“Nå må bøndene skjerpe seg”

Mange ser nok på meg og tror nok at jeg er en skikkelig byjente. Men sannheten er at jeg er oppvokst på landet, med jordbær – og potetåkre som nærmeste nabo. Med elgjakt om høsten og en kort sykkeltur for å komme til stallen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger mamma har kjefta på meg fordi jeg har spist med mett på jordbær lenge før middag. Og et hot tips: Jordbær på brødskiva er skikkelig digg. 

Er det noe jeg er skikkelig takknemlig for, så er det å være oppvokst med disse omgivelsene. Det har lært meg at ingen dauer av å få skitt under neglene, at man sover godt om natten og det har lært meg til å bli et arbeidsjern.

I år hadde vi en helt fantastisk sommer. Selv var jeg solbrun fra starten av mai, til slutten av september. Vi badet, spiste god mat og nøt som aldri før. Mens jeg lå henslengt i hagen og spiste is, vet jeg at noen jobbet rumpa av seg for å få dagene til å gå rundt. For selv om jeg selv ikke vet hvordan det er å være bonde, så vet jeg at sommeren som var har satt en real støkk i mange. Jeg vet at mange har måtte slakte titalls dyr, at det var en kamp om å ha nok mat til dyra og at avlingene ble elendige. For ikke å snakke om at økonomien til mange ikke gikk, og fortsatt ikke går rundt. Jeg vet og jeg har full forståelse for den frustrasjonen for eksempel kålbonden kjenner på når store kjeder kan selge produktene billigere enn bonden kan selge til leverandøren.

Nå nærmer det seg jul og det reklameres for elleville priskriger på flere av bøndenes produkter, jeg leser Facebookstatuser der folk diskuterer om ribba er for dyr og at bøndene på skjerpe seg – For makan til gjerrigknarker. På lik linje som jeg tidligere i år leste Facebookstatuser der folk klagde på at bøndene jobbet til ubeleilige tider og at jordbærsesongen var så kort.

For meg så virker det som at enkelte glemmer at landbruket og jordbruket må til for at vi skal få mat på bordet, for at vi skal kunne ha melk i kaffen og for at vi skal få spise den årlige juleribba. Det bonden driver med er absolutt nødvendig næringsvirksomhet, og det er vi nødt til å huske på når vi syntes det er ufattelig plagsomt at noen jobber døgnet rundt for å sikre at vi skal bli mette i magen. Det er nemlig ikke sånn at maten kommer i butikkhyllene av seg selv og jeg setter faktisk pris på at maten kommer fra den lokale bonden, og ikke fra et sted jeg ikke kjenner til i Polen.

Tusen takk til alle landets bønder. Takk for at dere gjør deres ytterste og for at dere sørger for at vi har mat på bordet.

Vi andre må kanskje minne oss selv på at potetene, medisterkakene, karbonadene, surkålen og ribba ikke flyr inn i butikkhyllene av seg selv – Og at vi kanskje skal sette litt pris på de som gjør at vi år etter år kan spise nydelig julemat!

Og nei, bøndene skal ikke skjerpe seg – De skal ha en klapp på skulderen.

Følg meg gjerne på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Dette er sannheten

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt at jenter bare sutrer når de har mensen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt bedt om å skjerpe meg hvis jeg har klagd på at jeg har mensen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har klagd på kroppen min når jeg har mensen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått fordi jeg har hatt så vondt når jeg har mensen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt så sterke smerter når jeg har hatt mensen at jeg har vridd meg i smerte.

Jeg har alltid vært og jeg er alltid opptatt av at mensen ikke skal hindre meg. Jeg har alltid gjort mitt ytterste for å komme meg på fotballtrening selv om jeg har hatt mensen og jeg har alltid vært opptatt av at det ordner seg. Men jeg er også en av de som har blitt skikkelig dårlig av mensen, en av de som har blitt syke og som har kastet opp fordi smertene har vært så intense.

Først i år bestemte jeg meg for å ta tak i utfordringene jeg har hatt knyttet til mensen. Etter mange år med smerter, ubehag og flere kriser. Jeg har nemlig gått rundt med en tanke om at “det bare er sånn det er”, jeg har hørt på alle som har sagt at “det er jo bare mensen” og jeg har tenkt at det er så “jentene” å klage på det å ha vondt på grunn av mensen. Men først i år dro jeg til gynekolog, fikk hjelp og en diagnose. Jeg har nemlig blitt utredet for endometriose som er forklaringen på at magen min ser ut som den gjør når jeg har mensen, at jeg opplever det som jeg gjør og at jeg har det ubehaget jeg har. Og endelig vet jeg at det ikke er sånn det skal være og at det ikke bare er jeg som “ikke tåler mer”.

Jeg har opplevd å få kommentarer på at magen min ser så rar ut når jeg har mensen, jeg føler meg oppblåst og jeg er oppblåst – Og jeg har skikkelig vondt. Men det er sånn det er, det er en diagnose og det er dessverre helt normalt. Og, det er sannheten – Ikke at jeg er “jentene” eller “sutrete”. Grunnen til at jeg velger å vise hvordan for eksempel magen min kan bli når jeg har mensen og hvorfor jeg velger å dele dette er fordi jeg vet at veldig mange kvinner kjenner seg igjen i dette, uten at de snakker om det eller vet hva som kan være årsaken.

Jeg vil anbefale alle jenter og kvinner som lider av ekstreme smerter, ubehag og som på en eller annen måte hindres på grunn av smertene til å oppsøke en gynekolog eller en lege. Jeg sier ikke at man automatisk har det samme som meg, men snakk med noen, ta tak og ikke gå rundt å tro at det er sånn det skal være! Vi blir stadig vekk fortalt at det “bare er mensen” og at det er årsaken til hvordan vi har det, men hey – Det skal faktisk ikke være sånn og mensen skal ikke hindre oss i å leve normalt. Mange kvinner opplever få eller ingen problemer knyttet til mensen, men MANGE kvinner opplever uutholdelige mensensmerter og noen så ille at det går utover livskvaliteten. Sånn som meg. 

Det er ikke vits i å gå rundt og ikke ha det bra og vi må ta vare på kroppen vår så godt vi kan. Vi skal ikke bare finne oss i at “det er sånn det er” og vi må tørre å snakke om tilstander som min – For det er faktisk blodig alvor.

Og vi må huske på at det ikke er noen verdens ting å skamme seg over!

// Marty

Dette skjer med bloggen ->

Hei fra dama som subber rundt i ull fra topp til tå. Jeg har et skikkelig ambivalent forhold til at det er så kaldt ute nå. Det er hyggelig, det er fint og det er koselig, men det har jaggu sine baksider også. Som for eksempel at jeg, som ikke har garasje har måtte skrape bilen min for is to ganger om dagen de siste dagene, at det gjør vondt å bare stikke nesa utenfor døra og at jeg aldri vet om det er glatt på bakken eller ikke. Men, til tross for et ambivalent forhold, så tror jeg faktisk at jeg heller vil at det skal være kaldt til over jul, enn at det skal være grått, mildt og kjipt.

I dag har jeg fått flere meldinger om at bloggen ikke fungerer og at ting står litt på hodet. Og ja, det stemmer. Noen hadde fått det for seg at det var fordi bloggen skal legges ned, men til noen sin store frustrasjon: Det skal den ikke. Jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første! Jippi.

Greia er som følger… Ja, det er mulig at jeg forklarer totalt feil nå og egentlig er det ikke vits i å forklare en gang (ettersom dere vil merke en minimal forskjell), men ja. Vi som blogger hos blogg.no skal bytte til WordPress. Det betyr ikke at noen av bloggene forsvinner eller at blogg.no forsvinner, men at vi som bloggere må bli kjent med en ny måte å skape innhold på eller en ny plattform. Okei, dette var muligens skikkelig rart forklart. Det jeg prøver å si er at overføringen av bloggen min og andre sin, overgangen og alt dette har gjort at ting har stått på hodet idag. Tallene mine har stått på 0 i hele dag, mange innlegg har vært borte og utkast har forsvunnet. Men, jeg vet at det sitter dyktige folk som jobber på spreng for at det skal bli i orden fort som fy, så det får bare være sånn akkurat idag. I morgen er det antakeligvis akkurat som før (bortsett fra for meg) og ikke noe oppnedoglitttilsiden. Men hey – Teksten på bloggen er MYE finere enn den har pleid, så det er hvert fall positivt.

Derfor byr jeg ikke på noe hokkuspokkus idag. Rett og slett fordi jeg ikke helt hvordan det blir, om alle får lest det og diverse. Men, hvis du har fått lest det så vil jeg hvert fall ønske deg en fin dag – Også snakkes vi senere.

Selv skal jeg jobbe litt til, før jeg skal til Grunde og Vilde for å spise middag. Det blir hyggelig <3

// Marty

 

 

Ti tanker på en tirsdag

✘ I går gikk det opp for meg at jeg er en skikkelig kontrollfreak. Mer enn jeg egentlig liker å innrømme ovenfor meg selv. Jeg tror jeg later som at jeg elsker nye utfordringer, å være spontan også videre, men det er jo bare tull, haha! Jeg elsker utfordringer, men helst når jeg har kontroll over det selv. Det samme gjelder spontaniteten min. Der har jeg noe å jobbe med kjenner jeg.

✘ Dette er egentlig ganske flaut å skrive, men i forrige uke oppførte jeg meg som en skikkelig… Ja, det ordet jeg hadde tenkt til å skrive er ikke akkurat politisk korrekt. Men, du skjønner. Kanskje. Det gikk først opp før meg når uken var omme og jeg hadde fått litt nye energi og motivasjon til å leve dette livet igjen. Forrige uke var tung, tung og atter tung, og jeg lot det gå utover alle mine nærmeste. Det er ikke greit. Skjerpings Marty!

✘ I fjor hadde jeg en mye større leilighet enn jeg har nå. Da bodde jeg jo i Sverige og apropos: Det er SÅ mye billigere å bo i Sverige enn i Norge. Men, poenget er det at jeg feiret jul i Sverige i fjor. Da hadde jeg jo juletre, gjesterom og masse julepynt. Vi snakker juleduker, julegardiner, jule ditt og jule datt. Ingenting var halvveis. Jeg liker leiligheten min skikkelig godt nå, men det er bare rart å ha et juletre her, og det er bare rart å pynte den. Det gikk opp for meg på søndag. Jeg har pyntet litt, men jeg tror nesten du ikke hadde lagt merke til det om du hadde kommet inn her. Det er jaggu godt jeg kan være mye hjemme hos mamsen og papsen i jula, for der snakker vi ordentlig julepynt, tre og sånn jeg liker det.

✘ På søndag hadde jeg storrengjøring i leiligheten. Nå har jeg akkurat fortalt at leiligheten min ikke er gigantisk, så at jeg holdt på her i fem timer sier enten mye om meg eller mye om hvor skitten/rotete det faktisk var her. Jeg liker å tro at det var det siste. Dere har jo kanskje fått med dere at det har vært litt kaos de siste ukene, og jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vasket klær på fem uker. Jepp, jeg begynte nesten å vrenge trusene mine. Nesten. 

✘ Jeg og Mr. X hadde en diskusjon i går kveld. Jeg var kald, jeg smiska meg til at han skulle hente et pledd og han la det over meg. Altså, over dyna. Jeg mente at det ble varmere av å legge det inntil kroppen, mens han mente at det var akkurat det samme å legge det over som under. Jeg står på mitt og mener at man selvfølgelig tar det tynneste laget innerst og det tjukkeste laget ytterst. Jeg lurer på om det faktisk finnes et mer riktig svar enn et annet her…

                                                                                       Du må bare få med deg dette… Queen-Trude:


✘ Jeg vurderer å slutte med vippeextensions. Jeg har nå hatt det siden typ 9.klasse og jeg kjenner at jeg kanskje begynner å bli
lei. Jeg tenkte det samme etter sommeren, men så har det bare blitt til at jeg har fortsatt. Nå kjenner jeg derimot at jeg har lyst til å slutte med det. Det er dyrt, det tar tid og det er skikkelig fint. HAHA! Livets problemer sier bare jeg. De jeg har diskutert det med er alle mennesker som legger vipper, og de har sagt at jeg kommer til å angre og at jeg dermed kommer til å sette på nye etter bare en uke. Om det er fordi de prøver å tjene penger eller om det er fordi det faktisk er sånn vet jeg ikke. Jeg er hvert fall keen på å prøve og slutte! Jeg hadde kvalt søsteren min om hun hadde tatt vippeextensions, for det er så lett å bli hekta.

✘ Det kan hende du tror at jeg tuller nå, men: Jeg kunne helt på ekte ønske at jeg var flink til å synge. Ah, jeg tenker på det hvert eneste år når jeg begynner å høre på julemusikk.

✘ Jeg har blitt irriterende opphengt av Orderud-drapet og jeg hadde satt sykt pris på om den/de som gjorde det bare kunne sagt det. Skitt så irriterende. Det er ekstra irriterende å vite at NRK-serien egentlig ikke gir noen svar, men bare mer nysgjerrighet og frustrasjon. MELD DERE A… Sånn at jeg kan sove om natta igjen.

✘ Det hender at noen sender meg morsomme ting i innboksen på Instagram. Jeg har spesielt én kompis der vi sender ting frem og tilbake til hverandre, og det irriterer meg GRØNN når det er lukkede kontoer. Da må jeg første begynne å følge kontoen og så kan jeg le. 1. Hvorfor har kontoer med tusenvis av følgere lukket profil? 2. Kan Instagram gjøre et unntak sånn at man kan se det med en gang?

✘ Nå er jeg inne i en sånn periode der jeg er motivert til å spise bra og næringsrik mat. Jeg er flink til å trene og jeg merker så godt hvor mye bedre jeg får det når jeg er flink til å spise mat som er bra for meg og bevege meg. Men… HVORFOR er det sånn at jeg må få sykelig lyst på muffins på en dag som idag? Kan jeg ikke bare slutte å crave…….. Muffins liksom. Kunne jeg ikke vært keen på en gulrot eller noe?!

// Marty

En nyhet!

Jeg kom nettopp inn døren her hjemme. Som vanlig med en altfor tung bag over skulderen og annet rot i armene. Jeg slengte av meg kåpa og skjerfet før jeg satt macen i laderen. Planen min var at den skulle lades opp superfort mens jeg pakket ut av baggen min, men det forble i drømmene mine. Så, det er grunnen til at jeg sitter på puffen og at jeg ikke ligger henslengt i sofaen som jeg ellers ville gjort når jeg oppdaterer bloggen etter en dag på farta. Hvilken tulling har ikke en stikkkontakt i nærheten av sofaen sånn at man kan lade macen? Eller, hvilken blogger har ikke det?! Haha. ​Jepp, ingen ringere enn MartyParty.

I dag har jeg trent, holdt foredrag og spist lunsj med pappa. Og kort fortalt:

✘ Jeg er så fornøyd med at jeg kom meg på trening idag. Når alarmen ringte var jeg så nære på å drite i trening og heller overbevise meg selv om trening bare et teit, hvert fall sammenliknet med søvn. Men, jeg gjorde det.

✘ Jeg har holdt foredrag på en lærersamling. Jeg er alltid nervøs før jeg skal holde foredrag og jeg angrer nesten alltid før jeg skal sette i gang – Men det går stort sett fint. Eller, det går alltid fint. Og dere… Hvor kult er det ikke at JEG får lov til å berike, prate og holde foredrag foran en gjeng lærere? At jeg får lov til å dele ting fra hjertet mitt og at jeg får lov til å gjøre noe så bra? Det er skikkelig stas.

✘ Det høres mye finere og normalt ut når jeg sier at jeg bare har spist lunsj med pappa. Men, macen var som vanlig oppe, vi diskuterte noe kjedelig som budsjett, økonomi, salg og 2019. Hurra! Men, digg med lunsj. Og ja, det er alltid fint sammen med papsen, selv om han skravler om ting jeg syntes er temmelig kjedelig.

Jeg gleder meg skikkelig til 2019. Jeg føler selv at jeg er gira om dagen, at jeg er sulten, kreativ og at jeg vil noe. Jeg føler meg bra, jeg har lyst til å nå målene mine og jeg ser frem til de rareste ting. Jeg jobber tidvis litt for mye (I know), men det er så digg å se at alt arbeidet det lønner seg. Men dere, nå skal jeg dele en liten nyhet! Og noe som mange har etterspurt. Husker dere at jeg postet noen bilder av at jeg gjorde dette:

Jeg kan nemlig meddele at jeg har lest inn boka mi som lydbok. Hvor kult er ikke det? Det var en veldig lærerik, spennende og fin prosess. Det var sterkt, det var ekte og det har blitt skikkelig bra. Jeg har ikke bare skrevet en bok, jeg har også lest den inn som lydbok. Det betyr at du kan sitte på bussen, i stua eller gå tur med meg på øret. HAHA! Det er kanskje noen sin aller største skrekk når jeg tenker meg om, men hvis ikke – LAST DEN NED!

Lydboken finnes som nedlastbar lydbok blant annet HER og den kommer hos Fabel og hos Storytel, men det er først til våren. Og, du finner den som E-Bok HER. TAKK!

Jeg håper at tirsdagen deres er fin. Selv skal jeg jobbe litt og spille inn en video som først kommer i februar (haha), før jeg skal dra hjem til Mr. X, spise middag og henge.

// Marty

Til Isabel Raad

I dag har jeg lyst til å skrive noe jeg har tenkt på lenge. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt mye på om det er lurt, om det bare er teit eller om det i det hele tatt er vits, men jeg har kommet frem til at det for meg er riktig. Eller viktig. Så får folk selv velge om de er uenige eller om de ikke liker det.

For noen år siden skrev jeg et blogginnlegg med tittelen “Til Isabel Raad” der jeg stilte spørsmål om måten Isabel Raad frontet plastisk kirurgi på og jeg var tydelig på at jeg mente at måten hun snakket om det på og viste det frem på, på ingen måte var bra. Jeg mener fortsatt at det var og er feil å gjøre det, men jeg har også lært at man aldri skal dømme noen før man kjenner dem, vet deres verdier og kjenner til deres historie. For selv om det kanskje er klisje å si, så: Alle har en historie, og døm aldri noen før du kjenner dem.

Det er nemlig altfor enkelt å dømme noen ut i fra utseende, ut ifra noe man hører eller ut ifra noe man ser – Helt uten av å kjenne dem. Det betyr ikke at vi alle sammen kan gjøre akkurat som vi vil fordi vi enten har opplevd noe, mener noe eller har det på en viss måte, men jeg tror det er viktig å ha en viss forståelse. Og nei, med det mener jeg ikke at noen skal få lov til å fronte noe som gjør at en 11 års gammel jente ønsker å forandre på kroppen sin.

Vi mennesker er eksperter på å snakke dritt og til å finne feil hos andre. Vi elsker når noen driter seg ut og når vi kan le av andre og jeg tror på en måte at ingen av oss er bedre enn noen andre, inkludert meg selv.

For han fyren på treningsstudioet som vi ler av. Han med store muskler, som alltid skal vise seg frem… Kanskje han endelig har funnet en arena som passer seg. Kanskje han endelig har blitt en versjon av seg selv som han liker. Etter mange år med en selvfølelse på bunn.

Hun jenta i klassen som vi ler av fordi hun alltid bruker for mye sminke… Kanskje hun må det for å tørre å se andre i øynene? Fordi hun har blitt mobbet for hvor stygg hun er? Fordi det er hennes skjold?

Han på jobben som bare går hjemme og er sykemeldt… Kanskje han har møtt veggen? Kanskje han har stemmer i hodet? Kanskje han er dødssyk?

Hun jenta som operer og endrer på alt ved sitt eget utseende… Kanskje hun har en brutal fortid og ønsker å bli en annen versjon av seg selv? Å skifte identitet?

Igjen, historien vår og hvem vi er, er ikke unnskyldninger til å ikke ta ansvar, vise respekt eller å oppføre oss ordentlig, men jeg tror det er viktig å huske på at de fleste stort sett har nok med seg selv, at alle bærer på en historie og at vi alle har ting å håndtere. Det er stort sett en grunn til at vi er som vi er.

Etter å ha hørt Isabel fortelle sin historie i podkasten “Ida med hjertet i hånden” satt jeg igjen med en klump i magen. For jeg har sittet i rom med mennesker som har snakket stygt om Isabel, fordi hun ser ut som hun gjør – Uten å si ifra. Jeg har lest dritt som folk har skrevet om Isabel – Uten å bry meg. Jeg har ledd av ting Isabel har gjort – Uten å tenke meg om. Og det er søren ikke greit. Det er ikke greit ovenfor Isabel og det er ikke greit ovenfor noen andre.

Jeg er ikke enig i alt, og nei, jeg liker heller ikke alt og alle. Men jeg har blitt påmint om at det er greit å forsøke og forstå før man dømmer. Og at jeg egentlig ikke vet noen ting om mange av de jeg snakker om, og at jeg derfor burde tenke meg om før jeg sier noe. At det å gi et smil, en tommel opp eller å si noe hyggelig lønner seg. For ikke å snakke om at hvis man ikke har noe hyggelig å si, så burde man kanskje holde kjeft.

Be kind. Always. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Svar på de private spørsmålene:

Hei gjengen! Nå sitter jeg rundt spisebordet hjemme hos mamma og pappa. Jeg har vært her i natt, og jeg skal snart komme meg avgårde på fotballtrening. Planen idag er å trene, jobbe litt og få orden hjemme. La oss si det sånn… Det trengs. Jeg har så vidt hatt tid til å sove i min egen seng og da kan du vel kanskje se for deg hvordan statusen der. Men hey, i dag skal det bli orden! Jeg har funnet frem esken med julepynt også, så kanskje jeg rett og slett skal pynte til jul… Jeg får se! 

Nå er det klart for ukens spørsmål og svar. Det har selvfølgelig kommet MASSE spørsmål om hvem fyren jeg er forelsket i er, så jeg har tatt med noen av de private kjærlighetsspørsmålene på toppen, før resten kommer etter det:

Hvem er det du er forelska i? 

Det velger jeg å ikke fortelle noe om helt enda og håper at det er greit! Jeg vil se litt hvor det bærer først og ha det litt for meg selv. 

Hva jobber han du er forelsket i med?

Han driver med idrett. Haha. Funfact: Jeg har alltid bare falt for folk som driver med idrett. HVA ER GREIA?! 

Er det Mr. X du er forelsket i?

Ja, og han skal forbli Mr. X er stund til. 

Hva syntes C om Mr. X?

Det har jeg fortsatt ikke spurt om. 

Har familien din hilst på Mr. X?

Jepp! 

Kan du fortelle den egentlige grunnen til at det ble slutt mellom deg og C nå?

Det finnes ingen annen grunn enn den jeg har fortalt tidligere. Det var overhode ikke noe drama! 

Er Mr. X grunnen til at du sletta Tinder?

Nja, en blanding kanskje. Men hovedgrunnen var at jeg virkelig ikke hadde et behov for å være der. Det var liksom ikke noe for meg sånn ting er nå! 

Har du lyst til å få barn?

Ja, det er en av mine store drømmer her i livet. Men det er ikke noe tema nå! 

Hvordan har du det?

Jeg har det fint. Den uken som har vært nå har vært kaotisk, jeg har vært skikkelig stressa og konstant sliten. Det er lenge siden jeg har hatt det sånn som jeg har hatt det denne uka, og jeg håper det blir lenge til neste gang. Men, det handler egentlig ikke om at ting ikke er bra og neste uke skal og må bli bedre <3

Er ikke bloggen din lenger hos Side2?

Jo, det er den <3 Eller, hos Egmont som nå eier Side2!

Hva er målet ditt med YouTube?

Målet mitt med YouTube er å ha kanalen, kunne skape innhold for flest mulige og vise meg selv fra en litt annen side. Jeg har ikke noe spesifikt mål enda, men jeg syntes det er fint å ha den ved siden av og kunne bruke den til å skape innhold. YouTube er jo gigantisk og det er kult å kunne være med på trenden! Jeg er jo bitteliten der, men med småsteg så kanskje den også kan vokse etter hvert 💪🏻 Men! Hovedmålet er egentlig bare å ha den, kunne vise litt mer av meg og være litt mer levende! Om det ga mening, haha. 

Hvorfor oppdaterte du ikke bloggen din i går?

Fordi jeg trengte en ettermiddag/kveld til å bare ligge akkurat som dette:

Jeg var grytidlig oppe i går for å ha en boksignering og litt annet, og når jeg kom hjem la jeg bort telefonen og logget av. Det er nærmest historisk for min del, haha! Men, det skal jeg virkelig prøve å bli flinkere til. 

Har du drukket noe alkohol i 2018?

Nei, det har jeg ikke og det har jeg ikke planer om heller. 

Hvorfor var du ikke på P3-gull?

Jeg ble ikke invitert dit, så enkelt er det, haha! 

​Hvorfor har du sluttet å gå på kampene til C?

Det har jeg ikke, jeg har bare ikke kunnet noen av de siste kampene og jeg har prioritert litt annerledes! Men, det er fortsatt like gøy. 

Hvor skal du feire jul i år?

Hjemme på Nesodden sammen med familien <3 Jeg gleder meg SÅ!

Hvor mye penger bruker du på mat i uka?

Den siste måneden har jeg vært flinkere enn noen gang økonomisk. Jeg prøver å være bevisst, spare så mye som mulig og ikke kjøpe bare for å kjøpe. Hvor mye jeg bruker eksakt vet jeg ikke, men det er mye mindre enn jeg har gjort tidligere! 

​Bleker du tennene dine? De er sinnsykt hvite.

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har testet en ting, en gang, og det funket overhode ikke. Jeg tror rett og slett bare at jeg er veldig heldig med tennene mine, at jeg behandler de bra og ja – Det er jo hyggelig at jeg kan være heldig med noe jeg også si 😂

Hvem er øverst på lista de på Snapchat nå?

Nå skal jeg hive i meg litt mat før jeg kommer meg avgårde til trening. 

Jeg håper at søndagen deres blir bra <3

// Marty 

Ja, jeg er forelska!

Ja, jeg er forelska…

For seks måneder siden trodde jeg at jeg aldri skulle kunne være forelska igjen. Jeg lurte på om det i det hele tatt fantes noen for meg der ute, jeg begynte å se for meg selv som en singel, gretten og kjip kattedame og jeg bestemte meg for at hvis jeg først skulle bli det – Så skulle jeg hvert fall være selvstendig, digg og være den beste utgaven av meg selv. 

Jeg ryddet i alt jeg følte at måtte ryddes i i livet mitt, jeg begynte å trene for fullt igjen, jeg prøvde meg på Tinder, og slettet det ganske så fort, jeg traff venninner jeg ikke hadde truffet på lenge og jeg begynte å føle meg bra. Jeg føler meg bra. Og, jeg forelsket meg på nytt. Eller, jeg har forelsket meg. 

Jeg smiler av meldinger, jeg vil ligge oppe til langt på natt å bare prate om livet, om de store spørsmålene og om de fine tingene, om fremtiden og om oss, bare han er på butikken så savner jeg han, det kiler i magen når jeg tenker på han og jeg er full av følelser. Herregud, så mye følelser det er i kroppen. 

Jeg har holdt igjen veldig. Jeg har vært redd for å drite meg ut, feile og ikke få det til. Jeg har vært redd for at det ikke skal være riktig, at jeg skal forhaste meg og at jeg kommer til å angre. Men hvem er vi hvis vi ikke tør å forelske oss? Hvis vi ikke tør å føle? Hvis vi dytter vekk sommerfuglene i magen? 

Hvor denne forelskelsen ender og hva det blir til enda, det vet jeg ikke. Men akkurat nå så skal jeg nyte den, kose meg og bare ha det så fint som mulig. Og er det feil, ja, da har jeg lært enda litt til da. 

Men fy søren så fint det er å kjenne på alle disse følelsene. Han er fin altså. 

🖤🖤🖤

// Marty 

I morgen er det min første boksignering!

Pizza, sjokkis og litt jobb. 

Denne dagen har jeg gledet meg til lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg har hatt noe som likner på en ordentlig fri dag, og i dag skal jeg bare kose meg. Være. Puste med magen. Nyte. Sove. Spise. Is. Haha! I dag våknet jeg ikke før klokken nærmet seg 11, og det var nydelig å kjenne at kroppen ikke verket, at hodet ropte nei og at jeg forsøkte å finne alle mulige unnskyldninger til å slippe og stå opp. Nå sitter jeg nydusjet, spiser restepizza til frokost og oppdaterer dere litt. 

Planen senere i dag er å stelle meg, dra ut og kikke litt, drikke kakao og spise julemiddag i kveld. Ja, også selvfølgelig se på idol. Det er ingen ordentlig fredag uten. Og… Jeg skal glede meg til i morgen! 

Jeg skal nemlig ha min aller første boksignering i morgen!!! Jeg er så spent. Boksigeringen skal være på Norli på Tangen Senter, på Nesodden. Så, min første signering er på hjemstedet mitt. Jeg tror nesten at det gjør det hele litt mer spennende, uvirkelig og rart. Hvor mange ganger har jeg ikke gått forbi den butikken, hvor mange ganger har jeg ikke handlet i den butikken og hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at jeg en vakker dag skal ha boken min stående i hyllene der? Haha. At det skulle skje hadde jeg aldri turt å håpe på, men nå har det faktisk skjedd. Wow. 

Så. Jeg håper at vi ses i morgen mellom 12-14. Du kan ha med egen bok, kjøpe der eller bare komme innom og si hei. Jeg håper at vi ses 🖤

// Marty