Inneholder sponset samarbeid

God morgen i solen! Jeg elsker å våkne av at solen titter inn vinduet. Det er faktisk en av grunnene til at jeg ikke trekker noe foran vinduet når jeg skal legge meg. Det er søndag, jeg har fri og C kommer hjem fra Russland idag. Jeg gleder meg MASSE. Jeg har tenkt til å stå opp og komme meg ut snart, det finnes jo ikke noe bedre på dager som idag (nesten).
Jeg var innom @Neglhuset tidligere denne uken. Jeg har hatt vippeextensions lenge nå, og jeg har absolutt vært hos mange flinke. Jeg har allikevel byttet på og gå til flere, noe som har skadet vippene mine betraktelig. Jeg har siden jeg bommet totalt for ett års tid siden vært ekstra bevisst på at de jeg har brukt har vært flinke. Når jeg dro til Portugal i fjor på denne tiden for å spille inn Top Model måtte jeg ta av alt av vipper, og jeg kunne nesten ikke tro hvor skadet vippene mine var. Etter det har jeg alltid forsikret meg om at stedene jeg har brukt har vært bra. Dessverre finnes det ekstremt mye useriøst og rett og slett dårlig på markedet. Jeg har fått forsikring gang på gang, men har også bommet flere ganger hos disse stedene.
Jeg ønsker å finne meg et sted jeg kan bli hos langvarig, og et sted jeg vet hva jeg får. Jeg har derfor snakket en stund med @Neglhuset før jeg kom til dem og er nå super fornøyd. Jeg har sett bilder av arbeidet som er gjort og hørt med ett par jeg kjenner som også legger vipper om resultatet. 

Det er så viktig med et godt resultat, og ikke bare utseendemessig. Mange tenker at de vil ha det billigst mulig, og jeg har selv gått i fellen tidligere. Men når det kommer til øynene våre er det faktisk kvalitet over pris ladies. Det er faktisk øynene det er snakk om! Jeg vet at mange legger vipper i disse dager, så sjekk at stedet dere gjør det er et bra sted og at arbeidet som gjøres er bra. Bor du i Oslo anbefaler jeg å kontakte Neglhuset. 

Du finner de på Facebook HER og Instagram HER

Jeg håper dere får en finfin dag!

 

// Marty


Throwback til en fredagskveld jeg var sosial 
 

Hey guys. Håper dere har det finfint! Dagen min har vært super, og ikke minst nødvendig. Jeg er litt dårlig til å puste i hverdagen og er ekspert på å overbooke meg. Jeg syntes det er helt sprøtt at det snart er mai. Jeg syntes at disse månedene siden jul har flydd av gårde! Det er så mye jeg føler at jeg ikke har rukket, samtidig som jeg føler at jeg vokser for hver eneste dag og at jeg har lært mye disse siste månedene. 

Jeg ser nesten aldri på TV hvis ikke jeg har fri, og spesielt ikke hvis C ikke er hjemme sånn som nå. Da sitter jeg mye heller og jobber, enn å sette meg i sofaen. Derfor hadde jeg opparbeidet meg haugevis av episoder med både det ene og det andre. Jeg har faktisk hatt en realt Paradise-maraton idag, haha! Det er så underholdende at jeg ler meg i hjel. Det er rett og slett sinnsykt komisk. Så sinnsykt dårlig, bra og lættis på en gang! Jeg føler at jeg på en måte vet alt som skjer, for alt blir jo postet på sosiale medier og det er umulig å ikke få med seg. Men, jeg skal innrømme at jeg har vært litt spent på hvor ille denne såkalte “sminketabben” til Paradise-Isabelle faktisk var. Jeg ble nesten skuffet jeg, haha! Var det ikke verre enn som så? Jeg kjenner at jeg nesten syntes det er mer håpløst at vi henger oss opp i sånt. Det sier litt om hvor opphengt vi er av utseende, og hvor mye vi ELSKER at andre bommer eller gjør feil. Jeg syntes uansett at det var mer bekymringsverdig med de holdningene hun hadde til Oslo Øst og Vest. Litt dårlige holdinger der i gården kanskje, eller kanskje hun bare var uheldig. Uansett, la da dama sminke seg slik hun vil. 

Uff, ikke vet jeg. Jeg savner Grundis der inne hvert fall. 

Nå sitter jeg og ser på en håpløst streaming fra en russisk-kanal og forsøker å få med meg kampen til C. Det går jo to landskamper nå, og jeg har på begge. Herregud, tror jeg er dårlig påvirket, og at jeg holder på å bli gal. Nå skal jeg spise pizza og se Senkveld når det begynner, for første gang på lenge!

Xoxo

// Marty

 

FOR EN DAG. Altså, dagen i dag har gått i ett. Jeg kan nesten ikke huske hva jeg gjorde først idag! Akkurat nå sitter jeg og spiser med Ragnhild på Olivia i Hegdehaugsveien. Begge to var nødt til å hive innpå med noe mat før vi skal ut med Day-jentene. Ironisk etter gårsdagens innlegg kanskje? Jeg skal bare være med de første timene, for jeg kjenner at det lureste er at jeg lytter litt til kroppen idag. Jeg elsker hektiske dager, samtidig så detter jeg helt ut av rutiner og glemmer alt av fornuft. I morgen har jeg hjemmekontor, og jeg gleder meg MASSE til å bare subbe i joggisen og gå tur ute. Har en del jobb som selvfølgelig må gjøres, men allikevel. 

Jeg var innom @Presskontaktarne tidligere idag for å se på AW17, og jeg kan love at det kommer masse fint til høsten. Jeg gleder meg allerede! 
Jeg har også rukket å trene med storebror mellom to møter i stad, for å så dra til han og dusje. Når jeg skulle dra fikk jeg totalt panikk for at jeg hadde glemt skoene mine på treningssenteret i og med at jeg ikke fant de. Han løp ned for å lete, og gjett om ikke jeg fant de i en av de hundre posene jeg har drasset på idag i det han kom inn døren igjen. Hahah, kaos! 

Nå skal jeg hive meg rundt å komme meg videre.

Snakkes!

// Marty


Har på meg den såkalte horegenseren idag (en anonymleser som har oppkalt den)
 

En litta kjappis på farta:

Akkurat nå er jeg på vei inn til byen. Dagen er proppet full av avtaler, og jeg er strålende fornøyd med at jeg fikk sovet litt lengre enn vanlig i dag morges. Det er masse pressevisninger denne uken, så jeg skal på visning hos @Presskontaktarne litt senere idag. Jeg skal også ha en inneklemt treningsdate med storebror, så baggen er litt for tung og full. Jeg sitter nå og hører på første episode episode av podkasten til Tusvik & Tønne. Jeg er absolutt frelst. Jeg har hørt rykter om at jeg har fire år foran meg, og hvor amazing er ikke det?

C er i Russland på samling nå. Han reiser mye, og det er rart hvordan man vender seg til det. I starten var det forferdelig, mens nå har det blitt en vane og ting går litt på autopilot. Fordelen er jo at jeg rekker å savne han – MASSE!

Snakkes. 

// Marty

Idag er en sjukt blurry dag, fin, men blurry. 

 

Tankene mine spinner. Jeg vet ikke hvor. Eller hvorfor. Dager som idag er så rare. Jeg eksisterer, men føler at jeg står ved siden av meg selv. Ironisk? Ja. Nærmest latterlig. Teit. Jævlig teit. Jeg vet at noen syntes det er rart at jeg banner. Jeg syntes ikke det er rart. Det faller seg bare inn, her og der.
Jeg vet ikke om du selv har hatt en av de dagene der du føler deg helt ut av deg selv? Jeg har det idag. Jeg har det bra, så absolutt. Det er mer som en klump i brystet som ligger og ruger. En klump jeg ikke tørr å navngi i frykt for at den skal eksplodere. 

Hva er det jeg vil? Bort? Hjem? Aller helst vil jeg legger meg under dyna og bli der. Tulla. Bare tanken gjør at jeg nesten vil felle en tåre. Jeg kjenner allerede på ensomheten jeg vet da vil banke på ruten og fortelle meg hvor ubrukelig jeg er. 

Jeg har så mange spørsmål. Jeg har så mange tanker. Det hender jeg møter mennesker og blir stående etterpå og tenke på hvor alt kom fra. Hvor smilet, latteren og den sinnsykt hyggelige tonen kom fra. Ikke misforstå meg, det er meg, det er bare rart å føle at man står ved siden av seg selv og ser på det påklistrede ansiktet som hele tiden er sånn. 

Okei. Nå skjønner sikkert ingen hva jeg babler om. Samtidig gjør det ingenting, for det er min dagbok. Der jeg raser, ler, deler og griner. Jeg gråter ikke så ofte faktisk. Jeg gråter når jeg er forbanna, og det er irriterende. Når jeg er sint skulle jeg ønske at jeg kunne være tøff, at jeg beholdt masken og klarte å slå i bordet uten å legge så himla mye følelser i det. 

Nei, jeg er ikke sint. Da hadde jeg ikke sittet her og surra dere inn i tankene mine. 

Nå skal jeg hjem til familien, og jeg gleder meg. 

Jeg håper dere har hatt en fin dag! 

 

// Martyparty


 

Det hender jeg føler meg som verdens kjedeligste. Jeg skulle gjerne sagt at jeg elsket å feste, for det virker så enkelt, så gøy og ikke minst festlig! Jeg skulle ønske at jeg kunne slippe alle hemninger og ikke tenke gjennom konsekvenser. For jeg elsker å danse, og jeg er veldig sosial. Du må ikke misforstå meg. 

Jeg skulle ønske jeg hvert fall kunne skryte på meg at jeg var avholds, men jeg har ikke en visjon om at jeg aldri skal drikke alkohol. Forskjellen er bare at jeg overhode ikke har peiling på hvordan jeg skal åpne en vinflaske, og at jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært full. Forskjellen er bare at jeg ikke har et behov for å drikke alkohol, og at jeg dermed nesten aldri gjør det. 

Jeg er lei av å måtte forsvare at jeg ikke ønsker å drikke alkohol. Jeg har derfor skrevet ned 12 ting jeg ofte får høre når jeg takker nei takk til alkohol. 

Er du gravid?

– Nei, jeg er ikke gravid fordi jeg ikke drikker alkohol. Jeg føler bare ikke for det, og må jeg virkelig ha en slik grunn for å la være?

Hvordan kan du ha det gøy?

– Jeg syntes det er synd at vi har bygget oss opp en mentalitet om at vi må ha alkohol for å ha det gøy. Du kan fint danse uten å ha noe og skylde på! De gangene jeg har drukket har jeg hatt det gøy, men jeg klarer fint å ha det gøy uten også. 

Hvordan slapper du av da?

– Slappe av? Jeg lurer heller på hvorfor du må ha alkohol for å slappe av. 

Er du ikke redd for å være kjedelig? 

– Fordi jeg ikke drikker alkohol? Jeg har aldri forstått hvorfor man må drikke på seg selvtillit, og hvorfor man blir stemplet som kjedelig når man ikke drikker. Tro meg at jeg fint kan le, danse og være sosial (også på byen) uten alkohol. 

Tar du noe annet i stedet?

– Nei, jeg behøver verken å røyke eller sniffe for å føle meg sosialt akseptert. 

Jeg har dessverre ikke noe alkoholfritt, annet enn vann i springen. Men det går vel fint?

– Dette skjer ofte. I mine øyne vitner det om forventingene til at alle drikker alkohol. Det går helt fint med bunnslammet fra colaen din eller vann fra springen, det er ikke det. Jeg bare lurer på hvorfor det kjøpes inn drikke med henhold til at alle vil drikke. 

Suger det ikke å ikke drikke alkohol?

– Nei, det suger ikke. Jeg velger jo det selv? 

Hva skal du skylde på hvis du gjør noe dumt? 

– Dette lurer jeg så ofte på. Hvorfor må vi ha noe å skylde på? Hvorfor er det akseptert å drite seg ut hvis man har drukket? Noe som er sinnsykt håpløst er hvis man har hooket noen på fest edru, og blir ledd av etterpå fordi man ikke har noe å skylde på. 

Hvordan kan du slå deg løs?

– Med å tråkke ut fra den firkantede boksen vi nordmenn trives så godt i. Ved å ta på danseskoa og ikke ta meg selv så sinnsykt høytidelig! 

Hva gjør du når andre drikker? 

– Da slår jeg de ofte med en flaske i hodet.
Nei, jeg gjør vel akkurat det samme som deg? Jeg har ikke noe med hva andre drikker, eller hva de gjør. Jeg aksepterer at de drikker, på lik linje som de burde akseptere at jeg ikke gjør det. Du må gjerne drikke vin hvis vi spiser middag sammen, ser film sammen eller hvis vi skal ut å danse. 

Det er best at du ikke kommer, siden du ikke drikker. Det blir så kjedelig for de andre. 

– Den setningen der har jeg fått slengt etter meg altfor ofte. På ungdomsskolen kom det flere ganger, og nå i etterkant er jeg glad for at jeg hevet hodet og så forbi det. Hvordan signaler er det man egentlig sender med å si ting som dette? Det har blitt bedre med alderen, kanskje også fordi jeg har trukket meg unna de som forventer at jeg må drikke for å passe inn. Alkohol er ikke limet i noe som helst vennskap, tro meg. Ironisk nok har jeg juridisk sett bare hatt lov til å drikke alkohol i ett år. 

HVA? Du drikker jo, jeg trodde du var sånn avholds jeg. Pass på å ikke bli alkis nå da, og ikke drite deg ut.

– Jeg trenger ikke drikke meg dritings hvis det skulle falle meg inn å ta en øl, og hvis jeg skulle finne på å gjøre det betyr det ikke at jeg er nødt til å drite meg ut. 

Det er nemlig ingen sykdom å takke nei til alkohol. Jeg spør ikke deg hvorfor du velger å drikke, så hvorfor skal du spørre meg hvorfor jeg velger å ikke drikke? Det er synd at alkohol er en av de viktigste ingrediensene på de fleste sosiale sammenkomster. 

Jeg behøver heller ikke et klapp på skulderen eller skryt for å ikke drikke alkohol. Hvis det er det som faller deg inn, mener jeg at vi har en lang vei å gå.

Jeg vil mye heller at du spør meg om vi skal danse neste gang du ser meg ute, for jeg vil ikke sitte igjen i minnet ditt som en festbrems fordi jeg ikke drikker alkohol. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

 

 


 

Jeg har akkurat kommet over podkasten til Tusvik og Tønne. Den har faktisk fulgt meg i hele dag, både på bussen i dag morges, i lunsjen og gjennom rushen på vei hjem. De to hysteriske damene har underholdt meg, til tross for at jeg ikke helt klarer å sette ord på hvorfor jeg har funnet det underholdende. Antakeligvis den fengende settingen, ærligheten og åpenheten. Disse damene satte virkelig ord på ALT. 

Jeg har hørt mye om episoden i podkasten der Tønne bretter ut om historien om da eksmannen Kyrre Holm Johannessen var utro, og jeg skal ærlig innrømme at det var derfor jeg startet å lytte (Var det meningen, kanskje?). Muligens fordi jeg var interessert i noe sladder, eller fordi jeg rett og slett var sinnsykt nysgjerrig på hva dette kunne være. Men mest sannsynlig fordi sladrekjerringa i meg var nysgjerrig, og fordi jeg var redd for å gå glipp av noe. 

Min første reaksjon var å bli sint, ikke på Tusvik, og hvert fall ikke på Lisa Tønne, som jeg forøvrig har stor respekt for. Jeg reagerte med å sette meg inn i situasjonen hennes, og jeg kjente at raseriet i meg boblet. Et lite øyeblikk var jeg villig til å bli med på heksejakten av den kommende eksmannen hennes. 

Vi snakker ikke nok om utroskap, men i denne podkasten oppfatter jeg ikke at det var temaet utroskap som ble synliggjort. Jeg oppfattet det mer som en ubevisst hevnaksjon fra Tønne sin side, en hevnaksjon jeg i utgangspunktet syntes var helt grei. Jeg vet ikke hvorfor jeg har et behov for å forsvare henne, men det er mulig at kvinnen i meg føler for å forsvare noe av det sureste du antakeligvis kan oppleve. Samtidig kan det jo stilles spørsmål om det var verdt det. 

 

“Dessverre har ikke utroskap noen straff”

 

Jeg ser at det finnes folk som påstår at begge disse komikerne har gått ut på dato, men akkurat i denne podkasten var det ikke komikerne vi fikk lytte til. Vi fikk lytte til en dame, med en bestevenninne som var sinnsykt forbanna og såret. I bunn og grunn syntes jeg at de var snille, uten og vite hvordan jeg selv ville reagert. Jeg oppfattet nemlig ikke et snev av festligheter. Det jeg derimot oppfattet var svik. Det eksisterte ikke hat, men jeg oppfattet at det var sviket som snakket. 

Det diskuteres om det juridiske i denne situasjonen. Noe jeg absolutt forstår. Men hvis vi skal se bort fra det juridiske er jo dette intet annet enn en forferdelig trist familietragedie.

Dessverre har ikke utroskap noen straff. Det er ikke noe annet en trist. Jeg kan forstå sviket Tønne føler, og er spent på hva eksmannen faktisk mener. Samtidig vil han alltid være den “utro-pappaen”, “den utro-naboen” og “den utro-eksmannen til Lisa Tønne”, og jeg vil ikke tro at det var hoved intensjonen til Lisa Tønne. 
Samtidig forsvarer ikke det handlingen og det som ble gjort.

Jeg lot meg nesten kjøpe av argumentene og reglene som skriver under på at dette ikke var innafor. Samtidig er det noe inne i meg som støtter fullt opp under det Lisa Tønne har gjort. Jeg forstår at barna skal forsvares i denne saken, men hvilke av partene har virkelig såret og tråkket i feil rede? 

Etter det lille jeg har kjent disse radar-damene ville de sagt: “Altså, vel fortjent når man bare tenker med kukhodet”  hvis dette gjaldt noen andre. 

Jeg tror absolutt jeg vil fortsette å lytte til de fremover. 

Syntes du det er innafor? Og er Lisa Tønne egentlig unnskyldt? 

Forresten: Jeg kjøper ikke argumentet med at alle av og til driter seg ut. Du faller nemlig ikke inn i en annens sitt liv, og spesielt ikke med tissen først. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

Bildet er brukt med tillatelse. 

“Kanskje du kan zome inn litt mer på sminken neste gang?”
“Det blir litt mye av deg kanskje”
“Du er oppmerksomhetssyk.”
“Tenker du ikke på at andre vil skade seg på grunn av dette?”

“Du burde kanskje dekke deg til litt?”
“Fine vipper, men du kunne kanskje zomet inn litt så vi hadde sluppet å se resten?”

 

Jeg skroller nedover Facebook og blar meg gjennom alle de vanlige oppdateringene. Midt på Facebook-feeden dukker det opp et bilde av en jente i en av de mange sminke-gruppene jeg forsøker å tilegne meg kunnskap fra. Jenta har postet et bilde av sminken sin, men det jeg ser er kuttene som brer seg utover armene hennes. Det er det kommentarfeltet også ser. Vi ser ikke sminken hennes. Kun kuttene hennes. Kun fortiden.

Hvorfor? 

Jeg tar meg selv i at jeg automatisk syntes synd på jenta. Jeg begynner å tenke på hva som er grunnen til at jenta har skadet seg og om hun fortsatt gjør det. Den siste tanken som slår meg er at jeg også har lyst til å skade meg.

Neste dag poster jenta et nytt bilde, og igjen er det kuttene hennes, nei, arrene hennes som kommer til syne. Igjen legger jeg mer merke til arrene hennes enn sminken. Og det gjør også kommentarfeltet som ber henne kle på seg, som ber henne advare andre om at hun nå poster et bilde av seg selv slik at ingen blir trigget. Kan hun ikke bare forstå at vi ikke vil se arrene hennes? Kroppen hennes? Fortiden hennes?

Jeg har aldri vært avhengig av noe sånt i noen som helst form. Jeg har forsøkt å skjønne, men jeg klarer ikke. Samtidig stiller jeg spørsmål om fokuset rundt psykisk helse, og hvorfor vi gang på gang krever åpenhet, og hvorfor vi gang på gang vil slippe og bli eksponert for det. Jeg lurer på hvorfor jenta får beskjed om å kle på seg og hvorfor hun stadig må bli påmint om at hun ikke er bra nok. For hvorfor skal hun dekke seg til, og ikke jeg? Jeg forsøker å ha full forståelse for at de som sliter med selvskading selv muligens kan føle seg trigget.

Til tross for at jeg ikke kan forstå hvordan selv, kan jeg forstå effekten av sammenlikning, for den er jeg selv god på. Jeg vet nemlig alt om det å sammenlikne seg med noen som er tynnere, penere, høyere, rikere og bedre. Men jeg vil tørre å påstå at denne trigger-effekten ikke skal begrense jenta som bruker sminke for å komme seg ut fra et av de mørkeste stedene vi mennesker kan være på.

Disse arrene er en del av denne jenta, jeg mener at vi ikke har noen grunn til å dømme henne, for ikke snakke om å kritisere henne. Hun blir antakeligvis påmint om hennes egen fortid hver eneste dag, og er det da vår oppgave å kritisere henne for den? Jeg hører stadig folk i alle aldre snakke om selvskading som idioti. I min øyne vitner det om at vi ikke har nok kunnskap, og nok fokus på sider av den psykiske helsen som dette.

Vi trenger flere tilbud.

I mine øyne er det tøft av jenta og møte fortiden sin, for ikke snakke om å dele av seg selv på den måten hun gjør. Jeg vil tørre å påstå at vi bærer på noen enorme fordommer når det kommer til selvskading, og er det egentlig riktig av oss?
Jeg sier ikke at vi skal normalisere selvskading, men skal jenta dekke seg til for vår skyld? For at vi skal slippe å se? Jeg syntes ikke det. For jeg mener hun skal ha like stor rett til å vise seg frem som meg.

Personlig skal jeg slutte å se på folk som kutter seg som svake, for det er en av mine store fordommer.

For burde ikke hun ha like store muligheter som meg?

Vi velger hva vi ønsker å se. Vi velger å se arrene, psyken og fortiden. Vi velger ikke å se øynene, sminkene og jenta bak masken som forsøker å få anerkjennelse. Selvskading er en del av den psykiske helsen som vi ikke prater om, og jeg vet ikke om det er fordi vi syntes det er flaut, eller fordi det er ubehagelig for oss. I et samfunn der vi er så opptatt av at kropp er topp må vi ikke glemme å akseptere ALLE.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

Jeg har akkurat kommet hjem etter en fantastisk helg i Stockholm. Jeg har besøkt en rekke storbyer den siste tiden, og tar meg selv i å gjøre de samme feilene om og om igjen. Jeg pakker blant annet ALT for mye, for ikke å snakke om mye unødvendig. 

 

Her er mine beste tips til deg som skal besøke en storby:
 

– Gjør en grundig forhåndssjekk. Sjekk ut hva som er verdt å få med seg og hva som anbefales. 

– Hvilke sko du tar med er viktig. Det å ha med seg høye heler er egentlig totalt unødvendig. Det blir alltid mye gåing og lange dager, og det er da mye viktigere å tenke komfort fremfor hva som ser godt ut. Det finnes så mange behagelige sneakers og jeg kan love deg at du vil takke meg etter en dag i gatene… 

– Pakk alltid med en varm genser. Jeg gjør alltid det, og jeg får alltid bruk for den. 

– Legg en plan. Personlig er jeg av typen som helst ikke vil legge for mange planer, og spesielt ikke når jeg er på ferie. Samtidig har jeg erfart at det faktisk kan bli kjedelig i lengden hvis man ikke har noe man ønsker å gjøre! Anbefaler å gjøre en sikkelig research for å finne ut hva byen du kan besøke kan tilby. Musikaler, dyreparker, museumer eller et show. 

– Solbriller er like viktig som paraply. Dette må alltid med, og jeg trenger vel ikke forklare hvorfor…

– Pakk smart! Jeg pakker alltid for mye, men blir stadig flinkere. Jeg er typen som kan stå over kofferten og dra meg i håret. Ofte fordi at jeg vet at det jeg vil ha på meg akkurat nå henger hjemme i klesskapet mitt. Et godt tips er å sette sammen antrekk på forhånd. Det er da også lurt å ta med en jeans som passer til flere andre plagg! 

– Unngå kjederesturantene. Alle byer har sine unike, smakfulle og gode restauranter! Gå inn i sidegater, forhør deg med befolkningen og søk på nettet for å få en best mulig matopplevelse. 

– Hvis du er som meg, så kommer du alltid hjem med mer enn du dro med… Derfor er det alltid lurt å sørge for litt ekstra plass i kofferten! 

God tur ♥

// Marty


 

Jakke: Vila
Skjorte: Kappahl
Bukse: H&M
Sko: Zara
Belte: Gucci
Leopardskjerf: Fretex
Veske: Chanel (Vintagekupp)

Basic, enkelt og behagelig.
Gårsdagens antrekk besto av mine kjære sølvbukser og min elskede fuskepels. Det blåste surt i Stockholm i hele går, så jeg måtte til og med kjøpe meg et skjerf på veien. Jeg elsker å gå i høye heler, men på dager som i går er det totalt uaktuelt. Når man først er på storbyshopping er det så mye viktigere med komfort, enn med hvordan man ser ut. Det er jo fullt mulig å kle seg behagelig og med komfort til tross for at man vil ta seg godt ut!

Akkurat nå sitter jeg og jobber på vei hjem. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, pakke ut og se både lillesøs og min kjære C igjen. I går kveld var mamma og jeg på Wallmans i Stockholm, og det var så fantastisk gøy. ELSKER det showet.

Jeg håper dere også har hatt en finfin helg. Jeg har forresten skrevet en Storbyguide til dere som kommer i morgen! 

 

// Marty