Jeg vil være ærlig med dere

I dag har jeg en sånn dag der jeg er helt tom. Vel, jeg hadde egentlig en sånn dag i går også. I det ene øyeblikket så kjennes det ut som at jeg kan begynne å grine og i det neste øyeblikket ler jeg som at ingenting er i veien. Jeg er lei meg, forvirra, sur og skuffa. Ja, og la meg gjøre en ting klinkende klart: Jeg er ikke fan av sånne dager. De suger. Skikkelig. 

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke oppdatere bloggen idag, for jeg følte at jeg ikke hadde noen ting å komme med. Men så bestemte jeg meg for å gjøre det allikevel. Rett og slett for å stikke innom å si hei, for å si at du ikke er alene om du skulle ha en dårlig dag i dag og for å si at du må nyte det hvis du har en fin dag. Og hallo, drittdager er jo dessverre et faktum av og til, og det får bare værra si.

Bildet over gjenspeiler kanskje ikke akkurat hvordan jeg føler meg nå, for akkurat nå er dette litt mer status:

Og, sånn er det bare.

Nå skal jeg logge av for idag, legge vekk mobilen og gjøre noe som gjør meg godt! Tja, som for eksempel å se på Sex and The City og drikke Pepsi Max. Det pleier å gjøre susen.

Jeg håper at dere har hatt en bra onsdag 💘 Klem fra hu som håper at morgendagen blir bedre!

// Marty

Ti tanker på en tirsdag

✗ I dag morges gikk jeg en tur og du aner ikke hvor lykkelig jeg var over at asfalten var fri for snø, is og alt som hører vinteren til. Jeg gikk faktisk og bar på broddene mine, haha!

✗ I dag er det en måned siden jeg fylte 21 år og det føles ut som en liten evighet siden. Faktisk føles det ut som at det nesten aldri skjedde!

✗ I går var jeg og Mr. X innom en elektronikk butikk fordi han skulle ha en ny PC. Alle vet at det koster en hel del, og jeg kan liksom ikke fatte og begripe at man gir dårlig service når noen skal legge igjen så mye penger, ja, eller når noe i det hele tatt kommer innom butikken. Jeg fikk skikkelig dårlig service sist jeg var der også, og jeg er så kjip at jeg da lar være å handle der. Det er vel lov å trekke på smilebåndet eller? Angrer fortsatt på at jeg ikke overtalte han til å dra i en annen butikk for å handle, haha.

✗ For noen uker siden kom jeg over en reklame fra et forsikringsselskap som reklamerte for bilforsikring. Jeg tenkte at jeg bare skulle ringe de for å høre hvordan bilforsikring de kunne tilby meg, og det viste seg at jeg sparer hele 8000,- i året på å bytte forsikring fra det ene forsikringsselskapet til det nye. Om jeg byttet på flekken? JA!

✗ Hvorfor er det sånn at noen gir tydelig utrykk for at de for eksempel misliker en blogger, for også fortsette å følge med på alt hva personen sier og gjør? Hmm… Personlig holder jeg meg langt unna de jeg ikke liker, heh.

✗ Et av mine nyttårsforsetter var at jeg skulle bli flinkere til å takke nei. Jeg har nemlig hatt en tendens til å takke ja til nesten alt jobbmessig, uten å tenke gjennom hva det faktisk gir meg tilbake. Tro meg at jeg har tapt mye tid og penger på å stille opp for alle andre. I går tok jeg en gjennomgang av kalenderen min og avlyste ting som magefølelsen tipser meg om at ikke er vits og som kun kommer til å suge energi. Jeg må ærlig innrømme at det sitter litt langt inne, for jeg vil aller helst si ja til alt og stille opp for alt og alle hele tiden, men det gjør meg ikke mett i magen og det tar mye energi.

✗ Forrige helg bestemte jeg meg for å fornye sminkepungen min. Jeg kjøpte derfor noen nye produkter, samtidig som jeg ryddet i det jeg allerede har og kastet produkter jeg omtrent har hatt siden ungdomsskolen. Ja, æsj. Nå har jeg full kontroll på alt, syntes (nesten) det er gøy å sminke meg igjen og jeg føler at jeg, selvom jeg bare har ryddet i sminka mi, har ryddet litt i livet mitt også. Overfladisk? Tja.

✗ Nå har jeg bodd alene i ganske mange år, og jeg blir like overrasket over hvor ofte jeg egentlig må støvsuge. Jeg kan omtrent ikke snu meg rundt før det er støvete og møkkete igjen. Jeg kan liksom ikke huske at mamma og pappa støvsugde så mye som jeg føler at jeg egentlig må da jeg var liten. Ja, og jeg er bare meg, mens de hadde tre grisunger.

✗ Jeg har skrudd av “uviktige” varsler på mobilen og gjett om det er befriende! Jeg kan nesten bli stressa over at det ikke plinger mer enn det gjør faktisk, og det sier litt om hvor gæren jeg har blitt. Nå må jeg faktisk inn på Instagram for å få med meg hva som skjer, og det er jaggu lurt.

✗ Nå skal jeg komme meg ut døra for å komme meg på fotballtrening. Det blir forhåpentligvis vinterens første trening uten at jeg tror at jeg kommer til å fryse av meg tærne. Magisk. 

Jeg håper at dere har en BRA tirsdag. Klem💘

// Marty

Derfor ble det slutt

Jeg husker Valentine’s Day i fjor veldig godt. Ikke fordi dagen besto av kjærlighet, røde roser og en romantisk middag, men fordi livet mitt ble snudd opp ned.

Jeg bodde i Norrköping sammen med C, fordi han spilte hockey der. Jeg elsket å bo i Norrköping! Ja, det dukket stadig vekk opp utfordringer, men vi var omringet av fantastiske mennesker, kjærlighet og opplevelser, og jeg elsket hverdagen og samholdet vi hadde der.

14.februar i fjor gikk jeg i byen sammen med to venninner. Vi hadde nettopp trent og vi skulle kjøpe noe å overraske de hjemme med. Jeg husker at C ringte meg og sa at agenten hans så etter en ny klubb for han. Det hadde jeg hørt flere ganger, men denne gangen merket jeg på klumpen i magen at det var annerledes. Men, lite visste jeg at jeg to dager senere skulle flytte fra byen jeg hadde blitt så glad i, vennene mine, livet vårt der nede og hjem. Hjem til hans gamle klubb, hjem til et hotellrom vi ikke visste hvor lenge vi skulle bo på og hjem til det jeg følte var ingenting. 

Det var tøft. Skikkelig tøft. Det var tøft å få to dager på oss til å flytte, det var tøft å si hadet til vennene våre uten å vite når vi skulle ses igjen og det var tøft å komme hjem. Hjemme var det grått, vi bodde på et hotellrom, vi varmet middag i mikrobølgeovnen og vi gikk på veggen begge to. Han hadde hockeyen, mens jeg måtte finne tilbake til hverdagen her hjemme, noe som viste seg å ikke være like enkelt.

C ble skadet og jeg slet skikkelig med å finne ut av ting. Jeg slet med å finne plassen min, jeg bodde i en koffert, vasket trusene mine i vasken på hotellrommet og utad latet jeg som at alt var fint.

Jeg og C bestemte oss for å ta en pause, og det gjorde vi. Jeg dro til New York med familien min, prøvde å finne meningen med livet, forelsket meg i byen, kom hjem og bestemte meg for å ta grep. Vi fant oss et sted å bo, jeg skulle skrive ferdig boken min, solen begynte å skinne, han var skadet, men jeg klamret meg fast i sola, boka mi og at det snart skulle bli bra.

Men, det gjorde det ikke. Avstanden mellom oss ble for stor. Han gjorde sitt, jeg gjorde mitt. Vi sluttet å prate sammen, vi sluttet å være sammen og vi sluttet med det vi egentlig var skikkelig gode på.

Vi kom oss gjennom sommeren, men så gikk det ikke mer. Det var tomt og det var helt greit, for jeg hadde ikke mer å gi, selv om jeg ikke ville noe annet i hele verden.

I dag er det et år siden vi flyttet hjem fra Sverige. Et år siden jeg ikke gjorde noe annet enn å gråte. Et år siden jeg følte at jeg mistet en stor del av meg selv. Nå sitter jeg her og ser tilbake på det hele som en enrom erfaring. Jeg har det bedre enn noen gang, jeg føler meg sterk, jeg er fornøyd og jeg er sulten på livet.

I går var jeg og så C spille kamp, og jeg ser at han er det samme. Han stråler, jeg stråler og jeg er stolt. Jeg er stolt av han, jeg er stolt av meg sjæl og jeg er stolt av hvordan vi har håndtert alt. Herregud, han er jo rå om dagen! 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette? Vel. Grunnen er at jeg i det siste har hørt ganske mange rykter og ting som ikke stemmer, og fordi jeg har lyst til å vise at man kan håndtere et brudd uten å hate hverandre, uten å snakke stygt om hverandre, såre hverandre og være uvenner.

Det har siden vi gjorde det slutt blitt snakket om utroskap, andre mennesker, heftige krangler og verre, men ingenting stemmer. Sannheten er nemlig at vi gikk hver vår vei, i stedet for å gå samme vei. Det ble kanskje litt tøft og i stedet for å hoppe i alt som skjedde sammen, så hoppet vi i det hver for oss, utviklet oss i hver vår retning og sluttet å være oss. 

Og det er helt greit. Jeg skammer meg ikke, for jeg er så takknemlig for alt jeg har lært, hvordan jeg har vokst og hvor langt jeg har kommet det siste året. For et år siden kom jeg nemlig hjem og lurte på hva i alle dager jeg skulle gjøre med livet mitt, nå vet jeg enda bedre hvem jeg er, hva jeg gjør og hvor jeg er på vei – Og det føles skikkelig bra. Kanskje spesielt når det samme gjelder C. 

// Marty

Jeg gjorde det!

Akkurat nå er dette status:

Jeg sitter hjemme i sofaen og spiser restetaco. Nydelig. Det som ikke er like nydelig er at jeg nettopp sølte på favorittskjorta mi. Da skulle du sett meg da. Makan til banning og frustrasjon. Tacosaus på hvit skjorte tar seg sjeldent godt ut. Heldigvis begynner jeg å komme til meg selv igjen, nå som tacoen er spist opp. Jeg tillater meg å skylde på lavt blodsukker, selv om jeg helt på ekte er litt furt for at skjorta ikke får være med meg ut døra idag.

I dag morges gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg tok mot til meg og ble den kjipe kjerringa (ikke mine ord), som sluttet å følge en haug av kontoer på Instagram som ikke gir meg noe som helst. Og vet du hva? Uansett hvor teit det er, så følte jeg det som en liten seier. Okei, litt kjip var jeg kanskje der jeg lå i sengen og tenkte “neh, du gir meg rævva selvtillit, hade”, “du gidder søren ikke følge med tilbake, hade”, “vi har ikke snakket sammen på syv år, hade” og “du legger ALDRI ut noe, hade”.

Det er vel innafor det vel? Ja, jeg syntes hvert fall det.

Samtidig så fikk det meg til å tenke på når jeg mister følgere på Instagram. Jeg er så rar at jeg kan tenke at det er fordi jeg gjorde noe feil, fordi personen syntes at jeg er teit eller fordi det jeg ikke gjør er bra nok. Faktisk tenker jeg sånn nesten hver gang, men i dag bestemte jeg meg for at jeg heller skal syntes at det er kult med de som faktisk følger meg, i stedet for å bry meg om de som ikke følger meg. Herregud. Velkommen inn i hodet mitt sier bare jeg.

Beskjed til meg selv: Insta er ikke livet, Martine. Og godt er det. 

Før søling. 

Så hva jeg har gjort i dag? Neh, sølt tacosaus på den hvite skjorta mi og ryddet opp i Instagramkontoen min. Jeg skjønner derfor at jeg må ta grep og komme meg ut døra nå, for det er jaggu ikke mye å skryte av. Dagens høydepunkt blir middag hjemme hos mamma og pappa i kveld, og det gledes. Men først er det duket for hockeykamp sammen med pappa og lillesøster. Som jeg digger lørdager!

Jeg håper at dere får en fin lørdag og at dere har det bra💖 Stor klem fra meg!

// Marty

 

 

Jeg kan ikke tro det

(Reklame for egen bok)

I går var jeg innom det lokale senteret. Jeg hastet forbi med hodet fullt av ting jeg skulle huske og ting jeg måtte få gjort. Jeg travet forbi bokhandelen og plutselig så jeg ansiktet mitt stå i den ene hyllen. Jeg stoppet opp, holdt pusten og brukte noen sekunder på å tenke, og så gikk det opp for meg at det faktisk er min bok. Jeg gjentar: Min bok. 

Det gikk plutselig opp for meg at jeg nesten har glemt at jeg har skrevet bok. At jeg har brukt et år av livet mitt på å skrive, produsere, åpne opp hjertet mitt og lage denne:

Wow. Det er jo faktisk ganske kult. For ikke å snakke om uvirkelig! Tenk at boka mi ligger på unge jenter sine nattbord. Tenk at boka mi lå under hundrevis av mennesker sine juletrær. Tenk at unge gutter kontakter meg og takker for at boka finnes. Tenk at foreldre sitter i sofakroken og leser boka mi sammen med tenåringene sine. Tenk på det a. Jeg kan egentlig ikke tro det. 

Det er faktisk verdt en skål, så la oss skåle litt med Pepsi Max:

Det er veldig rart. Veldig fjernt. Veldig stort. Og det har faktisk alltid vært en drøm. Siden jeg lærte meg å skrive.

I dag har jeg faktisk vært på den gamle ungdomsskolen min. Jeg har holdt foredrag for elevene og jeg har åpnet et helt foreldremøte nå i kveld. Ja, også har jeg tatt med boka mi til en gammel lærer som hadde troa og jeg har takket for at personen faktisk hadde det når de fleste andre lo og ristet på hodet når jeg sa at jeg en dag skulle skrive en bok. Haha, dumt av de. Om det er politisk korrekt å si. Det er det neppe, men det går bra – For de tok feil. Det visste jeg jo allerede da, for hvis ikke så hadde jeg ikke turt å si det høyt.

Tusen takk til alle som leser, som deler og som heier. Det betyr enormt, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Du kan bestille boka mi Sykt Normal HER.

Stor klem fra meg <3

// Marty

 

Ti tanker på en tirsdag

✗ Jeg syntes at det virket som at januar varte i evigheter, mens de første ukene i februar har forsvunnet på null komma niks.

✗ Jeg vet ikke om du fikk med deg gårsdagens blogginnlegg? Det handlet blant annet om en gutt som ikke fikk være med på en russebuss med kompisene sine fordi han hadde for få følgere på Instagram. (Du kan lese det HER) Hvert fall… Tenk at det er de som utestenger, rangerer og holder på som det der, som en dag skal ta over landet vårt, få sjefsstillinger, engasjere seg politisk, få kids i samme barnehage som meg og ja, du skjønner regla. Herregud, jeg blir helt svett.

✗ Jeg har hatt lyst til å gå til frisøren en god stund nå. Jeg har det siste halvåret lidd av “gult hår” etter at en frisør mislykkes totalt med sveisen min. Hun fikk kjeft og jeg fikk kronisk gult hår, og jeg er ikke i tvil om hva jeg hadde valgt av de to tingene. Gult hår er ikke fett. I helgen gikk jeg og mamma forbi en frisørsalong i Sverige, og jeg skal være så ærlig å si at jeg på en ikke svak dag ikke hadde gått inn. Det lyste “jalla” av hele sjappa og skepsisen bruker vanligvis å slå inn, men av en eller annen grunn så gjorde den ikke det. Jeg bestilte en time og jeg har aldri blitt så fornøyd med håret mitt noen gang. Som jeg å mamma konkluderte med: “Don’t judge a book by its cover”. Klisje, men forbanna sant.

✗ GI MEG VÅR! Altså, jeg elsker når sola skinner, når veiene er bare og når kroppen fylles opp av energi.

✗ Jeg hørte en litt festlig påstand tidligere idag. Vi lar EL-biler ha et eget felt fordi de bilene er miljøvennlige, og så lar vi diesel og bensinbilene stå og stampe i kø, når det faktisk er de som forurenser. Personen mente at det derfor burde være EL-bilene som står i kø, mens de andre bilene kjørte og ble fort ferdige, så det ble mindre forurensing. Sikkert håpløst i følge noen, men det var jo et lite poeng der, eller? Haha.

✗ Jeg er veldig tilfreds om dagen. Nesten litt for tilfreds. Jeg går liksom bare og venter på at noen kjipt skal skje, for akkurat nå er det svært lite og klage over. Du kjenner deg kanskje igjen? Herregud, det er jo så teit. Jeg prøver å nyte og faktisk tillate meg og ha det bra.

✗ I helgen tok jeg to nye hull i ørene. Det har jeg hatt lyst til siden jeg gikk på ungdomsskolen og endelig fikk jeg rumpa i gir. Woho!

✗ Jeg tror aldri at jeg kommer til å forstå meg på de som skriver “hvem er dette” under en sak som omhandler en person, kun for å få likes på en kommentar på Facebook.

✗ Okei, jeg håper det er innafor med litt fotballprat her. Jeg er altså SÅ imponert over Solskjær. Det han presterer og får til er så heftig, og jeg har en enrom respekt for han. Jeg tror helt ærlig at en del trenere har mye å lære av han og måten han jobber på.

✗ I dag står det ytrefilet av svin, grønnsaker og stekte poteter på menyen til middag. Mr. X skal fikse, og jeg gleder meg. Mhmm…

Jeg håper at dere har det bra <3 Vær grei mot deg sjæl. Klem i fleng!

// Marty

Sånn er det bare

Nå har jeg sittet med macen foran meg i flere timer, uten at det har kommet frem et eneste klokt ord. Det er noe jeg egentlig har veldig lyst til å skrive om, men som jeg rett og slett ikke får til akkurat nå. Griseirriterende. 

Jeg har hatt en indre ønske om at inspirasjonen har skulle kommet kastende over meg mens jeg har lengtet ut til solen som skinner inn vinduet, samtidig som jeg har svart på mail og forberedt et foredrag. Nå, en del timer senere har jeg konkludert med at jeg må akseptere at jeg ikke kan være på topp hele tiden. Vel, det er jeg egentlig fullstendig klar over, men det er kjipt å måtte innrømme det ovenfor meg selv. Spesielt når jeg så gjerne vil og når jeg egentlig har en plan.

Hodet er rett og slett ferdig for i dag og jeg har egentlig for lengst skjønt at det bare er å klappe igjen macen og fortsette å jobbe på i morgen. Sånn er det bare. 

Jeg håper at dere har hatt en fin mandag og at hodene deres har fungert litt bedre enn mitt eget i dag.

Klem fra meg💗

// Marty

 

 

En romantisk helg med…

Det er fredag og jeg er klar for en romantisk helg med… Mamma! Jeg hadde egentlig planlagt en romantisk weekend med selveste Mr. X, men sånn ble det ikke. Han måtte jobbe, jeg nektet å si ifra meg to dager på spahotell og i og med at det er morsdag på søndag passet det ypperlig å invitere med meg mamsen. Det kan vel kalles to fluer i en smekk, eller noe.

Planen for helgen er derfor å tilbringe tid med mamma, skravle, bade, sove, spise god mat, trene litt og forhåpentligvis være et avbalansert og rolig menneske på søndag. Litt kontraster fra forrige helg i og med at den besto av fotball og en mørbanka kropp. Når jeg tenker meg om er redd at jeg muligens ikke er noe mer avbalansert og rolig på søndag, men det blir uansett helt prima!

I går ble ikke bloggen oppdatert, men det var ikke fordi jeg var rolig og avbalansert for å si det sånn. Jeg hadde jobb opp til øra og når macen bestemte seg for å ikke spille på lag ble det krisetilstander i heimen. Det var like før den gikk i veggen etter tre timer med krise, men heldigvis var det et lite snev av fornuft igjen i topplokket og jeg kastet meg i bilen og dro til nærmeste sted som kunne bidra med litt førstehjelp.

Det så ca ut som dette:

Du skjønner. 

Etter FORBANNA mye om og men ble problemet løst, og det jeg hadde sittet og jobbet med i tre timer ble slettet. Hurra og takk for meg. Det ble ikke dokumentert på Snapchat, for da hyperventilerte jeg i butikken og alt av fornuft var bokstavelig talt borte.

Etter noen timer med frustrasjon, stressutslett og noen telefonsamtaler senere kom jeg på at det finnes folk som har det verre enn meg, og jeg skjerpet meg.

I dag er jeg glad, klar for en fin helg og jeg har tatt igjen alt det tapte. Fordelen er jo at det ble bedre enn første gangen – Sånn for å se det positive. Men, det behøver ikke å skje igjen. Aldri. 

Jeg håper at dere får en FIIIIN helg, at dere har det bra og at PC-en deres ikke skal ødelegge for dere.

Klem fra meg!

// Marty

 

Jeg viser dere leiligheten min!

Jeg har laget en video der jeg viser dere leiligheten min, kjøleskapet mitt og der jeg forteller noe dere ikke visste om meg. Ja, og smart som jeg er så spilte jeg inn videoen den dagen da nesa mi var sjokktett og jeg pustet som om jeg hadde løpt en mil. Men, video ble det uansett!

Velkommen inn i leiligheten min…

 

Abonner på kanalen min HER <3

// Marty

Ti tanker på en tirsdag

✗ Det er muligens en forbanna klisje, men stadig vekk så går det opp for meg hvor viktig det er å aldri dømme noen før man faktisk kjenner de. Jeg jobber mye med det selv og ja, jeg har brent meg flere ganger. Jeg minner meg selv på hvor viktig det er å alltid prøve å være ålreit mot nye mennesker og mennesker man ikke kjenner – For man vet faktisk aldri.

✗ Tidligere i dag kom jeg over en artikkel som lød ca som dette: “Denne typen menn jeg best orgasme”. Nysgjerrig som jeg var trykket jeg meg selvfølgelig inn, og konklusjonen var at neste gang man er på byen så burde man sjekke opp en mann som er morsom og som lukter godt. Haha, er det bare jeg som syntes sånne artikler i beste fall er dødsteite?

✗ Jeg håper at alle med garasje vet hvor heldige de faktisk er, hilsen en som er ganske lei av å skrape is og måke snø av bilen.

✗ Jeg skal på ingen måte mene masse om det å for eksempel være veganer eller det å for eksempel være en klimaforkjemper, men er det en ting jeg syntes er synd så er det når de som er det glemmer å sette pris på de små stegene vi andre tar i riktig retning. I mine øyne så hjelper det MASSE å ta små grep, ta noen steg i riktig retning og jobbe med å bli mer bevisst. Jeg opplever ganske ofte å få kjeft for at jeg ikke gjør nok, i stedet for ros for at jeg faktisk prøver å gjøre litt – Og det syntes jeg er veldig synd, og kanskje litt feil. Det må da være mye bedre med to kjøttfrie dager i uka, enn ingen! Eller?

✗ Noen ganger går det opp for meg hvor sinnssykt heldig jeg faktisk er, og da må jeg nesten bare sette meg ned og gråte litt. Akkurat nå har jeg det veldig fint, jeg trives godt og jeg er faktisk ordentlig takknemlig.

✗ Jeg blir alltid glad av å se på bilder av søte kattunger og hundevalper, så hvis du trenger å bli litt glad så kan du se litt på dette:

✗ Nå er jeg inne i en sånn periode der jeg føler meg dritfin den ene dagen, og det helt motsatte den neste dagen. Det er skikkelig stress og egentlig veldig rart. Jeg ser jo stort sett helt lik ut i går, som jeg gjør i dag, så det er garantert topplokket som trenger en oppvask – Og ikke noe annet. Men, det tror jeg er fint og nødvendig av og til.

✗ Jeg har veldig lyst til å bli flinkere til å lage innhold til YouTube. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke akkurat er et råskinn enda, men øvelse gjør mester, eller hva?

✗ Det er lenge siden jeg har spist avokado, men tidligere i dag fikk jeg skikkelig lyst på det. Jeg fikk SJOKK når det gikk opp for meg hvor mye én avokado koster. Altså, wow…..

✗ Nå skal jeg snart på fotballtrening, og jeg må ærlig innrømme at det ikke frister like mye som det en gang gjorde å løpe ute i snø, flere minusgrader og ikke minst det å fryse. Men, det blir helt sikkert bra og jeg vet at det kommer til å føles veldig bra etterpå! Her ville jeg egentlig legge inn en muskelemoji, men det er noe feil med plattformen, så emojier blir bare en haug av spørsmålstegn om dagen. Men da vet dere det. 

Vi snakkes <3

// Marty