Når vi voksne får kjeft

Har du noen gang sett en voksen som har gjort deg flau? En voksen som har gjort deg sint? En voksen som har gjort deg brydd? En voksen som har gjort deg frustert? Har du noen gang stått i kø, mens en voksen dame har sneket foran deg? Har du noen gang vært ute på gata, mens en voksen mann har vært tydlig beruset og oppført seg ubehagelig? Jeg har det. Og jeg tror ikke alltid vi voksne, hvis jeg skal tørre å kalle meg det – er noe bedre enn barna. 

Vi har da vært til stede når vårt eget barn, vår egen søster, bror, fetter, kusine eller barnebarn har spilt kamp, og den usympatiske supporteren står på sidelinjen? 

Vi har da vært til stede når mannen foran oss, lett sniker inn foran oss i køen, og tar plassen vår?

Vi har da vært til stede når den visse damen himler med øynene og gir utrykk for at du er det nullet du er? 

Vi har da vært til stede når mannen i gata roper og hoier, full som en alke, og oppfører seg uanstendig der vi går? 

Vi har da vært til stede når damen åpenlyst snakker stygt om en annen i telefonen sin på bussen? 

Så hvorfor sier vi ikke ifra? Tør vi ikke? Føler vi at det kanskje ikke er vår sak? 

Hvem liker egentlig å få kjeft? Liker du å få kjeft? Jeg liker ikke å få kjeft. Har det egentlig noen gang hjulpet å kjefte? 

Og jeg tror egentlig ikke effekten er noen annerledes på barna. Joda, det hender vi irritert inngår en heftig diskusjon med den usympatiske supporteren, mannen som sniker og damen som himler med øynene – men vi er vel så konfliktsky at vi helst lar være? Så når vi diskuterer om det er greit å kjefte på andres barn på lekeplassen, så er jeg sannelig ikke sikker. Ja, vi burde vel sikkert si i fra – men hadde vi sagt ifra hvis dette gjaldt oss voksne, og jeg var litt slem mot deg? Det er klart vi ikke skal la ungene hamre løs på hverandre, men har man som voksen, forelder, søsken, tante eller onkel tillatelse til å kjefte på det andre barnet fordet? 
Hadde du kjeftet på meg, så tror jeg at jeg hadde blitt flau, bitter og egentlig bare sint? Hadde ikke du? 

Hadde vi sagt i fra hvis vi gikk forbi og så to voksne krangle upassende på butikken?

Hadde vi sagt ifra hvis vi så en kvinne slå en mann på gata?

Hadde vi sagt ifra hvis jeg kalte deg en dust på puben en sen fredagskveld? 

Nei, jeg tror dessverre ikke det. 

 

 

Følg meg gjerne på Facebook her 

Og instagram her 

#nettavisen #side2 #side2blogg

– Marty 

Kjære helsesøster.

Når jeg googler hva du er, får jeg er fasit som sier at en helsesøster er en som gjør et viktig arbeid med å ta vare på barn og unges fysiske og psykiske helse. Men helsesøster hvor er du? Hva heter du? Når er du her? Jeg trenger å prate med deg. Jeg trenger å prate med deg om hvordan jeg har det, om hva som skjedde i helgen, jeg lurer hvorfor ting er som de er og jeg trenger hjelp. Jeg trenger ikke hjelp av deg på torsdag helsesøster, jeg trenger hjelp idag.
Du er liksom tilstede hver tredje torsdag hvis Venus står rett og rektor halter, og da sliter jeg litt hvis jeg trenger angrepilla mi nå, eller jeg ikke har noen andre å prate med enn deg. 

Og kjære helsebror – finnes du der ute? Kanskje det er på tide at du trer ut av mørket og at du begynner å lære gutta om hvordan de bruker prevensjon, og at du er tilstede for gutta som kanskje ikke har så lyst til å slå av en prat med eksdama til naboen og som kanskje trenger en samtale mann til mann? Jeg tror gutta trenger å prate med en som deg, jeg tror gutta trenger å vite at det ikke alltid er lett å være gutt heller, og at det faktisk er ok å prate. 

Kjære helsesøster, og kjære helsebror – hvis du har et navn, så kanskje du skal synliggjøre deg litt, så vi som trenger deg, som du har som arbeid å ta vare på, kan få bli kjent med deg, få vite hva du heter, og få vite hvilket rom du befinner deg i? Det gjør det kanskje litt enklere å finne veien til deg, for jeg vil tro du egentlig kan være ganske nyttig – og jobben din er jo å ta vare på vår psykiske og fysiske helse, så da vil jeg jo tro at du kan en del også? Jeg vet verken hva du heter, hvor du befinner deg eller hvem du er – så kom frem kjære helsesøster, vær så snill, jeg tror vi trenger deg, og jeg vet vi trenger fler som deg, både søstre og brødre.
Jeg tror, at jo mer dere hadde synliggjort dere, jo mindre tabu hadde det vært å subbe inn til dere, men en dårlig unnskyldning om at man skal på do. 

Men det er vel bare å håpe på at Venus vil stå rett fremover, at rektor har tråkket over, så helsesøster vil være tilstede hver tredje torsdag – fullbooket. 

Etter gårsdagens møte med Jonas Gahr Støre og andre bloggere om psykisk helse; se innlegg her

Følg meg gjerne på Facebook her

Og instagram her 

– Marty 

Takk til de mektige 

Idag har jeg vært så heldig å få møte noen av Norges fremste politkere og bloggere, der vi har tatt opp temaene psykisk helse, press og ungdom. Jeg er så vanvittig glad, og takknemlig for at noen ser at dette er viktig og for å få være med på å diskutere dette temaet. Psykisk helse er viktig, presset vi lever under er beintøft og ungdomstiden er hard – og det er klart det er viktig å prate om. Ungdomstiden er en sårbar tid, det er vanskelige valg som skal tas og hva kan egentlig politkerne våre gjøre for at det skal bli enda litt bedre for oss? 

 

 

Tusen takk til Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Hedda Ingerborgvik, Emilie Bersaas, Leif-Erik Sørensen og Sophie Elise for en super samtale! 
 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

TV 2 var til stede under hele sekvensen, så følg med på nyhetene 18.30 og 21.00 i kveld! 

 

Følg meg gjerne på Facebook her

Og instagram her 

 

– Marty 

 

 

 

Kjære Mamma til Michelle

Jeg tror ikke folk rakker på deg fordi du er en dårlig mamma, men fordi du er mamma. 

Jeg tror folk syntes det er rart, fordi det ikke er så normalt i vårt land, i vår kultur. Du er 19 år, og er gravid med ditt tredje barn, med tredje mann. Det er klart vi stusser. Du er vanvittig heldig som har de økonomiske rammene som du har, for de aller færreste av oss hadde hatt det. Det er dårlig av folk å rakke ned på deg og kritisere deg for å være en dårlig mor, for hvem av oss kan egentlig påsta dette? Jeg tror du er en god mor jeg. Jeg tror du gir barna dine det de trenger, det de ønsker og det de behøver. Men du må huske på det at du velger å stå frem på den måten du gjør. Du velger å stikke nesa frem å si: Hei, jeg er annerledes. For du er annerledes, og annerledes er ok. Det er et valg. Men når du velger å stå frem slik du gjør, så velger du også å la oss se deg, dømme deg og danne ett inntrykk av deg – og vi nordmenn elsker sånne som deg; og det er kanskje derfor du har råd til å være gravid med ditt tredje barn, bo alene i et hus og ha de rammene du har? 

Du er heldig, kjære Mamma til Michelle. Du har velskapte barn. Du ser flott ut. Du lykkes. Du skiller deg ut. Du er tøff. Du er modig. Du er vel klar over at folk ikke liker sånne som deg? Vi søker etter det perfekte kjære Mamma til Michelle, og når vi ser deg traske på stranden, lykkelig og brun, kan vel det gjøre det minste mammahjerte sjalu? 

Jeg misunner deg ikke – men at jeg har repsekt for ditt mot. 

Så kjære nordmenn, vi som klager, vi som klikker, vi som snakker og vi som rakker; det er hennes valg, hennes avgjørelser, hennes liv, hennes barn og hennes business – også er det vi som leser, vi som klikker, vi som dømmer og vi som elsker. 

___

Følg meg gjerne på Facebook her

og Instagram her 

 

– Marty

2.90 og én situps

 

Jeg står på butikken. Vurderer om jeg skal kaste meg over godteriet til 2.90, men bladhylla rett ved siden av minner meg på linjene. Vekta. Formen. Situpsene. Pushupsene. Slankinga. Fjo, det var nesten så jeg gikk på en smell. Det var nesten så jeg kasta meg over de nesten tomme godterihyllene, men jeg lot være – takket være forsidene på bladene. Ikke bare ett av bladene, men fler av bladene. Takk og lov, det var nære på. 

Diskusjonene herjer. Kranglinga mellom ernæringsfysiologene, personlig trenere, sånnpasse gode mammaer, overleger, tja – hvem er det som ikke mener noe? Er det ikke alltid sånn det er? Det er ikke mange månedene siden jul, da vi pakket opp pulsklokker, treningstightser og bestemte oss for å leve på proteinshaker og kutte ut sjokoladen, for å klare sommerformen. Glemte vi at påskeeggene skulle letes etter på veien? 

Nå er det vel bare å vente på overskriftene om: Hvordan bli slank på 10 dager. Hvordan få flat mage uten trening. Hvordan få sprett rumpe på 1-2-3. Eller? 

I januar slåss vi om plassene på treningsstudioene, hva skjedde? Skjønte vi det ikke var mulig å bli slank på disse 10 dagene? Eller er det rett og slett sånn at vi ikke orker? Reklamene lurer oss? Vi blir jo stadig informert om at små endringer i kostholdet, økt aktivitet, trappene på jobben, sykle med barna til skolen – at det er dette som hjelper, så hvorfor bykser vi ut, hele gjengen, som om vi skulle vært Therese Johaug eller Petter Northug? 

Og hvem er det vi egentlig gjør dette for? Slanker oss for? Skal komme i form for? Er det virkelig fordi vi skal sykle birken, løpe maraton eller passe kjolen til sommerfesten? Eller er det for å slippe å hjelpe jentungen med leksene, slippe kveldsstell, for å skryte på facebook eller for å imponere damene på jobben eller se best ut på strandparty til sommeren? Eller gjør vi dette fordi vi vil leve litt lenger, kunne leke litt mer med barna, orke å spille volleyball og gå alderdommen trygt i møte? 

Uansett, det er helt sant. På tirsdag er det stopp. 

Og takk og lov fra at jula varte helt til påske – og for at det bare er fire dager igjen til helg. 


 

– Marty 

 

Psykisk syk er bare tull 

Jeg er skoleelev. Jeg er en skoleelev som prøver så godt jeg kan, en skoleelev som jobber så hardt jeg kan og som trives på skolen. Jeg har venner på skolen og jeg har alltid folk å være sammen med. Jeg får gode karakterer, til tross for en hektisk hverdag, og jeg tør å snakke høyt i klasserommet, til tross for at jeg ikke alltid vet svaret. Jeg syntes det er slitsomt å måtte dra på skolen, til tross for at det er der vennene mine befinner seg. Jeg syntes det er slitsomt at vi må prestere hver dag, til tross for at jeg sikkert burde skjønne at det bare blir verre med årene. Jeg har en helse som av og til stopper litt opp, som gjør at jeg må være litt borte. Da drar jeg til legen også hjelper legen meg med det, til tross for at dette er dumt og at det går utover undervisningen så pleier det å ordne seg ganske greit, for skolen er ganske grei på det området. Jeg er ofte sliten når jeg kommer hjem etter trening, åtte timer på skolen, en time med lekser og nitti minutter med reisning mellom etappene. Og jeg tror verken det er uvanlig å være på trening, skolen, jobb, gjøre lekser eller å reise – og heller ikke være sliten etter dette. 
Jeg sliter ikke psykisk, med jeg har tunge dager. Sånn som alle andre. Men jeg har også gode dager, der jeg syntes det er morsomt å være på skolen. Dager som er bra. For det er ikke bare dårlige dager. 

Fra skoleåret 2016/2017 ønsker staten å innføre fraværsgrense på 10% i norske videregående skoler. Udir.no skriver dette:
“Grensen vil gjelde fravær fra timer i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Elever som har mer enn 10 prosent fravær i ett fag, vil ikke få karakter i faget. Elevene vil likevel kunne få karakter hvis han/hun kan dokumentere at fraværsgrensen er overskredet pga. helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, religiøse høytider”

Vi setter oss på bakbena – alle mann. Vi lager facebookarrengementer, protester, vi klager, vi syter og vi kjemper i mot. Og jeg er enig. Jeg er enig i at dette høres dramatisk ut. Jeg er enig i at dette er med på å forme et samfunn for A4 menneskene, de vi hele tiden forteller hverandre at ikke finnes. Et samfunn for A4 menneskene, sånn som alt annet. Det er ikke rom for å være psykisk syk i arbeidslivet, og da er det kanskje ikke heller rom for å være pyskisk syk på vidergående? Det er for jævelig. Ja, jeg er helt enig. 

Skulk er ikke ok, men utskillelse av ett enda tydligere A4 samfunn er heller ikke ok. 

Og – det er ok og slite psykisk – for eller i mot fraværsgrensa, så burde kanskje du som bestemmer satt deg ned med oss som skal fullføre og kommet til en enighet – så vi får gått i bestemors begravelse, hatt omgangssyke, dratt til tannlegen og hatt en dårlig dag, sånn som du hadde – for 25 år siden. 
 

Følg meg på facebook her
Følg meg på Instagram her 

– Marty 
 

 

//Annonse

Jeg har vært så heldig å få teste et av de supre produktene til MayBeauty, nemlig May Beautys Face Mask. Denne anbefaler jeg på det varmeste! Den er super for de som kun har lyst på litt personlig pleie og litt hjemme spa, og til de som faktisk er litt smålig desperate… Den motvirker akne, fjerner sorte prikker, olje og død hud – og det jeg også liker med denne er at den IKKE er testet på dyr. Den påføres enkelt med en medfølgene kost, virker i 30-45 minutter, så fjernes masken. Jeg som alltid har brukt mye foundation og dekkene sminke føler faktisk at jeg får helt ren hud med dette produktet! 

 

________

Masken påføres enkelt på kosten og deretter i fjeset. 

 
 

Jeg fikk et kit med 5 masker og en børste til påføring av selve masken. Masken påføres enkelt med bruk av kosten, og en pose er mer enn nok til å dekke hele fjeset. Jeg førte masken jevnt utover hele fjeset og skylte deretter børsten i rennende vann. Masken er sort, så det er enkelt å se hvor du allerede har påført. Det tok kun få minutter, så hadde masken størknet. Jeg lot masken sitte på i 45 minutter, før jeg tok den av, og jeg følte meg kjempe fresh. Anbefaler å ta av masken litt forsiktig da den trekker dypt ned i huden, som gjør at resultatet blir veldig bra. 

Når masken er tatt av føles faktisk huden super fresh ut. Huden kjennes ren og ikke minst åpen. Så digg at huden føles silkemyk og ren for en gang skyld. Jeg syntes også at jeg har fått ferre urenheter i huden etter at jeg har brukt masken. 


Suuuperhappy Marty hvertfall:):) 
 

Sjekk ut Face Mask fra MayBeauty og bruk rabattkoden Martine30 ved å trykke på linken her for å få 30% på bestillingen! 

Paven, Gathering og grenseparty

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lenger enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt. Det var Jacob og hans 12 sønner som i sin tid bosatte seg i Egypt og deres etterkommere ble gjort til slaver under Faraos styre. (wikipedia)

Takk og lov for påske. Takk og lov for etterlengtede fridager hvor vi får frihet til å gjøre nesten hva vi vil. Både julen og påsken er de kristnes høytid, det feires til minne om Jesus Kristus siste nattverd, lidelse, død og oppstandelse og er det noe vi nordmenn er glade for, så er det disse feiringene. 

Noen velger å feire høytiden med lange skiturer på snødekte vidder mens de nyter milevis på ski med guttungen hengende på slep, med lovord om at: om 1,5 mil er vi på hytta igjen – og hvis nettet funker, da kan du få se neste episode av favorittserien. 

Andre feirer med å dra til Strømstad, handle på Systembolaget – på selveste Skjærtorsdag. Herregud for et party det er. 5000 påskeglade nordmenn la igjen visitkortene sine i Strømstad denne dagen. Syv nordmenn ble kjørt i fyllearresten, og en dame måtte på sykehuset fordi hun var for full. Halleluja, for påske.  Noen feirer også påsken sin i Vikingsskipet på Hamar der de spiller dataspill, dag og natt og koser seg med the Gathering. 

Vi har jo også de som feirer påsken på fjellet, med fyll, afterski og sex; for ikke å glemme paven, han som vasket og kysset føttene til de unge asylsøkerne for å vise verdenssamfunnet viktigheten av å gi flyktningene tak over hodet. Skjønner jo at dette har noe med at Jesus vasket føttene til disiplene sine siste kvelden før han skulle dø. Bra Frans. 

Vi har da alle vår høytidlige måte å feire denne flotte høytiden på, hver vår måte og nyte disse deilige dagene på – påskeferien er virkelig en deilig klisje. 

 

– Marty

Virkelighetsflukt i en bombe

 

Vi lever i en forskrudd verden. Jeg tror mange av oss er redde, og ja, jeg tror mange av oss er slitne. Jeg tror mange av oss er redde for å stille spørsmål, og jeg tror mange av oss er redde for å søke etter svar. For hvorfor? Hvorfor blir en tvillingmor tatt livet av, hvorfor velger ett par brødre en vei som selvmordsbombere, hvorfor drepes barn, sivile og uskyldige? Det kunne jo like godt vært meg?
Samtidig, så leser jeg om Paradise Carl som har ligget med 3-400 damer, som syntes det er greit at gutter bruker sminke og at hans fremtidige hustru må ha svære silikonpupper. Jeg tror nesten ikke jeg kjenner 400 stykker en gang, og det gjør kanskje ikke han heller. 

Tall blir ganske ironisk i en slik setting. Når den ene artikkelen viser antall mennesker som er bombet ihjel, og den andre viser hvor mange Paradise Carl har ligget med. Er dette en slags virkelighetsflukt vi mennesker lurer oss selv med? Er det fordi redselen er så enorm, og at vi bare må roe den litt ned, kjenne litt balanse og noe fjas – noe som ikke er blodig alvor? 

Mitt hode spinner og tankene flyr. Virkelighetsflukten blir reell når virkeligheten blir for brutal. Flykter vi, og spøker det bort med påskefyll og såpetv ford det rett og slett blir for brutalt for oss? Jeg blir redd. Jeg blir kvalm. Verden er kvalm. 

Vi er en skremt nasjon, som redder, som nikker og som tar til takke. Vi er en nasjon som må opp, som må frem, og som ikke må bli hengende med hodet – fordi resten av verden er så brutalt. Dette skjer gang på gang, og tallene stiger – på alle salgs måter. Jeg tror hverfall at man ikke kan la ondskapen vinne. For det er så synlig, samtidig så utvisket, så usynlig. Et tabu, et tema vi fjaser bort – fordi alvoret kveler oss rundt middagsbordet med lammesteik og rødvin. Jeg tror hvertfall at når slike ting skjer, er det er ekstra viktig å minne naboen på hvor fin hun er i dag, gi den klemmen mamma trenger og fortelle barna rundt oss hvor heldige vi er som får spise påskeegg fylt av fristelser til 2.90, i en nasjon som ikke skal og kan la ondskapen vinne. På noen som helst måte. 


Bilde: Sincerely Jules

Følg meg gjerne for flere oppdateringer på facebook her 

Og instagram her 

– Marty

//Annonse

Jeg har vært så heldig å få teste et av de supre produktene til MayBeauty, nemlig May Beautys Face Mask. Denne anbefaler jeg på det varmeste! Den er super for de som kun har lyst på litt personlig pleie og litt hjemme spa, og til de som faktisk er litt smålig desperate… Den motvirker akne, fjerner sorte prikker, olje og død hud – og det jeg også liker med denne er at den IKKE er testet på dyr. Den påføres enkelt med en medfølgene kost, virker i 30-45 minutter, så fjernes masken. Jeg som alltid har brukt mye foundation og dekkene sminke føler faktisk at jeg får helt ren hud med dette produktet! 

 

________

Masken påføres enkelt på kosten og deretter i fjeset. 

 
 

Jeg fikk et kit med 5 masker og en børste til påføring av selve masken. Masken påføres enkelt med bruk av kosten, og en pose er mer enn nok til å dekke hele fjeset. Jeg førte masken jevnt utover hele fjeset og skylte deretter børsten i rennende vann. Masken er sort, så det er enkelt å se hvor du allerede har påført. Det tok kun få minutter, så hadde masken størknet. Jeg lot masken sitte på i 45 minutter, før jeg tok den av, og jeg følte meg kjempe fresh. Anbefaler å ta av masken litt forsiktig da den trekker dypt ned i huden, som gjør at resultatet blir veldig bra. 

Når masken er tatt av føles faktisk huden super fresh ut. Huden kjennes ren og ikke minst åpen. Så digg at huden føles silkemyk og ren for en gang skyld. Jeg syntes også at jeg har fått ferre urenheter i huden etter at jeg har brukt masken. 


Suuuperhappy Marty hvertfall:):) 
 

Sjekk ut Face Mask fra MayBeauty og bruk rabattkoden Martine30 ved å trykke på linken her for å få 30% på bestillingen!