Jeg ser meg selv i speilet. Hele leiligheten er mÞrklagt, jeg tror jeg lÄste ytterdÞren, men jeg husker ikke. Jeg mÄ ha gjort det.

Det fÞles som at jeg holder pusten, samtidig som pulsen min er skyhÞy. Jeg ser meg selv i speilet. Jeg vil grÄte, men det er som at noe stopper meg. Det gÄr liksom ikke. Det renner blod fra nesa mi og ansiktet mitt dunker. Det dunker sÄ innmari.

Jeg tar meg i ansiktet og ser at hendene mine er fulle av skrubbsÄr.

Hvordan skjedde det? Jeg husker ikke. Jeg fÄr panikk. Hva faen skjedde nÄ?  

I dag er det FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. I dag er det litt over tre Ă„r siden jeg uoppfordret ble overfalt utenfor mitt eget hjem. Hver dag utsettes kvinner og jenter for vold. Èn av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i lĂžpet av livet. Årlig mottar krisesentre i Norge cirka 20.000 henvendelser. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begĂ„tt av noen man kjenner (86 %). Partnerdrap utgjĂžr en fjerdedel av alle drap i Norge. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold fĂžr drapet.

MĂžrketallene er store.

Vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.

Vold dreper meninger, det dreper selvtillit, det dreper ord, det dreper handlinger, det dreper trygghet og det dreper livsglede.

Det dreper kjĂŠrlighet, tro, respekt og mot.

Vold er aldri greit. Selv om du er sint. Selv om du har hatt en hektisk periode pÄ jobben. Selv om du er sliten. Selv om du har lyst. Selv om du mener at hun fortjener det. Selv om du syntes hun sa noe dumt. Selv om hun ikke gjorde som du ba om. Selv om du kan.

Det er aldri greit.

Og vi mÄ snakke om det. Vi mÄ snakke om konsekvensene, vi mÄ snakke om forebygging og vi mÄ snakke pÄ vegne av de andre.

For alle kvinner som ikke kan, for alle kvinner som ikke har mulighet og for alle kvinner som ikke tĂžr. For alle kvinner som har eller som blir utsatt for vold.

Det er nok nÄ. Det er sÄ jÊvlig nok.

Vi i GUTS laget genseren Together, og alt
overskuddet gÄr til CARE og deres arbeid for kvinner.
Klikk HER for Ä lese mer og for Ä bestille Ärets viktigste genser. 

 

Jeg har alltid vÊrt veldig heldig. Jeg har fÄtt lov til Ä drive med det jeg har hatt lyst til, om det har vÊrt dans, ridning eller fotball. Jeg har stort sett alltid fÄtt det jeg har Þnsket meg, og hvert fall det jeg har behÞvd. Jeg har aldri manglet noe, selv om jeg verken fikk Michael Kors-veske pÄ ungdomsskolen eller Svea-jakke Äret etter at jeg hadde fÄtt en vinterjakke som fortsatt holder seg like fin Äret fÞr. Vi reiste ikke til Syden hvert Är og vi hadde heller ikke hytte pÄ fjellet, men minnekontoen er fortsatt full av deilig sommerminner og jeg lÊrte Ä stÄ pÄ ski for det.

Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg bakoversveis da jeg fant ut hvor mye en avokado til fredagstacoen koster, hva prisen for en pakke med ost er og hva det koser for en kilo med kyllingfilet. I disse dager holder jeg og kjÊresten min pÄ Ä overta vÄr fÞrste kjÞpte leilighet, noe vi har jobba og spart opp til selv. Og jeg har ikke visst at det krever sÄ mye som det gjÞr. Papirer, avtaler, enda flere papirer og enda noen til. For ikke Ä snakke om summer. En tusenlapp der, en tusenlapp her. Jeg har virkelig fÄtt kjenne pÄ hva det bÄde krever og koster, og jeg har ogsÄ forstÄtt at det kanskje er lurt Ä finne et annet sofabord, enn det jeg kanskje hadde Þverst pÄ Þnskelista. For det koster, alt koster.

Jeg tror veldig mange av oss kommer fra den levestandaren jeg har vĂŠrt heldig Ă„ ha, og jeg tror mange har hatt det enda mer lukrativt. Om ikke mye mer.

Jeg hÞrer og ser hva folk har pÄ Þnskelistene sine til jul, hvordan mange snakker om Þkonomi og ikke minst om ting. Om utlandsreiser, dyre merkeklÊr og flotte hjem. Og om jeg skal vÊre helt Êrlig, sÄ tror jeg at veldig mange kommer til Ä fÄ seg en wake up-call, en realitycheck eller sÄ kan vi rett og slett bare kalle det for et slag i trynet av voksenlivet. Det har jeg fÄtt.

Jeg tror det er en del som forsĂžker Ă„ opprettholde den livsstilen de kanskje har vĂŠrt heldige Ă„ fĂ„ leve hjemme, ogsĂ„ nĂ„r de flytter hjemmefra og skal etablere seg selv – Uten Ă„ huske pĂ„ at fatter’n har passert femti, og at han har jobba, opparbeidet seg og kanskje  har rĂ„d. Men det betyr jo ikke at man som 20-Ă„ring har det, og jeg tror det kommer til Ă„ sette mange i en skvis.

For to dager pÄ byen i helgene, ny Louis Vuitton-veske, take away flere dager i uka og to uker i Frankrike er jo ikke standarden. Det er ikke normalt med ny iPhone til jul, en vinterjakke til flere tusen og reiser til enda flere tusen.

Det er svindyrt, og for de aller fleste sÄ lar ikke det seg kombinere med en full BSU-konto, det Ä prÞve og komme seg inn pÄ boligmarkedet eller Ä behÞve nye joggesko. Det lar seg jo kanskje rett og slett ikke kombinere med det Ä skulle bli voksen. Selvstendig. Uavhengig. Uansett hvor kjipt det er.

For ja, det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe oppvaskmaskin i stedet for Ä shoppe akkurat det man har lyst til. Det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe klesskap i stedet for sommerferie. Det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe ny vaskemaskin, fordi den gamle ryker, men det er enda kjipere Ä ikke ha penger pÄ konto.

Jeg tror rett og slett at veldig mange av oss er fryktelig bortskjemte og at voksenlivet kan bli beintÞft (noe det vel allerede er), om vi tror at feriehus i Spania, hytte pÄ fjellet og vesker til titusenvis av kroner er noe alle har, og at det er standar. Da tror jeg det kan bli mange sultne mager, mange inkassoregninger og kalde hjem.

Ja, og da hjelper jo ikke den dyre vinterjakka en dritt.

 

 

 

Jeg husker sÄ godt hvordan jeg hadde det for tre Är siden. Tre uker tidligere ble det publisert et bilde av meg pÄ appen Jodel, uten klÊr, da jeg sto og skifta i garderoben pÄ treningssenteret.

Jeg satt og spiste lunsj med familien min, og jeg hadde lagt vekk mobilen. Jeg gikk pÄ do etter at vi hadde spist, med mobilen i hÄnda og da jeg Äpnet den sÄ skjÞnte jeg at noe var galt. Mobilen min rant over av meldinger fra bÄde kjente og ukjente. Fra hun jeg ikke hadde pratet med siden ungdomsskolen, fra broren til en gammel venninne og fra en fyr som syntes jeg sÄ deilig ut. Fra en som kalte med stygg. Fra en som lo. Fra en som sa at jeg fortjente det.

Jeg ble sittende pÄ badet og mÄpe. Og sÄ ble redd. Panikk. Hva faen gjÞr jeg nÄ. 

Jeg skulle bare visst at det Ä mÞte blikket til hun i kassa pÄ butikken, mÞte hun jeg visste at visste som ikke sa noe og fÞle at jeg like godt kunne gÄtt naken nedover Karl Johan bare skulle vÊre barnemat i forhold til hva som kom. For drittslengingen, uthengingen og hetsen som kom i ettertid var verre. Anklagende, meningene og hatet. Blikkene. Skriveriene. Meldingene.

Jeg turte ikke Ä lese mine egne kommentarer, Äpne min egen innboks eller Ä mÞte ny mennesker. De mente at jeg likte oppmerksomheten, at jeg hadde delt bildet selv for Ä fÄ det og at jeg fortjente det. At jeg var en drittkjerring, en hore og at jeg var patetisk.

Jeg kommer aldri til Ä glemme da pappa fortalte at en kollega av han fortalte at han hadde funnet bildet pÄ en pornoside. Bildet av meg, etter en treningsÞkt, mens jeg skifta.

Tre Är senere sÄ sitter jeg her, mer rusta enn noen gang. Jeg lÊrte mye av det som skjedde og det som skjedde i ettertid. Jeg lÊrte at man aldri skal dÞmme noen man ikke kjenner. Jeg lÊrte at det alltid finnes to sider av en sak. Jeg lÊrte at man kommer lengst med Ä vÊre Älreit. Og jeg tok avstand. Avstand fra drittslenging, avstand fra hets og avstand fra anonyme forumer fulle av sladder, usannheter og mennesker som liker Ä lese dritt om andre. Jeg sa til og med til enkelte at om de fikk noe ut av Ä for eksempel vÊre pÄ gossip-sidene pÄ Jodel, sÄ trengte vi ikke Ä ha noe med hverandre Ä gjÞre.

Jeg anmeldte saken, og etter om og men sÄ ble henlagt pÄ grunn av manglende ressurser. Politiet gjorde ikke noe, jeg fikk ikke gjort noe og Jodel svarte ikke. Jeg satt igjen med en fÞlelse av at man kunne gjÞre hva faen man vil pÄ internett, til og med true, hetse og spre nakenbilder.

I gÄr ble det klart at Jodel stenger sladderkanaler, og jeg skal vÊre helt Êrlig Ä si at det fÞles litt som en seier, selv om det er tre Är for sent.

Joda, jeg skjÞnner at det er kjipt for de som har brukt mye tid der inne, de som ikke skjÞnner at det har vÊrt en uting, de som mener at de har ytringsfrihet, de som mener at det bare er gÞy, de som har har skrevet, hengt seg pÄ og slengt med leppa, de som har funnet glede ved det, de som har hetset og de som har elsket Ä lese og skrive sladder, sant eller usant om kjente og ukjent fjes. Jeg skjÞnner at det er kjipt for dem, men de kan jo kanskje ta hintet nÄ, og kanskje begynne med noe annet som er mer givende enn Ä lese og skrive anonymt dritt. Begynn Ä gÄ tur i skogen, hjelp en eldre nabo eller begynn Ä jobbe for en frivillig organisasjon. Jeg lover at det gir deg mer. 

Med fare for Ä trÄ noen i mitt eget liv pÄ tÊrne og med fare for Ä fyre opp de aller hissigste nettrollene: Jeg mener med hÄnda pÄ hjertet at man ikke kan ha det godt med seg selv om man fÞler et behov for Ä lese og skrive dritt om andre. Det mÄ vÊre et eller annet langt der inne, som stikker, og som gjÞr at man tror at man fÄr det bedre ved Ä jekke ned andre. Det er nok mange som ville nekta for det jeg sier nÄ, men da skulle jeg gjerne likt Ä vite hva det gir deg og hvorfor.

For det er ganske rart med det, men du blir ikke lykkeligere av at andre er ulykkelige, du blir ikke penere av Ä rakke ned pÄ andre sitt utseende, du blir ikke tynnere av Ä kommentere andre sine kropper, du blir ikke et bedre menneske av at noen andre driter seg ut og du fÄr det ikke bedre av Ä skrive dritt om andre.

Det er alltid fare for at det kommer noe nytt, et sted eller er forum der trollene kan trolle seg sammen, men jeg har lÊrt at det er de det er synd pÄ, det er ikke meg.

Foto: Paul Laukli/Tiden Norsk Forslag

GjÞr sÄnn, sier de. Men ikke sÄ mye sÄnn. GjÞr litt mindre av det, og litt mer av dette, men for all del! Pass pÄ at det ikke blir for mye nÄ da.

VÊr deg selv, men ikke sÄ mye av deg selv. GjÞr som du vil, men ikke dette, dette og dette. Kle deg i akkurat hva du vil, men for all del ikke det. Hallo, ikke det heller da!

Smil litt da. Rett opp ryggen! SlÄ ut hÄret. Sitt med bena pent i kors. Vis hud, men ikke sÄ mye hud. GÄ i heler, men ikke for hÞye heler. Bruk leppestift, men ikke for mye. Er du sliten? Ta pÄ deg litt sminke, sÄ ser du ikke sÄ sliten ut. Pass bare pÄ at det ikke blir for mye.

SÞrg for Ä oppfÞre deg nÄ da. Ikke vÊr for vÄgal! Du skal vÊre ordentlig, ikke sexy. Kanskje litt, men ikke for mye. Du trenger jo kanskje ikke Ä vÊre sÄ kjedelig heller. Har du lagt pÄ deg?

Dette er ting jeg har fÄtt hÞre pÄ skolen. PÄ jobben. PÄ kjÞpesenteret. PÄ internett. Hjemme. PÄ trening. I mÞter. Av bekjente. Av venner. Av familie. For eksempel.

Du kan bli hva du vil har jeg alltid fÄtt hÞre, men gjÞr aller helst dette. Eller dette, men for all del ikke det da.

Jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg er mÞkkalei. Jeg er lei av Ä bli fortalt om hvordan jeg burde se ut, hvordan jeg ikke burde se ut, hva jeg burde gjÞre og hva jeg ikke burde gjÞre. At jeg er litt for mye sÄnn, at jeg er litt for lite sÄnn.

I helgen kom jeg over et kronikk skrevet i Stavanger Aftenblad der en kvinne, forteller en annen kvinne, eller rettere sagt Hadia Tajik at hun Þdelegger for seg selv med coveret pÄ sin nye bok«Frihet». Hvorfor? Jo, fordi hun poserer pÄ forsiden av boka si i en blÄ, dÞdslekker velurdress. Man kan skimte en blonde singlet under, og Tajik sitter bestemt, hot og fremoverlent pÄ coveret. Jeg ser en sterk, tÞff og dyktig kvinne, som er sÄrbar, sterk og fremoverlent.

Karoline Holmboe HĂžibo som har skrevet kronikken mener at det setter Arbeiderpartiet i uheldig lys etter deres Me Too-utfordringer og hun skriver blant annet at:

«Er fargevalet og posituren meint Ä leie tankane mot 50 Shades of Grey? Det er i sÄ fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste Ära, der nettopp eldre menn i maktposisjonar sitt seksualiserte blikk pÄ unge kvinnelege partikollegaer, har vore kjernen i problema.»

Et seksualisert portrett, med andre ord.

Og jeg veit ikke med deg, men jeg sier det rett ut jeg
: Kutt ut a. Det er nok. Det er sÄ jÊvla gammeldags. I 2020 sÄ finnes det kvinner i alle farger, former og fasonger. Kvinner som tar pÄ seg kjeledressen hver morgen, kvinner som lever av Ä sminke seg, kvinner som ikke gidder Ä sminke seg, kvinner som kler seg som menn, menn som kler seg som kvinner, kvinner som pynter seg, kvinner i skjÞrt, kvinner i bukser, kvinner i akkurat hva sÞren de vil. Og som er dyktige, smarte, kompetente, flotte og profesjonelle. Ja, og kanskje til og med sexy. Og bare for Ä ha det sagt: HÞye heler, blonde bluser og velur gir ikke grunnlag for Ä verken seksualisere eller trakassere, det er vi ferdig med.

Jeg tror kanskje at jeg skal ta pÄ meg de hÞye helene mine pÄ jobb i morgen, og kanskje til og med en blondesinglet. Og jeg bÄde skal og vil gjÞre jobben min like bra, like seriÞst og jeg kommer til Ä vÊre like dyktig. NÄr det er sagt sÄ setter jeg pris pÄ om vi kan slutte Ä seksualisere kvinner, diskutere antrekk og vÊre enige om at det gÄr an Ä vÊre rÄflott og proff samtidig.

Haida Tajik viser oss jo det.

Del gjerne.

 

“Sorry, jeg kan ikke komme, jeg tror nemlig jeg begynner Ă„ bli forkjĂžla”.

Noe sier meg at den setningen har vÊrt flittig brukt den siste tiden. Det er for sÄ vidt helt rett, men det er jo ogsÄ ganske kjekt Ä ha noe Ä skylde pÄ for Ä slippe den konfirmasjonen man eller helst skulle latt vÊre Ä dra i, det mÞtet eller den tilstelningen med jobben.

For all del, det er vel ingen av oss som elsker en god unnskyldning for Ă„ slippe unna med det som ikke frister, men om det nĂ„ skulle vĂŠre sĂ„nn at vi skulle  trenge det – SĂ„ har vi jo den aller beste unnskyldningen nĂ„. Er du forkjĂžla er det rett hjem, ingen unntak. Litt snĂžrrete? Hjem. Hoster du? HJEM. Du skal aller helst bli hjemme et par dager ekstra, holde deg unna folk og du behĂžver hvert fall ikke Ă„ komme, for vi kan ikke risikere noe som helst. Det er jo helt rett, og jeg er neppe den eneste som er mĂžkkalei av Covid-19 og som nĂŠrmest brekker meg av rĂžde tall og kjipe nyheter. Det er allikevel et faktum, og selv om noen kjendiser bryter koronaregler pĂ„ Instagram, noen fester fra seg som aldri fĂžr og noen driter i at vi andre er mĂžkkalei, sĂ„ lurer jeg pĂ„ hva i alle dager vi egentlig gjĂžr nĂ„.

For hÞsten har ankommet, og for hver dag som gÄr sÄ nÊrmer vi oss det vi alltid gjÞr om hÞsten.Vi snakker snÞrrete neser, sÄre halser og kanskje til og med et nys eller fire. Det er jo liksom ikke noe nytt, men vi har jo ikke akkurat rom for noen grÄsoner.

Jeg er jo med stor sannsynlighet neppe den eneste som i mÄnedsvis har vÊrt mer Äpen for Ä slippe en fis, enn Ä hoste i det offentlige rom.

“Slapp av, jeg har ikke korona altsĂ„, hehe”.

SÄ hva i alle dager gjÞr vi nÄ nÄr forkjÞlelsene kommer pÄ lÞpende bÄnd, for vi slipper jo ikke unna de, selv om vi kanskje hadde fortjent det nÄ.

Det er jo tross alt et faktum at det for mange er lettere Ä skulke enn noen gang nÄ. Trenger du et par dager hjemme, sÄ er det enklere enn noen gang. Vil du slippe unna, sÄ er det bare Ä snufse litt med nesa. NÄ hadde det jo tatt seg ut om noen av oss gjorde det, men dersom atte, hvis som atte noen syntes det hadde vÊrt kjekt med noen ekstra dager pÄ hytta rett fÞr hÞstferien liksom.

Jeg veit da sÞren jeg, en ting er hvert fall sikkert og det er at det er mye jeg bÄde har lurt pÄ og lurer pÄ om den dritten her. Ja, sÄ kan jeg vel avslutte med Ä si:

Prosit. Bless you, og hele den pakka der. 

Kanskje det hjelper, sÄnn i tilfelle noen skulle la jobben i stikken bare fordi de kan eller droppe avtalen bare fordi de kan.

I dag har jeg gÄtt mange runder med meg selv og jeg har nettopp takket nei til en god sum penger, som fÞlge av det. Om det var fristende Ä si ja? Ja, jeg skal ikke legge skjul pÄ det. Det hadde dekt flere av mÞblene i den nye leiligheten jeg holder pÄ Ä bygge, det hadde dekt alle forsikringene mine denne mÄneden, husleia og bilen og det hadde kunne blitt en rÄlekker veske, ferie og det hadde sett fint ut pÄ BSU-kontoen min.

Men etter Ä ha tatt en titt i speilet og gÄtt en runde med meg selv for Ä minne meg pÄ hva som er viktig for meg, sÄ var svaret enkelt.

Jeg har alltid hatt en filosofi om at om det jeg gjÞr kan gjÞre dagen til én person bedre, sÄ er det verdt det. Jeg har hÞrt mange andre si det ogsÄ, men det er sjeldent vi hÞrer det motsatte. For om jeg kan gjÞre dagen til én person litt kjipere, sÄ er det ikke verdt det.

Jeg som influenser har et enormt stort ansvar, og det er lett Ä glemme det eller Ä la seg friste. Jeg har bomma selv, og det kan godt hende at jeg vil gjÞre det igjen, men ikke pÄ vegne av de som trofast fÞlger meg hver eneste dag og min egen integritet.

Den siste uken har det nemlig blitt annonsert for slankeapper og spillselskaper hos diverse influensere, og jeg har forsĂžkt Ă„ forsvare det bĂ„de ovenfor meg selv og fĂžlgerne mine, men det lar seg ikke gjĂžre. Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av Ă„ si at man bare gjĂžr noe for pengene, for du hadde jo kanskje ikke dratt pĂ„ jobben din hver dag du heller om ikke det var for pengene – Men akkurat her sĂ„ sliter jeg med Ă„ begrunne det med noe annet. Joda, det finnes morsomme og bra ting med det meste, men jeg syntes ikke det er morsomt Ă„ trigge en spiseforstyrrelse hos fĂžlgerne mine eller Ă„ gjĂžre det enda mer tilgjengelig og fristende Ă„ spille. For all del, de fleste av oss blir kanskje ikke trigget av Ă„ loggfĂžre kalorier eller avhengig av Ă„ spille litt poker, men det er en grĂ„sone jeg ikke Ăžnsker Ă„ ta del i.

Yrket mitt, som influenser, diskuteres opp og ned i mente. Det skrives kronikker, snakkes om bloggkrangler, lages TV-programmer og de som sier at de ikke bryr seg er ofte de som bryr seg mest. Ofte sitter jeg frustrert i andre enden, med et behov for Ä svare og forsvare meg. For eksempel nÄr jeg leser kronikker om yrket mitt som dette:

Samtidig som jeg syntes det er litt vittig at det annonseres for noe landets influensere har blitt hudflettet for Ă„ annonsere for rett under kronikken.

For ja: Jeg ser pĂ„ mine fĂžlgere som venner. Vi gĂ„r gjennom livet sammen, vi har dype samtaler, vi ler og vi blir kjent. Du kan godt sitte i andre enden og fnyse av det, syntes at det er tullete og at sosiale medier er helt dust, men jeg tror du gjĂžr deg selv en tjeneste ved Ă„ forstĂ„ at sosiale medier har kommet for Ă„ bli. Vi mĂ„ nemlig slutte Ă„ undergrave makten man har pĂ„ sosiale medier ved Ă„ si at det ikke er sĂ„ viktig eller at det bare er tull, for det er blodig alvor – Og fremtiden.

Kanskje du sier at du ikke fÞlger noen influensere? Vel, hva med skilÞperen du digger? Hva med Donald Trump pÄ twitter? Hva med han komikeren som legger ut morsomme poster? Eller hun som deler lekre interiÞrbilder?

Jeg bare nevner det.

Vi influensere har nemlig et gedigent ansvar og en stÞrre pÄvirkningskraft enn de fleste, og derfor er det sÄ viktig at vi holder tunga rett i munn. For nei, alt vi influensere sier er ikke tull, kjÞpt eller betalt og det er viktig for meg Ä pÄpeke det. De aller fleste av oss er genuine, vi snakker fra hjertet og vi tipser om det vi digger. Det er jo tross alt kjekt med en rabattkode pÄ strÞmmetjenesten du bruker, pÄ treningstÞy eller tips et rimelig middagstips. Men jeg blir skuffa, og kanskje til og med litt forbanna nÄr jeg ser at flere av mine influenserkollegaer glemmer hvilket ansvar de har og ikke tar hensyn til fÞlgerne sine.

Jeg tror bare det er viktig Ă„ stille seg spĂžrsmĂ„let om man takker ja fordi man faktisk digger det men tjener penger pĂ„, at man syntes det er lurt eller fint, eller om man kun gjĂžr det for pengene, selv om jeg tror det er mange som hadde takket ja – Influenser eller ei.

Spesielt nÄr man serverer et kompleks, en avhengighet eller rÊvva selvfÞlelse til de som fÞlger deg.

Jeg har en regel for meg selv, og den er om jeg hadde likt at lillesĂžsteren min ble eksponert for det jeg annonserer for. Er svaret nei, ja, da er det nei.

 

 

 

 

I dag skal jeg dele noe jeg har bÄde visst om lenge og tenkt pÄ lenge. Ikke lenge som i noen uker, men lenge som i ni Är.

Jeg har over lang tid fÄtt flere kommentarer, blant annet i mitt eget kommentarfelt der folk har stilt spÞrsmÄl om utseende mitt. Eller, rettere sagt om nesa mi.

For eksempel


Eller:

Det har blitt diskutert hvorfor jeg ikke operer den litt penere, hvorfor den er som den er og hvor usymmetrisk den er.

Jeg har aldri fÞr ville svare pÄ kommentarer som dette. For sannheten er at nesa mi og jeg tidvis har vÊrt skikkelig uvenner. Skikkelig ogsÄ. 

Jeg knakk nesa mi for fÞrste gang da jeg var 13 Är gammel. Jeg spilte fotballkamp i Sverige og jeg ble stanget i nesa av en tysk motspiller. Siden da har jeg knekt nesa mi fem ganger og hver eneste gang har jeg fÄtt hjernerystelse.

For hver gang nesa mi har knekt har den blitt litt skjevere, litt mindre symmetrisk og ja, kanskje til og med litt styggere. Eller, jeg skal ikke juge. Den har blitt det og det har tidvis plaget meg skikkelig. Hver eneste gang har jeg ogsÄ blitt sengeliggende, gÄtt glipp av store mengder skole og blitt ordentlig syk.

Jeg har i lÞpet av mine ungdomsÄr slitt mye med hodepine og migrene pÄ grunn av blant annet dette, og nÄr jeg har vÊrt innlagt pÄ sykehuset, sittet i timesvis pÄ forskjellige legekontor og gÄtt glipp av skole, fotball og det sosiale, sÄ har jeg egentlig ikke orket Ä ofre utseende pÄ nesa mi en eneste tanke.

Det som faktisk har betydd noe har vÊrt Ä komme meg opp om morgenen, Ä ikke ha smerter og Ä fÄ spille fotball igjen. Selv om det innebar at jeg var nÞdt til Ä spille med en maske som var en stor hindring.

Jeg har visst at jeg mÄ operere nesa mi siden jeg knakk den fÞrste gang. For min del har det pÄ mange mÄter vÊrt siste utvei fordi operasjonen er sÄ krevende som den er og fordi jeg kjenner til baksidene ved Ä gÄ gjennom en sÄnn operasjon.

Legene har gjort det de kan for Ä unngÄ operasjon og de har til og med forsÞkt Ä knekke nesa mi pÄ plass. Det er det vondeste jeg har vÊrt med pÄ og jeg sov i et dÞgn etterpÄ.

Grunnen til at vi har mÄtte vente med operasjon er fordi jeg ikke har vÊrt ferdig utvokst og fordi det har vÊrt viktigere for meg Ä kunne spille fotball enn Ä ha en pen og frisk nese.

Jeg ble i 2018 innkalt til operasjon fÞrste gang, men jeg ble sendt hjem igjen fordi jeg hadde for mye bakterier i kroppen. Jeg skulle egentlig utfÞre operasjonen pÄ nytt i januar, men jeg var rett og slett ikke klar for det. NÄr neste mulighet er vil jeg forelÞpig holde for meg selv, for det er noe jeg gruer meg skikkelig til.

Jeg er fullstendig klar over hvordan nesa mi ser ut, jeg vet at den er skjev og at den er alt annet enn symmetrisk. Jeg vet ogsÄ at jeg ikke puster gjennom den og at den er vond. Jeg vet at den har forÄrsaket ekstremt mye kjipt for meg, men den har ogsÄ lÊrt meg enormt mye.

Jeg har aldri lagt ut et bilde av meg selv i profil. FÞr nÄ. Jeg husker veldig godt da en skolefotograf ville ta bilde av meg i profil en gang pÄ ungdomsskolen, og at jeg stormet ut av rommet. Jeg har en tendens til Ä filme kun halve ansiktet mitt, fordi det har blitt en skikkelig dÄrlig uvane. Fordi jeg i sÄ mange Är har fortalt meg selv at jeg ikke er pen nok pÄ grunn av nesa mi. Fordi samfunnet har fortalt meg at nesa mi burde vÊre symmetrisk og at den burde vÊre perfekt. Fordi det sitter folk i kommentarfelt Ä diskuterer nesa mi og alt som er feil ved den.

Jeg skal innrÞmme at jeg aldri har forstÄtt hvordan noen frivillig velger Ä legge seg under kniven og operere nesa si. At noen frivillig velger Ä utsette seg selv for en sÄ smertefull og drastisk prosess. At noen frivillig velger Ä kÞdde med noe som er friskt.

Faktisk sÄ kan jeg kjenne at det gjÞr meg forbanna, for jeg skulle ofret ganske mye for Ä kunne puste ordentlig gjennom nesa mi, for Ä ha sluppet alle de smertefulle prosessene jeg har vÊrt gjennom og det jeg mÄ gjennom.

For det spiller ingen rolle for meg hvordan nesa mi ser ut, men det har tatt meg ni Är Ä forstÄ det. Fordi det har tatt syv Är fÞr jeg har funnet noe som gjÞr at jeg slutter Ä ha vondt i hodet hver eneste dag. Fordi jeg begynner Ä skjÞnne at det finnes sÄ sinnssykt mye annet viktig her i verden enn hvordan nesa mi ser ut. Fordi jeg er meg, og fordi jeg er helt fin sÄnn som jeg er.

Jeg blir nÞdt til Ä operere av helsemessige Ärsaker, men jeg skulle sÄ gjerne vÊrt foruten.

SĂ„ til deg som sitter der og sparer, venter og planlegger Ă„ legge deg under kniven: Jeg misunner deg som har muligheten til Ă„ velge og som er helt frisk. Jeg skjĂžnner at det kan vĂŠre fristende, men lov meg at du tenker nĂžye gjennom om det faktisk er verdt det. Om det er vits. Jeg skulle gjerne sluppet.

Og til deg som sitter og diskuterer og snakker dritt om hvordan andre ser ut: Fuck off. Se hvor fin jeg er:

 

Jeg har tenkt mye pÄ det jeg skal si nÄ, uten at jeg egentlig helt vet hvordan jeg skal si det. For Ä vÊre helt Êrlig sÄ er jeg faktisk litt redd for Ä si noe feil, samtidig som jeg fÞler et behov for Ä si noe. Kanskje mest av alt fordi jeg neppe er alene om Ä fÞle pÄ det, og fordi jeg oppriktig lurer pÄ hvorfor. Det er faktisk noe jeg har lurt pÄ siden jeg begynte med det jeg gjÞr nÄ, og jeg har ikke blitt mye klokere med Ärene.

Jeg tror mange av oss har kjent pÄ det at ingen bryr seg, at noen man kanskje skulle Þnske at hadde stÞttet deg, ikke gjÞr det eller at man fÞler at noen ikke unner deg det du fÄr til. Enten om det er lite eller stort. Enten om det er en venn, en kollega eller et familiemedlem.

Jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig Ă„ si at jeg bĂ„de fĂžler og har fĂžlt pĂ„ det – Faktisk ganske ofte. Jeg skal ogsĂ„ vĂŠre sĂ„ ĂŠrlig Ă„ si at det kan vĂŠre ganske kjipt. For hvorfor er det sĂ„nn at nĂ„r Kylie Jenner lanserer ny sminke, sĂ„ kjĂžper folk det? Hvorfor er det sĂ„nn at nĂ„r Gina Tricot slipper en ny kolleksjon, sĂ„ kjĂžper folk det? Hvorfor er det sĂ„nn at nĂ„r en kjendis reklamerer fort et produkt, sĂ„ kjĂžper folk det?

Og hvorfor er det sÄnn at nÄr en bekjent, en venn eller et familiemedlem starter opp for seg selv, fÄr til noe spesielt eller fÞlger drÞmmen sin, at sÄ mange av oss velger Ä ikke stÞtte det? At vi sier ting som at «det skal hvert fall ikke jeg finansiere» og «vi fÄr se hvor lenge det varer»? Eller at vi lar vÊre Ä si noe som helst?

Er det fordi vi er sÄ redd for at andre skal lykkes, fÄ det til og gjÞre det bra? Er vi sÄ sjalu? Eller hva er egentlig grunnen?

For hvorfor velger vi Ä stÞtte noen vi overhode ikke kjenner? NÄr vi er sÄ forsiktige med Ä stÞtte noen vi kjenner, en vi har gÄtt pÄ skole med, naboen eller et familiemedlem?

Det handler jo om Ä stÞtte drÞmmer, noen som vil noe og noen som jobber hardt for Ä fÄ til noe. Enten det er idrettsprestasjoner, Ä Äpne en lokal butikk eller et stort internasjonalt firma. Eller om det er Ä pusse opp et hus, fÄ barn eller prestere pÄ eksamen!

For hvor forbanna vanskelig er det Ä gratulere noen du mÞter pÄ din vei med noe den har fÄtt til? Hvor forbanna vanskelig er det Ä kommentere det fine bildet av en venn? Hvor forbanna vanskelig er det Ä stÞtte, heie og dele?

Det er jo ikke sÄnn at jeg gjÞr det noe dÄrligere eller ikke kan fÄ til noe, fordi at du gjÞr det. Ei heller omvendt!

Jeg har hĂžrt mange forklaringer og unnskyldninger oppgjennom. Unnskylding som for eksempel at “du fĂ„r jo sĂ„ mange gratulasjoner uansett, sĂ„ jeg tenkte at det ikke betydde noe”, pĂ„ min egen bursdag, fra mennesker pĂ„ vennelista.

SÄ kanskje vi neste gang ser en bekjent, en venn eller et familiemedlem som skriver eller deler noe om hva de har fÄtt til, noe de Þnsker Ä fÄ til eller noe de har skapt, at vi skal gi et klapp pÄ skulderen? For nei, vi trenger ikke Ä ville henge opp maleriet i stua, si ja til den frisyren eller bruke den genseren, men vi kan vel gi en tommel opp for det vel?

Gi en like, en kommentar, en klapp pÄ skulderen og bruk tre sekunder til Ä nevne det eller noe annet hyggelig nÄr dere treffes pÄ butikken. VÊr raus og hei pÄ dem.

Du veit jo aldri hvem du kommer til Ä angre pÄ at du ikke stÞttet og heia pÄ. Og vi vet aldri hvem vi kommer til Ä ha bruk for.

Det kan nemlig vĂŠre at du en dag har bruk for han som gikk sin helt egen vei som du aldri har hatt troa pÄ đŸ’ȘđŸ»

SÄ la oss heie, vÊre litt rause og stÞtte. Jeg tror hvert fall at vi kommer lengst med det. En ting er hvert fall sikkert: Det er gratis Ä vÊre Älreit.

Jeg var 19 Är gammel fÞrste gang jeg fikk beskjed om at det kunne bli en utfordring for meg Ä fÄ barn.

Jeg var like gammel da jeg fÞrste gang fikk mitt fÞrste ordentlige spÞrsmÄl om jeg ville ha barn.

Og om jeg vil ha barn? Ja, det vil jeg – Mest av alt.

Men jeg har noe som heter endometriose. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 1 av 10 kvinner (les mer HER), noe som betyr at verden over er det 176 millioner kvinner som opplever det. NÄr jeg er dÄrlig ser jeg ut som pÄ bildet over og jeg har ofte vÊrt sÄ dÄrlig som pÄ bildet under:

Men det verste er at det kan gjÞre det vanskelig Ä bli gravid uten hjelp. For min del innebÊrer det ofte smertefulle perioder. PÄ det verste er jeg sengeliggende, og det har tatt bÄde mye tid og moro av ungdomstiden min. Det har vÊrt mye smerter, mye frustrasjon og pÄ det verste har jeg sittet hulkende pÄ legevakta mens jeg har tryglet om hjelp.

Jeg fÄr ofte spÞrsmÄl om nÄr jeg tenker Ä fÄ barn og i gÄr fikk jeg spÞrsmÄl om jeg var gravid. Og nei, det er jeg ikke, men jeg hÄper at jeg er sÄ heldig at jeg kan bli det en dag. Faktisk er det kanskje min aller stÞrste drÞm.

Det er vanvittig mange kvinner, verden over, som har store utfordringer knyttet til menstrasjon.

Jeg er en av de.

Jeg vet at du sikkert mener det hyggelig nÄr du spÞr, men vÊr bevisst. For hvordan kan du vite at jeg ikke har prÞvd? At jeg prÞver? At jeg har mista? At jeg ikke har lyst pÄ?

Det er ikke nĂždvendigvis sĂ„ kult Ă„ bli spurt om man vil ha barn. Noen vil ikke, og det er greit. Noen vil, og det er greit. Noen vil av hele sitt hjerte, men fĂ„r det allikevel ikke til. Og det er ikke din business. Det er faktisk ikke innafor Ă„ spĂžrre om, selv om du mener det godt. For ekstremt mange gjĂžr det nemlig vondt, sĂ„nn skikkelig vondt – I hele hjertet.

Du trenger ikke Ä mase pÄ at noen mÄ fÄ barn. Vi vet alle sammen nÄr den biologiske klokka begynner Ä tikke.

Du trenger ikke Ă„ diskutere med noen som sier at de ikke vil ha barn. Vil de ikke, sĂ„ vil de ikke – Grunnen kan vĂŠre privat, eller at de rett og slett ikke vil.

Du trenger ikke Ä spÞrre om noen ikke skal fÄ barn snart. Du veit ikke om hun har kreft i livmorhalsen. Om hun har spontanabortert fire ganger. Eller om mannen hennes er steril.

For eksempel.

Jeg er enda ung, og jeg fĂ„r ofte hĂžre at jeg har mange Ă„r pĂ„ meg til Ă„ fĂ„ barn. Og ja, det stemmer det. Om jeg i det hele tatt er sĂ„ heldig at jeg kan fĂ„ det.đŸ–€

 

Her om dagen delte jeg et bilde pÄ Snapchat av at jeg farget etterveksten min hjemme. Jeg pleier det, sÄ det er ikke akkurat noe nytt. Forskjellen fra da, til nÄ, er at det ikke tok lang tid fÞr jeg hadde delt et bilde pÄ Snapchat av at jeg gjorde det, fÞr jeg fikk en melding fra fÞlger som syntes at det var fryktelig unÞdvendig av meg Ä vise fÞlgerne mine at jeg endret pÄ utseende mitt. Hun hadde ogsÄ lagt merke til at jeg hadde tipset om en god selvbruning og kunne ikke fatte og begripe at jeg kunne gjÞre det:

Jeg fikk ogsÄ kjeft da jeg annonserte for en barberhÞvel her om dagen. Fra en annen da, vel og merke.

Jeg svarte ikke hun som syntes det var dumt at jeg sa at jeg farget hÄret mitt. Mest fordi jeg var opptatt av Ä farge hÄret, men ogsÄ fordi jeg mÄtte tenke litt fÞr jeg svarte.

Jeg har nemlig lyst til pĂ„ svare bĂ„de voksent og seriĂžst, men jeg mĂ„ ĂŠrlig innrĂžmme at jeg sliter litt med Ă„ ta det seriĂžst. Bitte litt, hehe. Men! Jeg skal prĂžve. Selv om jeg heller foretrekker Ă„ bruke tiden min pĂ„ ganske mye annet – Enn Ă„ forklare hvorfor jeg for eksempel liker Ă„ barbere meg under armene eller farge etterveksten.

For


Jeg tror vi mÄ passe oss litt for at ikke absolutt alt blir farlig eller feil. At ikke alt behÞver Ä rettes pekefinger mot. For jeg farger hÄret mitt, jeg sprayer meg med selvbruning, jeg bruker vippeserum for at vippene mine skal vokse og jeg barberer leggene mine nÄr jeg har lyst til det. Hvorfor? Tja, fordi det gjÞr at jeg fÞler meg freshere og fordi jeg liker Ä fÞle meg fin!

Om du har lyst til Ă„ la hĂ„ret vokse, etterveksten blomstre og vĂŠre bleik – SĂ„ er det helt i orden for meg, men jeg trives aller best med barberte legger, null ettervekst og litt brunfarge i fleisen. Og
 Kan ikke det fĂ„ vĂŠre greit da?

Jeg vet nemlig om sĂ„ vanvittig mye annet vi kan kjefte og smelle for, sĂ„ mye annet vi kan engasjere oss i og sĂ„ mye annet vi kan bruke energien vĂ„r pĂ„ – Enn at jeg liker Ă„ farge etterveksten min.

For du, og jeg og vi er mer enn bra nok, akkurat sÄnn som vi er. Men for min del sÄ betyr ikke det at jeg bare trenger Ä subbe rundt i joggebuksa med tre dager gamle matrester pÄ, fettete hÄr og flisete negler. Joda, det hender at jeg gjÞr det:

Men jeg har ogsÄ lyst til Ä dra pÄ meg finstasen, fÞle meg fin og gjÞre det som gjÞr at jeg fÞler meg som den beste utgaven av meg selv!

Jeg heier pÄ at det skal vÊre rom for alt, og alle. For min del handler det om at vi skal gjÞre det som er rett for oss og at vi skal bÄde ha det, og fÞle oss best mulig.

Jeg skal innrÞmme at jeg syntes dette er litt vanskelig, for det er en hÄrfin balanse mellom Ä tipse om eller vise frem sprÞytespisser og tullball, og det er Ä spraye seg brun og fin eller for eksempel Ä farge Þyenbrynene.

SĂ„ selv om jeg drar meg litt i den nyfarga etterveksten i frustrasjon, samtidig som jeg har lyst til Ă„ rope “KØDDER DU MED MEG?!”, sĂ„ prĂžver jeg Ă„ telle til ti og bruke huet. For det er vanskelig, og det kommer fra en som ofte roper elsk deg sjĂŠl og alt det der, men jeg syntes samtidig at det skal vĂŠre rom for Ă„ elske seg sjĂŠl med sminke i fleisen, akrylnegler pĂ„ fingrene og hva man nĂ„ gjĂžr for Ă„ fĂžle seg fin.


 Og om man ikke vil det.

For min del er jo liksom det litt greia. DU gjÞr det DU vil og det som fÞles bra for DEG! Ikke gjÞr som alle andre, gjÞr det som skal til for at du har det best mulig. Og det Ä vÊre glad i seg sjÊl er ikke et synonym med Ä ikke ta vare pÄ seg sjÊl.

Pynt deg, ikke pynt deg, farg, ikke farg, fiks, ikke fiks og vÊr deg sjÊl. Og
 Ikke kjeft pÄ de som gjÞr det motsatte eller noe annet enn deg. Jeg har lÊrt at det ikke er sÄ fruktbart og at hva jeg gjÞr eller mener ikke er fasiten pÄ hva som er rett eller galt.

Jeg drĂžmmer om en verden der det skal vĂŠre bra nok Ă„ vĂŠre seg sjĂŠl og at vi skal slutte Ă„ oppfordre til noe annet, men: Jeg syntes vi skal fĂ„ lov til Ă„ gjĂžre oss litt ekstra fine for det – Om det fĂžles rett for oss.