sin på sosiale medier – Og hun skal snart lære oss mye. Da hun var liten ba hun til Gud om å våkne opp med blondt hår og blå øyne og hun endret til og med navnet sitt for å virke norskere. Hun skal endre det igjen nå. Og i dag er hun stolt av hvem hun er – Med god grunn.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Jeg ser meg selv i speilet. Hele leiligheten er mørklagt, jeg tror jeg låste ytterdøren, men jeg husker ikke. Jeg må ha gjort det.

Det føles som at jeg holder pusten, samtidig som pulsen min er skyhøy. Jeg ser meg selv i speilet. Jeg vil gråte, men det er som at noe stopper meg. Det går liksom ikke. Det renner blod fra nesa mi og ansiktet mitt dunker. Det dunker så innmari.

Jeg tar meg i ansiktet og ser at hendene mine er fulle av skrubbsår.

Hvordan skjedde det? Jeg husker ikke. Jeg får panikk. Hva faen skjedde nå?  

I dag er det FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. I dag er det litt over tre år siden jeg uoppfordret ble overfalt utenfor mitt eget hjem. Hver dag utsettes kvinner og jenter for vold. Èn av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet. Årlig mottar krisesentre i Norge cirka 20.000 henvendelser. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begått av noen man kjenner (86 %). Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet.

Mørketallene er store.

Vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.

Vold dreper meninger, det dreper selvtillit, det dreper ord, det dreper handlinger, det dreper trygghet og det dreper livsglede.

Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot.

Vold er aldri greit. Selv om du er sint. Selv om du har hatt en hektisk periode på jobben. Selv om du er sliten. Selv om du har lyst. Selv om du mener at hun fortjener det. Selv om du syntes hun sa noe dumt. Selv om hun ikke gjorde som du ba om. Selv om du kan.

Det er aldri greit.

Og vi må snakke om det. Vi må snakke om konsekvensene, vi må snakke om forebygging og vi må snakke på vegne av de andre.

For alle kvinner som ikke kan, for alle kvinner som ikke har mulighet og for alle kvinner som ikke tør. For alle kvinner som har eller som blir utsatt for vold.

Det er nok nå. Det er så jævlig nok.

Vi i GUTS laget genseren Together, og alt
overskuddet går til CARE og deres arbeid for kvinner.
Klikk HER for å lese mer og for å bestille årets viktigste genser. 

 

GOD TIRSDAG ❤️

✗ 19:00 i dag kommer det en nyhet, og i morgen er det en veldig viktig dag for meg.

✗ I går når jeg faktisk skulle noe fysisk på første gang på… Orker ikke å tenke på det en gang, så tok jeg meg selv i hvor tungt jeg synes at det var. Altså, ikke fysisk tungt liksom, men da gikk det opp for meg hvor jækla bekvem jeg har blitt i joggisen min, med dotten på hodet og et usminka fjes. Med å subbe rundt hjemme, sove litt lenger enn jeg pleier, legge meg litt senere enn jeg pleier, kose meg litt mer og bare gå litt i et konstant vakuum. Det er jo grusomt! Jeg vil ikke være en sånn, men koronaen har gjort meg til det. Jeg skal iherdig forsøke å bryte ut av det så langt det lar seg gjøre, og det skjer ikke at jeg skal subbe rundt noe mer. Ikke før det er juleferie på ekte. Okei, kanskje innimellom, men jeg skal IKKE bli en slabbedask. Rettelse: Fortsette å være det.

✗ På søndag gikk jeg en lang tur med mamma og lillesøster. Pusten min er ikke noe å skryte av enda, og jeg prøver å trøste meg med at det er to uker siden jeg lå rett ut og fikk påvist en heftig infeksjon, men! Jeg ble støl. Av å gå tur. Jeg furter enda over at muskler er en ferskvare og at jeg fortsatt kjenner det i rumpa.

✗ Jeg synes på genrelt grunnlag at det er en skikkelig uting når folk snakker ned andre, og jeg har jo flotta meg med vippeextensions i mange år, og i løpet av de årene gikk jeg til ganske mange forskjellige og nesten alle kritiserte den som hadde fikset vippene på meg før. For meg så senker ikke det standaren hos den jeg var hos før, men hos den som åpenlyst snakker dritt om en annen i bransjen – Eller alle til og med, heh.

✗ Jeg har sett noen sinte statuser på sosiale medier fra folk som synes det er helt på tryne at folk allerede har pynta til jul. Jeg er jo en av de som tenker at et det et år vi skal fylle hjemme våre med lys, glede og hygge, så er det jo i år. FÅ det opp, PYNT i vei og LYS opp det som lyses opp kan! Det er jo helt i orden om folk ikke vil det, men det må jo være bittelitt slitsomt å engasjere seg noe så innmari i hva andre gjør, eller ikke gjør vel?

✗ Apropos synes, eller syntes eller hva søren man skriver. Jeg har aldri tenkt over hvordan det skrives før, men den siste uka så har jeg kjørt meg fast. Jeg tror jeg har endt på at den skrives synes, men er det noen som kan bekrefte det? Annet enn google liksom? Haha!

✗ Hvor irriterende er det ikke med apper man laster ned fordi den er gratis, også viser det seg at den er gratis i syv dager, men først må du betale 395,- for å ha den hele det neste året?

✗ Jeg synes det er innmari vanskelig å forholde meg til mennesker med en elendig arbeidsmoral. Eller for så vidt moral i det hele tatt, men spesielt arbeidsmoral. Folk som ringer jobben en time før de skal på jobb fordi de plutselig ble kjempesyke, de som ikke orker fordi de er litt slitne eller de som bare er late og eksperter på å sluntre unna. Det er i tillegg skikkelig dårlig gjort ovenfor de som er syke, de som er på felgen og de som gjør sitt beste. Og nei, du gjør ikke ditt beste når du er lat. 

✗ Dette er ikke betalt, men bare et vennskapelig tips til alle andre som også er langt inne i interiørbobla om dagen: Det er et ganske deilig salg hos Jotex just nu (HER).

✗ Jeg håper, håper, håper at du har det greit om dagen. Husk at du ALLTID kan ringe hjelpetelefonen til Mental Helse på 116123 om du trenger noen å prate med. RING, du er ikke til bry ❤️

Klem fra meg!

Hei og goood søndag! 

Hvordan har du det?

Jeg har det mye bedre! Jeg er enda ikke helt på topp, men nå har jeg det og føler meg mye bedre. Nå føler jeg at det er meg selv jeg møter i speilet, og jeg orker å lage fredagstaco uten å måtte sove en time etterpå, hehe. Jeg håper at du også har det bra❤️

Når skal du røpe hemmeligheten din?

På onsdag deler jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre de tre siste årene, noe som er ekstremt personlig, noe som er beintøft og noe som er kjempe viktig. Jeg gleder meg til å dele det med dere, og jeg er veldig spent – Og nervøs 🖤 OG: Det er ikke en hemmelighet sånn, det er noe jeg har jobba med, som jeg er kjempestolt av – Og som kommer til å bety mye for mange andre enn meg.

Hvor er du egentlig nå?

Jeg er hjemme i Norge, C er i Sverige og sånn kommer det nok til å være frem til jul. Nå hørtes det veldig dramatisk ut, og jeg håper jo for all del at vi får masse tid sammen, men akkurat nå har jeg ting som må fikses for oss begge hjemme i Norge (+ jobb). Ingenting har gått etter planen i år, men vi prøver å gjøre det beste ut av det – Og sånn sett har jeg aldri gledet meg mer til jul. Hvert fall i voksen alder, hehe!

Hvilken serie ser du på nå?

Litt forskjellige, det gjør jeg alltid, hehe. The Undoing er den beste jeg ser akkurat nå. Venter i spenning til mandag!!!

Hvor mye kommer du til å bruke på julegave til C?

Litt over fem millioner cirka. Neida, joda. Vi har faktisk tatt det voksne og kanskje litt kjedelige valget om at vi dropper julegaver til hverandre i år. Vi overtar jo leiligheten vår i desember, og vi vil mye heller legge de ekstra pengene på det, enn på å kjøpe noe annet til hverandre. Jeg trenger ingenting, han trenger ingenting, men vi trenger mye sammen og da får’e blir kjeler og stekepanner til hverandre i år, hehe!

Hvor mye har dere tjent på GUTS?

Veit ikke. Jeg veit hvert fall at det blir overført en fin sum takket være dere til Mental Helse denne uken, siden dere har kjøpt genseren vår Warrior – Og det har vi tenkt til å fortsette med. GUTS er lidenskap og kjærlighet, og alt kommer fra hjertet. Gleder meg til å dele noe VIKTIG med dere snart, og håper vi sammen kan hjelpe enda flere. Klikk HER for å komme til nettsiden enten for å titte eller for å shoppe!

Hva tenker du om influensere som fremstiller alt så perfekt?

Jeg tenker som så at jeg veit at livet ikke er perfekt. De slipper ikke unna uheldige kviser, dårlige netter, oppvaskmaskiner som ryker, at dekket på bilen punger, kids som skriker, dårlige dager og nedturer de heller – De velger vel bare ikke å prate så mye om det. Det kan jo vi vanlig dødelige syntes at er teit, men jeg tror ikke at jeg gjør det jeg. Jeg syntes det er så mange forskjellige, gode og inspirerende profiler på sosiale medier i en haug av forskjellige varianter, og det er et hav å velge mellom. Av og til så syntes jeg at det er deilig å se strigla hjem, flotte antrekk og inspirerende videoer, og selv syntes jeg det er kjekt å dele litt av alt. Både den uheldige kvisa og når jeg har shinet leiligheten. Jeg tenker at folk får gjøre som de vil, så lenge de ikke er rævva forbilder eller kjipe mot andre, og at vi er heldige som kan velge å følge – Eller ei.

Hvor mye tenker dere å bruke på innredning og hvor mye kommer dere til å dele?

PENGA FLYR. Haha! Eller nei, det er ikke litt morsomt en gang.😂 Jeg vet faktisk ikke, og mye av grunnen er at det er vanskelig planlegge før overtakelse. Vi, aka jeg, har vært i leiligheten én gang, og foreløpig har vi kjøpt sofa og spisestoler, og ingenting annet. Eller, vi har ønsket oss en del ting som vinglass, bestikk, kjeler og andre festligheter til jul, men noe kulere svar har jeg faktisk ikke. MEN! Om jeg skal dere a! Jeg gleder meg jo som bare det, og håper dere er klare til å både hjelpe til og gi råd, hehe.

Kan man reise til Stockholm uten karantene, eller hvordan funker det?

Sverige har ikke karantene, men det har jo Norge! Det har vært og er, både vanskelig og tungt å kombinere livet mellom Sverige og Norge akkurat nå, og det har det vært i hele høst. Jeg føler faktisk at jeg har vært i en evig karantene de siste to månedene, både før operasjonen, når jeg hadde operert og frem til nå. Det er jo også en av grunnene til at jeg må bli i Norge i forbindelse med overtakelse av leiligheten, og sånn får det bare være akkurat nå. Jeg skal hvert fall fortsette å gjøre mitt for å bekjempe den dritten her, hehe!

Har dere hund, eller ønsker dere, dere hund?

Nei, vi har ikke hund og det hadde heller ikke latt seg gjøre med det livet vi lever akkurat nå. Jeg er faktisk litt skeptisk til hund(er), og jeg må bli ordentlig kjent med de før jeg er komfortabel med det. Jeg tisser på meg om det kommer en fremmed hund løpende mot meg, bjeffende og skummel, og jeg hater når eiere sier “han er ikke farlig altså”. Det spiller ingen rolle, for jeg er pissredd. Når det er sagt, haha, så ønsker C seg hund – Og jeg er mye mer med på tanken nå enn for bare et år siden. VI kommer nok ikke til å kunne få hund med det første, men vi smisker litt med familiene våre, hehe!

Hvordan blir julen for deg?

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg håper den blir sammen med familiene våre hjemme i Norge, med skøyter på julaften, mammas julemat, en haug av krumkaker og kvalitetstid, men akkurat nå er det vanskelig å si med tanke på situasjonen. C har flere kamper som blir flyttet på grunn av smitte i laget sitt og andre lag, og vi vet ikke om de kommer i veien for å rekke hjem. Men ja, jeg lever i håpet ❤️

Når har dere tenkt til å få barn?

Les HER ❤️

Jeg håper du får en fin, fin søndag. I dag skal jeg gå en lang tur med mamma i skogen, jobbe en haug og hjelpe til å pynte litt til jul. En søndag i min smak med andre ord, selv om det er en fining som mangler!

Sender dere alle en stor klem fra meg.

Jeg vet ikke om du har hørt podkastepisodene jeg lagde sammen med den gamle læreren min, Marit? Hun er den klokeste jeg kjenner, og hun sier ofte at livet sjeldent blir som man har planlagt eller tror, men at det blir ålreit for det. Og jeg har erfart at det stemmer, og det gjelder vel egentlig for de fleste av oss!

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært og er utfordrende å kombinere livet i Stockholm med livet hjemme i og rundt hovedstaden i disse dager. Det er utfordrende å på mange måter både skulle og ville være to steder, gjerne på en gang, og spesielt når vi har en pandemi som kødder med oss. Og det har hittil latt seg gjøre og jeg har fulgt Covid-19 forskriften angående arbeid til det fulle, fått utallige tester opp i nesa og ikke truffet en eneste venn siden jeg flyttet. Jepp. Det er drit trist. 

Nå nærmer det seg overtakelse av leiligheten vår og det krever jo at jeg er hjemme, og ikke som i Stockholm hjemme, men i Asker. Det er mye som må fikses, og mye karantene som må sones om jeg skal drasse frem og tilbake over en lav sko. Det er verken innafor, forsvarlig eller spesielt lurt. C får jo ikke bidratt fra Sverige, og akkurat nå vet vi ikke en gang hvordan julen blir, selv om vi håper, håper, håper at han for det første får noen dager fri så vi rekker å dra hjem og at vi kan dra hjem.

Men, vi veit at det er sånn det er akkurat nå og vi vet hva vi har signet opp på. Det er utfordrende, det er tidvis litt tøft, det er lærerikt og det går jo bra, selv om det ikke er optimalt. Ja, og jeg trøster meg med at han kunne spilt over dammen, og akkurat nå så er jeg glad for at det ikke er tilfelle. Gjerne seinere. 

Det betyr at jeg kommer til å være mye i Norge den neste tiden, og selv om det ikke er det jeg, eller vi aller helst vil, så må det bare være sånn. Og, selv om jeg veit at det kommer til å bety en hel del savn og mye FaceTime (hehe), så skal vi ikke klage. Vi er jo tross alt jækla heldige – Og det blir alltid ekstra fint når vi ses igjen. ❤️

Og det fine er jo at han ikke får vært i leiligheten og vært uenig med meg i noe. Skulle han være uenig på FaceTime, så er det jo kjipt at vi ikke har så god dekning i leiligheten enda… Haha!

Søk etter Sykt Ærlig Med Martine der du finner podkast forresten, der kan du høre episoden med Marit – Som er den flotteste jeg har laget.

Klem fra meg!

Når dagens gjest slutter å snakke så vet jeg ikke om jeg skal le eller om jeg skal gråte. Det han snakker om er så viktig, det er så personlig og det blir holdt hemmelig av så vanvittig mange.

Perosh er 23 år gammel, han er skeiv og han er muslim. Han var 15-16 år gammel da han tilfeldigvis havnet inn på en annen kategori enn han hadde tenkt til, da han skulle se på porno. Lite visste han at han skulle like det, og at han skulle skamme seg noe vanvittig etterpå. Ei heller at det skulle bli en lang prosess, både ovenfor seg selv og sine nærmeste. At han kom til å måtte gå enormt mange runder med både seg selv og de han er aller mest glad i.

Jeg vil ikke si for mye, for Perosh forteller så åpent, sykt ærlig og så fint i dagens episode. Han deler fra hjertet sitt, setter ord på følelsene og forteller om det som fortsatt er forbudt der han kommer fra. Det jeg mener at det er viktig at vi snakker om. For det er klart det er plass til Perosh, det er klart det er plass til at man skal både få være den man vil og elske hvem man vil.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Legg gjerne igjen en vurdering i iTunes om du liker den!