Kjære meg sjæl

Kjære meg sjæl. 

Takk for at du er du. Takk for at du bærer deg selv på deg måten du gjør. Takk for at du står opp om morgningen og gjør det du liker best. Takk for at du kjemper, samme hva. Takk for at du aldri gir deg, uansett hvilken motstand du står i. Takk for at du forsøker å se løsninger i stedet for problemer. Takk for at du smiler.

Takk. 

Fremover skal du minne deg selv på hva du har verdt. Du skal minne deg selv på målene du har satt deg og du skal minne deg selv på hva som gjør deg, til deg.

Du skal synge når du har lyst til det. Du skal danse når du har lyst til det. Du skal sove når du har lyst til det. Du skal spise når du har lyst til det. Du skal løpe når du har lyst til det. Du skal leve, på den måten du ønsker – Fordi det er ditt liv.

Du skal ikke slutte å ta hensyn til andre, men du skal forsøke å tenke litt på deg selv først.

Du skal ikke slutte å inkludere andre, men du skal forsøke å inkludere deg selv først. 

Du skal ikke slutte å passe på andre, men du skal huske å passe på deg selv først. 

Du skal ikke slutte å gråte, men du skal vurdere om det er verdt å henge med hodet. 

Du skal ikke slutte å bry deg om andre, men du skal ikke bry deg om hva de syntes om deg. 

Du skal ta vare på deg selv og gjøre de tingene du liker. 

Men mest av alt, så skal du ha det bra. 

Og kjøre på, som faen. 

Godt nytt år – Det fortjener du. 

// Marty

 

Nå takker jeg for meg ♥

2017 har vært litt av et år. Jeg har satt meg mål, nådd de målene, for også finne meg nye. Bloggen min har gått fra å være en hobby til å bli en jobb, et firma og et levebrød. Den har gitt meg mye, og da snakker jeg også om nedturer, motgang og mye frustrasjon. Men den har også gitt med nye bekjentskaper, opplevelser og minner jeg aldri ville vært foruten. 

Bloggen har vært en stor del av meg dette året, og det er rart hvordan jeg har snudd det å være “Fotball-Martine” til å bli “Blogg-Martine”. Herregud, hvem hadde egentlig trodd det? Det hadde hvert fall ikke jeg. Men, jeg er faktisk ufattelig stolt av meg selv og hva jeg har fått til. Jeg er stolt av stormene jeg står i og for at jeg fortsatt klarer å rette blikket fremover og jobbe på. 

Jeg er ufattelig stolt over at jeg ikke gir meg – Samme hva. 

Egentlig ville jeg stikke innom for å si takk og for å samtidig si at nå takker jeg for meg dette året og si at gleder meg til det neste.

Planen min nå er å logge av for første gang i hele år, feire nyttårsaften uten sosiale medier og minne meg selv på at jeg er bra nok. For i år skal nyttårsaften bli bra nok, uten å ta hensyn til hvor kult alle andre har det. 

Og til du som er ensom eller ikke føler deg bra nok i kveld: Les en bok, se en film, dans til favorittsangen din og forsøk å gi litt faen. Nyttårsaften er ikke livet og igjen, til syvende og sist så er det bare en dag. 

Takk til alle og takk for meg 2017 ♥

// Marty

Er han homo? Kjendisligging? 100 000 i måneden? Andre bloggere?

Hey og hå! Årets siste spørsmålsrunde er på G, jeg spiser restetaco og skal snart hoppe i dusjen. C og jeg har vært og spilt badminton med en gjeng andre, og det var SÅÅÅ himla gøy. Jeg tror nesten jeg kunne spilt til i morgen, haha! 

By the way: Jeg hater sånne titler som det her. 

Spørsmål & svar: 

– Hva var grunnen til at du ble lagt inn på sykehuset i januar?

Jeg var vel rett og slett så sliten og kjørt at jeg svimte av og måtte ta konsekvensene av det.

– Hvorfor henger du aldri med Grunde lenger? Er det ikke kjipt at du og Grunde ikke er venner lengre?

Jeg snakker med Grunde omtrent hver eneste dag, og grunnen til at vi ikke ses så ofte er jo fordi jeg bor i Sverige. I høst har han vært opptatt med Skal Vi Danse og livet hans har omtrent kun handlet om det, så det er egentlig grunnen. Grunde er og kommer fortsatt til å være min bestekompis:)

– Hvem er høyest av deg og C?

Hahaha. Jeg. Et centimeter. 

– Stemmer det at du har ligget med Jan Fredrik Karlsen for å få kjendisstatus?

HAHAHAHAHAHHAHAHAHA. Seriøst? Neineineinei. Jeg har aldri hilst på han en gang. 

– Hva gjør deg aller mest glad?

Det er mye som gjør meg glad. Men jeg er glad når jeg og mine er mette i magen, når jeg har god tid og når jeg kan tilbringe tid og skape minner med de jeg er glad i. Og is, det gjør meg nesten alltid glad, hehe.

– Idun eller Heinz ketchup?

Heinz uten tvil. Spiser kun Idun ved nødstilfelle. 

– Tjente du over 100 000 forrige måned? Hørte noen rykter om det… Og hva syntes du om at bloggere tjener så mye?

Jeg har ingen planer om å snakke om hva jeg tjener for det finner jeg ikke interessant. 

– Hvor lenge skal du ha åpen snap?

Akkurat nå fungerer det kjempe fint, så jeg har hvert fall ingen planer om å stenge den med det første.

– Har du ikke kontakt med broren din? 

Jojo, det har jeg 🙂 Han er kanon. Han er bare ikke så ofte å se på mine sosiale medier! Heller ikke sine egne heller for så vidt. HAHA.

– Hvem er den morsomste du følger på Instagram?

@Espenpalervaag. Han er faktisk sjukt lættis! 

– Når forelsket du deg første gang? 

Jeg har aldri vært ordentlig forelska før jeg møtte C. 

– Er Grunde homo? 

Dette spørsmålet hadde jeg faktisk ikke tenkt til å ta med fordi Grunde liksom egentlig burde slippe det. Men så tok jeg det med allikevel (fordi han er så sikker på seg selv) for å si dette: Jeg gleder meg til den dagen legning ikke har noen ting å si for hvem du er eller hva du gjør. Og nei, det er han ikke og hva er egentlig bakgrunnen til dette spørsmålet, haha? 

– Hvilken blogger snakker du mest med?

Hmm… Det må bli Anne Brith tror jeg.

– Når vil du ha barn?

Når jeg og C er klare for det, når jeg har så god økonomi at jeg kan gjøre det beste for barnet og en livssituasjon som er så stabil som overhode mulig. Altså, ikke nå, haha. 

– Har du ditt eget firma?

Ja, det har jeg 🙂 

– Kan du legge ut bilder av puppene dine?

Jaja, seff. 

Takk for alle sjuke, fine og spennende spørsmål i 2017 ♥

// Marty

Hvorfor ble han dømt?

Jeg må bare skyte inn fra sofakroken jeg altså.

Jeg fikk akkurat et spørsmål fra en jente på Snapchat. Jenta lurte på hvorfor C var dømt og hva han hadde gjort. Hun hadde lest en artikkel på nettet (på svensk) og kommet over noen rare greier på appen Jodel. Hun lurte også på om han kom til å komme i fengsel fordi han var dømt. 

Men hallo! 😂😂 Hahaha. C er overhode ikke dømt for noen ting, han skal da overhode ikke i noe fengsel og han har vel aldri gjort noe galt noen gang. 

Det er ikke snakk om en dom, fengsel eller noe kriminelt – Det er snakk om en hockeytakling under en kamp tidligere denne uka. Det er altså ikke noen snakkis eller noen dramatikk overhode. Herregud, mannen er da snill som et lam og har vel aldri gjort noe ugreit i hele sitt liv tror jeg. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg satt tacoen i halsen og jeg måtte bare le, for det er helt sinnsykt hvor fort det oppstår misforståelser og spørsmål. 

Lenge leve Jodel, kjas og misforståelser si. 

Nå tror jeg kanskje C skal få spille hockey i fred også kan jeg få blogge og styre som jeg vil – Også kan alle ryktefanter finne seg en hobby eller bruke google translate, haha!  

// Marty 

 

 

Takk for nå!

Takk for nå, si!

Mamma, pappa og lillesøster dro fra Norrköping i dag morges. Det var rart, men helt greit. Det burde sikkert vært litt vemodig, men det var det overhode ikke. Jeg ser dem jo snart igjen og vi har et veldig avslappet forhold til akkurat det å ikke være sammen. Hvis det ga mening? 

Uansett. Etter at de hadde dratt dro jeg på trening med Sara, en av de andre jentene her nede. Planen var egentlig å dra hjem etter det, men plutselig så hadde vi omtrent brukt hele dagen på å kikke rundt, ordne litt greier og handle. 

I det jeg kom inn døren her hjemme så kastet det seg en eller annen “nå er jeg drittlei jul”-følelse over meg, så jeg og C har rydda bort jula på 1-2-3. 

Så, takk for nå jula og takk for nå fæmmen. Det var faktisk veldig deilig, og jeg har egentlig sagt at jeg vil kvitte meg med jula i flere dager nå. Det har samtidig føltes litt rart å rydde den bort mens vi fremdeles har hatt julebesøk. Men nå er det altså borte og mine grønne planter er dratt frem fra kottet igjen. 

Og det er SJUKT digg. 

Det er egentlig ganske festlig. For tenk hvor mye vi styrer med den jula a dere. Altså, selv har jeg styra så ufattelig mye (og mye unødvendig) som om den skal vare for alltid. Jeg bestemte meg i starten av desember for at jeg skulle nyte jula til det fulle, og på mange måter så har jeg gjort det. Men allikevel så føler jeg at jeg ikke har hengt med i svingene. 

For hvor ble den egentlig av? 

På en måte skulle jeg gjerne spilt den av i reprise, men på en annen måte så er det helt fint at den er over.

Nå står C på kjøkkenet og lager taco, og vi skal se på film, kjase og spise alt annet enn julemat. HAHA!

Nyt ♥

// Marty

Han som drapstrua meg

En liten oppdatering.

For noen uker siden fikk jo jeg beskjed fra politiet om at de har henlagt saken min der jeg har anmeldt han som drapstruet meg tidligere i år. Politiet har henlagt saken fordi de ikke har tilstrekkelig informasjon til å finne denne personen. Personen brukte en falsk Facebook-konto som rett etterpå forsvant fra Facebook. Politiet har søkt til Google om å få ip-adressen, men tydeligvis ikke kommet noen vei med det. 

De fleste har fått med seg at de siste månedene har vært heftige, på godt og vondt. De har vært krevende, tøffe og til tider ganske så brutale. Det at en person går rundt, og ønsker meg og mine så vondt er ikke annet enn skremmende og ganske så vanvittig. Og det har kommet på toppen av alt det andre. Samtidig så er jeg så heldig å ha fantastiske folk rundt meg, som virkelig har gjort ting bra! 

Nylig har jeg forsøkt å sette en person på saken i håp om å finne ut hvem dette kan være. Hvis du kjenner noen eller ønsker å hjelpe kan du sende meg en mail på [email protected], men jeg kommer kun til å besvare seriøse henvendelser. 

Noen lurer antakeligvis på hvorfor det er så viktig for meg å finne ut av dette, og grunnen er så enkel at jeg er så drittlei av at folk tror de kan holde på som de vil. Jeg er så lei av at man kan kødde akkurat sånn man vil med folk uten at man blir straffet.

Jeg kan derfor love at jeg kommer til å gjøre mitt ytterste for å finne ut av dette, og jeg har allerede gitt den nye informasjonen til personen og kommer til å anmelde på nytt. 

Takk til alle som heier! 

// Marty

 

Jeg hater nyttårsaften

I år igjen er nyttårsaften en av de dagene i løpet av året som jeg gruer meg mest til. Jeg har egentlig ikke en god forklaring på hvorfor, men det er en av de dagene i løpet av året der jeg føler meg mest mislykka, ensom, teit og ubrukelig. Jeg tror det er fordi forventingene er skyhøye til at det skal bli årets kveld, at man skal kose seg gløgg i hjel og at man skal være både lykkelig og berusa. 

Hvis man i det hele tatt blir invitert et sted. 

Jeg tror en av grunnene til at jeg kan bli kvalm av å tenke på nyttårsaften er fordi jeg egentlig aldri har hatt en kul nyttårsaften. Misforstå meg rett. Jeg har vært mett i magen, en familie å være sammen med og raketter på himmelen. Det har bare aldri vært sånn jeg føler at det burde være eller sånn jeg føler at det forventes at det skal være. Eller sånn det kanskje ser ut på Instagram.

Og det har resultert i mange tårevåte dusjer, sure miner og klumper i magen. 

For jeg er så lei det, og jeg er så lei av å ikke føle meg bra nok. Jeg vil ikke drikke meg dritings for å feire nyttårsaften. Jeg kan ikke legge ut bilder av alle mine ti bestevenninner på Snapchat. Jeg må ikke sende bilder av skålende vinglass. Og jeg må slutte å tro at alt er så perfekt, og kanskje heller fokusere på hva jeg syntes er ålreit. 

Jeg må slutte å tro at jeg ikke er bra nok. 

I fjor, som året før avsluttet jeg nyttårsaften med å gråte. For det som skulle bli livets kveld ble aldri det, og jeg endte opp med å føle meg som verdens mest mislykka menneske. Men det fine med feiringen i fjor var at jeg logget av, og det skal jeg gjøre i år også.

For uansett hva jeg sier og forteller meg selv, så påvirker det meg hva alle andre gjør. Jeg kommer derfor til å logge av, og jeg kommer til å danse på bordet hvis det er det jeg vil, se serier fra sofaen, synge av full hals, subbe i joggebuksa, kapre meg nyttårskysset eller sovne tidlig. På min egne premisser. 

For jeg blir sliten av å føle at nyttårsaften er en dag som skal være perfekt, så jeg skal forsøke å heller ha det bra sjæl, fokusere litt på hva jeg syntes er ålreit og logge av. 

Til syvende og sist så er det jo bare en vanlig dag, og vi velger selv hva vi vil gjøre med den. 

Og, i år skal nyttårsaften være bra nok – På min måte. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty 

Året som har gått og noe jeg ikke har fortalt


Foto: Annie Hyrefeldt 

Wow. Jeg tenkte at jeg skulle oppsummere året som har gått. I utgangspunktet tenkte jeg at det skulle bli en enkel oppgave, men det viser seg at det faktisk er snarere tvert i mot. Dette har jo vært et vanvittig år på godt og vondt, og jeg kunne antakeligvis fylt ut en helt bok hvis jeg skulle få med meg alt. Jeg tenkte uansett at jeg skulle prøve å oppsummere så godt som mulig!

♥ ♥ ♥

Januar: 

Januar kom som et brak og på mange måter startet et nytt liv og en ny hverdag for meg.

Det var først i januar jeg var motivert til å ta grep og finne ut hva jeg ville etter at jeg sluttet på videregående i august. De siste månedene før jul var tøffe, annerledes og spesielle, så januar kom akkurat på et passende tidspunkt. Men til tross for at jeg fikk servert en bunke med blanke ark så ble januar utfordrende. Ting var utfordrende fordi jeg plutselig sto på mine egne ben og fordi jeg hadde ansvar for mitt eget liv. Jeg hadde bursdag i januar, og den dagen ble for det meste brukt til å grine. 

Faktisk svimte jeg av 16.januar og ble innlagt på sykehus, og det har jeg egentlig ikke fortalt noen. Rett og slett fordi jeg var så flau over at jeg kunne kjøre meg selv så i grøfta. 

Jeg jobbet mye for Day Birger Et Mikkelsen, en jobb jeg stortrivdes i, samtidig som jeg bestemte meg for å satse på bloggen min. På det tidspunktet var ikke bloggen noe mer enn at jeg syntes det var gøy og at jeg likte å ha en kanal der jeg hadde mulighet til å dele og mene. 

Februar:

Februar ble en måned der jeg sakte men sikkert forsøkte å finne meg selv.

Jeg gjorde noen småjobber via bloggen og jobbet fortsatt for Day. På mange måter tror jeg at jobben hos Day reddet meg litt, med tanke på rutiner og ansvar. Jeg tok et lite oppgjør med meg selv og mine egne relasjoner. Jeg begynte å skjønne hvilke mennesker som ga meg noe, og hvem som ikke gjorde det. På dette tidspunktet var det enormt mye usikkerhet knyttet til hvor C skulle spille sin neste sesong, så det var mange store spørsmål. 

Mars: 

I mars begynte til å skje. Det ble lysere ute, jeg kom meg på trening og ting begynte sakte men sikkert å løsne med bloggen.

Plutselig dukket det opp flere og flere invitasjoner til eventer, jeg ble booket til en modelljobb og det skjedde ting. Men samtidig som alt dette skjedde fortsatte jeg iherdig å jobbe med tanken om hvem jeg ønsket å være. For på en rar måte så følte jeg meg forbanna utilpass! Jeg signerte også en kontrakt med en agentur som hjelper designere, der jeg skulle hjelpe til å utvikle de sosiale mediene for designerne. Altså. 3 jobber.

April: 

C spilte i starten av måneden nesten kamper hver eneste dag og det var heavy. Bloggen rullet og gikk, og jeg jobbet 24/7 noe som jeg tidlig begynte å merke tæret på forholdet til meg og C, det sosiale og min egen helse. Igjen.

Grunde og jeg tilbragte MYE tid sammen, og jeg begynte sakte men sikkert og trives mer. Jeg fikk meg faktisk også hele to turer til Stavanger noe som var veldig hyggelig. 

Mai:

Mai betyr russetid, og jeg hadde litt hetta for hvordan det kom til å bli. Alle mine jevnalderede skulle feire russetiden mens jeg hadde valgt å stå over. Faktisk gikk det over ALL forventing, og jeg er veldig glad for det valget jeg tok. Mamma og jeg dro en tur til Stockholm og sjekket forholdene i Norrköping på veien ettersom C var få skritt unna å signere med Vita Hästen. Jeg naila også 2 eksamener. YES! Mai var en veldig fin og givende måned 🙂 

Juni:

Sommer og sol. C hadde fri fra trening, og kjørte kun egentrening og levde virkelig livet mens jeg bare jobbet, jobbet og jobbet. Til tider var det så mye jobb at jeg jobbet godt over 15 timer om dagen. Samtidig så gikk ting litt lettere fordi det sakte men sikkert begynte å bli lysere. Men, all jobbinga fikk fort resultater også. Plutselig løsnet ting litt med bloggen og på veldig kort tid ble det en seriøs arbeidsplass og en jobb jeg faktisk sakte men sikkert kunne leve av. Fett? Du aner ikke hvor fett det var. Haha.

Juli:

Jeg gikk nesten på veggen fordi jeg jobba så mye. C og jeg visste hvor vi skulle flytte i august, og jeg ble derfor nødt til å si opp jobben min hos Day. Det var vemodig, fordi jeg trivdes så godt – Men samtidig så var det nødvendig og riktig valg. Vi dro to uker til Mallorca, og de to ukene var jeg så kaputt at jeg nesten ikke husker at jeg var der. Nesten. Det var hvert fall både deilig og nødvendig. 

Problemet da var egentlig at C hadde masse overskudd og at han hadde hatt fri lenge, og at jeg var så sliten at jeg så dobbelt i det jeg satt meg på flyet nedover. Det gjorde at det ble litt klinsj mellom oss, fordi vi rett og slett hadde så forskjellige behov. 

Bestemor døde når jeg kom hjem fra Mallorca og samtidig så pakket jeg ned alle tingene mine for å flytte. 

August: 

SJUKT motivert for enda en ny start.

Vi flyttet til Norrköping siste dagen i juli og alt falt veldig fort på plass her. Vi møtte fine folk med en gang, leiligheten var fin og jeg fant en ro jeg ikke hadde kjent på lenge. Men august bød også på et sinnsykt rotteres med tanke på jobb. Frem til nå har jeg pendlet så mye at jeg har vært annenhver uke her og der. Samtidig gikk det så fint fordi jeg trivdes så godt! Jeg spilte også Zuccarello Allstar Game som var SJUKT morro og ikke minst stas. (Jeg er så heldig som får oppleve så mye kult) 

September: 

Oh yes. September begynte faktisk fantastisk. Jeg var SÅ motivert på treningsfronten, jeg var glad, bloggen gikk bra og jeg stortrivdes virkelig. 7.september ble jeg overfalt og uken etter ble jeg drapstruet. September ble derfor rar, vond og årets mest krevende måned. Jeg bestemte meg fort for at jeg ikke under noen omstendigheter skulle gi meg, og hadde ikke en eneste dag borte fra bloggen eller annen jobb. 

Oktober: 

Fortsatte like “morsom” som september da noen fant ut at de skulle spre nakenbildet av meg fra garderoben på Elixia. Dette skjedde først i slutten av måneden men jeg bar preg av å være ekstremt preget etter spesielt overfallet. Samtidig så hadde jeg så mange fine mennesker rundt meg, jeg jobbet mye og jeg var kanskje aller mest forbanna – Noe jeg faktisk valgte å bruke til noe positivt. Jeg dro til og med å boksa litt! 

November:

Jobb, jobb og jobb. Siden vi flyttet den til Norrköping hadde jeg reist vanvittig mye frem og tilbake, og det ble ikke akkurat mindre i november. Jeg fikk meg også en tur til Innsbruck for å se C spille landskamper, noe som var veldig deilig og fint. Jeg gjorde flere TV-opptredener enn noen gang, bloggen hadde sin beste måned noen gang og jeg følte at ting virkelig var på G! 

Desember:

Desember har desidert vært årets roligste måned. Det har vært en veldig fin måned og jeg tror faktisk jeg har trengt at det har vært litt rolig. Batteriene begynner sakte men sikkert å bli ladet opp, ting er ikke så kaotiske som det har vært, jeg er glad og jeg nyter mer enn på lenge. Det kuleste er kanskje at jeg er nominert i 3 kategorier i Vixen Influencer Awards (stem HER) og til Årets Influencer i Se og Hør sin kjendisgalla (stem HER) !!! 

Og nå er jeg egentlig bare veldig motivert for et knakanes 2018. 

Tusen takk for et rått, brutalt og fett år ♥

// Marty

Hvorfor gjør folk dette?

Jeg forsøker stort sett å være ganske så positiv og glad. Jeg forsøker å se løsninger fremfor problemer og jeg forsøker å se to sider av enhver sak. Faktisk til tross for at jeg mener mye, om mye.

I går satt jeg og tenkte på hva som irriterer meg, og etter hvert så ble det faktisk en del punkter. Jeg snakker ikke da om de store tingene å irritere seg over, for alle de punktene hadde egentlig fortjent oppmerksomheten i et eget innlegg. Jeg snakker om de små, irriterende hverdagstingene. 

Som for eksempel:

– Folk som reiser seg å går fra kamper/arrangementer de er på før det er ferdig. Ta for eksempel en ishockeykamp eller fotballkamp. Der har folk betalt for å se kampen, også går de liksom fem minutter før den er ferdig kun for å slippe å stå i kø på vei ut. Det har heller ingenting å si om laget man heier på leder eller ligger under, for folk går jo før det hele er ferdig uansett. La oss si det sånn, du er søren ikke en ordentlig supporter når du reiser deg opp og går før det er ferdig altså. Skulle jeg gått fra en konsert for å slippe og stå i kø når jeg skulle ut? 

– Gjerrige folk. AAAH. Haha. Jeg har full forståelse for at folk ikke har god økonomi, at folk kanskje har en trang måned eller at noen ikke kan bli med ut å spise. Det er helt greit. Men, jeg irriterer meg over de som ikke av og til kan spandere en kaffe på en venninne en gang. Altså, når man må begynne å vipse 15,- til hverandre liksom. 

– De som kaster søppel ut av bilvinduet. Nononono. 

– Mennesker som sniker i kø. En gang så sto en relativt kjent kar bak meg i køen på Narvesen og han sa faktisk at han forventet å komme foran meg fordi han var den han var. Tror du jeg lot han? Oh no. En ting er hvis noen har kjempe dårlig tid og spør pent, men de som sniker i køen fordi de tror de har mer rett til det enn andre sliter jeg med å like, haha. 

– De som får sminke på klærne når de prøver. Det er jo et relativt kjent problem i butikker som Zara, og folk må faktisk være forsiktige. Jeg syntes det er respektløst ovenfor butikken og de som faktisk kanskje har lyst på det plagget som er fullt av foundation. 

– Enda et punkt fra klesbutikken… Nå har jeg jobbet i butikk i ganske mange år, og noe av det som er ekstremt irriterende er når folk ikke behandler klærne godt. Folk får en helt annen respekt for klærne når det for eksempel er salg, og slenger klærne rundt seg. Noen skal faktisk ha de klærne, og de klærne har faktisk en verdi! Du forlater heller ikke et prøverom som er helt bomba fordi “det er jo noen sin jobb å rydde opp i det”. Det handler om respekt faktisk. 

– Jenter som går to og to på toalettet og ALDRI blir ferdig. 

Hahaha, dagens irritasjonsmoment. Tenk hvor rosa og flott denne verden hadde vært hvis folk bare kunne oppføre seg? 😉 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Når har jeg vært utro egentlig?

Gjesteinnlegg fra C

Jeg kan ikke blogge, faktisk ikke overhode. Egentlig kan jeg så vidt skrive, hahaha. Men akkurat nå så føler jeg faktisk for å si noe. Mange har fått med seg alle meldingene som har kommet det siste halvåret. Meldinger der folk anklager meg for å være utro, for å lure Martine og for å treffe andre jenter. Jeg kan faktisk ikke gjøre noe annet enn å le, for det er faktisk så håpløst. 

Jeg vet at Martine har stilt spørsmålet, men jeg spør igjen: Har ikke folk noe bedre å finne på?

For kjære Emma, du som sier at jeg har tilbragt flere netter med deg. Hvem er egentlig du? Hva vil du egentlig? Jeg aner jo ikke en gang hvem du er? 

Kjære Amanda, du som sier at vi har matchet på Tinder og møttes på byen flere ganger. Senest forrige helg. Jeg har vært i Sverige alle gangen du har påstått at jeg har vært i Oslo og Tinder har jeg overhode ikke. 

Kjære Karina, du som sier at venninnen din har ligget med meg. Jeg vet verken hvem du er, eller hvem venninna di er. 

Kjære Sofie og Marlene, dere som sier at vi var på nachspiel sammen i sommer. I Kragerø. Når skjedde egentlig det?

Kjære Anne-Sophie, du som sier at jeg har tilbragt mange netter sammen med deg. Hvorfor lyver du? Hvem er du?

Jeg lurer bare på hva dere vil. Hva vil dere frem til og hva vil dere egentlig at skal skje? 

Skjønner dere ikke at dere bare driter dere ut?

Bare så dere veit det så digger jeg dama mi og vi har det sjukt fint – Men bedre lykke neste gang 😉 

// Kåsa