2019 har vært opp, ned og litt til siden. Jeg har lært mye, jeg har opplevd mer enn jeg kunne drømme om, jeg har utviklet meg, jeg har forstått og jeg har driti meg ut. Ja, faktisk flere ganger. Jeg har grini mye og jeg har ledd, enda mer.

Jeg er takknemlig, jeg er stolt og jeg er rørt. Jeg er takknemlig for alt jeg har lært, alle mennesker jeg har fått vokse sammen med, lære av og ikke minst lært og kjenne. Jeg er stolt over alt jeg har fått til, alle mål jeg har nådd og hvem jeg har blitt.

Jeg er rørt over hvor mange fine mennesker det er som heier på meg, som vil andre godt og som gjør sitt ytterste for andre.

Egentlig kjenner jeg bare på en eneste stor takknemlighet. TAKK for at jeg får lov til å drive med det jeg gjør, TAKK til alle som lærer meg noe hver eneste dag, TAKK til alle som får meg til å le, TAKK til alle som ser meg og TAKK til alle som står meg nære.

… Takk til du som støtter meg!

… Takk til du som deler dine innerste tanker og følelser!

… Takk til du som stiller spørsmål og som kommer med gode ideer!

… Takk til du som har troa på meg og som forteller meg det!

… Takk til du som kommer bort og gir meg en klem. Det hender faktisk at jeg trenger den.

… Takk til du som sprer glede, gir komplimenter og sier fine ting til meg og i mine kanaler.

… Takk til du som er på laget mitt og som en en del av gjengen min.

Jeg setter så stor pris på dere alle og enhver, og vit at jeg ser dere, lytter til dere og bryr meg – Enormt. Tusen takk for at dere er så bra og for at dere gidder å følge meg gjennom tykt og tynt. Tusen takk for at dere er med på å mene, dele og gjøre verden til et litt bedre sted!

Tusen, tusen takk fra en veldig takknemlig Martine! Jeg gleder meg enormt til 2020 og til å ha med dere som heier, leser og følger på laget. Nå skal jeg logge av for kvelden, nyte, puste med magen og la alle inntrykkene synke inn.

Ja, og kanskje felle en tåre når klokken slår tolv… Jeg har en tendens til det. Jeg håper du har det fint der du er, og husk at du ikke er aleine. Det er du aldri, for jeg tenker på deg og bryr meg, med hånda på hjertet.

Godt nyttår 🖤✨

STOR KLEM FRA MEG!

Jeg skal være helt ærlig.

Jeg skal bare si det. Rett ut. Selv om det sitter skikkelig langt inne. Selv om jeg skammer meg over det. Selv om jeg aller helst ikke vil at noen skal få vite om det.

Det sitter langt inne og si det høyt, fordi jeg syntes at det er skikkelig flaut, fordi jeg skammer meg og fordi jeg er redd for at noen skal syntes synd på meg. Fordi jeg er redd for å ikke være like bra som alle andre.

For jeg syntes det er skikkelig flaut å innrømme at jeg til tider kan føle meg skikkelig ensom og alene.

Og nyttårsaften er en av de dagene i året det er verst. Da blir det liksom så tydelig at jeg ikke er en del av verdens beste jentegjeng som har vært bestevenner siden barnehagen, og at jeg ikke har en haug av invitasjoner i innboksen, spesielt når det ser ut som at jeg er den eneste som har det sånn. Blant all skålinga, alle de koselige venninnebildene og #sesåfintjeghardet-oppdateringene.

Stort sett så har jeg det sånn som dette:

Det blir liksom så lett å sammenlikne meg med alle andre og å føle at jeg ikke strekker til, og hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg ikke huske sist jeg gledet meg til nyttårsaften. Snarere tvert i mot.

Og det er jo ikke sånn det burde være. Det burde jo ikke vært sånn at det handler om å være på den kuleste festen, med de kuleste menneskene og gjøre de kuleste tingene, og at alt annet ikke er bra nok.

Det burde jo kanskje heller være sånn at jeg jager etter å gjøre noe jeg liker, noe som er bra for meg og noe som gjør at jeg føler meg bra nok. Om det er en skitur mens rakettene skytes opp, maraton med favorittfilmene mine eller noe annet jeg har lyst til.

I år har jeg bestemt meg for å gjøre det beste ut av det, at det ikke skal være så nøye og at jeg skal gjøre noe som er bra for meg. Jeg skal prøve å legge vekk de skyhøye forventingene og logge av. For det hjelper ikke å møte en haug av inntrykk og å se hvor kult  alle andre har det.

Jeg pleier ofte å trøste meg selv meg at ting ofte ikke er så kult som det ser ut, og det stemmer nok ganske ofte. Men det kan jo også hende at ting faktisk er så kult som det ser ut som, at folk har det så gøy som det virker som og at ting er så bra som det jeg får inntrykk av at det er. Og det er jo fint for dem, men det betyr jo ikke at ikke jeg kan ha det fint jeg også.

Jeg har også bestemt meg for en annen ting. Vi kan godt kalle det for et nyttårsforsett. Ikke et sånn nyttårsforsett som går på å bli enda tynnere, rikere eller mer perfekt, men et nyttårsforsett som handler om å bli enda flinkere til å smile til naboen. Å hilse på hun på treningssenteret. Å være litt raus, ålreit og inkluderende. Jeg vet jo selv hvor mye det betyr når noen byr på et smil, et hei eller kanskje til og med en invitasjon.

Og du? Hvis du føler deg litt ensom, alene eller at du ikke er bra nok, så kan jeg love deg at du ikke er alene. Da er vi hvert fall to, og jeg er ganske sikker på at det er enda flere enn oss også.

Jeg ønsker deg et godt nytt år, og jeg håper feiringen din blir mer enn bra nok, uansett hva du gjør 🖤

 

 

På en side så føles det ut som at jeg har vært en del av 2020 lenge på grunn av jobben min, fordi 2020 har vært snakket om og planlagt i månedsvis.

På en annen side så føles det ut som at 2019 nettopp har startet og at jeg liksom ikke var helt klar. Jeg føler liksom at jeg ikke har rukket alt jeg hadde tenkt til og at jeg har løpt litt etter. Men, det er vel kanskje sånn det bare er.

Da jeg fikk et innfall om å rydde i sminkepungen min i går kom jeg på at det kanskje kunne være kult å lage et innlegg om produkter eller ting som har gjort 2019 litt diggere, enklere og freshere?

Her kommer det derfor noen ting og produkter som kan ta en liten del av æren for at 2019 har blitt som det har blitt😂 Hvert fall materialistisk…

OG! Om det faller i smak kan det kanskje bli fast på slutten av hver måned? Dere bestemmer!

Disse har jeg tipset om mange ganger og jeg har ikke tenkt til å slutte. Om du ønsker deg livets glød i ansiktet, så går du for disse! Bland de inn i foundationen din, legg den over som en highlighter eller bruk den ene og alene en sommerdag der sola allerede har gjort sin del av jobben. Du finner de HER!

Jeg elsker-elsker-elsker denne buksa. Jeg har brukt den til omtrent alt i hele år! Flytting, reiser, hjemme og på jobb. Til og med på byen. Om du er langben som meg kan du klikke HER om du ikke er det kan du klikke HER.

Takk til Ida som introduserte meg for denne. Eller, kanskje ikke – For jeg har DILLA! Gi meg taco, men jeg trenger bare nachos og denne😂

DISSE SOLBRILLENE ER SÅ FETE! Jeg har et par svindyre solbriller som har blitt liggende mye mer enn de burde, fordi disse er enda kulere, mer praktiske og digge! Du finner de HER og jeg gleder meg allerede til å bruke de når solen titter frem igjen.

Om du leter etter en tights som sitter bra og som er høy i livet… Vær så god: HER. Du vil ikke angre! Jeg bruker den like mye til hverdags som på trening, haha.

Jeg tror nesten jeg har denne liggende i alle jakkene jeg eier, i bilen, på badet, i gangen og i veskene jeg bruker, kun for å være på den sikre siden. Jeg ELSKER den. Du finner den HER.

Jeg har veldig tykt hår og jeg har aldri før klart å gre gjennom håret mitt når det for eksempel er nyvasket og vått, vel, ikke før jeg testet denne. Nå bruker jeg kun denne hårbørsten og jeg har ingen planer om å bytte med det første. Du finner den HER.

Med en gang jeg får denne i fleisen, så føler jeg meg automatisk MYE freshere. Jeg sprayer den i fjeset før jeg legger meg, og våkner opp brun og fresh! Du finner den blant annet hos Vita.

Nå skal jeg hive meg i dusjen, for jeg har vært på trening og har en lei tendens til å bli sittende svett og grusom i timesvis etter at jeg har trent. Nope, ikke i dag og ikke i 2020!

Vi snakkes i kveld – Om jeg tør. Jeg har nemlig lyst til å fortelle dere noe, men det sitter liksom litt langt inne. Men, jeg tror og håper at jeg tør.

SNAKKES 🖤

Wiiiips, så logget jeg meg inn her igjen og det kribler i fingrene! Jeg har så mye på hjertet, magen er stappings og hodet trenger litt mer innputt en yatzy, julefilmer og hvordanskaljegåpnedennesjokkisen-tenking.

Har dere det bra? Det håper jeg hvert fall av hele mitt hjerte ❤️ Jeg håper dere er glade, mette i magen og tilfreds. Jeg håper også at dere har fått ladet batteriene hvert fall litt og at dere har kost dere, enten alene, med familiene deres eller med det dere har holdt på med. Og, takk til alle dere som har jobbet i jula og som skal jobbe de neste dagene også! Det er jaggu fint at noen av dere har holdt det gående, passet på oss andre og sørget for at vi er i trygge hender.

Og all respekt til dere som har tatt i mot den ene kunden etter den andre som skal bytte årets julegaver. Jeg ble svett på ryggen på deres vegne da jeg gikk gjennom Sandvika Storsenter i går, haha!

Jeg skrøt jo at jeg skulle logge av mye mer enn det jeg har gjort i jula, men jeg har liksom ikke hatt et så stort behov for å logge helt av. Jeg har hatt lyst til å dele litt av dagene mine på Instagram, poste litt bilder her og der og det har jaggu ikke vært langt ifra at jeg har tittet innom her for å sjekke ståa heller.

Det er vel et godt tegn, sånn egentlig. Det betyr vel at jeg holder på meg noe jeg liker og at jeg har det bra, og at jeg er klar for å ta fatt på 2020 med et brak!

Den siste uken har jeg spist julemat, hengt med familien min, eller vår, både min og C sin. Jeg har gått turer, sett filmer, spist enda litt mer mat, mye sjokkis, bakt kake, vært på hockeykamp og surra rundt. Etter torsdagens podkastepisode så vi filmen “Hva vil folk si”. Jeg har bare en ting å si og det er at du burde høre den episoden og se den filmen. Jeg er enda litt stum og sjokkert. Kanskje mest fordi alt Sanna fortalte gikk igjen, og fordi det ble så virkelig når jeg så det på film også.

I dag har jeg holdt på med å få orden på dette kaoset:

Det er mange som deler bilder fra når de skal hjem til jul, men det er få som deler bilder når de kommer hjem fra jul. Her blir det hvert fall seende ut sånn her, haha!

Jeg har også sovet lenge, fått rumpa mi inn på treningssenteret igjen, ordnet i kaoset her hjemme og jobbet litt idag. I kveld står det taco med Ida og Marcus på planen. Jeg har så lyst på taco, og det er vel et tegn på at jeg har spist nok julemat for i år😂

Vi snakkes for fullt i morgen, og det gleder jeg meg til. Klem fra meg!

Hvordan det er det å komme fra to ulike kulturer? Hvordan er et å føle at man står midt mellom alt? Hvordan er det å føle at man verken er det ene eller det andre? Hvordan er det egentlig når man ikke feirer jul, men når alt rundt deg handler om jula?

Sanna er 31 år gammel og hun har hele livet slitt med å finne sin plass. Da hun var yngre syntes hun det var vanskelig å vite hvem hun var, for hun var verken norsk nok og hun var ikke pakistansk nok. Hun ble kategorisert som norsk-pakistaner, men sliter enda med å føle seg som enten eller.

Hun har alltid prøvd å integrere seg så godt som mulig. Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine, noe som ikke er uvanlig blant pakistanere, men i Norge blir det liksom sett litt ned på. Vennene hennes mener at hun ikke er integrert nok ettersom hun fortsatt bor hjemme på grunn av den pakistanske kulturen. For om hun flytter ut før ekteskap, mener det pakistanske samfunnet at hun er for integrert i det norske.

Når hun treffer nye mennesker stiller de henne alltid spørsmål om hvor hun er fra. Om hun svarer Stavanger, så får hun ofte spørsmålet enda en gang. Ja, hvor hun egentlig er fra.

Sanna har ikke noe forhold til jula, og hun feiret aldri jul som barn. Jeg lurer på hvordan det er når alt rundt deg handler om jul, gaver, julemiddager, julebord, jul, jul, og enda litt mer jul, når du selv ikke feirer.

Sanna forteller om det, om arrangert ekteskap og om forskjeller som gjør meg ganske stum, engasjert og faktisk ganske sint.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

2019 har vært fantastisk, tøft, morsomt, lærerikt og givende.

Jeg har vokst enormt, jeg har lært masse og jeg har truffet fantastiske mennesker. Jeg har lært å se min egen verdi, jeg har blitt flinkere til å forstå at ikke alle kan digge meg og jeg har lært at ting aldri blir helt som man ser for seg – Men at det kan bli bra for det.

Jeg har fått reist, jeg har ledd, masse, jeg har grini, masse, jeg har tatt større sjangser, jeg har bomma og jeg har fått det til.

Jeg har jobbet med mange kule prosjekter, jeg har lansert min egen podkast som går over ALL forventing, jeg har vært nominert til Jenteprisen for tredje året på rad, jeg har lagd TV, jeg har produsert innhold flere ganger om dagen, jeg har jobbet med spennende samarbeidspartnere og bedrifter, jeg har laget viktige kampanjer og jeg har forberedt en del som jeg enda ikke kan prate høyt om. Ja, og en haug av andre dødsfete ting.

Dette året har jeg jobbet mer enn jeg trodde at jeg egentlig var i stand til, det har vært mange sene netter, mye frustrasjon, mye jubel og ja, mamma og pappa da… De har fått kjørt seg med diskusjoner om jobb, store valg og meg. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har de som sørger for at jeg holder bena godt planta på jorda, at de holder meg i øra og sørger for at jeg husker å spise middag. Ja, det må fortsatt til. 

Jeg er skikkelig takknemlig for at jeg får lov til å drive med det jeg driver med. Jeg er takknemlig ovenfor de som gir meg muligheten, ovenfor alle som følger meg og jeg er stolt av alt jeg får til.

Jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri nå. Ikke helt, for det tror jeg helt ærlig at jeg ikke klarer. Plutselig får jeg er ide, noe jeg bare få ut eller så våkner jeg om natten å bare må dele noe jeg har tenkt på lenge. Det skjer oftere enn dere aner. 

Men, jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri fra bloggen. Det blir nok en kortere pause enn jeg forestiller meg, for jeg blir vanskelig å ha med og gjøre hvis jeg ikke får skrevet, produsert og vært kreativ, men litt skal jeg klare. Litt må jeg.

For familien min, de jeg er mest glad i, i hele verden og for meg selv.

Jeg er sliten, jeg har glad, jeg er takknemlig, jeg ler mer enn på lenge og jeg er tom. Fornøyd tror jeg kanskje at det heter.

Jeg er full av motivasjon, ideer og av ting jeg vil gjennomføre, men akkurat nå er hodet litt tomt, kroppen er sliten og jeg tror jeg har et behov for å bare ha noen dager til å bare være Martine. Til å danse på kjøkkenet, spise pepperkaker, se julefilmer, kanskje kline litt og være med de menneskene som gjør meg til den beste utgaven av meg sjæl. Ja, rett og slett lade batteriene igjen.

TAKK til alle som følger meg, som heier, deler og som inspirerer meg hver eneste dag! Dere er kule, inspirerende og helt rå.

Jeg håper dere får en fantastisk jul, at dere som gruer dere veit at jeg tenker på dere (mer enn dere aner), at det skjer noe fint med dere og at dere er klare for å være med på reisen i 2020. Men hallo, vi snakkes før det altså. Så lenge klarer jeg nok ikke å holde fingrene fra fatet altså.

Vi snakkes snart.

STOOOOR juleklem fra meg🎄❤️

God søndagskveld ❤️

Jeg har nettopp gnikket av meg det lille jeg gadd å utsette fjeset mitt for sminke idag, hoppet i den litt for store julepysjen som jeg egentlig hadde sagt at mamma kunne arve – For også angre meg, og lagt meg under dyna på gutterommet til C.

Jeg hadde egentlig tenkt til å snike meg til en liten høneblund før middag, men guttakrutt sitter rett utenfor og spiller NHL, ler, krangler og hyler om hverandre. Jeg tror de spiller med C som spiller, og da blir det alltid ekstra høylytt – Og gøy. Så da får jeg heller benytte muligheten til å oppdatere dere litt her jeg ligger.

I dag har vi sovet mye lenger enn vi egentlig foretrekker, men sånn er det når kroppen trenger søvn og når C enda ikke er kvitt forkjølelsen han har hengt med i ukesvis nå. Host, host, host og enda litt mer host. Jeg holdt på å true med brudd og sofaen når han holdt hostekonsert i fire-draget, men det hjelper jo ikke på noen verdens ting – Selv om det er dødsirriterende, for oss begge.

Vi spiste en sein frokost, før vi krangla litt om hva denne dagen skulle bringe og endte opp i byen, for litt titting og kakao. OG! Stefaren til C har laget livests burrito(s) til middag i dag, så C og jeg har hamstret cheese dip og nachos med cheese. Takk meg etter du har smakt det, for det er altså SÅ godt! Vi kjøpte også litt annet småtteri, som ansiktskrem og q-tips. Kjedelig, men nødvendig.

Etter litt farting med gjengen, dro vi på et lite julebesøk til farmoren hans og nå er planen å være her hjemme resten av kvelden. Vi skal spise digg middag, henge med familien til C, brødrene hans og han skal sikkert ta igjen all herjinga de har gått glipp av i høst og vi skal bare henge. Kanskje se en julefilm? Ikke veit jeg, men det spiller ingen rolle, for nå begynner jeg sakte men sikkert å falle til ro.

Jeg håper du har en fin søndag. Ta vare på deg selv❤️

Klem fra meg!

 

1 – 2 – 3, på det fjerde smeller det, på det femte gjelder det, på det sjette smeller det!

Okei, kanskje litt barnslig, men folkens! Nå er det faktisk jul – Og juleferie.

Vi er i Skien, det er duket for jul, C har ENDELIG noen dager fri og prøver iherdig å lande litt.

I år blir det litt julefeiring i Skien, litt på Nesodden og forhåpentligvis minst mulig i leiligheten vår som ikke en gang eier en nisse😂 Når leiligheten vår forhåpentligvis er klar om et år, da skal det pyntes for alle penga – Om det er noe igjen etter boligkjøp, tilvalg og møbler, haha!

Nå er det klart for ukens spørsmål og svar, så heng på.

Hvordan har du det?

Jeg har juleferie, og det har jeg lengtet så lenge etter at jeg nesten ikke veit helt hvordan jeg skal håndtere det. Er det dette jeg har gått og ventet på? Hva skjer nå? Kan jeg puste nå? Det er litt på det nivået, men jeg har det bra. Veldig bra. Jeg håper at du også har det fint, så fint som mulig ❤️

Hvor mye gir du og C hverandre i julegave?

Veit du, vi har ikke noe regel på det vi. I år har jeg gått litt berserk, men det har jeg en tendens til – For jeg ELSKER, ELSKER, ELSKER å gi gaver. Det er lite som gjør meg mer ivrig, spent og glad, enn å gi andre gaver. Vi gir det vi har lyst til, har mulighet til og føler for. Jeg blir – helt på ekte – glad for et par nye ullsokker, om de gis med en fin baktanke og med kjærlighet!

Stemmer det at du kjøper lesere til bloggen din?

Er det i det hele tatt mulig? Nei, det gjør jeg ikke. Jeg visste ikke at det gikk an en gang jeg? Gjør det, det altså? Det må jeg jo nesten teste.

Kødda. Selvfølgelig ikke! Da hadde jeg jo i så fall dratt på litt😂

Hva syntes du om bloggere som opererer rumpa si?

Hva jeg syntes om mennesker som operer rumpa si*

Først og fremst så er det ett fett for meg hva folk velger å gjøre eller ikke å gjøre med kroppene sine – Så lenge jeg slipper. Det jeg syntes er kjipt er når det blir romantisert, normalisert og skrytt opp i skyene. Det ekke bare å bruke sparepengene sine, stikke til Tyrkia, LA eller hvor man nå fikser på stjerten og knipse med fingrene. Men for å svare på det jeg tror du egentlig lurer på: Jeg syntes det er bedritent med folk som hauser det opp og fremmer et det som at det er like normalt som å skifte truse. Rumpa er til å sitte på, og duger’n til det, så duger’n vel til det meste.

Hva skal du ha på deg på julaften?

Åååå, så hyggelig med litt julete spørsmål! Jeg vet faktisk ikke enda. Personlig kunne jeg gjerne feiret i favorittpysjen min, men jeg får vel dra på meg fin stasen for noen timer vel! Jeg deler det obligatoriske julebildet – Lover. Kanskje link også, om jeg finner!

Har du noen nyttårsforsetter? 

JA! Kan jeg ikke lage et eget innlegg med det? Jo, vi ser det sånn a💘

Hvor mye penger har du på sparekonto?

Er det vanlig å spørre folk om det? Jeg har hvert fall aldri gjort det tror jeg. Aldri faktisk. Jeg prøver hvert fall å spare og jeg vil egentlig spare ENDA mer. I 2020 skal det settes av på fond, spares og forhåååååååpentligvis invisteres i en drøm, woho!

Har du en manager?

JA! Pluss en liten haug av dyktige, flinke og kule folk som forsøker å spille meg så god som mulig.

Tror du at du kan spille fotball igjen etter skaden?

Ja, det håper jeg virkelig. Jeg klarte det, selv om det tok tre år forrige gang det skjedde, så da skal jeg søren meg få det til nå også! Jeg håper at jeg er klar til serien starter igjen, og jeg skal gjøre mitt ytterste for å få det til💪

Jeg to bestevenner, men jeg føler at alle andre har så mange flere venner enn meg. Har du noen tips til hvordan jeg kan få meg flere venner?

Rett fra levra: Da har du ikke kommet rett, for å si det sånn, haha! WOW, så heldig du er som har to bestevenner. Det er det ikke alle som er så heldige å ha. Jeg har noen nære og veldig gode venner, og jeg har egentlig mer enn nok med å ta vare på de og vår relasjon jeg. Venner kommer og går, plutselig blir man kjent med nye og plutselig så kan ting endre seg. Det finnes flere grupper, for eksempel Hey Girl! på Facebook der man kan treffe kule damer, men et tips er å kanskje sette pris på det du har – I stedet for å jage etter det du ikke har.

Vil du helst ha en gutt eller jente om du får barn?

Om jeg er så heldig at jeg kan få to, eller flere, så hadde det vært kult med en av hver. Før var jeg ganske bastant på det, men nå bryr jeg meg faktisk mindre og mindre. Tror jeg begynner å bli v0ksen, haha!!

Hva kostet leiligheten deres og hvor stor er den? 

Det kan du lese om HER!

Nå må jeg nesten legge på, holdt jeg på å si. Haha! Jeg håper du får en fin søndag og at du har det så fint som mulig.

Vi snakkes i morgen, med et litt annerledes innlegg og beskjed…❤️

– Kjolen min finner du HER – 

God lørdag, fininger ❤️

Jeg har en utfordring og det skjer hver eneste gang. Det slår liksom aldri feil. Uansett hvor bevisst jeg er på det og hvor mye jeg forbereder meg.

Det er litt som at jeg er ute og kjører, også plutselig bråbremser jeg. Så blir jeg sittende og lurer på hva i alle dager som skjer nå. Jeg blir liksom sittende og måpe og å være tom. Også blir jeg litt sur, fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere det.

Sånn er det hver eneste gang jeg ønsker en ferie velkommen. Jeg tror det er fordi jeg går på høygir, fordi jeg gleder meg så til ferie at det nesten gjør vondt og fordi det ellers skjer noe helt tiden. Jeg tror faktisk ikke at jeg har kjedet meg en eneste gang dette året, og det sier vel sitt. Det er som at jeg nesten ikke klarer å slappe av, fordi det konstant må skje noe.

Og jeg er ikke redd for å slappe av. Jeg veit at jeg har godt av det og det er jo egentlig det jeg har lyst til. Det er vel bare det at kroppen og hodet bruker litt tid på å faktisk gire ned.

Jeg tror det henger litt sammen med at jeg har en litt annerledes jobb og at jeg egentlig aldri kommer helt i mål. Det er alltid noe som kan gjøres, noe som burde svares på og noe som kan forberedes. Alltid. Og jeg er kontrollfreak og vil aller helst ligge litt foran hele tiden.

Jeg gjør egentlig det nå, og jeg har ingen verdens ting å klage på. 2019 har jobbmessig vært fantastisk og jeg fortjener så absolutt ferie, jeg er bare ikke helt skrudd sånn. Det er da jeg egentlig har lyst til å fortsette, og når de andre har ferie, da burde jeg jobbe.

På mange måter er det nok er gave, for det gjør at jeg aldri gir meg, jeg er alltid sulten på mer og jeg jobber knallhardt. Men det gjør også at jeg må bruke ganske mye krefter og tid på å puste ut, lande og ja, gire ned, når det først er ferie.

OG! Jeg vet at ingen kan være på topp hele tiden og at jeg ikke kan prestere hele tiden. Jeg vet at jeg også behøver pauser, og at de rundt meg også behøver at jeg tar pauser.

Jeg har gått i hele desember og sagt til alle som har spurt hvordan jeg har det at “jeg henger litt i stroppen nå, så det skal bli deilig med ferie”. For jeg har vært sliten, jeg er sliten. Men så kommer den deilige ferien, også vil jeg aller helst bare bli hengende der og dingle. Fordi jeg liksom ikke veit bedre.

Men, jeg jobber med saken. Jeg jobber med at jeg skal prestere litt på mine andre arenaer disse dagene. Jeg skal være søster, jeg skal være svigerdatter, jeg skal være datter, jeg skal være stjernesupporter, jeg skal være kjæreste og jeg skal være meg. Bare meg. Uten å skulle baaare svare på en mail eller baaare gjøre ferdig noe.

Så nå skal jeg klappe igjen macen, henge med lillesøs og pappa, se kampen til C og hjem til Skien, for å ta fatt på jula.

… Og ferien❤️

 

I dag kribler det litt ekstra i kroppen, og det føles bra. Jeg trodde nemlig den kriblinga hadde forsvunnet helt nå som jeg er offisielt voksen, har fylt opp BSU-kontoen for i år og skal prøve å rekke og vaske kjøleskapet før jula setter i.

I dag står det “liksom-julaften” på planen, og det er vel første gang jeg er med på det. Jeg har alltid lurt på hvordan det fungerer når venner med skilte foreldre feirer “liksom-julaften” hos den ene, før de feirer den ordentlige julaften hos den andre. Da jeg var liten så var jeg faktisk litt sjalu på de som fikk feire julaften to ganger, helt til jeg ble eldre og skjønte at det å ha skilte foreldre og to julaftener kanskje ikke var så fett allikevel.

Nå er det ikke mer spennende for min del at storebror og kjæresten reiser til Thailand i morgen og at jeg heller ikke skal være hjemme på julaften, men hallo: Jeg takker pent til to julaftener, julemat og pakker jeg altså. Spesielt med verdens beste mennesker, aka familien min.

I dag har jeg gått tur for første gang på ukesvis – HURRA!! – Og det gikk overraskende bra, takket være vinterens beste venn, broddene. Jeg kommer ikke over at jeg for to år siden syntes at brodder var det kjipeste og mest dustete man kunne bruke.

Men vet du hva som er kjipt og dustete? Det er å skli rett på rumpa fordi man syntes man er for kul til å bruke brodder, så man lar være å bruke det. Det er kjipt og dustete det. Den meldinga går ikke til de som har sklidd og knekt håndleddet i dag, men til de som er som jeg var og tror at man at man er for kul og ler litt inni seg av de geniale menneskene som bruker brodder.

Nå er planen min å gjøre unna så mye jobb som mulig de neste timene, før jeg skal dra på meg finstasen og komme meg hjem til Nesodden. Hjem til jul, som det kanskje heter.

Jeg håper du har hatt en fin uke, at du har det bra og at du gleder deg til noe som skjer neste uke❤️

Klem fra meg!