Da jeg var yngre var jeg fast bestemt på at jeg skulle bli fotballspiller. Jeg drømte om både Tyskland, landslag og 1.plasser. Jeg trente mer enn de fleste, jeg ofret mye og jeg elsket det jeg holdt på med.

Jeg elsket samholdet, lagvenninnene mine og hver eneste lille seier. Både lagseierene og de personlige seirene – Som første gang jeg scorte mål på hodet, da jeg avgårde en finale og da jeg fikk rødt kort. Ja, kanskje ikke akkurat en personlig seier, men det ble hvert fall en morsom historie.

Jeg husker også en gang at jeg ble skikkelig forbanna på en lærer. Jeg gikk på ungdomsskolen og læreren min spurte hva alle i klassen ville bli. Vi skulle svare en etter en, om mens de andre i klassen svarte politi, eiendomsmegler, butikksjef og ‘hakke peiling’, så svarte jeg at jeg ville bli fotballspiller. Læreren min begynte å le og sa at det nærmest var umulig, og at det kanskje var lurt å finne på noe annet.

Jeg sa ingen ting, men den dagen trente jeg ekstra hardt.

I mange år satset jeg det jeg hadde for å nå målet mitt. Det var både oppturer og nedturer, og i perioder var det desidert flest nedturer.

Sommeren jeg skulle begynne i 2.klasse på videregående byttet jeg klubb. Dagen før jeg skulle spille min første kamp tråkket jeg over på trening. Jeg tenkte at jeg ikke hadde tid til å være skadet og jeg bestemte meg for å teipe ankelen, ta smertestillende om det var vondt og satse på det beste.

To uker senere smalt det og jeg røk ankelen.

På første sykehusbesøk fikk jeg beskjed om at jeg måtte gå på krykker i fire dager, og at det da helt sikkert kom til å være bedre. Jeg merket selv at det ikke stemte og oppsøkte en ny lege, og da fikk jeg beskjed om at det aller meste, bortsett fra akillesen var enten røket eller hardt skadet.

Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg var heldig om jeg noen gang kom til å klare og løpe ordentlig igjen, og jeg husker at noe av det første jeg tenkte var at den hersens læreren skulle få rett om at jeg ikke kom til å klare det.

Det neste halvåret gikk jeg på krykker, jeg fikk trent minimalt og jeg nektet å se fotball. Jeg ville verken se fotball på TV, se lillesøsteren min spille eller følge med på mitt eget lag. Den eneste gangen jeg var på en fotballbane etter skaden var da jeg spilte inn siste klipp til ‘Sykt Perfekt.’ Eller, en lagvenninne gjorde det jeg skulle gjort, mens jeg sto på sidelinjen med krykker.

Etter fire måneder kastet jeg krykkene. Etter syv måneder løp jeg mine første meter igjen. Etter tolv måneder så jeg min første fotballkamp igjen. Etter 1,5 år prøvde jeg å spille fotball igjen.

Det gikk ikke.

Etter 2 år prøvde jeg å spille fotball igjen.

Det gikk ikke.

Etter 2,5 år bestemte jeg meg for å prøve enda en gang. Det gikk bedre. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle gi det en sjans så lenge det varte. Gikk det til helvete igjen fikk det bare være, men jeg skulle hvert fall ha det gøy frem til det. Og det har jeg fortsatt. Sinnssykt gøy faktisk.

Og jeg er så vanvittig takknemlig. For at jeg kan løpe om jeg vil. For at kroppen min fungerer. For at jeg kan. For at jeg ikke ga meg. Selv om jeg måtte gi glipp på drømmen min, selv om det første halve året var skikkelig tøft, selv om jeg har måtte gå mange runder med meg selv og selv om jeg ganske mange ganger har måtte ta et steg frem, og to tilbake.

I går kveld spilte jeg fotballkamp. Vi vant og jeg krangla med dommeren, akkurat som før. For første gang på flere måneder var ankelen min vond etter kampen, og uansett hvor rart det kanskje høres ut så var jeg faktisk litt takknemlig for det. For det minte meg på hvor heldig jeg er, hvor viktig det er å sette pris på alt jeg kan gjøre med kroppen min og at jeg verken skal ta det å kunne løpe til bussen, det å kunne danse til langt på natt eller å kunne spille fotball med gode venner for gitt.

 

Reklame | ELLOS

Jada, jeg vet at det er en liten evighet til vi kan flytte inn i leiligheten vår. Foreløpig er det bare planker og spikere (og litt til som jeg ikke vet hva heter), og jeg vet at jeg først kan begynne å bli utålmodig om et år. Jeg har jo tidvis lyst til å bare kjøpe alt jeg kommer over som er fint, men heldigvis så har jeg et snev av fornuft og jeg forstår at det er litt klønete. Men, vi kan vel være enige om at det er lov å titte?

Jeg stemmer ja.

Jeg har jo laget en interiør-kategori her inne på bloggen som jeg gleder meg til å fylle med tips, triks og vår kjære leilighet når den tid kommer, men jeg klarer ikke å vente, så her kommer noe av det jeg har tittet på de siste dagene.

Det er faktisk utrolig hvor mye man kan engasjere seg i lamper og tekstiler. 

Lampe nr. 1Lampe nr. 2Lampe nr. 3

Det som er fint er at jeg ikke må vente med å kjøpe nytt sengetøy, så jeg har bestilt meg to nye sett med deeeeeilig sengetøy. Sengetøy kan jo være svindyrt, så jeg hopper alltid i taket når jeg finner fint sengetøy til *hold deg fast* under 300,-. Sånn som under her:

Sengetøy 1Sengetøy 2Sengetøy 3 Sengetøy 4 

(2-4 finner i masse deilige farger, så klikk deg inn og ta en titt)

Ellos har MASSE fint både på klesfronten, men også på interiør og det er absolutt verdt en titt.

Om du skal shoppe sengetøy, lamper eller noe annet stæsj inn hos www.ellos.no, så husk å bruke koden 405438 for å få 30 % på den dyreste varen. Det gjelder på ordinære priser og eksterne varemerker (gjelder ikke møbler).

Sov godt i det nye sengetøyet ditt😂

Vi snakkes senere💖

Jeg er ikke kjedelig, jeg er introvert – Og det er HELT greit.

Det er lørdagkveld og mine sosiale medier bugner av folk som er på fest, i bursdager og i andre sosiale sammenkomster. Selv sitter jeg hjemme og er storfornøyd. Det er nemlig ikke så viktig for meg.

Jeg tror veldig mange anser meg som veldig sosial, at jeg er hun som alltid gjør kule ting og hun som alltid henger med masse folk, men sannheten er at jeg egentlig er skikkelig kjedelig. Eller nei, ikke kjedelig. Jeg er meg sjæl. For jeg er ikke så sosial av meg, snarere tvert i mot.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har funnet på de villeste unnskyldninger for å slippe unna de store og sosiale sammenkomstene. Det er liksom ikke helt meg, jeg syntes ikke det er kult og det eneste jeg egentlig vil er å dra hjem. Være alene og gjøre noe jeg syntes er ålreit. Mens andre har jublet for å få invitasjoner til store bursdagsselskaper har jeg blitt svett og prøvd å finne en unnskyldning til å ikke komme. Ikke alltid, men ofte. Til mamma sin store frustrasjon. For hun har prøvd å overtale meg. Hun har nærmest smisket for å få meg ut døra. Jeg klandrer hun ikke, og jeg vet at hun er ganske så lik selv, men hun har vel kanskje vært redd for at jeg skal føle meg alene. Jeg vet ikke. 

Sist jeg var i en stor sosial sammenkomst var jeg der i to timer, og sendt melding til mamma der jeg rett etter 21.00 skrev:

«Nå har jeg vel vært her lenge nok, så nå kan jeg vel dra?»

Det handler ikke om at jeg ikke liker menneskene jeg er sammen med eller at jeg ikke har det bra, det bare er liksom ikke min greie.

Jeg har alltid beundret de som alltid er sosiale, de som alltid er sammen med andre, som planlegger, som fester (helst hele tiden) og som virker å aldri bli slitne av det. Jeg tror kanskje at jeg har beundret de fordi jeg har følt at det er det som er rett. Det som er kult. For vi blir jo opplært til at vi aller helst skal være så kule som mulig, at vi burde ha flest venner som mulig og at det er fett å være sosial hele tiden.

For man blir jo sett på som litt annerledes og rar hvis man ikke blir med, hvis man sier nei og hvis man faktisk foretrekker å sitte alene hjemme.

Jeg skriver dette fordi jeg for noen timer siden fikk melding fra en jente som følte seg skikkelig teit som heller ville sitte hjemme en lørdagskveld enn å dra på fest. Hun følte seg rett og slett som en skikkelig taper. Men, hun er ikke teit og hun er ikke en taper. Hun er seg sjæl – Og det er helt greit. Vi er for søren ikke tapere fordi vi er annerledes enn noen andre, eller fordi vi er annerledes enn det vi vanligvis snakker om.

Vi må ikke gjøre som alle andre eller gjøre det vi føler at kreves av oss. Vi har lov til å ta valg utifra det som vi liker best og det som er best for oss. Det er helt greit å sitte alene hjemme en lørdagskveld, og man trenger for all del ikke å føle seg verken annerledes eller rar.

Så, hei til du som sitter alene hjemme i sofaen, på rommet ditt eller som gleder deg til å kunne flykte fra festen du er på – Hjem til bobla di. Du er ikke teit, du er ikke kjedelig og du er ikke alene. Ja, selv om du sitter alene hjemme🖤

I dag føler jeg meg litt som været og jeg kan meddele at det høljer ned. I protest mot både hvordan jeg føler meg og været tok jeg som alltid på meg slippers (med sokker i) til treningssenteret i dag.

Halve året bruker jeg slippers, det andre halve året bruker jeg et par temmelig gamle og slitte uggs. Det er litt for tidlig å foreta et bytte enda, og protesten min fungerte dårlig. Jeg ble våt på bena, orket ikke å bry meg og var helt rå på mølla i dag. Til tross for at jeg vurderte å kaste inn håndkleet. 

Nå er klokka tre og jeg har allerede luktet på smågodtposen i skuffen. Det kan også hende at jeg har tatt en bit eller fem også, men det er hemmelig.

I kveld skal jeg på date med han jeg bor med som jeg bare har sett om natten denne uka. Vi skal på Verdens Beste Show på Latter, spise pasta og kline. Neida, vi er ikke sånne som er så begeistret for klining i offentligheten, det var mer et forsøk på å forklare at vi skulle ha såkalt kjærestetid som mamma kaller det. Jeg gleder meg hvert fall skikkelig, haha!

Livet slo meg litt i trynet i går og jeg tror kanskje det er grunnen til at jeg har det litt som jeg har det i dag. Derfor skal jeg være litt klok og minne dere på å gi en klem til de dere er glad i, ta godt vare på dere selv og hang in there. Husk at det er gratis å være ålreit, å gi et smil og et klapp på skulderen.

Vi snakkes!

God torsdag💗 Jeg håper at du har det som plommen i egget!

Jeg har hatt hjemmekontor i dag (elsker det) etter en hittil temmelig hektisk uke. Jeg hører om de som pynter seg for å ha hjemmekontor men jeg kan herved meddele at jeg ikke er en av de, jeg gjentar: Jeg er ikke en av de. Her benyttes muligheten til å gå sminkefri og i treningstøyet og da dere, da har jeg det som plommen i egget 🍳

I går var jeg så pen som på bildet over, og jeg kan ikke huske sist jeg har fått så mye kjærlighet på et bilde på Instagram som i går. Jeg konkluderte med at folk vanligvis blir litt mette av det perfekte og filtrerte, men når denne høna varter opp med det så blir folk glade for å se at jeg ikke bare går sminkefri og i treningstøy! Neida, haha.

Nå ble det forresten mye egg og høner er. Jeg stikker jo egentlig innom for å dele min kjærlighet for blazere med dere. Mitt go-to-antrekk er jeans eller skinnbukse, en basic t-skjorte og en blazer. Det slår liksom aldri feil (bortsett fra når man har hjemmekontor)  og det funker gull til både hverdag og fest!

Den jeg har på bildet over kjøpte jeg på Fretex for et år siden, men jeg fant en ganske så lik en som jeg har linket til under her, sammen med en hel del andre skatter. Ta en titt og se om du finner en du liker!

Trykk på din favoritt for å komme til nettsiden! Om du er på mobil: Hold fingeren din på knappen i tre sekunder. 

Og du? Om du kjøper en så må du love å bruke den MASSE og gi den bort eller selge den når du ikke behøver den mer.

Nå skal jeg fortsette å jobbe, før jeg skal komme meg avgårde på fotballtrening i kveld. Sender deg en gigaklem herfra!

I 2011 kunne man se og høre om Marius Løken og to av barndomsvennene hans overalt i media. For åtte år siden ble nemlig Marius forsøkt drept i sin egen seng, av en av sine beste venner.

Halloween-natten 2011 ble en kamp på liv og død. Uten forvarsel kom bestevennen inn på soverommet der Marius og Andreas lå og sov. Han hadde gått inn i en psykose og gikk til angrep med en kjøkkenkniv.

Andreas, kompisen til Marius mistet livet, mens Marius overlevde med tjue knivstikk. Legene på Ullevål sykehus måtte operere ham tre ganger. Han hadde skader i lungene, lever, hjerte og flere kutt i hodet. I løpet av operasjonen fikk han tilført 30 liter blod og det var lenge uvisst om han kom til å overleve.

Etter elleve dager i koma ved Ullevål Sykehus våknet han til en hverdag som brutalt var snudd opp ned. Da får han vite at kameraten Andreas er død og allerede begravet.

I dagens episode av podkasten min “Sykt Ærlig med Martine” snakker jeg med Marius om hva en sånn hendelse gjør med deg og hvordan i alle dager man kommer seg gjennom det. Jeg vet nemlig at Marius etter et ganske heftig besøk i «kjelleren» hentet motivasjon til å ta tak i livet sitt igjen, og i dag er han både foredragsholder og coach.

2 meter og 19 cm med arr senere og en veldig sterk historie.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Reklame | Ellos

Jeg håper dere er klare for å snakke litt om sko, for det er hvert fall jeg. Med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, så elsker jeg høsten. Det er så mange kule jakker, skinnbukser, gensere og ikke minst – Sko.

Her i huset er det ikke bare jeg som har skodilla, og jeg vil nesten tørre å påstå at han andre er hakket verre enn meg. Hvor mange par sneakers kan man egentlig ha? Om jeg skal svare med hjertet så er svaret at det alltid er plass til flere, men om jeg skal svare på fornuften er det at vi har alt for mange. Eller, han. Jeg er faktisk ikke verst der, tro det eller ei.

Nå har jeg de siste ukene tipset om både kule bukser, jakker og treningstøy, så nå er det på tide å tipse om litt sko👠

H E E L S  

U P

Boots høy helStøvletter med naglerLange støvletter – Boots

 

 N O E
D I G G
Å
G Å
M E D

Sorte sneakers Sorte sneakers med rosa – Sneakers i dyremønster (finnes i flere farger) De lave sorte

 

Klikk HER for å komme til Ellos og for å se på alle høstens godbiter. Om du finner noe du digger så husk å bruke rabattkoden 405438 for 30 % rabatt på den dyreste varen på ordinære priser og eksterne varemerker (gjelder ikke møbler). Koden er gyldig frem til 30.9!

Jeg håper du finner noe du liker du også💛

 

Bare for å ha sagt det: Vi snakker mye om at ungdommen oppfører seg så dårlig på internett, men det er jo faktisk foreldregenerasjonen som oppfører seg rævva! 

Det går vel ikke lenger en dag uten at det tordner rundt om i landets kommentarfelt. Enten om det handler om bompenger, om man er uenig i om en kjole er i gull eller blå eller om ungdom som engasjerer seg i klimakampen.

Jeg lurer egentlig på når voksne mennesker ukritisk begynte å kalle hverandre for drittsekker i kommentarfelt. Litt flaut, kanskje. Jeg lurer på om de gjør det når de sitter i møte på jobben og er uenige også…🙃

Jeg mener på ingen måte at man må digge Greta Thunberg. Jeg mener på ingen måte at man må være enig i bompengeprisene. Jeg mener på ingen måte at man må digge Ex On The Beach-deltakerne.

Men jeg mener med hånden på hjertet at noen burde tatt seg en liten titt i speilet og stilt seg selv spørsmålet om man faktisk vil være så tåpelig, gretten og kjip som det enkelte gir uttrykk for at de er i kommentarfeltene.

Jeg blir helt svett på ryggen når jeg ser gamle lærere, som har lært meg at man alltid skal være hyggelig, skrive at en ung jente burde bli buret inne og kneblet. Kul lærer! 

Jeg blir målløs når jeg ser en pappa som man tydelig ser på profilen at trener et fotballag, omtaler en annen person som hjernedød og hjerneskada. Bra forbilde, papsen!

Jeg blir sjokkert når jeg ser en mamma skrive til en annen mamma at hun aldri burde blitt født med livmor, så dårlig og stygg mor som hun er. Sterkt. 

Sånn helt seriøst. Hva skjer a? Det er strålende at vi kan diskutere, argumentere og gi konstruktive tilbakemeldinger, men ærlig talt papsen… Oppfør deg a!

Sitter dere med kaffekoppen på kontoret og hamrer løs på tastaturet? Sitter dere hjemme i godstolen, ser på reprise av God Morgen Norge, pusser brillene og lirer av dere dritt? Sitter dere i bilen for å hente barna deres i barnehagen og påstår at noen ikke fortjener plassen sin her på jorda?

Hva får noen til å holde på sånn? Jeg sliter liksom litt med å tro at man har det dødsfett med seg sjæl når man har et så stort behov for å spy ut dritt til noen andre.

Det virker som at altfor mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen ikke forstår at vi leser hva de skriver, at alt de skriver kommer på trykk og at det kommer til å stå der for alltid.

Vi snakker mye om mobbing og de aller fleste gir uttrykk for at det er noe de ikke syntes noe om og hver gang det publiseres en tragisk historie om mobbing viser alle sympati. Men kjære vene, det er så mange voksne som ikke er et fnugg bedre sjæl. Og dere har antakeligvis hørt det før, men det er ikke så rart at barn mobber, når dere holder på som dere gjør. Og er det helt seriøst sånn vi vil ha det?

Det vil hvert fall ikke jeg. 

Kan vi ikke heller være litt ålreite, rause og konstruktive? Kan vi ikke vær så snill å huske og ta med oss fornuften når vi hiver oss inn i et kommentarfelt? Kan vi ikke være så snill å drite i og oppføre oss rævva?

For kjære Morten, Mette, Gunnhild, Stig og Jan-Tore, og resten av sinnataggene i kommentarfeltene… Jeg er så glad for at dere ikke er foreldrene mine, for det hadde vært skikkelig, skikkelig flaut.

Goood kveld i stuggu, fra meg og kvisa mi 💗

Varmen i hele leiligheten er herved satt på og jeg ligger pakket inn i to ullpledd på sofaen.

Jeg skulle egentlig sett på kampen til C i skrivende stund, men når han ble sendt av banen etter en slåsskamp byttet jeg over til Wahlgrens Verden. Jeg skjønner at jeg er miljøskadd når jeg står opp og ned på stuegulvet og skriker “ta han da, mann” samtidig som jeg veiver med begge armene. Han er egentlig ganske harmløs og jeg er sjeldent en tilhenger av å slåss altså, bare for å ha sagt det😂

Det er første kvelden hjemme alene på en stund, og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skal legge bort jobben og bare sitte her, rett opp og ned sammen med stearinlysene mine og spise is. Yoghurtis med brownies og karamell, for å være presis🤤 Jeg har tipset om den før, og det er garantert ikke siste gang.

Jeg ville egentlig bare stikke innom å si hei og nå har jeg jo gjort det, så nå logger jeg av og spiser litt til is.

Jeg håper at du har det bra, at du trives og at du gleder deg til noe i morgen. Takk for at du følger meg og for at du er du.

Sender en klem herfra!

 

Annonselenker

– Mitt favorittantrekk akkurat nå er denne matchende genseren og buksa i merinoull.
Genser HER – bukse HER –  

Hei tirsdag og hei dere 👋🏻

✗ Jeg er så takknemlig og glad over den responsen jeg har fått på innlegget mitt om de som jobber på gamlehjem. Det gjør meg så glad at vi setter pris på litt viktig påfyll også, og ikke bare høstens trender og oppskrifter. Det er digg med det også, men det er fint med litt annet også vel? Jeg blir hvert fall skikkelig glad hver gang folk engasjerer seg!!

✗ Tenk hvor mye mer vi hadde lært om oss selv om vi brukte tid på å reflektere over våre egne handlinger, i stedet for å bry oss så mye om alle andres.

✗ Jeg må slutte å ha dårlig samvittighet og føle meg som et dårlig menneske, fordi jeg ikke har en 8-16 jobb. Jeg vet det så godt, allikevel så lurer den dårlige samvittigheten innpå gang på gang.

✗ Jeg har en pause fra å sette på negler nå. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en pause en gang, for det har jo kun vært en fast greie i sommer. Haha, en sommerflørt si. Det er så fint med stelte negler med freshe farger, men akkurat nå så er det nydelig med en pause, å kunne ta på fuktighetskrem uten å samle en halv boks krem under neglene og kunne åpne en Pepsi Max-boks uten å være redd for at neglene skal bli ødelagte.

✗ Jeg lurer på hva som gjør at folk ikke bruker blinklys jeg. I en rundkjøring, for eksempel. Gidder du ikke, eller hva er greia di?🤗

✗ Om du ikke har hørt Forsvaret sin nye podkast, så anbefaler jeg deg virkelig å gjøre det. Det er lenge siden noe har truffet meg sånn som den gjør, og jeg klarer egentlig ikke helt å sette ord på hvorfor. Jeg vet bare at den minner meg på at jeg klarer å løpe litt lenger, at jeg klarer å løfte litt tyngre og at jeg klarer enda en uke borte fra mannen i mitt liv når han er på reise.

✗ Jeg har klart å rote bort favoritt tightsen min. Jeg finner den ingen steder og jeg har nesten kjærlighetssorg.

✗ Jeg lurer på om det noen gang kommer til å bli sånn at om man blir brutt i en telefonsamtale og ringer den andre opp, at man automatisk kommer gjennom i stedet for å komme på svareren fordi den andre også ringer deg. Håper det, for det er fryktelig irriterende når man prøver å ringe opp den andre og den andre gjør det samme😂

✗ Natt til i går sov jeg bare 4.5 time og det er helt sinnssykt hvordan det påvirker meg. Jeg blir sutrete, seig i hodet og forvirra – Alt på en gang. Jeg tror faktisk ikke at jeg klarer å tro på de som sier at de bare sover 4 timer om natta og at de ikke trenger mer.

✗ Nå skal jeg gjøre unna litt jobb mer før jeg skal skru på TV-en og se C spille kamp. Håper kampen er spennende, for hvis ikke så er det fare for at det blir Wahlgrens Verden i stedet 🤗

Klem fra meg 💗