Hvordan det er det å komme fra to ulike kulturer? Hvordan er et å føle at man står midt mellom alt? Hvordan er det å føle at man verken er det ene eller det andre? Hvordan er det egentlig når man ikke feirer jul, men når alt rundt deg handler om jula?
Sanna er 31 år gammel og hun har hele livet slitt med å finne sin plass. Da hun var yngre syntes hun det var vanskelig å vite hvem hun var, for hun var verken norsk nok og hun var ikke pakistansk nok. Hun ble kategorisert som norsk-pakistaner, men sliter enda med å føle seg som enten eller.
Hun har alltid prøvd å integrere seg så godt som mulig. Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine, noe som ikke er uvanlig blant pakistanere, men i Norge blir det liksom sett litt ned på. Vennene hennes mener at hun ikke er integrert nok ettersom hun fortsatt bor hjemme på grunn av den pakistanske kulturen. For om hun flytter ut før ekteskap, mener det pakistanske samfunnet at hun er for integrert i det norske.
Når hun treffer nye mennesker stiller de henne alltid spørsmål om hvor hun er fra. Om hun svarer Stavanger, så får hun ofte spørsmålet enda en gang. Ja, hvor hun egentlig er fra.
Sanna har ikke noe forhold til jula, og hun feiret aldri jul som barn. Jeg lurer på hvordan det er når alt rundt deg handler om jul, gaver, julemiddager, julebord, jul, jul, og enda litt mer jul, når du selv ikke feirer.
Sanna forteller om det, om arrangert ekteskap og om forskjeller som gjør meg ganske stum, engasjert og faktisk ganske sint.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
2019 har vært fantastisk, tøft, morsomt, lærerikt og givende.
Jeg har vokst enormt, jeg har lært masse og jeg har truffet fantastiske mennesker. Jeg har lært å se min egen verdi, jeg har blitt flinkere til å forstå at ikke alle kan digge meg og jeg har lært at ting aldri blir helt som man ser for seg – Men at det kan bli bra for det.
Jeg har fått reist, jeg har ledd, masse, jeg har grini, masse, jeg har tatt større sjangser, jeg har bomma og jeg har fått det til.
Jeg har jobbet med mange kule prosjekter, jeg har lansert min egen podkast som går over ALL forventing, jeg har vært nominert til Jenteprisen for tredje året på rad, jeg har lagd TV, jeg har produsert innhold flere ganger om dagen, jeg har jobbet med spennende samarbeidspartnere og bedrifter, jeg har laget viktige kampanjer og jeg har forberedt en del som jeg enda ikke kan prate høyt om. Ja, og en haug av andre dødsfete ting.
Dette året har jeg jobbet mer enn jeg trodde at jeg egentlig var i stand til, det har vært mange sene netter, mye frustrasjon, mye jubel og ja, mamma og pappa da… De har fått kjørt seg med diskusjoner om jobb, store valg og meg.
Jeg er evig takknemlig for at jeg har de som sørger for at jeg holder bena godt planta på jorda, at de holder meg i øra og sørger for at jeg husker å spise middag. Ja, det må fortsatt til.
Jeg er skikkelig takknemlig for at jeg får lov til å drive med det jeg driver med. Jeg er takknemlig ovenfor de som gir meg muligheten, ovenfor alle som følger meg og jeg er stolt av alt jeg får til.
Jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri nå. Ikke helt, for det tror jeg helt ærlig at jeg ikke klarer. Plutselig får jeg er ide, noe jeg bare må få ut eller så våkner jeg om natten å bare må dele noe jeg har tenkt på lenge. Det skjer oftere enn dere aner.
Men, jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri fra bloggen. Det blir nok en kortere pause enn jeg forestiller meg, for jeg blir vanskelig å ha med og gjøre hvis jeg ikke får skrevet, produsert og vært kreativ, men litt skal jeg klare. Litt må jeg.
For familien min, de jeg er mest glad i, i hele verden og for meg selv.
Jeg er sliten, jeg har glad, jeg er takknemlig, jeg ler mer enn på lenge og jeg er tom. Fornøyd tror jeg kanskje at det heter.
Jeg er full av motivasjon, ideer og av ting jeg vil gjennomføre, men akkurat nå er hodet litt tomt, kroppen er sliten og jeg tror jeg har et behov for å bare ha noen dager til å bare være Martine. Til å danse på kjøkkenet, spise pepperkaker, se julefilmer, kanskje kline litt og være med de menneskene som gjør meg til den beste utgaven av meg sjæl. Ja, rett og slett lade batteriene igjen.
TAKK til alle som følger meg, som heier, deler og som inspirerer meg hver eneste dag! Dere er kule, inspirerende og helt rå.
Jeg håper dere får en fantastisk jul, at dere som gruer dere veit at jeg tenker på dere (mer enn dere aner), at det skjer noe fint med dere og at dere er klare for å være med på reisen i 2020. Men hallo, vi snakkes før det altså. Så lenge klarer jeg nok ikke å holde fingrene fra fatet altså.
Jeg har nettopp gnikket av meg det lille jeg gadd å utsette fjeset mitt for sminke idag, hoppet i den litt for store julepysjen som jeg egentlig hadde sagt at mamma kunne arve – For også angre meg, og lagt meg under dyna på gutterommet til C.
Jeg hadde egentlig tenkt til å snike meg til en liten høneblund før middag, men guttakrutt sitter rett utenfor og spiller NHL, ler, krangler og hyler om hverandre. Jeg tror de spiller med C som spiller, og da blir det alltid ekstra høylytt – Og gøy. Så da får jeg heller benytte muligheten til å oppdatere dere litt her jeg ligger.
I dag har vi sovet mye lenger enn vi egentlig foretrekker, men sånn er det når kroppen trenger søvn og når C enda ikke er kvitt forkjølelsen han har hengt med i ukesvis nå. Host, host, host og enda litt mer host. Jeg holdt på å true med brudd og sofaen når han holdt hostekonsert i fire-draget, men det hjelper jo ikke på noen verdens ting – Selv om det er dødsirriterende, for oss begge.
Vi spiste en sein frokost, før vi krangla litt om hva denne dagen skulle bringe og endte opp i byen, for litt titting og kakao. OG! Stefaren til C har laget livests burrito(s) til middag i dag, så C og jeg har hamstret cheese dip og nachos med cheese. Takk meg etter du har smakt det, for det er altså SÅ godt! Vi kjøpte også litt annet småtteri, som ansiktskrem og q-tips. Kjedelig, men nødvendig.
Etter litt farting med gjengen, dro vi på et lite julebesøk til farmoren hans og nå er planen å være her hjemme resten av kvelden. Vi skal spise digg middag, henge med familien til C, brødrene hans og han skal sikkert ta igjen all herjinga de har gått glipp av i høst og vi skal bare henge. Kanskje se en julefilm? Ikke veit jeg, men det spiller ingen rolle, for nå begynner jeg sakte men sikkert å falle til ro.
Jeg håper du har en fin søndag. Ta vare på deg selv❤️
1 – 2 – 3, på det fjerde smeller det, på det femte gjelder det, på det sjette smeller det!
Okei, kanskje litt barnslig, men folkens! Nå er det faktisk jul – Og juleferie.
Vi er i Skien, det er duket for jul, C har ENDELIG noen dager fri og prøver iherdig å lande litt.
I år blir det litt julefeiring i Skien, litt på Nesodden og forhåpentligvis minst mulig i leiligheten vår som ikke en gang eier en nisse😂 Når leiligheten vår forhåpentligvis er klar om et år, da skal det pyntes for alle penga – Om det er noe igjen etter boligkjøp, tilvalg og møbler, haha!
Nå er det klart for ukens spørsmål og svar, så heng på.
Hvordan har du det?
Jeg har juleferie, og det har jeg lengtet så lenge etter at jeg nesten ikke veit helt hvordan jeg skal håndtere det. Er det dette jeg har gått og ventet på? Hva skjer nå? Kan jeg puste nå? Det er litt på det nivået, men jeg har det bra. Veldig bra. Jeg håper at du også har det fint, så fint som mulig ❤️
Hvor mye gir du og C hverandre i julegave?
Veit du, vi har ikke noe regel på det vi. I år har jeg gått litt berserk, men det har jeg en tendens til – For jeg ELSKER, ELSKER, ELSKER å gi gaver. Det er lite som gjør meg mer ivrig, spent og glad, enn å gi andre gaver. Vi gir det vi har lyst til, har mulighet til og føler for. Jeg blir – helt på ekte – glad for et par nye ullsokker, om de gis med en fin baktanke og med kjærlighet!
Stemmer det at du kjøper lesere til bloggen din?
Er det i det hele tatt mulig? Nei, det gjør jeg ikke. Jeg visste ikke at det gikk an en gang jeg? Gjør det, det altså? Det må jeg jo nesten teste.
Kødda. Selvfølgelig ikke! Da hadde jeg jo i så fall dratt på litt😂
Hva syntes du om bloggere som opererer rumpa si?
Hva jeg syntes om mennesker som operer rumpa si*
Først og fremst så er det ett fett for meg hva folk velger å gjøre eller ikke å gjøre med kroppene sine – Så lenge jeg slipper. Det jeg syntes er kjipt er når det blir romantisert, normalisert og skrytt opp i skyene. Det ekke bare å bruke sparepengene sine, stikke til Tyrkia, LA eller hvor man nå fikser på stjerten og knipse med fingrene. Men for å svare på det jeg tror du egentlig lurer på: Jeg syntes det er bedritent med folk som hauser det opp og fremmer et det som at det er like normalt som å skifte truse. Rumpa er til å sitte på, og duger’n til det, så duger’n vel til det meste.
Hva skal du ha på deg på julaften?
Åååå, så hyggelig med litt julete spørsmål! Jeg vet faktisk ikke enda. Personlig kunne jeg gjerne feiret i favorittpysjen min, men jeg får vel dra på meg fin stasen for noen timer vel! Jeg deler det obligatoriske julebildet – Lover. Kanskje link også, om jeg finner!
Har du noen nyttårsforsetter?
JA! Kan jeg ikke lage et eget innlegg med det? Jo, vi ser det sånn a💘
Hvor mye penger har du på sparekonto?
Er det vanlig å spørre folk om det? Jeg har hvert fall aldri gjort det tror jeg. Aldri faktisk. Jeg prøver hvert fall å spare og jeg vil egentlig spare ENDA mer. I 2020 skal det settes av på fond, spares og forhåååååååpentligvis invisteres i en drøm, woho!
Har du en manager?
JA! Pluss en liten haug av dyktige, flinke og kule folk som forsøker å spille meg så god som mulig.
Tror du at du kan spille fotball igjen etter skaden?
Ja, det håper jeg virkelig. Jeg klarte det, selv om det tok tre år forrige gang det skjedde, så da skal jeg søren meg få det til nå også! Jeg håper at jeg er klar til serien starter igjen, og jeg skal gjøre mitt ytterste for å få det til💪
Jeg to bestevenner, men jeg føler at alle andre har så mange flere venner enn meg. Har du noen tips til hvordan jeg kan få meg flere venner?
Rett fra levra: Da har du ikke kommet rett, for å si det sånn, haha! WOW, så heldig du er som har to bestevenner. Det er det ikke alle som er så heldige å ha. Jeg har noen nære og veldig gode venner, og jeg har egentlig mer enn nok med å ta vare på de og vår relasjon jeg. Venner kommer og går, plutselig blir man kjent med nye og plutselig så kan ting endre seg. Det finnes flere grupper, for eksempel Hey Girl! på Facebook der man kan treffe kule damer, men et tips er å kanskje sette pris på det du har – I stedet for å jage etter det du ikke har.
Vil du helst ha en gutt eller jente om du får barn?
Om jeg er så heldig at jeg kan få to, eller flere, så hadde det vært kult med en av hver. Før var jeg ganske bastant på det, men nå bryr jeg meg faktisk mindre og mindre. Tror jeg begynner å bli v0ksen, haha!!
Jeg har en utfordring og det skjer hver eneste gang. Det slår liksom aldri feil. Uansett hvor bevisst jeg er på det og hvor mye jeg forbereder meg.
Det er litt som at jeg er ute og kjører, også plutselig bråbremser jeg. Så blir jeg sittende og lurer på hva i alle dager som skjer nå. Jeg blir liksom sittende og måpe og å være tom. Også blir jeg litt sur, fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere det.
Sånn er det hver eneste gang jeg ønsker en ferie velkommen. Jeg tror det er fordi jeg går på høygir, fordi jeg gleder meg så til ferie at det nesten gjør vondt og fordi det ellers skjer noe helt tiden. Jeg tror faktisk ikke at jeg har kjedet meg en eneste gang dette året, og det sier vel sitt. Det er som at jeg nesten ikke klarer å slappe av, fordi det konstant må skje noe.
Og jeg er ikke redd for å slappe av. Jeg veit at jeg har godt av det og det er jo egentlig det jeg har lyst til. Det er vel bare det at kroppen og hodet bruker litt tid på å faktisk gire ned.
Jeg tror det henger litt sammen med at jeg har en litt annerledes jobb og at jeg egentlig aldri kommer helt i mål. Det er alltid noe som kan gjøres, noe som burde svares på og noe som kan forberedes. Alltid. Og jeg er kontrollfreak og vil aller helst ligge litt foran hele tiden.
Jeg gjør egentlig det nå, og jeg har ingen verdens ting å klage på. 2019 har jobbmessig vært fantastisk og jeg fortjener så absolutt ferie, jeg er bare ikke helt skrudd sånn. Det er da jeg egentlig har lyst til å fortsette, og når de andre har ferie, da burde jeg jobbe.
På mange måter er det nok er gave, for det gjør at jeg aldri gir meg, jeg er alltid sulten på mer og jeg jobber knallhardt. Men det gjør også at jeg må bruke ganske mye krefter og tid på å puste ut, lande og ja, gire ned, når det først er ferie.
OG! Jeg vet at ingen kan være på topp hele tiden og at jeg ikke kan prestere hele tiden. Jeg vet at jeg også behøver pauser, og at de rundt meg også behøver at jeg tar pauser.
Jeg har gått i hele desember og sagt til alle som har spurt hvordan jeg har det at “jeg henger litt i stroppen nå, så det skal bli deilig med ferie”. For jeg har vært sliten, jeg er sliten. Men så kommer den deilige ferien, også vil jeg aller helst bare bli hengende der og dingle. Fordi jeg liksom ikke veit bedre.
Men, jeg jobber med saken. Jeg jobber med at jeg skal prestere litt på mine andre arenaer disse dagene. Jeg skal være søster, jeg skal være svigerdatter, jeg skal være datter, jeg skal være stjernesupporter, jeg skal være kjæreste og jeg skal være meg. Bare meg. Uten å skulle baaare svare på en mail eller baaare gjøre ferdig noe.
Så nå skal jeg klappe igjen macen, henge med lillesøs og pappa, se kampen til C og hjem til Skien, for å ta fatt på jula.
I dag kribler det litt ekstra i kroppen, og det føles bra. Jeg trodde nemlig den kriblinga hadde forsvunnet helt nå som jeg er offisielt voksen, har fylt opp BSU-kontoen for i år og skal prøve å rekke og vaske kjøleskapet før jula setter i.
I dag står det “liksom-julaften” på planen, og det er vel første gang jeg er med på det. Jeg har alltid lurt på hvordan det fungerer når venner med skilte foreldre feirer “liksom-julaften” hos den ene, før de feirer den ordentlige julaften hos den andre. Da jeg var liten så var jeg faktisk litt sjalu på de som fikk feire julaften to ganger, helt til jeg ble eldre og skjønte at det å ha skilte foreldre og to julaftener kanskje ikke var så fett allikevel.
Nå er det ikke mer spennende for min del at storebror og kjæresten reiser til Thailand i morgen og at jeg heller ikke skal være hjemme på julaften, men hallo: Jeg takker pent til to julaftener, julemat og pakker jeg altså. Spesielt med verdens beste mennesker, aka familien min.
I dag har jeg gått tur for første gang på ukesvis – HURRA!! – Og det gikk overraskende bra, takket være vinterens beste venn, broddene. Jeg kommer ikke over at jeg for to år siden syntes at brodder var det kjipeste og mest dustete man kunne bruke.
Men vet du hva som er kjipt og dustete? Det er å skli rett på rumpa fordi man syntes man er for kul til å bruke brodder, så man lar være å bruke det. Det er kjipt og dustete det. Den meldinga går ikke til de som har sklidd og knekt håndleddet i dag, men til de som er som jeg var og tror at man at man er for kul og ler litt inni seg av de geniale menneskene som bruker brodder.
Nå er planen min å gjøre unna så mye jobb som mulig de neste timene, før jeg skal dra på meg finstasen og komme meg hjem til Nesodden. Hjem til jul, som det kanskje heter.
Jeg håper du har hatt en fin uke, at du har det bra og at du gleder deg til noe som skjer neste uke❤️
Det er litt flaut å vise dere dette, men ærlig talt: Noen av oss får nesten gjøre det.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er stolt over det. Jeg skal heller ikke si at det er greit eller at det er sånn det burde være, for om jeg kunne knipset med fingrene og gjort noe med det – Så hadde jeg det. Hvem av oss hadde ikke det?
Jeg har nettopp sittet på do og skrollet meg gjennom Instagram (ja, jeg er en sånn en, er ikke du?) og jeg har sett det ene julehjemmet etter det andre. Det ene fantastiske juletreet etter det andre. Den ene bikkja med nissedrakt etter den andre. Den ene perfekte julestua etter den andre. FINT altså!
Jeg ble stående å se på mitt eget julehjem da jeg var ferdig å skrolle. Jeg ble faktisk stående ganske lenge, rett opp og ned. For å beundret det perfekte juletreet mitt? For å beundre julesofaputene mine? For å beundre det skinnende rene taket?
Nope.
For å forsøke og telepatere alt julekaoset mitt bort. Vekk. Bort med det!
Dessverre så fungerte det ikke, og det er her fortsatt.
La oss sammenlikne førjulstiden med en selfie.
Man forventer at det skal bli som dette:
Også blir det stort sett som dette:
Ja… Hvert fall for min del.
Livet har jo liksom blitt litt sånn. Perfekt vet du. Lik meg, del meg, tagg meg, SE MEG!
Se hvor flott jeg er, se hvor flink jeg er, se hvor fint hjemmet mitt er, se hvor flott juletreet mitt er (ja, bort med julepynten unga har laga), se hvor lykkelig jeg er og se hvor perfekt familien min er!
Se for deg det perfekte familiebildet. Ja, kanskje har du tatt noen selv? Se for deg det typiske familiebildet fra fjellheimen. Den lykkelig familien på fire, med nybakte boller i sekken, der alle smiler og er pene, med ski på bena.
Ingen snakker om at de har krangla om hvor langt de skal gå før bildet er tatt, at eldstemann av barna har nekta å ha på seg ull og at krangelen har gått “veggimellom” og at pappa glemte bollene i ovnen mens mamma tok en telefon. Du kjenner deg kanskje igjen?
Det gjør hvert fall jeg. For det er liksom litt sånn det er. Det er sjeldent perfekt, idyllisk og det blir liksom en del pepperkaker smuler på gulvet. Men, det er helt greit. For igjen, det er jo liksom litt sånn det er. Jeg tror det kalles livet.
Det nærmer seg julaften med stormskritt og vi blir fortalt hvordan vi pynter perfekt til jul, hvordan vi kan passe inn i julekjolen som har vært for trang i fire år og snart får vi tips om hvordan vi kan bli en enda bedre utgave av oss selv. Hvordan vi kan ha det enda mer ryddig hjemme, hvordan vi kan bli tynne til sommeren og hvordan vi kan bli rike. Hehe, ønsketenkning.
Ja, også får vi reklame som dette slengt i fleisen:
Strålende.
Selv begynner jeg å skjønne at det kanskje bare er helt greit å være meg. At det er helt greit at det ikke er perfekt pynta til jul, at jeg faktisk driter i om jeg har runde “hips” og at ting kanskje er helt ålreit som det er.
Og dere, det er jo faktisk sånn at julekjolen skal passe oss, vi skal ikke passe den.
God jul, sier bare jeg. Sånn til oss vanlige folk. Oss med julekaos. Oss menneskelige.
Jula nærmer seg med stormskritt og mange er i gang med de siste forberedelsene. Ja, og noen er vel så vidt i gang. Gatene er dekorerte med julelys, butikkene er fulle av julestemning, julegaver og juledekor og jeg føler at det er julemusikk, julestemning og jul, jul og enda litt mer jul hvor enn jeg går.
Jeg har et veldig tradisjonelt bilde av hvordan jula skal være. Av en eller annen grunn så føler jeg nesten at det ikke blir jul om jeg ikke gjør som jeg pleier og om ikke ting går helt etter planen. Jeg tror veldig mange har det på samme måte, men det er jo også mange av som feirer jul litt annerledes, også er det jo en del av oss som ikke feirer jul i det hele tatt.
Selv om mange av oss kanskje føler at det finnes en fasit på hvordan vi feirer jul, så er det jo ingen oppskrift og det er Sølve opptatt av. I år skal nemlig han feire jul på en litt annerledes måte. Han har flere ganger feiret jul alene og syntes egentlig at det har gått helt fint.
Dagens episode er fin og den byr forhåpentligvis på en dose julestemning, uavhengig av hvordan du stiller deg til jula. Den er perfekt å ha på øret mens du styrer deg gjennom de siste forberedelsene, gjennom julegaveshoppinga, på trening eller noe helt annet!
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Abonner gjerne!
Jeg hadde egentlig fortrengt det. Jeg hadde bestemt meg for å glemme det, legge det i glemmeboksen og aldri se meg tilbake.
Helt til jeg nylig skulle i familieselskap. Jeg dro med meg den første sorte kjolen jeg fant i klesskapet og kom på det i det jeg sto der, i ført den sorte kjolen – Full av traumer, i familieselskapet.
Den kjolen som står bak det flaueste jeg har vært med på i hele 2019. Kanskje noen gang faktisk. Det er hvert fall på topp tre lista, det er jeg sikker på. Det slår nemlig feilsendte meldinger, det falle på isen foran fremmede og det å drasse med seg dopapir under skoa på storsenteret 10 av 10 ganger.
La meg forsøke å forklare ut ifra dette halvdårlige bildet fra gutterommet til C:
Og vennligst legg på en sort strømpebukse og en sort jakke i tankene dine, for jeg var i utgangspunktet ganske anstendig kledd. Det var jo tross alt en begravelse.
Jeg satt ganske langt fremme i begravelsen jeg snakker om. Jeg forsøkte å være en klippe for personen ved siden av meg som behøvde en stø, rolig og trygg Martine, og når personen mot slutten av begravelsen ønsket at jeg skulle bli med opp for å legge en blomst på kisten – Så gjorde jeg selvfølgelig det. Uten å nøle! Selvfølgelig.
Jeg la armen rundt personen, prøvde i herdig og ikke møte blikket til noen av de andre og subbet mot kisten. Vi la blomsten på kisten, personen i armkroken min hulkgråt og jeg bet tennene hardt sammen.
På vei tilbake til plassene våre observerer jeg to stykker på nesten bakerste rad som veiver alt de kan med armene mot meg og jeg forsøker diskret og forstå hva de prøver å si.
Om jeg forstår det? Neida, ikke i det hele tatt faktisk. Ikke før moren til C reiser seg, snur seg og hinter om at kjolen ikke sitter helt som den skal.
Kjolen har nemlig hengt seg fast i kanten på strømpebuksa, og som den klippen jeg er har jeg dasset opp til kisten for å legge på en blomst – Med rumpa på utstilling til hele f*ckings forsamlingen.
Det ekke meningen å banne altså, men jeg trodde faktisk at jeg skulle dø. I hvert fall svime av.
De andre ler av det, men jeg har ikke helt kommet dit enda. Jeg er nemlig ikke så tilhenger av å stjele oppmerksomheten i andre sine begravelser med å vise rumpa mi liksom.
Så nå tror jeg at jeg må selge kjolen og legge dette forferdelige minnet i glemmeboksen igjen, og vennligst la oss aldri prate om dette igjen.
Jeg håper forresten at det hjalp, om du har funnet på å drite deg ut i dag. Om ikke så kan du huske på meg, opp kirkegulvet, med rumpa på vift, neste gang du sender en klein melding til eksen eller gjør noe annet som gjør at du helst vil gå under jorda.
✗ Nå skulle dere sett leiligheten her hjemme, eller – Det skulle dere så absolutt ikke. Den står nemlig på hodet, jeg har ryddet og vasket fryseren vår, oppvaskmaskinen durer og går og ALT ligger strødd. Det passet fint med en liten Pepsi Max-pause, med ryggen til alt rotet for å dele ti tanker på en tirsdag…
✗ Jeg merker at denne uken er litt som siste uken i juni jobbmessig. Folk er liksom litt mer i dvale og det går mye i «vi tar det på nyåret». Det er hvert fall ikke bare jeg som er klar for ferie 🎄
✗ Tenk at det er julaften om én uke! Hva skjedde med desember? November? Oktober? Tiden flyr så fort og jeg håper jeg klarer å sette litt på «pust, pause og nyt»-knappen i jula!
✗ De aller fleste gjør som de skal og jeg prøver mitt ytterste for å holde tunga rett i munnen selv, og jeg veit at det ikke alltid er bare, bare. MEN! Noen influensere skjuler eller lar være å merke reklame bevisst og det irriterer kanskje ingen andre enn meg, men jeg blir så irritert fordi jeg veit at de gjør det bevisst. Det er en skam for deg som influenser (for det sier litt om deg) og det er en skam for bedrifter du annonserer for. Okei, det var strengt, men jeg mener det og det blir ekstra dumt når man veit at de er så ufattelig klar over det!
✗ Her om dagen sa jeg til C at jeg gleder meg til den dagen man har barn, for da slipper man å styre sånn med dager som nyttårsaften. Da er liksom barna i fokus, og ikke at man skal ha verdens beste dag. Jeg blir helt svett av alt styret jeg.
✗ Og hva vi skal? Etter mye frem og tilbake så viser det seg at vi får til en liten tur til Jönköping og besøke noen av våre aller beste venner, og jeg gleder meg SÅ! Vi har ikke sett Sara og Emil siden i sommer, og jeg hadde ikke trodd at hvert fall Emil og C skulle rekke å treffe hverandre før til sommeren igjen på grunn av hockeyen. WIII!
✗ Det er så irriterende med folk som ikke svarer på meldinger. En ting er at en melding går det hus forbi, men når man for enda en melding av en som forsøker å få kontakt med deg, så svarer man. Du ekke Kongen heller akkurat😤
✗ Neste jul skal jeg ønske meg en elektrisk støvsuger til den nye leiligheten vår. Det virker som det mest geniale som finnes, og det er et gedigent tiltak å drasse frem støvsugeren hver eneste gang!
✗ Det virker som en liten evighet til vårt nye hjem står klart og jeg er helt sprekkeferdig! Samtidig så er jeg faktisk overraskende rolig og innforstått med at det er sånn det bare er. Noe sier meg at jeg neppe er like rolig og innforstått med å vente etter sommeren, hehe!
✗ Vi skulle egentlig se en morsom julefilm i går kveld, men vi endte opp med å se Blindsone. Jeg er egentlig helt tom for ord, for den var så sterk, heftig, brutal og sårbar. Anbefaler den på det sterkeste, men kanskje ikke på lillejulaften som familiehygge… Men se den!
✗ Nå skal jeg gjør meg ferdig her, og når C kommer hjem fra trening står det wok på planen. Det er greit å fylle på med noe annet enn bare julemat rett før ribbe, pinnekjøtt, krumkaker og julegodter slår meg i fleisen kjenner jeg.
Jeg håper kvelden din blir fiiiiin! Vi snakkes snart igjen, og det er jeg SÅ glad for🤗
