Bare for å ha sagt det:

Jeg har ikke fulgt spesielt godt med på TV 2 programmet ‘Sommerhytta’, men i går sto det tilfeldigvis på i bakgrunnen. Lite visste jeg at det var finale, men jeg fikk med meg paret som vant og tenkte ikke spesielt mye over det.

Vel, helt til jeg i nysgjerrighetens navn klikket meg inn på en sak som informerte meg om at de andre deltakerne i konkurransen var svært misfornøyde og mente at vinnerne ikke var kåret rettferdig. Deltakerne føler seg ført bak lyset, lurt og ydmyket.

Noe sier meg at saken må ha lest veldig godt ettersom den fortsatt ligger nesten øver hos flere av landets største nettaviser. Klikk, klikk, klikk. Vi elsker jo sånn, gjør vi ikke? Hehe. Det gjør hvert fall jeg.

I ren nysgjerrighet sjekket jeg kommentarfeltene på Facebook under sakene og makan til engasjement skal du lete lenge etter.

I kommentarfeltetene var det tusenvis av kommentarer fra folk som fløy i tottene på hverandre og som var så forbanna at de ikke visste hvor de skulle gjøre av seg. Jeg, som vil kalle meg selv utenomforstående, kunne ikke unngå og tenke tanken om hvor fantastisk det hadde vært om folk alltid hadde engasjert seg så mye. Som for eksempel i debatter om klima, i at Alabama nærmest forbyr abort i alle tilfeller eller at 1 av 10 norske kvinner forteller at de har blitt voldtatt.

Herregud, uten sammenlinkning selvfølgelig. Selv om engasjementet hadde vært fint og brukt et annet sted. Kanskje. 

Jeg skjønner jo at det er grisekjipt om man har bygd en hytte som man ikke får beholde, og spesielt om det er noen ugler i mosen som gjør at du ikke får det. Rett skal jo tross alt være rett.

I går morges fikk jeg en invitasjon til å delta i et spleiselag via siden Spleis. Det var en bekjent som inviterte meg til å støtte kreftforskning og kreftsyke barn. Den bekjente av meg var frustrert fordi det var overraskende vanskelig og fordi det var så få som ønsket og bidra.

Sent i går kveld fikk jeg en annen invitasjon til et spleiselag via siden Spleis. Noen hadde opprettet et spleiselag for de to som angivelig ble snytt for seieren i programmet Sommerhytta. Målet er å samle inn nok til at de to kan få den hytta de fortjener.

Det har blitt samlet inn over 100 000,- på godt under et døgn. Det er rørende og fint. Se hvor mye makt og engasjement man kan skape sammen, liksom.

Jeg mener bare: Tenk hvor fint det hadde vært om alle hadde engasjert seg like mye i kreftsyke barn, hungersnød og andre grusomme ting, som de gjør i Sommerhytta a.

 

Når til og med kjæresten blir glad…

Reklame | Loco

I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ta fatt på ‘dette trenger jeg lista’. Den som har ligget på kjøkkenbordet i over en måned og blitt fylt opp av nye punkter. Ny foundation, ny hårbørste, shampoo og balsam, solkrem. Ja, for å nevne noe. Etter 17.mai tok også krølltanga mi kvelden. Hurra!

Jeg digger å stelle meg, være fresh og fin, men ærlig talt: Det er kjipt å bruke haugevis av penger på det og det er faktisk ganske kjipt når absolutt alt er tomt. Og det kommer fra hun som vanligvis har ti forskjellige fuktighetskremer.

Jeg hadde hvert fall bestemt meg for at i dag var dagen jeg skulle få det unnagjort. Jeg smisket til opp med, med meg C og fristet med is. Akkurat som med en unge. Det funker (nesten) alltid!

Jeg brukte argumentet jeg vet han ikke kan si noe i mot for å få han til og bli med. Nemlig ‘jeg stiller så mye opp for deg, så av og til må du faktisk bli med på noe du syntes er litt kjipt også’.

1. Han hater shopping.

2. Det er jo fryktelig kjedelig for meg å traske rundt på senteret i timesvis alene. Ikke sant?😂

Etter å ha hentet en pakke på Sandvika Storsenter tittet jeg innom Loco (som forøvrig er nyåpnet og DØDSFRESH) og gikk rett inn i himmelen. Reaksjonen min var cirka sånn som dette:

Hele handlelappen på et sted?!

Og foundationen min til nesten halv pris?!

Jeg hørte bare han bak meg mumle noe som ‘dette kommer til å ta tid ja’, etterfulgt av et gedigent sukk.

Ikke spør meg hva han holdt på med her. 

Men helt ærlig… Se her da! Er det rart jeg ble i ekstase eller?!👇🏼

Check, check, check, check, check! 

Jeg fikk etter hvert lurt han med meg inn, og om det bare var jeg som gikk berserk? Neida. Plutselig skulle han ha deo, ny barberhøvel, hårspray (?!) og solkrem. Ikke vet jeg hva som skjedde. Han begynte til og med å bable om skyllemiddel. Akkurat som at han noen gang har engasjert seg i det tidligere, haha!

Men, det beste av alt var at etter en tur innom der, så fikk vi alt vi hadde på handlelista – Og is var neste og siste punkt på lista.

Loco serverte meg altså ikke bare hele handlelappen på et sted, til en sykt fin pris, men også en glad samboer. Det er jaggu ikke dårlig, si!

Så i stedet for å traske i timesvis rundt på senteret, var vi innom et sted, jeg fikk alt jeg behøvde og jeg trodde at vi skulle ha is – Men toppidrettsutøveren skulle ha smoothie i stedet:

Uansett. Jag anbefaler deg å ta turen innom Loco, enten i en av de 23 fysiske butikkene rundt om i landet eller på nett HER.

Ja, hvert fall om du er keen på å få alt på et sted, fine priser og en glad samboer.

Vi snakkes! Jeg skal se litt på den nye highlighteren min nå💄

 

 

 

Hei du, din drittsekk!

Jeg prøver å komme meg på trening så ofte jeg kan (og gidder). Jeg er en av de som trener fordi det gir meg overskudd, fordi jeg digger følelsen av å være sterk og fordi jeg vet at jeg har godt av det.

Jeg er langt ifra ekspert på noe som helst område når det kommer til trening, men er det en ting jeg vet så er det at vi har godt av det. Unge, gamle, høye, lave, tjukke eller smale.

I går morges ble jeg sittende og lytte til en jentegjeng som satt og tøyde i hjørnet på treningssenteret hvor jeg forsøkte å ta noen situps. Det tok litt tid før jeg forsto at den lille jentegjengen ved siden av meg var der med klassen sin, og at samtalen de hadde dreide seg om to av de andre jentene som var på treningssenteret.

Samtalen som handlet om hvor rare de var, hvor dumt det så ut når de trente og at det ikke hjalp at de trente når de så ut som de allerede gjorde.

Jeg, som egentlig hadde nok med situpsene mine visste ikke hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle se eller om jeg burde si noe.

Her jeg sitter nå, angrer jeg på at jeg ikke gjorde noe. Men hvis jeg skal være helt ærlig så følte jeg meg ikke så høy i hatten ved siden av jentene som snakka dritt om de andre på treningssenteret. Ikke ble det flere situps på meg heller. 

Men, jeg tenkte kanskje jeg skrive noe i stedet. Til jentene som snakka dritt på treningssenteret, til de som ser ned på andre som prøver å komme seg i form og som tror at de er så forbanna mye bedre enn noen andre:

Hei du, din drittsekk!

Hvem er du til å bestemme hvem som er bra nok til å være på trening og ikke?

Hva om den sjenerte jenta i hjørnet i hjørnet bruker treningssenteret til å komme seg ut blant folk, fordi hun sliter skikkelig med sosial angst?

Hva om han fyren som alltid flekser i speilet endelig begynner å bli tilfreds med seg selv etter mange år med en selvtillit på bunn?

Hva om hun late dama som alltid er på trening i bare femten minutter før hun drar holder på å trene seg opp fra en stygg ulykke?

Hva om det er første gang han gutten som holder på med benkpress er der, uten å ha noen som kan lære han hvordan det fungerer?

Hva om de gamle damene som kun er på treningssenteret for å skravle er skikkelig ensomme?

Er det kult å le da? Er det kult å himle med øynene da? Er det kult å baksnakke da?

Ja, og hun tjukke dama på sykkelen du kanskje gjør narr av. Burde vi ikke heie på henne? Løfte henne frem? Klappe i hendene for at hun faktisk har kommet seg dit?

Det syntes hvert fall jeg.

La oss være litt rause, la oss heie, la oss rydde opp etter oss, la oss gi et smil, la oss bidra, la oss hjelpe og la oss senke terskelen for å komme seg på treningssenteret! La oss drite i å snakke dritt om andre, himle med øynene og se ned på noen som prøver så godt de bare kan.

Jeg vet at jeg har mer enn nok med meg selv når jeg er der, og det har nok de aller fleste andre også.

Jeg har hvert fall for lengst bestemt meg for at jeg heller skal gi en hjelpende hånd og et smil, i stedet for å være en dritt fordi jeg tror at jeg er bedre enn noen andre.

GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle. Vi er så flinke som i det hele tatt kommer oss dit og jeg heier på oss alle💪🏻 

____________________________

Følg meg gjerne på Instagram @Martine.halvs!

Besøk av en tidligere pornoskuespiller

Første gang jeg så porno var da noen gutter i klassen satt på en eller annen pornofilm i klasserommet på barneskolen.

De havnet på rektor sitt kontor og til tross for litt kjeft, skjedde det igjen og igjen. Vi var mange som syntes det var spennende, til tross for at vi egentlig ikke hadde peiling på hva vi så på. Ja, og vi lo jo egentlig mest av det, for det var jo skikkelig flaut.

Siden da har jeg utviklet et litt ambivalent forhold til porno. Jeg har hørt grusomme historier om hvordan kvinnene blir behandlet og jeg har hørt hvordan mesteparten bare er fake. Men jeg må jo også innrømme at porno også kan være spennende.

Jeg har hatt en haug av spørsmål og i dagens podkastepisode har jeg besøk av en fest av en dame. Caroline har bein i nesa, hun er kul, hun er mamma, hun er foredragsholder, lærerstudent, leder av foreldreutvalget for barnehager, frivillig samtaleterapeut for ungdom og terapistudent. Heftig? Ja.

Caroline har også vært innom pornobransjen og kan mye om det. Dagens episode er skikkelig lærerik, annerledes og viktig.

For hvorfor valgte hun egentlig å bli pornoskuespiller? Hvordan fungerer det egentlig? Er porno egentlig sånn som det ser ut? Hva burde vi vite når vi ser på det? Hvordan påvirker det oss sånn egentlig? Ja, og er analsex sånn som det ser ut som på porno?!

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Klem fra meg!

 

Jeg kan nesten ikke tro det

Hei gjengen! Wow. For en dag jeg har hatt. Jeg dumpet nettopp ned i sofaen her hjemme og er både overveldet – Og skikkelig glad.

I dag har jeg hatt æren av å være ‘host’ eller vert for NIKE på to arrangementer, og det har vært skikkelig stas. Hvor kult er det ikke at jeg får lov til å jobbe med et så stort merke og med så dyktige folk? Klyp meg i armen. 

Så fort jeg var ferdig med dagens oppdrag som var to eventer, intervju av landslagsdamene som snart skal avgårde til fotball-VM og en heidundranes treningsøkt med NIKE og en skikkelig sporty gjeng, sto C utenfor for å hente meg. For en glede! Endelig er han hjemme igjen.

Han sitter ved siden av meg og spiser nå, leiligheten som i går var nyvasket og fresh er nå rbombardert med kofferter, skittentøy og det som hører med, men det gjør ingenting. Nå er jeg så glad for at han er hjemme hos meg igjen at jeg nesten klarte å la være og bli sur når jeg nettopp kom ut av dusjen og at håndkleet mitt var klissvått.

NÅR SKAL DU LÆRE AT VI HAR HVERT VÅRT HÅNDKLE? 

Han kom brennkvikt med et nytt og jeg ble tørr. Nydelig å ha noen og rope på igjen her hjemme, si. Haha!

Nei, nå skal jeg logge av, gi han ved siden av meg enda en klem og skravle høl i hodet på han.

Jeg håper dere har hatt en skikkelig fin onsdag💛

Klem fra en Martine som smiler fra øre til øre.

… Denne må du teste

Heia, jeg håper livet smiler! Om ikke så sender jeg en klem og minner om at det blir bedre. Selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat nå🖤

Jeg tenkte jeg skulle dele en av mine favorittoppskrifter med dere. Etter å ha vært gressenke av og på i tre måneder nå, har det blitt mye enkle løsninger på kjøkkenet. Ja, og det har gått mye i rester.

Salaten på bilder over funker like godt til middag som i matpakken dagen der på. Jeg har fått dilla!

– Du trenger – 

Epler

Salat

Mais

Kylling (filet eller salatkylling)

Krutonger

 Fetaost 

Kokte egg

Tilsett tomat, agurk osv. etter eget ønske!

•  •  •  •  •  •  •  •  •  •  •  •

Vask, kutt opp og bland sammen! Jeg har alltid kokte egg oppi ettersom det metter litt ekstra og jeg har av og til pasta oppi. Det kommer litt an på hva jeg skal og hva jeg har. Eplene setter en skikkelig frisk smak, krutongene gjør det krønsji og digg, og fetaosten er prikken over i-en.

Ja, det så forresten sånn ut (👇🏼) bak kamera, hahaha! Sånn skjer.

Kos deg!🥑

Jeg vil fortelle dere noe…

På søndag hadde jeg skikkelig knekken. Jeg grein som en unge og var skikkelig lei. Lei av hockey, lei av at C f*en meg aldri er tilstede, lei av kjipe folk og lei av dritt. Stakkars mamma som befant seg i samme rom, si. 

Tidligere i dag fikk jeg en mail av en jente som skrev at hun så gjerne skulle levd mitt liv, at det virker så spennende og fantastisk. Jeg burde kanskje blitt glad for at noen ser opp til meg og mitt liv på den måten, men hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg mest trist.

For livet mitt er skikkelig spennende og ja, det er fantastisk. Men det er langt i fra fryd og gammen hele tiden.

Det siste jeg vil er at noen skal se ned på sitt eget liv fordi jeg lever det livet jeg gjør. Eller, hvert fall det livet det ser ut som på sosiale medier.

Faktisk har jeg et motto om at jeg mye heller vil være venn med dere som leser og følger meg, fremfor at dere skal se opp til meg. Mest fordi det i mine øyne ikke er noe å se opp til, men også fordi jeg ikke er noe bedre enn noen av dere og fordi jeg syntes det er mye kulere at vi kan inspirere hverandre – Enn at jeg skal være uoppnåelig på noen som helst måte.

For det er jeg ikke. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle om søndagsknekken jeg hadde, men mailen fra jenta minte meg på hvor viktig det er å vise disse sidene av livet også.

For livet er ikke bare fine bilder på Instagram, store vennegjenger, skåling med vinglass og en haug av oppturer. Jeg skjønner at det er lett å glemme det, for jeg gjør det støtt og stadig selv også.

Det er enkelt å sammenlikne seg med hun på Instagram som virker å få til alt. Hun som er så pen. Som er så tynn. Som er så flink. Der alt virker så spennende.

Det er jo nærmest en klisje å i det hele tatt si det, men det er helt sant.

Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å vise frem livet helt ufiltrert og ærlig. Jeg legger sjeldent på et filter og er stort sett dønn ærlig på hvordan ting er.

Jeg har det skikkelig fint om dagen, det skjer mye spennende og det har gjort det lenge. Livet har på mange måter stått opp ned det siste halvåret, både for meg, for C og for oss.

Det har vært en haug av oppturer, det har vært en haug av nedturer, livet har vært fantastisk og tidvis skikkelig kjipt. Men på søndag når jeg hadde ‘knekken’, så handlet ikke det om at jeg ikke har det fint, for det har jeg. Skikkelig også, faktisk. Det var bare litt fullt, og av og til så er det, det. Det har egentlig vært fullt en måned. Fullt av følelser, frustrasjon, uvitenhet og en enorm miks av oppturer og nedturer.

Det har vært to dødsfall i familien som jeg ikke har skrevet om, i hensyn til andre de siste månedene. Det har skjedd andre ting på privaten, som jeg ikke har kunne skrevet om. Jeg har stått opp og ned på kjøkkengulvet og vært så lei meg og frustrert på C fordi han aldri er tilstede, på grunn av jobben sin, at jeg ikke har visst hvor jeg har skulle gjøre av meg. Jeg har vært innlagt på sykehus og vært veldig dårlig.

Innimellom all jubel, fine bilder, latter, glede og annet materiale det er lett å sammenlikne seg med.

Poenget mitt er vel egentlig å minne både meg sjæl, jenta som sendte mail og kanskje deg på at vi aldri veit hvordan ting egentlig er og at alle har sitt. Jeg klager på ingen måte, men livet skjer jo – Selv for de med en perfekt Instagramfeed og skrytestatuser på Facebook.

Uansett. Takk til alle som følger meg, som leser, som heier og som engasjerer seg. Takk for at jeg får være dønn ærlig og ufiltrert. Takk til alle som lærer meg nye ting og som inspirerer meg. Takk til alle som er en del av gjengen min her på sosiale medier.

Jeg digger dere🖤

Klem fra meg

 

 

Ti tanker på en tirsdag

✗ I dag har jeg hørt ‘Almost Lover’ med Shirin på repeat.

✗ I morgen skal jeg ha en skiiiiiikkelig kul jobb og jeg gleder meg SÅÅÅ! Du ser med hvem på mitt siste bilde på Instagram @Martine.halvs.

✗ Min guilty pleasure her i livet må være Paradise Hotel og Ex on the beach. Makan til drama i de siste episodene av Paradise. Jeg blir helt svett jeg. Han Mario må jo ha vært helt forvirra, stakkar. Nei, jeg skal ikke begynne en gang, haha!

✗ Jeg tror alle par har godt av å være borte fra hverandre i blant, selv om det er kjipt! Jeg tror det gjør at man blir mye flinkere til å sette pris på hverandre, at man husker på alt som er bra med den andre og at man kanskje kan kjenne litt på nyforelskelsen igjen. Det gjør hvert fall jeg. 

✗ Her om dagen fikk jeg en olje i posten som liksom skal hjelpe mot arr og den slags. Jeg skriver ‘liksom’ fordi jeg generelt ikke har tro på det, men jeg tenkte at jeg skulle gi det er forsøk – Bare for moro skyld. Jeg er faktisk nysgjerrig på om de som anbefaler det gjør det fordi de får fett betalt eller om de faktisk skriver det fordi det fungerer. Vi får sjå!

✗ Når skal jeg lære meg at jeg må gå i dusjen med en gang jeg kommer hjem fra trening? Jeg har nå sittet to timer og jobba, etter at jeg kom hjem fra trening. Svett og grusom. Jeg sier til meg selv at jeg bare skal sjekke noe kjapt eller gjøre noe kjapt, men så blir jeg sittende i timesvis – ALLTID.

✗ Neste uke skal jeg og C til Sverige for å besøke Sara og Emil! Jeg gleder meg så mye at jeg nesten ikke klarer å vente. Vi har ikke sett de siden oktober og jeg lengter sååååå💛

✗ Apropos Sverige! Jeg begynner antakeligvis for første gang å bli tom for Pepsi Max i kjøleskapet. Det passer derfor utmerket med en kjøretur til Sverige sånn at jeg kan svi av lønninga mi på det beste i verden. Haha!

✗ Jeg har fått en kjip uvane. Nå har jeg sovet så mye alene de siste månedene, og jeg blir liggende hver bidige kveld og surre på mobilen før jeg skal sove. Vi snakker i timesvis! I går lå jeg plutselig og leste om hvor lenge en elefant går gravid. Skjønner du eller? Ja, det er forresten nesten i to år. Det er jo sinnssykt! Det er visst sånn at jo større et pattedyr er, jo lenger går det drektig. Haha!

✗ Nå skal jeg hive meg i dusjen før jeg skal sette på Norge-Latvia i bakgrunnen. Norge spiller sin siste kamp i VM idag! De hakke akkurat imponert, og det er ikke han jeg bor med sin skyld for å si det sånn. Det burde jeg kanskje ikke si. Men, det er jo sant, så. Heh! Neste år er VM i Sveits, og jeg gleder meg allerede!

Jeg håper tirsdagen din har vært fin og at det har skjedd noe som har gitt deg sommerfugler i magen i dag💛

Det er så stas!

Hei og velkommen tilbake til hverdagen igjen! Vaskemaskinen dundrer og går, kjøkkengulvet er fullt av skittentøy, støvsugeren står midt på gulvet i stua og jeg innså nettopp at jeg hadde ketchup i munnviken.

Jeg har nettopp spist middag. Kyllingfilet, poteter og salat. Kanskje verdens beste salat, faktisk. 

Jeg er tilbake i leiligheten min, eller vår. Den har føltes mer ut som min det siste halvåret, men jeg minner meg selv på at det snart skal komme en mann inn her igjen. En som skal ta opp halvparten av senga, legge snusen i dusjen og sette igjen tallerkenen etter frokosten på kjøkkenbenken fordi han liksom får så dårlig tid om morgenen.

Jeg gleder meg. Ikke til det med snusen i dusjen og tallerkenen på kjøkkenbenken, men til alt det andre. Jag lengter, faktisk.

I dag våknet jeg hjemme hos mamma og pappa. Jeg ble med dit etter at vi hadde landet på Gardermoen i går kveld.

Dagen i dag har gått i ett og akkurat nå drømmer jeg litt om å ha den superkreften jeg alltid har drømt om. Nemlig å kunne stoppe tiden og alle andre, mens jeg bare kan fortsette med mitt og bli ferdig.

Tenk hvor mange prøver jeg kunne ha jukset på da jeg gikk på skolen a. 

Haha! Jada, jeg har tenkt tanken MANGE ganger.

Jeg har flydd rundt og gjort det ene ærendet etter det andre idag. Jeg har hatt et møte med en skikkelig kul samarbeidspartner idag, og i morgen og onsdag ser dere hvem! Herregud, så stas.

Jeg må faktisk ganske ofte klype meg i armen for at det er så mange kule, profesjonelle og STORE firmaer som vil jobbe med meg. Hun med ketchup i munnviken, liksom.

Ja, dette beskriver litt situasjonen her i heimen akkurat nå. Det ser kanskje ikke ut til at jeg har et system, men det kan jeg love deg at jeg har. FULL KONTROLL, haha! Jeg postet en story på Instagram (@martine.halvs) tidligere i dag, der jeg lurte på om de inspirerende reisebloggerne har det sånn som dette når de kommer hjem fra reise. Ikke vet jeg, men her blir hvert fall ALLTID kaos. Sikkert hos de også. 

Nå skal jeg ta et siste tak her før jeg skal få oppdatert med litt på Paradise Hotel i senga. Viktig med litt balanse si!

Jeg håper at mandagen din har vært finfinfin💛

Klem fra meg!

 

Det som virkelig betyr noe

Sent i går kveld fikk jeg en lang melding fra en jente. Hun sendte melding for å fortelle at hun hørte på podkasten min og at hun likte den skikkelig godt. Takk! 

Vi utvekslet noen meldinger frem tilbake og hun fortalte meg at hun for et års siden var i en stygg ulykke som resulterte i at hun ble lam og at hun havnet i rullestol.

På en melding i innboksen på Instagram fortalte jenta om en hverdag som ble snudd på hodet, hvor tøft det var å tilpasse seg situasjonen hennes og at hun hver dag lette etter en ny mening med livet.

Jeg vet ikke hvor mange meldinger vi endte opp med å sende frem og tilbake til hverandre, men det jenta skrev traff meg, skikkelig. Kanskje spesielt da hun skrev dette:

Jeg leste den flere ganger og ble liggende å tenke.

Jeg er så heldig som kan stå opp hver morgen og være frisk.

Jeg er så heldig som kan ta på meg joggeskoa og dra akkurat hvor jeg vil.

Jeg er så heldig som kan løpe til melkesyra tar meg.

Jeg er så heldig som kan danse til langt på natt om jeg ønsker. 

Det slo meg hvor ofte jeg tar ting forgitt. Hvor ofte jeg glemmer å sette pris på livet mitt, hva jeg får til og hva jeg kan.

Samtalen med jenta gjorde at jeg ble liggende å stirre ut i løse lufta før jeg fikk sove og i dag tok jeg på meg joggeskoa, dro til treningssenteret og løp på tredemølla, samtidig som jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan, at jeg er frisk og sterk.

For Marthe. Jenta i innboksen på Instagram som minte meg på hvor forbanna heldig jeg er.