Jeg går rett på sak jeg. Ærlighet varer vel lengst, tross alt.

For fy søren så ubrukelig jeg føler meg om dagen!

Jeg føler meg så lite som meg selv, jeg føler at jeg bare surrer, jeg føler at alle andre får til alt de skal og jeg føler meg rar, teit, stygg og grusom. Jepp. Jeg føler meg rett og slett skikkelig sliten.

Jeg føler at alle andre gjør det strålende med sitt, jeg føler at alle andre ser ut som gudinner, jeg føler at alle andre mediterer, presterer og leverer.

Også står jeg og ser på, og føler meg som dette:

God jul, du liksom.

Stort sett når jeg sier at jeg er sliten så er ikke det fordi jeg har hatt en tung treningsøkt, da er det ofte fordi jeg har en følelse om at det rett og slett er litt for mye. At det er litt for hektisk og at jeg ikke strekker til.

Og det er skikkelig slitsomt.

Jeg tror mange av oss er slitne fordi vi føler at vi ikke strekker til. Vi kan kalle det for mye. Vi kan kalle det å føle at vi ikke er flinke nok, at vi ikke presterer godt nok, vi kan også kalle det å ha for høye forventinger og krav, men veldig ofte så kaller vi det nok å være slitne. Fordi klumpen i brystet eller de tungene skuldrene er slitsomme å bære, og fordi det er slitsomt å føle at ting ikke går helt vår vei og å skulle prestere.

For mange av oss har dårlig samvittighet for at vi ikke rekker å spise middag med en venninne, at vi ikke rekker å trene fem dager i uken eller at vi ikke rekker å gjøre alt vi vil, og føler at vi må.

Selv har jeg det støtt og stadig. Sånn som nå.

Da prøver jeg å minne meg selv på at livet ikke alltid behøver å være en 6’er. Stort sett så er jo livet midt på tre. Noen dager så er det en 2’er. Noen dager så er det stryk. Noen dager så er det en 4’er. Og det er helt greit det. Det holder. Det er nok.

Vi blir jo ofte fortalt at vi er bra nok som vi er, men sannheten er jo at vi av og til rett og slett ikke er det, at vi rett og slett ikke strekker til eller at vi rett og slett ikke får det til. Men sånn er det jo bare!

De fleste av oss gjør jo så godt vi bare kan, og da får det faktisk være godt nok.

Så til alle dere som føler at dere henger litt i stroppen, at dere ikke strekker til og at det er litt mye akkurat nå. Jeg veit at du føler deg som den eneste i verden som har det sånn, men da kan du hvert fall huske på at det er to av oss.

Ja, og at det blir jo jul uansett. Uavhengig av om taket er vaska eller av hvordan du presterte på eksamen ❤️ Og det er jo ganske så bra.

 

Hei, jeg heter Julie og jeg er alkoholiker. Det var aldri rart for meg å si det høyt, fordi jeg visste det. Jeg har visst det siden jeg var 21.  Jeg ville bare ikke gjøre noe med det, for livet kunne umulig leves eller være innholdsrikt uten en fest, mange fester faktisk, drøssevis av dem og jeg kunne vel alltids gjøre noe med det senere.

Jeg husker da Julie ringte til mamma. Hun bodde nedi gata, i huset med den gigantiske hagen og hun hadde barn på samme barneskole som lillesøsteren min. Julie lurte på om mamma kunne være barnevakt, for hun skulle noe.

Julie skulle ofte noe. Ofte feste. Alltid drikke.

I dag er Julie gjest og hun skal fortelle sin historie og vi skal snakke om alkohol i jula. For Julie har vært en av de som er dritings i jula, år etter år. Selv om hun er tobarnsmamma. Hundeeier også.

I år markerte Julie 6 år. 6 år uten hennes aller bestevenn, alkoholen.

Dagens episode er sterk, den gjør et enormt inntrykk på meg og Julie setter meg inn i en situasjon som skremmer meg. En situasjon altfor mange barn snart skal få oppleve. I år også.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

I dag gjorde jeg det. Jeg gjorde det selv om jeg har blitt advart mot det, helt siden jeg var liten.

Jeg har blitt truet, advart og kjeftet på. Gang på gang. Jeg har fått trusler om konsekvenser, jeg har blitt advart mot både det ene og det andre og jeg har fått kjeft hver gang jeg har prøvd meg.

Men allikevel så gjorde jeg det.

Jeg gjorde det.

Valget begynte allerede da jeg sto foran klesskapet i dag morges for å kle på meg. Sort bukse? Jeans? Hettegenser? Ullgenser? Vintersko? Joggesko?

Jeg endte opp meg å gå for joggeskoa og: Ankelsokkene.

For til tross for at gradestokken viste -5 grader tok jeg beslutningen om å gå for ankelsokkene. Jeg tok valget som mamma har kjeftet på meg utallige ganger for, jeg tok valget som gjør at mommo sier “er du spikspennagæren du eller, har du tenkt til å fryse ihjel?” og som gjør at eldre damer kommenterer at “moten har jaggu endret seg siden da jeg var ung”, akkurat som naboen min gjorde i dag morges. Akkurat krast nok til at jeg skjønner hvor idiotisk hun syntes det er.

Samtidig som jeg fortsetter med mitt, de bare anklene mine og jeg. Med dritdyr vinterjakke beregnet for Grønlandsisen, hullete bukser, ankelsokker og joggesko.

Og når pappa tidligere i dag spurte meg “hva f*en er egentlig greia med det der?”, så hadde jeg ikke noe godt svar. For sannheten er at jeg har ikke peiling, det bare er sånn.

Jeg kunne jo svart at jeg lurer på hva f*en greia er med at voksne legger ut kleine selfier med Snapchat-filtre på Facebook, hvorfor de voksene plutselig tar på seg miniskjørt på julebordet eller hvorfor alle voksne sier “å, så stor du har blitt” eller “å, heeeeeeeerreguuuuuuuuuuud” når de nesten sklir på isen.

For eksempel.

Men jeg lar være. Ja, selv om jeg syntes det er drit teit.

Så da sitter vi der, jeg og pappa. Han med ullsokker og jeg med ankelsokker. Uten å skjønne bæret av hverandre. Men det er vel litt sånn det skal være.

Akkurat som at mamma ikke skjønte at man skulle bry som om øyenbryna sine før jeg og lillesøster påpekte at det er dritviktig, eller at hun ikke skjønner at kåpa hennes egentlig ikke er lagd for og lukkes igjen.

Reklame | Inneholder reklame (Belly Bliss)

HEI TIRSDAN❤️

✗ C dro på landslagssamling i dag og jeg har pakket baggen(e) for å henge hos mamma og pappa denne uka. Det er jo ikke akkurat noe nytt at jeg har en tendens til å bytte hjem når han ikke er hjemme, men nå har jeg en ekstra unnskyldning fordi jeg faktisk trenger litt mer hjelp enn vanlig på grunn av foten. Godt å ha noe og skylde på og godt å slippe og lage middag frem til lørdag, hehehehehehe.

✗ Det har vært så mange hundretusener mennesker inne på bloggen den siste uka at jeg nesten har fått hetta. Hei, jeg heter Martine og jeg er egentlig ikke så veldig spennende eller tøff i trynet, bare så dere veit det. 

✗ Jeg vet ikke om dere husker at jeg slet med en del magetrøbbel i sommer, eller at jeg fortalte at jeg hadde kommet over et produkt som nærmest reddet ferien min?! Jeg gikk til innkjøp av Belly Bliss etter å ha fått et tips av en venninne etter å ha slitt med en trøblete mage i flere uker, og siden da har den vært en fast frokostvenn. Så fast at jeg har en boks her hjemme (såklart), men også hjemme hos mamma og pappa, for å være på den sikre siden!

Belly Bliss opprettholder den gode balansen i fordøyelsessystemet og tarmfloraen, pluss at den i tillegg gir et bedre immunforsvar! VINN-VINN ✨

Jeg er så heldig å ha fått en rabattkode til dere som vil teste og til dere som vil ha litt hjelp med den gode magefølelsen! Bruk koden martinehalvs så får du 50 % på første bestilling. Og om du skulle lure så er det selvfølgelig ingen bindingstid, selv om jeg og Belly Bliss har blitt rimelig bundet😂 De bjuder også på frakten og leverer det hjem!
Klikk HER for å lese mer og for å bestille du også! Det er ekstra lurt nå i jula, for oss som elsker julemat, men som har mager som trives desidert best med salat og fullkorn. Takk meg senere!

✗ Jeg tok gellack på tærne i sommer, og jeg har fortsatt bittelitt igjen der. Jeg veit ikke om det er til å le eller gråte av, haha! Ganske stusselig hvert fall.

✗ Lillesøs stilte et interessant spørsmål her om dagen mens vi satt og ventet på kinoen vi skulle på. Mamma satt nemlig og leste i et magasin mens vi satt på mobilen, og hun mente at vi var så usosiale som satt på hver vår mobil. Men, hvorfor er det egentlig mer sosialt å sitte og lese, enn å sitte på mobilen?🤔

✗ Apropos kino! Vi så Last Christmas på lørdag og jeg har vært veldig spent på den ettersom jeg har hørt så mye forskjellig om den. Det gjør man jo kanskje alltid, men! Jeg likte den jeg. Jeg grein, lo, ble flau og lo litt til. Om en søt, klassisk og klisjefylt julefilm ikke har truffet da, så veit ikke jeg. Jeg kommer nok ikke til å ha et behov for å se den hvert år de neste ti årene, men den var absolutt verdt en titt en lørdag kveld i desember for å fylle kroppen med litt julestemning❤️

✗ Du veit sånne bokser med tomatbønner, mais og lignende? Antakeligvis! Jeg/vi spiser en hel del av det og jeg skulle ønske at det fantes mindre utgaver av det. Jeg er glad i tomatbønner, men jeg spiser liksom ikke en hel boks alene, heller ikke sammen med for eksempel C. Det er så kjipt å kaste resten! Om du har noen tips til hva det kan brukes til eller hva jeg kan gjøre tar jeg det gjerne i mot.

✗ Jeg er så glad for at det finnes så mange fine folk som har valgt å være frivillige i jula. Dere er mine forbilder!

✗ Jeg har en svakhet, og det er nesten flaut, men jeg elsker krumkaker. Altså, jeg ELSKER krumkaker. Jeg kunne levd på det i desember😂

✗ Nå tror jeg at jeg skal snike til meg en liten powernap, jeg. Jeg håper tirsdagen din har vært fin, og at du ikke har blåst bort der hvor det stormer 🖤 Vi snakkes!

 

Dette er ikke meg akkurat nå. Jeg sitter nemlig fortsatt i svett treningstøy, fire timer etter at jeg kom hjem fra trening. Første treningsøkt på to uker faktisk, med unntak av all styrketreningen og svettingen det innebærer å humpe seg opp, rundt, bort og litt til siden med krykker.

Jeg lurer på om jeg noen gang skal lære. Når jeg har hjemmekontor som i dag så er det så enkelt å komme hjem, sette meg ned bare for å sjekke noe og woooops – Så har timene gått. Så sitter jeg her, svett, kald og grusom, når jeg egentlig kunne sittet her varm, fresh og i joggisen.

Men la meg gå tilbake til snikskrytingen jeg holdt på med.

I dag orket jeg nemlig ikke å sitte mer på rumpa, så jeg dro på meg treningstøyet og kom meg på treningssenteret. Jeg fant nemlig ut at selv om kroppen min ikke duger til alt jeg vil akkurat nå, så duger den jo allikevel til en hel del! Så med krykker og sekk på ryggen for å få med meg det jeg skulle, så humpet jeg rundt og fikk gjort mye mer enn om jeg hadde blitt hjemme. Og da er det jo verdt det, ikke sant?💪

Hvordan jeg ser ut nå forresten? Litt mer som dette:

Nettopp.

Jeg blir gressenke resten av uka, ettersom C reiser på landslagssamling i morgen. I kveld står det derfor min favorittpasta i take away og Okkupert på planen. Vi har sett sesong 1 og 2, og ingen av oss husker egentlig helt hva vi syntes, men siden vi gadd å se begge, så regner vi med at sesong 3 også er verdt titten.

Jeg kunne egentlig tenkt meg til Sveits for å være den supersupporteren jeg er denne uka, men vi fant ut at jeg ikke en gang klarer å gå i søpla sjæl om dagen, og at en rundtur i Sveits kanskje derfor ikke er det smarteste. Men, heldigvis kommer det flere muligheter!

Nå skal jeg komme meg i dusjen og joggisen, før jeg skal avslutte dagens arbeidsdag. Jeg håper mandagen har vært grei mot deg i dag ❤️

Vi snakkes i morgen.

 

 

Reklame | Ellos

Hva det beste jeg vet er?

Hmm… Jeg skulle si at det er joggis og koseklær (er ikke det et veldig ord), men så kom jeg på at både familien min, C, vennene mine, is, Pepsi Max og sjokkis muligens er over. Eller, om jeg kan kombinere alt det, da snakker vi da.

Jeg har hvert fall dedikert hele dette innlegget til hva du kan subbe rundt med i jula, til hva du kan subbe rundt med på en søndag (eller hvilken som helst annen dag) og som du kan bo i, sånn som meg.

Ellos har nemlig ikke bare nydelige kjoler eller fint sengetøy, de byr også på en egen kategori som heter ‘Nattøy og kosetøy’. NYDELIG!

Jeg fikk faktisk en badekåpe i julegave i fjor, og den bruker jeg minst to ganger om dagen, sånn hvis du trenger et gavetips… Da kan jeg jo blant annet anbefale disse:

Brun morgenkåpeKanelbrun morgenkåpe – Blå morgenkåpeRosa morgenkåpe

Et hot tips fra en erfaren morgenkåpe (og kveldskåpe) bruker: Det er bedre at den er litt stor, enn akkurat passe.

Rød pysjBlå pysjSort pysj Rosa pysj

Slangemønster pysjSort pysj (som er helt nydelig)

Koden 403462 gir deg 30 % på den dyreste varen på et kjøp, og det beste? Den gjelder på alle merker OG på møbler, og Ellos har så mye fine møbler!!

Koden er gyldig frem til 31/12, så skriv den ned og bruk den når du finner noe du liker❤️

Klikk deg inn på www.ellos.no HER, finn dine favoritter og du? Den røde pysjen er og forblir en vinner.

 

God morgen og god 2.søndag i advent✨

Om jeg gjorde noe sprell i går? Vel, jeg så Last Christmas på kino, subbet rundt i den styggeste bokseren C har, forsøkte å støvsuge med et ben og vasket badet. Jeg så cirka sånn ut:

Stil.

Nå ligger jeg som de fleste andre søndager i senga og oppdaterer dere, før jeg skal ta fatt på dagen. C har dratt til hallen og om noen timer står det kamp mot Narvik på planen. Før den tid skal jeg gjøre et tappert forsøk på å få vasket litt klær og kanskje få skiftet på senga, om foten spiller på lag.

De siste søndagene har jeg tenkt en del på ‘ukens spørsmål og svar’ og jeg har egentlig kommet frem til at jeg ikke orker å svare på spørsmål om meg sjæl idag. Det er nok Martine i monitor liksom, haha!

Men, spørsmål kan jeg svare på, og spørsmål er det mange av. Det dukker nemlig stadig opp meldinger i innboksen fra en som vil drøfte tankene sine og behøver hjelp til et dilemma, så jeg tenkte rett og slett at jeg skal svare på noen av problemstillingene dere har i stedet for jeg!

Men dere: Husk at jeg ikke er en ekspert, at det godt kan hende at jeg ikke har peiling eller at jeg er på bærtur, men jeg skal prøve. Mest fordi spørsmålene og dilemmaene er mange, men også litt fordi dere kan få lese litt andre svar enn hva jeg liker best å ha på meg 😂

Kjæresten til venninna mi har vært utro og jeg har ikke peiling på hvordan jeg kan være en god venninne, spesielt når hun ønsker å bli værende hos han. Hva kan jeg gjøre?

Jeg opplevde det for en tid tilbake og jeg lærte vanvittig mye! For det første så lærte jeg at det er ikke min oppgave å dømme eller ta valg på vegne av henne. Det som derimot er min oppgave er å være en venninne, å være tilstede, å gi råd og være støttende.

Jeg var ikke nødvendigvis enig i alt og hun vet at jeg selv den dag i dag har et ambivalent forhold til han og situasjonen fordi han såret henne så ekstremt, men det aller viktigste for meg er jo at hun har det bra og at hun gjør det som rett for henne. Jeg mistet all respekten for han og det fortalte jeg han også, men det er ikke jeg som skal leve med han eller med hva som har skjedd og jeg tror mange vennskap blir ødelagt fordi man glemmer sin aller viktigste oppgave som venn. Nemlig å bare være en venn og støtte i tykt og tynt. Venninna mi har det bedre enn noen gang den dag i dag, og det er det som betyr noe for meg, både den gangen og nå.

Jeg har ligget med bestekompisen til eksen min. Vi gjorde det slutt for en måned siden og jeg angrer så vanvittig. Burde jeg si det til han eller burde jeg la være?

Min første reaksjon: Det er bestekompisen sin det, haha!

Neida, joda. Først og fremst så tror jeg ikke at jeg behøver å si at det var fryktelig klønete, for det tror jeg at du veit sjæl. Nå har jo ikke jeg peiling på hva som har skjedd, hvorfor det ble slutt eller om dere har hatt noe med hverandre å gjøre den siste måneden, og om dere er 100 % ferdig så er det kjipt, men kanskje det er bestekompisen hans sin oppgave å heller stå i det?

Jeg veit ikke for det er skikkelig vanskelig, men om du plages så mye av det som det du gjør så tror jeg at jeg personlig ville fortalt det… Men igjen, det er vanskelig når jeg ikke kjenner situasjonen noe mer enn de få linjene du skriver!

Jeg har gått på studiet jeg går på nå i to år, men jeg hater det. Jeg går der kun fordi familien min forventer det/krever det og jeg er livredd for å såre de. Hva gjør jeg?

Er det du eller familien din som skal leve ditt liv? Er det du eller de som hver eneste dag må stå opp å gjøre noe de ikke trives med? Er det du eller de som skal fylle ditt liv med det du liker? Lever du livet ditt for deg eller for dem?

Jeg antar at du er enig med meg i at det selvfølgelig er du som skal bestemme over ditt eget liv, men jeg skjønner samtidig at det er kjempe vanskelig å føle at du skuffer de eller at du ikke gjør det som er forventet. Samtidig så er det lov å håpe at familien din heller ønsker at du skal være glad og ha det bra, enn at du skal gjøre noe du hater.

Du er deg, du er sjef over ditt liv og du er voksen. Nå kjenner jo ikke jeg bakgrunnen din, men om du ikke ønsker å fylle livet ditt med det du gjør nå, så hadde jeg forsøkt å gjøre noe med det. Følg drømmen din, magefølelsen din og stol på deg selv. Familien din kan enten velge å støtte deg, eller så kan de la være. Jeg håper hvert fall ikke at du bruker livet ditt på noe som ikke gjør at du har det bra! Lykke til❤️

Jeg har en venninne som aldri vipser tilbake, og noen ganger så går det månedsvis før hun gjør det og andre ganger gjør hun det ikke i det hele tatt. Jeg er redd hun blir sur om jeg plutselig begynner å si nei. What to do?

Egentlig så er det jo ganske enkelt, selv om det kanskje ikke føles sånn. Enten så må du finne deg i det og betale fordi du har muligheten til det eller fordi du ønsker det selv, eller så må du rett og slett drite i å gjøre det. Om venninna di blir sur, så får hun bare være sur 👊 Du skal hvert fall ikke finne deg i det, fordi du er redd for at hun blir sur!

Jeg har fått vite at en av mine beste venninner snakker negativt om meg bak ryggen min og til andre venninner. Om jeg for eksempel legger ut noe på Instagram når vi ikke er sammen, kan hun zoome inn, kommentere det og si at hun syntes det er så sykt teit. Jeg blir skikkelig lei meg og har ikke peiling på hva jeg burde gjøre.

FEEEEL YOU! Jeg har vært ganske tydelig til mine nærmeste venninner om at de ikke behøver å digge alt jeg gjør eller å være enig i alt jeg sier, men at jeg forventer at de støtter meg, på lik linje som jeg støtter de i hva de gjør.

Jeg tror av og til at selv bestevenner kan få litt nok av hverandre, blir litt irritert på hverandre eller blir litt skuffet over hverandre, men da ordner man opp, uten å snakke dritt om hverandre til andre. En ting er å drøfte noe med en annen venn eller å spørre om råd til hvordan man kan løse en situasjon, men om venninna di gjør det, så er det grisekjipt og noe jeg aldri i hele verden håper at mine nærmeste venner gjør. Jeg tror veldig mange av oss omgir oss av venner som egentlig ikke gir oss noe godt, og det er så synd. Om det er en venninne det virkelig er verdt å holde på, så hadde jeg spurt henne og tatt praten.

For med hånda på hjertet: Gode venner kan godt smelle til hverandre, kalle hverandre for drittunger og være uenige, men de snakker ikke dritt om hverandre til andre. Mener hvert fall jeg….

Jeg har egentlig ingen steder å være på nyttårsaften. Familien reiser bort, jeg får ikke vært med og venninnene mine drar på hyttetur som jeg heller ikke får vært med på, på grunn av jobb 1.januar. Jeg er veldig lei meg og innerst inne så kunne jeg ønske at de hadde blitt hjemme, samtidig som jeg ikke vil “ødelegge for de”. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre?

Ja, det har jeg! Jeg skjønner veldig godt at det føles kjipt og jeg personlig har et veldig ambivalent forhold til nyttårsaften. Men om jeg hadde stått i dine sko så tror jeg at jeg hadde bestemt meg for at nyttårsaften skulle være en dag for meg selv. Planen var kanskje ikke å ende opp alene, men du kan jo forsøke å gjøre det beste ut av det.

Kanskje du kan gå en skitur mens rakettene skytes opp? Kanskje du kan ha seriemaraton med favorittserien din? Kanskje du kan ha hjemmespa? Kanskje du har en gammel bekjent som også sitter alene som du ikke har tenkt på? Kanskje du rett og slett skal bruke kvelden på å være litt kompis for deg selv? Eller å være frivillig?

Dagen etter er det nytt år og nye muligheter, logg av og husk at ting sjeldent er så fett som det ser ut som på Instagram.

Husk det a❤️

Det er det jeg rekker for denne gang, så nå sjekker denne selvutnevnte livscoachen ut med lettere panikk for å ha sagt noe teit eller skikkelig feil. Jaja, samme det. Det er jo ikke alltid venninner gir de beste rådene, og dere kan jo se på meg som det, hehe. Venninna som subber rundt i lange ullsokker og kjæresten sin bokser en lørdagskveld, og samtidig gir råd til de som har driti seg ut på byen kvelden før. Der har’u meg!

Vi snakkes senere, klem i fleng. Aner ikke hvorfor man sier det men. 

GOD FREDAG ❤️

Her kommer det en liten fredagsoppdatering, og en liten takk for alle fine meldinger jeg har fått de siste dagene. Det gjør meg SÅ glad!

Vi er hjemme hos familien til C i Skien og jeg har allerede rukket å bombandere gutterommet hans med mine ting – Som vanlig. I kveld er det julebord hos mommo & beste og det var faktisk usedvanlig hyggelig å stå opp samtidig som mannen i mitt liv idag, for jeg kan faktisk ikke huske sist. Hverdagsgleder og alt det der!

Han har fri idag for første gang på en liten evighet, og da er det lite som slår det å få sove lenge, julemiddag med familien hans, skravling og mobilen på ‘måne’, selv om det bare er et døgn for livet kastes over oss igjen.

Jeg ville egentlig bare stikke innom å si hei, å si at jeg håper at du har det så bra som mulig og minne både meg selv og dere om at vi har lov til å kose oss på julebord, med fredagstacoen og med helgekosen med god samvittighet. Det har hvert fall jeg planer om! Så kos deg, senk skuldrene, knepp opp buksa og nyt.

Vi snakkes om litt! God helg, klem fra meg.

Hei torsdan og hei dere ❤️ Om du lurer på hvordan er toppblogger ser ut, så har du svaret her😂

I dag føler jeg meg litt som det veldig fine lysene juletreet vi har satt ut på terrassen. Det har ramla, ligger litt halvveis ned i trappa og har hatt dager der det ser finere ut, for å si det sånn.

Det er rene skøytebanen utenfor, så det får bare ligge der og blomstre til C kommer hjem fra kamp i natt. Både jeg og treet er litt på halv tolv idag, og det er fint å ikke føle meg helt aleine om å være det. Så takk for medlidenheten:

I går var det over 106 000 mennesker som fant veien inn hit, og det er så sinnssykt at jeg nesten ikke vil snakke om det. Det er en full Ullevål Stadion, ganske mange ganger, med en Martine som føler seg kliss naken i midtsirkelen. Det er hvert fall sånn det føles, samtidig som det er skikkelig kult. Jeg burde kanskje feiret eller gjort noe kult, men jeg tenker at det får holde med pepperkaker, Pepsi Max og kampen til C på TV. Jeg må jo ikke finne på å ta helt av liksom.

I dag har jeg spilt inn to knakenes fine og viktige podkastepisoder, jeg har sluppet en ny episode med Tina som ligger ute (anbefales!!!), jeg har tatt en etterlengtet powernap og jobba. Jeg har en tendens til å glemme og spise når jeg flyr rundt som er strikkball og intens forsøker å holde tunga rett i munn for å rekke alt jeg skal, men heldigvis vartet mamsen opp med lunsj – Og jeg er fortsatt mett. Men, jeg har kjøpt pizza til middag, og jeg nekter å la den forbli urørt.

C er på Hamar og kommer hjem seint, seint i kveld. Jeg har fått streng beskjed om å stå pakket og klar når han kommer hjem, for da skal vi nemlig hive oss i bilen og ture til Skien. Han har fri i morgen (ENDELIG) og vi skal på julemiddag hos mommo og beste.

Det er seint, men det er så digg å komme i natt, i stedet for å drasse avgårde i morgen, når han allikevel har fri. Begge mammaene våre har sikkert spurt fem ganger hver om vi er sikre på at det går fint å kjøre så seint, og jeg vedder på at hvert fall en av de kommer til å ringe enda en gang før vi i det hele tatt har rukket å dra. Kjærlighet, og alt det der.

Forresten! Jeg var på butikken alene i stad, for det var noe jeg hadde glemt å spørre om mamma kunne kjøpe inn før idag, og jeg vil bare komme med en liten oppfordring:

Om du ser en eldre person, noen på krykker eller noen andre som for eksempel sliter med å bære med seg handleposen ut i bilen, så vær et medmenneske, hjelp til og gjør dagen til noen! Det skal så lite til å være ålreit og å gjøre en forskjell, og du er neppe så opptatt at du ikke klarer å gå et par skritt ekstra for en som syntes at det er skikkelig tungt.

Nå skal jeg svare på et par mail, se på et samarbeid jeg er så glad for å ha landet og så er det forhåpentligvis duket for seier oppe på Hamar… Det trengs!

Hilsen hun som aldri har følt seg så klønete og dum på butikken 😅

DU ER BRA.

Når jeg tenker på jula så tenker jeg på familien min. Jeg tenker på god julemat, julegaver, snø, kos, julefilmer og tradisjoner.

Når jeg skulle finne tema til podkasten min for desember, så ble det fort naturlig for meg at vi skulle snakke om jula og vi kunne godt snakket om julemat, julegaver og tradisjoner, men det er jo også mye annet som også hører med jula.

Jula kan jo være så mye og hver og en av oss har jo vårt egne forhold til jula. Noen av oss er veldig glade i jula, noen av oss er ikke så begeistret og noen av oss feirer ikke en gang jul.

I desember skal jeg derfor snakke med fire forskjellige mennesker med forskjellige forhold til jula, som jeg er ganske sikker på at du på en eller annen måte kan kjenne deg igjen i.

For mange kan jula være en sår og vond tid. For selv om jula er en tid der mange av oss tenker på samhold, glede og kjærlighet, så er det også en tid for å minnes, der følelser for blusser opp og der vi har mye tid til å tenke.

For seks år siden giftet Tina seg og to måneder senere så skilte hun seg. Tre år senere døde pappaen til barna hennes, og jeg lurer på hvordan det er å feire jul etter å ha skilt seg og etter å ha mistet noen. Hvordan er det å være alenemamma i en sånn situasjon og hvordan i alle dager kan man egentlig håndtere sorgen?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤