I går satt det fire jenter i garderoben på treningssenteret og snakket om mat. Den ene jenta klaget over at hun følte seg så oppblåst etter å ha spist to muffins i lunsjen, og at hun var sikker på at det kom av glutenallergi.
En av de andre jentene kommenterte at hun alltid tok en pille før hun skulle spise gluten sånn at magen hennes kunne bearbeide det uten at hun ble oppblåst. To av de andre jentene kastet seg entusiastisk på og lurte på hvordan de kunne få tak i det. Før den siste kommenterte at “jeg prøver å holde meg unna både hvete og gluten jeg”. Hun kunne også informere at moren kun lagde glutenfrimiddager hjemme, til hele familien, fordi det var best sånn.
Og jeg må bare spørre: Kødder dere?
Kødder alle dere som innbiller dere den ene eller den andre allergien etter den andre? Kødder de mødrene som nekter barna sine å få i seg laktose fordi hun har lest på en eller annen blogg at det er usunt? Kødder alle dere som tror at dere har glutenallergi fordi dere blir litt oppblåste etter å ha trøkka i dere fire hveteboller?
HVEM blir ikke litt oppblåst i magen av å spise muffins a? Eller litt tung i magen etter å ha spist en pizza? Fastelovensboller? Eller en pasta?
Hvilket sykt forhold får vi egentlig til mat om vi konstant skal passe oss for alle potensielle påståtte farer? Kan vi ikke slutte å skremme hverandre med sunn norsk hverdagskost? Hva skjedde med matvett?
Ikke gidd å skryt på deg en allergi du ikke har a. Vi har alle dager der vi er litt slappe både i fiseringen og i skrotten, og har du for eksempel skikkelig glutenallergi så driter du på deg. I dagesvis.
Hilsen hun som syntes det er litt stress å skulle arrangere middagsselskaper å skulle ta hensyn til lavkarbo, sukkerdiett, keto, DASH-dietten, liksom-glutenfritt, Mayo Clinic-dietten, volumetrics-dietten, palmefritt, null e-stoffer, TLC-dietten, kun soya, ornish-dietten, aller helst laktosefritt, økologisk, fruktdietten, atkinsdietten, skal jeg fortsette?
Nei, jeg tenker at det er nok jeg. Så innmari nok faktisk.