Hei dere, og god onsdag❤️

Jeg føler jeg burde kommet med noe klokt, men sannheten er at jeg aller helst vil skrive om fiskegratengen som står i ovnen og om de fine rosene som står i vasen ved siden av meg.

Jeg kjøpte de til meg sjæl, fordi jeg følte at jeg fortjente det og fiskegratengen kjøpte jeg fordi jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi lagde fisk til middag i fjor. En gang i uka skal vi hvert fall klare! For kropp, sjel og alt det andre det er bra for. Haha!

Nei gurimalla, man prater om blomster og fiskegrateng når man er syntes det er litt rart at man har forsøkt å slå et slag mot mobbing og hets, og når man plutselig får slengt det i fleisen sjæl. Logisk. 

Men det gidder jeg ikke å prate om nå. Sinnataggene og kranglefantene får være så kjipe som de er, så får vi andre som er villige til å ta en god diskusjon, heie på hverandre og gjøre en forskjell for noen eller noe henge i stedet for. Jeg har hvert fall ikke tenkt til å gi opp menneskeheten helt enda, for det finnes så mange bra, kule og fine folk innimellom de som glemmer å være det i blant!

I dag har jeg jobba, hatt en skikkelig runde på tredemølla, vært i et både hyggelig og spennende møte og prata så mye i telefonen at jeg har sluttet å tenke “okei, pust med magen, hei det er Martine”. Da har jeg pratet mye i telefonen med fremmede numre når “wæææh, hvem er det som ringer nå”-tanken har forduftet.

Det er egentlig det lille jeg har å by på her jeg sitter i joggisen i sofaen og venter på at middag gjør seg ferdig selv. Jeg la lommeboka mi i kjøleskapet i stad, så jeg trenger vel ikke å si noe mer. HAHA! Opp og nikker.

Bildet over er forresten til deg som trengte å få et smil slengt i fleisen i dag, for smile, det gjør jeg jaggu uansett sol eller storm 👆🏻

Jeg håper du får en fiiiiin kveld! Vi snakkes snart❤️

 

4 kommentarer

4 thoughts on “Sånn er det bare

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *