Akkurat nå tror jeg at jeg nesten makser svetthetsskalaen. Det å leke sykepleier, trille rullestol, dra på bagasje x2 gjennom en fullstappet flyplass, tog og ja, mennesker – Det er søren ikke en lek. Men hey! Nå sitter jeg her og venter på å gå ombord på flyet, så om litt kan jeg senke skuldrene og puste ut.

De siste dagene har mildt sagt vært kaotiske og det er sannelig et lite kaos inne i meg også, så jeg gleder meg veldig til å puste ut litt snart. Akkurat nå prøver jeg å finne ut hva det er jeg har glemt igjen hjemme, for jeg merker på meg at det er noe. Samtidig så vet jeg at jeg har passet, macen, penger og bikini – Så da løser vel det meste seg 👙

(Sånn føler jeg meg egentlig)

Og destinasjonen?… 

C og jeg på vei til Mallorca (igjen)! Nå skal vi ned til leiligheten til familien hans sammen med lillebroren og moren hans, som allerede er der nede. Vi skal være der nede i 8 dager og det blir digg, bra og fint! Hvert fall for meg som ikke humper rundt på krykker, heh.

Den siste uken har jeg sett at vi har en haug av bekjente som er der nede, så vi får se om vi treffer på noen! Er det lov å håpe på at vi ikke gjør det? Neida, joda. Vi har allerede lagd en liten avtale med en venninne av meg og en C har spilt litt med, så det blir bra! 

(og sånn føler han seg) 

Forresten… Tror dere at vi har klart å komme oss hit uten å ha x-antall diskusjoner og krangling? Da kan du tro om igjen for å si det sånn. HAHA! 

Nå skal jeg snart gå ombord på flyet, ta på meg headsettet mitt og puste med magen. JA TAKK MALLORCA!

Vi snakkes i morgen, da er vi nok venner igjen 😉🍍🌼☀️

// Marty 

Om jeg surmuler for at jeg ikke er med på Pride i Oslo idag? 🌈 Det kan jeg love deg, selv om det ikke ser sånn ut. Her hjemme har jeg hendene fulle som sykepleier, som pakkeassistent, medisinerer, hushjelp og ja, med jobb. C og jeg skal ut og reise (igjen) og denne gangen pakker jeg for to. Faktisk gjør jeg alt for to, ettersom han humper rundt på krykker og så vidt kan stå oppreist. Jeg skal fortelle dere mer om hva, hvor og når snart, men mens jeg står her med hodet oppi kofferten har jeg lyst til å komme med et tips! Eller, noe jeg pleier å gjøre hver sommer. 

Jeg har prøvd meg på den såkalte “hårbøytletrenden” som er nå, men av en eller annen grunn føler jeg ikke at det er helt min greie. Men! Det er noe annet jeg pleier å gjøre, og det er å ta gamle skjerf, sjal og tøystykker og bruke de som strikker og hodebånd, sånn som dette:

Det er veldig enkelt, fint og praktisk! Faktisk funker det fint både hvis du har glemt hårstrikk, skal vaske kåken, på stranda eller på fest. Jeg tror det er dette ekspertene kaller det lille-ekstra… Mitt tørkle er fra Fretex og kostet 10 kroner, så hey – Det er billig også. 

Jeg har pakket ned tre varianter av sjal og tørkler i kofferten, og nå må jeg pakke ned alt annet jeg (vi) mangler også. Vi snakkes! 

HAPPY PRIDE 🌈

// Marty 

 

Kjære alle sammen.

Jeg skulle nettopp til å poste et bilde av antrekket mitt på Instagram, men så møtte jeg det trøtte og slitne trynet mitt i speilet.

Jeg er så forbanna sliten, sur og grinete – Og jeg orker ikke en gang å lyve om noe annet. Jeg har mensen, jeg har vondt i hodet, jeg er sur på alle som poster bilder av at de er perfekte, jeg har altfor mye å gjøre og jeg føler meg helt ubrukelig og håpløs. Jeg har ikke orket å barbere bena på altfor mange dager. etterveksten burde vært farget før jeg drar på ferie og jeg har fått tidenes munnsår. Og faktisk bruker jeg de samme sokkene i dag som i går. 

Jeg føler meg rett og slett helt tom, lei meg og sur. Eller ja, ubrukelig er nok det rette ordet. 

Og vet dere hva som irriterer meg? At det føles ut som at jeg er den eneste i verden som har det sånn. Og vet du hvorfor det? Jo, fordi vi alltid smiler og forteller hvor fett alt er. Fordi vi alltid er perfekte og digge, og fordi vi aldri er ærlige om hvordan ting egentlig er.

Kan vi ikke vær så snill og bli litt flinkere til det? 

Akkurat nå så føler jeg meg nemlig verken digg eller perfekt, og ting er svært lite fett.

Hvis du motformodning skulle ha det som meg idag eller om en uke – Husk at du bare er menneskelig, og at alle andre også er det. Selv om det ikke føles sånn.

Og du? Jeg håper vi alle kan være enige om at det er greit å føle seg litt ubrukelig og håpløs noen ganger. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Denne uken markers Pride og i den anledningen vil jeg gjerne benytte muligheten til å si noen ting.

Jeg leser stadig på nettet om mennesker som fortsatt har et problem med at noen er skeive. Jeg leser på nettet at skeive blir slått ned på åpen gate. Jeg leser på nettet at noen irriterer seg over at vi feirer skeiv kjærlighet, når vi ikke feirer de heterofile, men la meg minne deg på en ting: Pride er så mye mer og Pride er også for de heterofile som vil delta. Pride handler om mangfold, det handler om at man skal få være akkurat den man er og at man skal stå sammen. Om kjærlighet! Og hvor fint er ikke det? 

I går snakket jeg med en 11 åring. Jeg og denne 11 åringen snakket om dette med kjærlighet, forelskelse og legning. Midt under samtalen avbrøt han meg og sa at han måtte si meg noe og han fortalte at han hadde kommet ut av skapet. Jeg så på han og ventet på at han skulle si mer. Og det gjorde han. 

Han fortalte meg at han hadde funnet ut at han likte jenter. Jeg lo og lurte på hvorfor det var så viktig for han å fortelle meg det, og jeg må innrømme at jeg var ganske forvirret.

Vet du hva han svarte? Han svarte at de homofile kommer ut av skapet, og at han da ville komme ut av skapet han også. Han sa at han likte jenter og at han håpte at det var greit for meg siden det var det som passet best for han. 

Jeg måtte le, og i utgangspunktet kan vi le av at han i det hele tatt trodde at han måtte komme ut av skapet fordi han er heterofil – Men det minte meg egentlig på noe som er veldig viktig.

For han har helt rett. Han har rett i at alle mennesker burde være like og ha de samme reglene. Han har rett i at legning ikke er noe vi i 2018 ikke burde behøve å ha så stort fokus på, hvis ikke man ønsker det selv. Han har helt rett i at vi ikke burde behøve å reklamere for legningen vår hvis ikke vi selv vil det. Han har rett i at det må være greit samme hvilket kjønn man liker.

Og han minte meg på hvor viktig det er å huske på at vi alle er like og at uansett hvem vi er eller hva vi liker – Så er det greit. 

En dag håper jeg at ingen trenger å komme ut av skapet, hvis man ikke vil det selv. En dag håper jeg at vi har kommet så langt at det er helt greit å elske hvem man vil. En dag håper jeg at bare kjærlighet kan være kjærlighet, og at alle følger de samme reglene. 

I mellomtiden vil jeg gjerne også komme ut av skapet, for det har jeg aldri gjort.

Og jeg er heterofil, jeg håper at det er greit for deg – Akkurat som jeg håper det er greit om jeg hadde vært lesbisk. Eller noe annet. 

HAPPY PRIDE ❤️🧡💛💚💙💜

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty 

(hunden på dette bildet var aldri i fare)

Kjære medmennesker, dyreeiere og foreldre. 

Vær så snill! La ikke dyrene og barna deres sitte i bilen alene i den varmen som er nå. 

Jeg blåser i om dere bare skal fikse noe kjapt, løpe inn på butikken eller at ting ikke skal ta så lang tid. Det er VARMT, det er farlig og du har ingen garanti. Faktisk koster det liv, og det har vi ikke råd til. 

I dag var jeg vitne til en hund som ble glemt i bilen i over 30 minutter mens eieren var og handlet. Hunden led ordentlig. Det kan IKKE skje. 

La oss ta ansvar og la oss slippe noen stygge hendelser fordi vi enten er late, glemske eller fordi vi egentlig skulle kjappe oss. Vi må passe på de som ikke kan passe på seg selv – Det er faktisk vårt ansvar. 

Så vær så snill: Våkn opp og bruk hodet. Det er faktisk livsviktig. 

// Marty 

Status.

(sove på sofaen, VM og ferie. DET TRENGS.) 

// Marty 

Akkurat nå sitter jeg og drikker Pepsi Max, ser på reprise av VM-studio og storkoser meg. Og, jeg følte at det var passende å komme med en liten innrømmelse. Og nei, det er ikke at jeg har kjøpt de (litt for) dyre sofaputene som jeg lovte C å ikke gjøre. (Uuuups). Det er faktisk noe helt annet…

Jeg er ganske tøff. Eller, jeg liker hvert fall å tro det. Det hender også at folk også sier det. Jeg er verken redd for å stå opp for meg selv, å si hva jeg mener eller utfordre meg selv. Men, det er en ting jeg ikke er spesielt glad i, og det er å være alene hjemme. 

Jeg elsker å være alene hjemme en kveld, surre rundt og gjøre mitt, men det holder liksom. Når jeg har hatt en kveld for meg selv, så er jeg liksom ferdig med alenetid og med å gjøre ting som jeg pleier å gjøre når jeg er alene. 

C er ikke hjemme i kveld, og det betyr at jeg er alene hjemme. Ettersom jeg ikke er så glad i å være alene hjemme sendte jeg derfor melding til en viss person og spurte om hun ikke ville komme på overnattingsbesøk… 

Og hvem tror du at det er?

Jo, mamsen. Min reddende engel. 

Og tror du ikke at hun kjenner meg såpass at hun visste at det ikke var spist noe middag i denne leiligheten? Åjoda. Dama hadde sannelig med seg pasta carbonara til den tøffe datteren sin. TAKK MAMMA 💛💛💛 

Så, nå skal jeg spise og skravle. DIIIIIIIIIGG. Og ja mamma, jeg skal bli voksen snart. Men bare snart. 

// Marty

For en stund siden skadet C seg når han var på landslagssamling. Det har vært litt frem og tilbake rundt skaden, og i dag opererte han. Du tenker kanskje at det er krise og at han kommer til å være skada kjempe lenge, men frykt ikke – Etter noen uker blir han helt bra og klar til sesongstart 💪🏻 Heldigvis sier bare jeg, for han går jo nærmest på veggen her hjemme fordi han savner å spille. Selv om han trener så ofte at det føles som at det er hele fjorten ganger om dagen. Men, uansett!

Etter operasjonen i dag fikk han beskjeden som lyder som musikk i hans ører, og som gir meg en lettere følelse av panikk i brystet…

Nemlig: “Du skal holde deg på sofaen i 2 uker, og du skal ikke gjøre noe som helst. Etter det kan du begynne å trene lett, men ikke gjøre ting som krever unødvendig belastning”. 

via GIPHY

Vet dere hva det betyr? Det betyr at jeg de neste ukene inntar rollen som sykepleier, taxisjåfør, vaskehjelp, kokk, lege, psykolog, hushjelp og slave. Ja, you name it. 

C mener å ha hørt at legen sa at han skulle holde seg unna husarbeid i 16 uker, men jeg er rimelig sikker på at det var mens han fortsatt var i narkose. Det MÅ det ha vært. 

La oss si det sånn: Ønsk meg lykke til og god sommer 😂☀️ (Og, god bedring til C 💛)

// Marty 

I går sto jeg bak en stressa mor på matbutikken. Moren hadde med seg tre barn som aller helst ville gjøre alt annet enn å være med og handle, og frustrasjonen til moren gikk utover gutten bak kassa. Han som gjorde så godt han bare kunne.

I år er det den første sommeren siden jeg var 13 år at jeg ikke har en butikkjobb, og jeg skriver fordi jeg selv har opplevd å bli skjelt ut mange ganger. Jeg har fått kjeft for å være for treg, for hyggelig, for at varer ikke har kommet, for at noen sine barn har sølt, for at noen akkurat har skilt seg, for at det regner ute, for at noen ikke passer buksen de prøver og for at jeg i det hele tatt har valgt å jobbe i butikk. 

Jeg kan godt lytte til at du mener at det er sånn det er å jobbe i butikk, men da håper jeg du vil lytte til meg og høre på at det faktisk ikke er gutten bak kassa, min eller noen andre butikkansatte sin skyld at du har en dårlig dag, at skattepengene enda ikke har kommet eller at barna dine helst ikke ville være med på butikken! 

De aller fleste av oss som jobber i butikk syntes faktisk at det er ganske ålreit og de aller fleste av oss prøver å gjøre vårt beste. Vi forsøker å hilse pent på alle, hjelpe den eldre damen med posene og ønske deg en fin dag. Det hadde derfor vært hyggelig om du kunne smilt tilbake, vært litt hyggelig og sett oss – Ikke minst. For nei, vi er ikke “bare en bak kassa” – Vi gjør faktisk en god jobb og vi fortjener respekt. Selv om barna dine gråter for at de ikke får is eller en ny kjole. 

Ikke kjeft på oss for at prøverommet er fullt, vi jobber antakeligvis på spreng, så ta heller med deg plaggene dine ut og heng de på plass. Ikke svar frekt når vi spør om du behøver en pose, vi kan ikke vite at du ikke trenger det. Ikke kjeft på oss for at du har en dårlig dag, det er faktisk ikke vår skyld.  

Hvis du kjenner deg igjen i dette: Husk at den butikken du handler i er noen sin arbeidsplass, på lik linje som din. Prøv å tenke på hvordan du hadde ønsket å blitt behandlet eller hvordan du ville behandlet sønnen eller datteren din bak kassa, i prøverommet eller på lageret.  

Så vær så snill! Neste gang du går inn i en butikk, om det er for å handle brød, et par sko eller en ny TV. Legg vekk telefonen din, hils på de bak kassa og vis respekt for at vi gjør den jobben vi gjør. 

Vi gjør så godt vi kan – Akkurat som deg.

Takk ❤️

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

SOM jeg elsker sommer, saltvann i håret og fregner på nesa. Det gjør meg så godt. I dag etter at jeg hadde trent og gjort unna noen ærender tok jeg rett og slett med meg macen ned på brygga for å jobbe. Om det er verdens deiligste arbeidsplass? Ja, det tror jeg faktisk. Det å sitte der nede, høre bølgene bruse, kjenne at solen varmer og jobbe, det slår faktisk aldri feil. 

C og Marius hang også der nede en stund før de dro avgårde på en ny trening. Faktisk har jeg fått meg en venn der nede. Hun er 85 år gammel og hver eneste gang solen skinner så er hun å finne der nede på brygga. Så da sitter hun på benken sin og jeg på pleddet mitt. Vi skravler litt av og til, hunden hennes vimser rundt og så bare henger vi.

Jeg håper at jeg er så sprek når jeg er 85 år! Og ikke minst klok. Hver eneste gang jeg treffer hun så minner hun meg på hvor viktig det er å huske og nyte livet, leve det til det fulle og akseptere hvem jeg er. Hun minner meg på at jeg skal nyte det å være frisk, det å kunne løpe så fort jeg vil og det å kunne reise verden rundt. Og så minner hun meg på at ting ikke er så nøye og at det viktigste er å trives i eget selskap. 

Jeg tror alle burde blitt mint på det av og til. Det som er litt rart er at jeg faktisk ikke vet hva hun heter, selv om jeg kjenner hun ganske så godt nå. 

Så, hvis du trengte den påminnelsen i dag: HUSK PÅ DET 💛 Ting er ikke så nøye, og lev mens du kan! 

Så… Det har jeg gjort idag, og det føles bra. Nå skal jeg jobbe litt før jeg skal spise en litt sen middag med C. I går hadde jeg ansvaret for middagen og da bestilte vi mat, i dag har han ansvaret og da serveres det kylling og brokkoli… Det er sunt da hvert fall. 

Vi snakkes 💛

Takk til “dama på brygga”. 

// Marty