Kjære du som kaller datteren min for en hore

– Gjesteinnlegg fra pappa – 

Kjære du som kaller datteren min for en hore, jeg har lyst til å si noe til deg. Oss menn i mellom.

Jeg har to døtre. Begge to har blitt kalt for horer. Både fordi de har stilt opp i en bursdag med lik kjole som en annen jente, fordi de har spilt fotball, fordi de har forelsket seg i feil fyr, fordi de har sagt i fra og fordi de er jenter. Jeg gjentar: Fordi de er jenter. Ja, det er litt sykt. Jeg er enig i det.

Jeg som pappa skulle egentlig ønske at jeg kunne beskytte døtrene mine fra alt. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne vært der i skolegården når en av gutta slenger med leppa, jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne ha vært på den festen da sønnen til en gammel kompis av meg stakk hånden ned i skjørtet til den ene datteren min, den hånden hun egentlig ikke ville fortelle meg om, for det var jo bare på tull, ikke sant. Han kødda bare. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne beskytte datteren min når noen kaller henne for en fitte i et kommentarfelt. Men, jeg begynner å forstå at jeg ikke kan beskytte de fra stygge kommentarer på nett, fra drittslengingen i skolegården og fra uønsket oppmerksomhet på fest. Uansett hvor mye jeg egentlig ønsker det.

Jeg har også en sønn. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som skrev meldinger til en jente om at hun like godt kunne ha solgt seg selv, fordi hun ser ut som en hore. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som stakk hånden sin under skjørtet til fremmede jenter bare på gøy. Jeg vet at det kunne ha vært sønnen min som ropte hore etter en jente han ikke kunne få. Jeg vet at han kunne ha vært en av dem. For, han er jo gutt. Og det er jo noe gutter gjør – Er det ikke?

Nei. For det er ikke bare guttestreker når noen kommenterer hore på det ene bildet til datteren din. Det er ikke bare gøy når gutta kaller datteren din for en feit fitte i gymtimen. Det er ikke bare morsom når datteren din blir klappet på rumpa, fordi noen mener at de kan det.

Jeg har hatt i oppgave å passe på døtrene mine, men jeg har også hatt en oppgave med å oppdra sønnen min så han ikke roper hore etter jenta i klassen. Så han ikke ligger med jenta på festen, hun som er så veldig full, vet du. Så han ikke er en dritt. For ja, hadde han gjort det så hadde han vært en dritt.

Det har vært min oppgave å oppdra han til å være ålreit. Til å være grei. Til å vise respekt. Til å være en mann.

Det å være en ekte mann handler nemlig ikke om å ta mest i benkepress. Det handler ikke om å behandle jenter rævva. Det handler ikke om å gjøre akkurat som man vil.

Det handler om å vise respekt. Det handler om å oppføre seg. Det handler om å passe på. Det handler om å værra kar.

Så til deg som kaller jenter for horer, du som gjør ting etter å ha fått et nei og du som ikke skjønner hvor grensa går: Skjerp deg og vær litt mann. En dag er det kanskje din datter.

For det er den dagen datteren din blir kalt for en hore at du angrer på den gangen du bare lo på fotballtreninga av at en av de tøffeste gutta kalte en av jentene i klassen for en hore, for en fitte og for billig. Den gangen det bare var en guttestrek, og bare på gøy. 

// Pappaen til Martine

Jeg vil være ærlig med dere

I dag har jeg en sånn dag der jeg er helt tom. Vel, jeg hadde egentlig en sånn dag i går også. I det ene øyeblikket så kjennes det ut som at jeg kan begynne å grine og i det neste øyeblikket ler jeg som at ingenting er i veien. Jeg er lei meg, forvirra, sur og skuffa. Ja, og la meg gjøre en ting klinkende klart: Jeg er ikke fan av sånne dager. De suger. Skikkelig. 

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke oppdatere bloggen idag, for jeg følte at jeg ikke hadde noen ting å komme med. Men så bestemte jeg meg for å gjøre det allikevel. Rett og slett for å stikke innom å si hei, for å si at du ikke er alene om du skulle ha en dårlig dag i dag og for å si at du må nyte det hvis du har en fin dag. Og hallo, drittdager er jo dessverre et faktum av og til, og det får bare værra si.

Bildet over gjenspeiler kanskje ikke akkurat hvordan jeg føler meg nå, for akkurat nå er dette litt mer status:

Og, sånn er det bare.

Nå skal jeg logge av for idag, legge vekk mobilen og gjøre noe som gjør meg godt! Tja, som for eksempel å se på Sex and The City og drikke Pepsi Max. Det pleier å gjøre susen.

Jeg håper at dere har hatt en bra onsdag 💘 Klem fra hu som håper at morgendagen blir bedre!

// Marty

Ja, nå er det faen meg nok av #MeToo!

Det ble nettopp offentliggjort at over 40 kvinner og menn har blitt voldtatt det siste året i Forsvaret. 71 kvinner og 53 menn oppgir at de har blitt forsøkt voldtatt. Alle landets nettaviser har omtalt saken i dag, og i flere kommentarfelt har #MeToo blitt diskutert heftig. Jeg kom blant annet over en kommentar som lød “nå er det faen meg nok av #MeToo. Nå må vi skjerpe oss og ikke være så hårsåre”. Kommentaren hadde hundrevis av likes.

Og vet du hva? Jeg er SÅ enig. Nå er det faen meg nok av #MeToo og ja, nå må vi for svarte ta å skjerpe oss!

Det er nemlig nok av klyping av pupper:

Det er nemlig nok av krenkende meldinger:

Det er nemlig nok av voldtekter:


(Tall fra 2014)

Det er nok av seksuell trakassering, overgrep og voldtekt.

#Metoo handler ikke om å…:

… ikke la menn leve. For menn (ja, kvinner også for så vidt) klarer fint å leve uten å ta fremmede på puppene, voldta noen og skrive at de kan…:

Det handler heller ikke om at du kan klemme en bekjent når dere treffes, at du kan spandere en kaffe på en dame du syntes er fin eller at du kan kommentere at noen er vakre:

… Det går nemlig HELT fint:

#Metoo har handlet om og handler om (for det er ikke slutt selvom det ikke er like mye snakk om det):

– Maktmisbruk

– Seksuell trakassering

– Grove overtramp

– Rævva holdninger

– Overgrep

Det handler ikke om:

– Dårlig sex

– En klein flørt

– Avisning

– Eller å spandere en kaffe på noen…

Jeg er møkkalei #Metoo, men ikke i den form av at mennesker som seksuelt trakasserer blir tatt eller at det blir satt på dagsordenen. Jeg er lei av at det skjer. Jeg er dritt lei faktisk.

// Marty

Ti tanker på en tirsdag

✗ I dag morges gikk jeg en tur og du aner ikke hvor lykkelig jeg var over at asfalten var fri for snø, is og alt som hører vinteren til. Jeg gikk faktisk og bar på broddene mine, haha!

✗ I dag er det en måned siden jeg fylte 21 år og det føles ut som en liten evighet siden. Faktisk føles det ut som at det nesten aldri skjedde!

✗ I går var jeg og Mr. X innom en elektronikk butikk fordi han skulle ha en ny PC. Alle vet at det koster en hel del, og jeg kan liksom ikke fatte og begripe at man gir dårlig service når noen skal legge igjen så mye penger, ja, eller når noe i det hele tatt kommer innom butikken. Jeg fikk skikkelig dårlig service sist jeg var der også, og jeg er så kjip at jeg da lar være å handle der. Det er vel lov å trekke på smilebåndet eller? Angrer fortsatt på at jeg ikke overtalte han til å dra i en annen butikk for å handle, haha.

✗ For noen uker siden kom jeg over en reklame fra et forsikringsselskap som reklamerte for bilforsikring. Jeg tenkte at jeg bare skulle ringe de for å høre hvordan bilforsikring de kunne tilby meg, og det viste seg at jeg sparer hele 8000,- i året på å bytte forsikring fra det ene forsikringsselskapet til det nye. Om jeg byttet på flekken? JA!

✗ Hvorfor er det sånn at noen gir tydelig utrykk for at de for eksempel misliker en blogger, for også fortsette å følge med på alt hva personen sier og gjør? Hmm… Personlig holder jeg meg langt unna de jeg ikke liker, heh.

✗ Et av mine nyttårsforsetter var at jeg skulle bli flinkere til å takke nei. Jeg har nemlig hatt en tendens til å takke ja til nesten alt jobbmessig, uten å tenke gjennom hva det faktisk gir meg tilbake. Tro meg at jeg har tapt mye tid og penger på å stille opp for alle andre. I går tok jeg en gjennomgang av kalenderen min og avlyste ting som magefølelsen tipser meg om at ikke er vits og som kun kommer til å suge energi. Jeg må ærlig innrømme at det sitter litt langt inne, for jeg vil aller helst si ja til alt og stille opp for alt og alle hele tiden, men det gjør meg ikke mett i magen og det tar mye energi.

✗ Forrige helg bestemte jeg meg for å fornye sminkepungen min. Jeg kjøpte derfor noen nye produkter, samtidig som jeg ryddet i det jeg allerede har og kastet produkter jeg omtrent har hatt siden ungdomsskolen. Ja, æsj. Nå har jeg full kontroll på alt, syntes (nesten) det er gøy å sminke meg igjen og jeg føler at jeg, selvom jeg bare har ryddet i sminka mi, har ryddet litt i livet mitt også. Overfladisk? Tja.

✗ Nå har jeg bodd alene i ganske mange år, og jeg blir like overrasket over hvor ofte jeg egentlig må støvsuge. Jeg kan omtrent ikke snu meg rundt før det er støvete og møkkete igjen. Jeg kan liksom ikke huske at mamma og pappa støvsugde så mye som jeg føler at jeg egentlig må da jeg var liten. Ja, og jeg er bare meg, mens de hadde tre grisunger.

✗ Jeg har skrudd av “uviktige” varsler på mobilen og gjett om det er befriende! Jeg kan nesten bli stressa over at det ikke plinger mer enn det gjør faktisk, og det sier litt om hvor gæren jeg har blitt. Nå må jeg faktisk inn på Instagram for å få med meg hva som skjer, og det er jaggu lurt.

✗ Nå skal jeg komme meg ut døra for å komme meg på fotballtrening. Det blir forhåpentligvis vinterens første trening uten at jeg tror at jeg kommer til å fryse av meg tærne. Magisk. 

Jeg håper at dere har en BRA tirsdag. Klem💘

// Marty

Det har gått opp for meg…

Det har gått opp for meg at jeg bor i en bag. Eller, ikke bare en, men flere. Jeg pakker baggen(e), er på farta, kommer hjem med baggene, vasker klær og pakker baggen(e) igjen. Vel, det er hvert fall sånn det føles. De siste ukene, eller 2019, har rukket å by på mye moro allerede, men også alt annet enn stabilitet.

På en måte så digger jeg det, for jeg liker når det skjer mye og når jeg slipper å bli rastløs, samtidig så kjente jeg i dag at jeg behøver noen dager hjemme. Jeg behøver å lage middag til et normalt tidspunkt, stå opp og legge meg i min leilighet og kle på meg fra klesskapet og ikke fra en av mange bagger.

Status 👇🏼

Du lurer kanskje på hvorfor det i alle dager er sånn, og jeg har egentlig ikke noe godt svar. Noe av grunnen er Mr.X, noe av grunnen er familie og noe av grunnen er jobb. Litt av alt blir fort mye.

I dag skal jeg hvert fall legge meg i min egen seng og det skal bli helt nydelig. Jeg skal lage middag hjemme, se på the Voice og føle meg avbalansert og rolig. Liker jeg hvert fall å tro. 

Jeg tenkte forresten at jeg skulle dele fire ting som har gjort meg glad i dag, til tross for det kjipe mandagsværet:

1. At jeg kunne se gresset utenfor leiligheten igjen. Det ga meg troa på at jeg faktisk kommer til å kunne oppleve og ligge på gresset og kjenne at sola varmer igjen, selv om det føles litt utenkelig akkurat nå.

2. Jeg har trent med Camilla! Det er helt nydelig å kunne trene og skravle samtidig!

3. Jeg våknet opp hjemme hos mamma og pappa i dag morges, og jeg fant en hettegenser jeg ikke har brukt på litt for lenge. Den ble jaggu med meg hjem! Jeg har et litt ambivalent forhold til fargen, men sånn får det bare være.

4. Jeg har fått den nyeste utgaven av Det Nye, der jeg er med på litt av hvert. Forresten, SE hvor fin forsiden er med Amalie! 

Nå skal jeg snart dra og hente en pakke, før jeg skal lage kylling, ris og grønnsaker til middag. Jeg håper at mandagen er snill mot dere💞 Vi snakkes!

// Marty

Derfor ble det slutt

Jeg husker Valentine’s Day i fjor veldig godt. Ikke fordi dagen besto av kjærlighet, røde roser og en romantisk middag, men fordi livet mitt ble snudd opp ned.

Jeg bodde i Norrköping sammen med C, fordi han spilte hockey der. Jeg elsket å bo i Norrköping! Ja, det dukket stadig vekk opp utfordringer, men vi var omringet av fantastiske mennesker, kjærlighet og opplevelser, og jeg elsket hverdagen og samholdet vi hadde der.

14.februar i fjor gikk jeg i byen sammen med to venninner. Vi hadde nettopp trent og vi skulle kjøpe noe å overraske de hjemme med. Jeg husker at C ringte meg og sa at agenten hans så etter en ny klubb for han. Det hadde jeg hørt flere ganger, men denne gangen merket jeg på klumpen i magen at det var annerledes. Men, lite visste jeg at jeg to dager senere skulle flytte fra byen jeg hadde blitt så glad i, vennene mine, livet vårt der nede og hjem. Hjem til hans gamle klubb, hjem til et hotellrom vi ikke visste hvor lenge vi skulle bo på og hjem til det jeg følte var ingenting. 

Det var tøft. Skikkelig tøft. Det var tøft å få to dager på oss til å flytte, det var tøft å si hadet til vennene våre uten å vite når vi skulle ses igjen og det var tøft å komme hjem. Hjemme var det grått, vi bodde på et hotellrom, vi varmet middag i mikrobølgeovnen og vi gikk på veggen begge to. Han hadde hockeyen, mens jeg måtte finne tilbake til hverdagen her hjemme, noe som viste seg å ikke være like enkelt.

C ble skadet og jeg slet skikkelig med å finne ut av ting. Jeg slet med å finne plassen min, jeg bodde i en koffert, vasket trusene mine i vasken på hotellrommet og utad latet jeg som at alt var fint.

Jeg og C bestemte oss for å ta en pause, og det gjorde vi. Jeg dro til New York med familien min, prøvde å finne meningen med livet, forelsket meg i byen, kom hjem og bestemte meg for å ta grep. Vi fant oss et sted å bo, jeg skulle skrive ferdig boken min, solen begynte å skinne, han var skadet, men jeg klamret meg fast i sola, boka mi og at det snart skulle bli bra.

Men, det gjorde det ikke. Avstanden mellom oss ble for stor. Han gjorde sitt, jeg gjorde mitt. Vi sluttet å prate sammen, vi sluttet å være sammen og vi sluttet med det vi egentlig var skikkelig gode på.

Vi kom oss gjennom sommeren, men så gikk det ikke mer. Det var tomt og det var helt greit, for jeg hadde ikke mer å gi, selv om jeg ikke ville noe annet i hele verden.

I dag er det et år siden vi flyttet hjem fra Sverige. Et år siden jeg ikke gjorde noe annet enn å gråte. Et år siden jeg følte at jeg mistet en stor del av meg selv. Nå sitter jeg her og ser tilbake på det hele som en enrom erfaring. Jeg har det bedre enn noen gang, jeg føler meg sterk, jeg er fornøyd og jeg er sulten på livet.

I går var jeg og så C spille kamp, og jeg ser at han er det samme. Han stråler, jeg stråler og jeg er stolt. Jeg er stolt av han, jeg er stolt av meg sjæl og jeg er stolt av hvordan vi har håndtert alt. Herregud, han er jo rå om dagen! 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette? Vel. Grunnen er at jeg i det siste har hørt ganske mange rykter og ting som ikke stemmer, og fordi jeg har lyst til å vise at man kan håndtere et brudd uten å hate hverandre, uten å snakke stygt om hverandre, såre hverandre og være uvenner.

Det har siden vi gjorde det slutt blitt snakket om utroskap, andre mennesker, heftige krangler og verre, men ingenting stemmer. Sannheten er nemlig at vi gikk hver vår vei, i stedet for å gå samme vei. Det ble kanskje litt tøft og i stedet for å hoppe i alt som skjedde sammen, så hoppet vi i det hver for oss, utviklet oss i hver vår retning og sluttet å være oss. 

Og det er helt greit. Jeg skammer meg ikke, for jeg er så takknemlig for alt jeg har lært, hvordan jeg har vokst og hvor langt jeg har kommet det siste året. For et år siden kom jeg nemlig hjem og lurte på hva i alle dager jeg skulle gjøre med livet mitt, nå vet jeg enda bedre hvem jeg er, hva jeg gjør og hvor jeg er på vei – Og det føles skikkelig bra. Kanskje spesielt når det samme gjelder C. 

// Marty

Nå svarer jeg!

Gooood søndag! Jeg kjenner at jeg fint hadde klart en lang morgen i sengen i dag, men jeg har en futsalkamp, så den lange og deilig stunden i senga kan jeg se langt etter. Jeg er hjemme hos mamma og pappa. Jeg sov her fra i går og i dag, etter litt futsal, er det duket for bursdagsfeiring av papsen. Det betyr familie, kaker, god mat og hygge som tja, antakeligvis er det beste jeg vet.

Ukens spørsmål og svar er her, så hold deg fast (eller ikke) og kos deg, eller noe, haha:

Hvordan har du det?

Jeg har det bra! Januar var ganske knallhard, men nå har jeg det veldig fint. Det har vært mange inntrykk, oppturer og mye greier den siste uken, så jeg føler at jeg nesten er litt i konstant sjokk, men jeg føler meg skikkelig heldig og privilegert.

Stemmer det at du har vært på TV-innspilling i utlandet i januar?

Det er visst noen som har sett at jeg er så brun og som spekulerte i om jeg har vært på innspilling til både Paradise Hotel og Ex On The Beach, men sannheten er at jeg tok spraytan på fredag – Haha. Jeg trengte rett og slett å føle meg litt fresh, og det gjør jeg.

Hvor gammel er lillesøsteren din?

Hun er født i 2003 og fyller 16 år i år!

Kan du fortelle litt om hva som skjer i 2019 jobbmessig?

Jeg er nødt til å være hun kjipe bloggeren som sier nei, for sannheten er at absolutt alt er hemmelig. 2019 ligger an til å bli HELT rått og jeg gleder meg stort, og jeg ser frem til å kunne dele alt med dere når jeg kan!

Hva gjør du for å ha så fin hud?

TAKK! Jeg er skikkelig heldig med huden min og jeg har overhode ingen hemmelighet for at den ser ut som den gjør. Jeg er alltid flink til å fjerne sminka mi før jeg legger meg, jeg renser huden når jeg gidder, vasker fjeset hver dag og smører alltid meg en god ansiktskrem før jeg legger meg. Og plis ikke spør meg om hvilken, for jeg bytter oftere enn jeg bytter sokker. Haha! 

Hva likte du best av ungdomsskolen og videregående?

Jeg hadde valgt å gått om igjen på ungdomsskolen 10 av 10 ganger. Stortrivdes på ungdomsskolen!

Hvem er kjæresten din?

Hehehe, kjæreste. Snart folkens. Snart!

Hva gleder du deg til fremover?

Jeg gleder meg til våren kommer for fullt, til solen skinner, til å kunne løpe ute uten å gå på rattata og til å ta fatt på nye prosjekter.

Er ikke bloggen din lenger hos Side2?

Jo, det er den <3 Eller, hos Egmont som nå eier Side2!

Hvem er din favorittblogger?

Ida Wulff er jeg innom hver dag.

Hvordan tjener du egentlig penger?

Dette er det jaggu mange som lurer på, og det kan jeg jo for så vidt skjønne. Faktisk så syntes jeg at det er ganske vanskelig å forklare, men jeg prøver. Jeg tjener penger gjennom samarbeidspartnere, annonsører, betalte oppdrag og foredrag. Det er hovedsakelig det jeg tjener penger på. Noen tror at jeg får betalt for hvert blogginnlegg jeg skriver eller klikk, og hadde det enda vært så vel. Det er det altså ikke. I den bransjen jeg er i kan det skje at man ikke tjener en krone en måned, og at man tjener fire ganger så mye en annen måned! Men det beste er å ha en så fast og god inntekt som mulig.

Skrev du boka di helt selv?

Ja, det gjorde jeg og det er jeg veldig stolt av!

Hvorfor ble det egentlig slutt mellom deg og C (eksen min)?

Det kommer jeg faktisk med et innlegg om i ettermiddag/kveld.

Vi snakkes senere 💞

// Marty

Jeg gjorde det!

Akkurat nå er dette status:

Jeg sitter hjemme i sofaen og spiser restetaco. Nydelig. Det som ikke er like nydelig er at jeg nettopp sølte på favorittskjorta mi. Da skulle du sett meg da. Makan til banning og frustrasjon. Tacosaus på hvit skjorte tar seg sjeldent godt ut. Heldigvis begynner jeg å komme til meg selv igjen, nå som tacoen er spist opp. Jeg tillater meg å skylde på lavt blodsukker, selv om jeg helt på ekte er litt furt for at skjorta ikke får være med meg ut døra idag.

I dag morges gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg tok mot til meg og ble den kjipe kjerringa (ikke mine ord), som sluttet å følge en haug av kontoer på Instagram som ikke gir meg noe som helst. Og vet du hva? Uansett hvor teit det er, så følte jeg det som en liten seier. Okei, litt kjip var jeg kanskje der jeg lå i sengen og tenkte “neh, du gir meg rævva selvtillit, hade”, “du gidder søren ikke følge med tilbake, hade”, “vi har ikke snakket sammen på syv år, hade” og “du legger ALDRI ut noe, hade”.

Det er vel innafor det vel? Ja, jeg syntes hvert fall det.

Samtidig så fikk det meg til å tenke på når jeg mister følgere på Instagram. Jeg er så rar at jeg kan tenke at det er fordi jeg gjorde noe feil, fordi personen syntes at jeg er teit eller fordi det jeg ikke gjør er bra nok. Faktisk tenker jeg sånn nesten hver gang, men i dag bestemte jeg meg for at jeg heller skal syntes at det er kult med de som faktisk følger meg, i stedet for å bry meg om de som ikke følger meg. Herregud. Velkommen inn i hodet mitt sier bare jeg.

Beskjed til meg selv: Insta er ikke livet, Martine. Og godt er det. 

Før søling. 

Så hva jeg har gjort i dag? Neh, sølt tacosaus på den hvite skjorta mi og ryddet opp i Instagramkontoen min. Jeg skjønner derfor at jeg må ta grep og komme meg ut døra nå, for det er jaggu ikke mye å skryte av. Dagens høydepunkt blir middag hjemme hos mamma og pappa i kveld, og det gledes. Men først er det duket for hockeykamp sammen med pappa og lillesøster. Som jeg digger lørdager!

Jeg håper at dere får en fin lørdag og at dere har det bra💖 Stor klem fra meg!

// Marty

 

 

Nei, jeg drikker ikke!

Jeg drikker ikke alkohol. Det er ikke sånn at jeg syntes at alkohol er tåpelig og dustete, jeg bare velger å la være sjæl. Jeg trives bedre uten. Jeg syntes ikke det er godt. Ja, også syntes jeg selv at jeg blir et rævva menneske når jeg drikker.

Jeg skal være helt ærlig å si at det ikke alltid er like enkelt å la være. Som for eksempel når jeg kommer til et arrangement og det bare blir servert alkohol. Som når jeg ikke blir invitert med ut, fordi jeg ikke drikker. Eller når jeg blir invitert, kun fordi at jeg da kan rydde opp og passe på “alle andre”.

La meg presentere deg for en helt vanlig samtale på en fest:

– Hva vil du ha å drikke?

Gjerne noe alkoholfritt.

– Hva?! Drikker du ikke?

Nei, det gjør jeg ikke.

– Jo, kom igjen. Litt kan jo ikke skade. 

Nei, men jeg vil ikke.

– Hvorfor drikker du ikke?

Fordi jeg ikke har lyst egentlig.

– Oi, er du gravid?

Nei, jeg er bare ikke keen på å drikke.

– HÆ, er du ikke keen på å drikke?! 

Ehm, nei. Det er jeg ikke.

– Da kan du jo kanskje hjelpe til med å rydde opp her og passe på de andre da?

Barnevakt og vaskehjelp med andre ord?

– Er du ikke litt redd for å bli kjedelig når du ikke drikker?

Sikker på at det ikke handler mest om at du er redd for at jeg skal huske alt du gjør da?

– Forresten. Kan du kjøre meg hjem i natt?

Ja, jeg er jo på fest for å være taxisjåfør.

– Sorry, men det blir så kjedelig hvis du ikke drikker, så du er ikke invitert dessverre.

Fett at alkohol er limet i et vennskap og at man må drikke for å være med.

Som en “ikke-drikker” så opplever jeg å høre ganske mye rart, og ja, jeg føler stadig vekk på presset om å drikke alkohol. Jeg føler at det er en forventing til at alle skal digge alkohol, at alkohol er høydepunktet i løpet av helgen for mange og at det automatisk står “kjip” i panna på meg fordi jeg ikke drikker.

Men det er ingen sykdom å takke nei til alkohol. Jeg spør ikke deg om hvorfor du velger å drikke, så hvorfor skal du spørre meg om hvorfor jeg velger å ikke drikke? Jeg er ingen taxisjåfør, vaskekjerring eller mamma fordi jeg syntes at Pepsi Max er diggere enn mojito – Og det får da jaggu værra greit👊🏼

God helg, edru eller ei!

// Marty

 

 

Tenk om gutta hadde satt vektkrav på oss kvinner!

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

Tidligere i uken spurte jeg en kompis om han dater noen fortiden. Han svarte nei, men at han til stadighet titter innom de aller fleste datingsider. Jeg spurte om han var interessert i å finne seg noen, eller om han trivdes som singel. Svaret var at han selvfølgelig var interessert i å finne seg noen, men at han ikke fant den perfekte. Når jeg spurte han om han trodde at han var for kravstor var svaret enkelt: Ja, det er helt klart. 

Personlig vet jeg hva jeg vil ha, og jeg er ganske sikker på at jeg er kravstor. Kanskje til tider litt for kravstor. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg at det gjelder mange av oss. Jeg tror mange av oss har et bilde av det perfekte, og at når en profil ikke matcher det perfekte, så sveiper vi videre. Men, er det ikke egentlig forbanna synd at høyden, vekten eller hårfargen til en person skal avgjøre om det kan bli en potensiell partner? For ikke å snakke om ekstremt overfladisk?

I går kom jeg over en artikkel hos NRK. Artikkelen fortalte at mange kvinner har høydekrav når de for eksempel sveiper etter Mr. Right på Tinder. De aller fleste vil tydeligvis ha en kjæreste over 1.80, noe som betyr at nesten halvparten av norske menn ikke oppfyller kravet.

Selv er jeg 1.80 cm høy og sannheten er at jeg alltid har sett for meg at jeg skal gifte meg med en mann som er høyere enn meg selv. Men hvis jeg ser tilbake på tidligere forhold, så viser statistikken min at jeg har gått etter alt annet og for min del er det ganske mye som har vært viktigere enn høyden. Som for eksempel at fyren respekterer meg. At han er snill mot meg. At han støtter meg. For eksempel. 

Jeg skal ikke klandre noen for å ha krav, for å vite hva de vil ha og for å strebe etter det perfekte. Samtidig så er jeg kanskje redd for at jeg, og en hel del andre tidvis leter oss i hjel. Alt skal liksom matche, alt skal være perfekt og vi er ekstremt overfladiske. Faktisk tror jeg at mange av oss går glipp av noe som kunne vært bra, fordi vi streber for hardt. Og hey, jeg er langt i fra perfekt, så hvordan kan jeg egentlig forvente at en partner er det?

Samtidig så lurer jeg på hvordan reaksjonene hadde vært hvis menn hadde satt vektkrav til oss kvinner i bioen sin på Tinder. Er det noe bedre å gjøre det, enn at vi damer setter høydekrav på gutta? 

Jeg har faktisk opplevd å få avlyst en date en gang, etter at vi hadde pratet om høyde. Fyren var nemlig lavere enn meg, og for han var det utenkelig å skulle date en dame som var høyere enn han. Jeg konstaterte med at det var like greit å bli kvitt han hvis det var innstillingen hans, og jeg konkluderte med at han var livredd for å bli fratatt manndommen sin. Akkurat som at hvor mann du er måles i hvor høy du er.

Jeg lurer litt på hvor forventingene til at mannen skal være høyere enn dama kommer fra. Er det rent biologisk at mannen skal være større og sterkere? Er det filmer? Er det bare vi som har lagt opp til det sjæl?

Jeg har forstått at jeg som kvinne på 1.80 kommer til å støte på ganske mange menn som er mindre enn meg. Jeg kan jo se forbi og heve hodet, eller så kan jeg se de i øya og slå av en prat. Vi er jo som vi er, og hvis høyden skal sette stopper for at et forhold skal fungere – Hva er det vi egentlig bryr oss om da? Da kan vi neppe være mest opptatt av personligheten, sommerfuglene i magen og følelsene vi har for hverandre!

Klisje som det er, så måles vel ikke kjærlighet i verken mål eller høyde – Og godt er det.

// Marty