Hei og god 1.desember ❤️

Det føles ut som at året bare har flydd avgårde, og det er første gang jeg egentlig føler meg ganske rolig i forhold til det. Kanskje fordi innimellom tøffe tak, en heftig reise og mye opp og ned, så har det vært skikkelig fint. Mange oppturer, mange fine øyeblikk, opplevelser og muligheter. Det er liksom greit at dette året snart er omme, og jeg tror for første gang at jeg er klar for at det skal komme et nytt år. Kanskje det er de blanke arkene jeg er klar for, jeg vet ikke. 

Jeg har vært slått ut siden i helgen, av en real runde med spysyken. Nå er jeg bare redusert etter å ha vært dårlig, og sprekkeferdig på å ta fatt på gjøremål og livet igjen. Jeg som akkurat hadde kommet inn i den gode treningsrutinen min igjen! Det er så typisk, haha. C har holdt seg frisk som en fisk, og det var en som påpekte at man må holde seg unna folk i 48 timer etter endt sykdom, og tro meg… I know. Jeg bor med en toppidrettsutøver som ikke har noen planer om å bli syk, og han har aldri vært gladere for to etasjer, to soverom og to bad. Han har til og med brukt opp den ene håndkremen min, fordi han har blitt så tørr etter å ha vasket seg på hendene. I går var derfor første dag siden fredag at jeg fikk en klem igjen. Haha!

Da jeg satt alene i South Carolina, realiserte jeg noe jeg hadde hatt skikkelig lyst til. Nemlig å lage en julekalender. Lavterskel og tilgjengelig. Det eneste jeg hadde for å skape var macen og mobilen min, så jeg dukket inn i et univers jeg er alt annet enn kyndig i. Men det ble noe, en digital app. En julekalender. Ikke superfancy, men la oss være ærlige, det er jeg jo ikke heller – Men den ble så varm og givende jeg ville. Det som varmer mest, er at vi allerede i dag får overført 10.000,- til Kirkens Bymisjon. For det var hovedmålet. Å varme hjertene deres, og de som gruer seg til jul. Jeg har gjort mye selv, med god hjelp fra Benedicte, som jeg jobber sammen med. Det har godt en kule varmt, og vi har gjort vårt beste – Kun i håp om å bidra. Og at så mange av dere har hatt lyst til å kjøpe den, bruke den og bidra, ja, det varmer hjertet mitt. Du kan fortsatt joine HER om du vil. 

Nå skal jeg hoppe inn i et møte, men jeg ville bare stikke innom å si hei. Og takk. Takk for at dere følger meg på oppturer, nedturer og når livet er midt i mellom. For at dere heier på oppfunnen mine, bidrar og sprer så masse kjærlighet. Jeg skal innrømme at jeg føler at jeg ikke helt har strukket til med å gi den tilbake i det siste, men jeg håper at livet og energien blir skikkelig ålreit fremover. 

Det er forresten en rykende fersk og deilig podkastepisode ute av Sykt Ærlig med Martine, og jeg har med meg en enda deiligere og kulere medprogramleder denne måneden… Du finner episoden overalt hvor du finner gratis podkast! 

Stor klem fra en glad og takknemlig Martine,

For noen uker det har vært. Måneder. År. Det føles ut som en evighet, og det har vært en helvetes berg-og-dalbane den siste tiden. Det ekke vits å finpusse på det en gang. Dævendøtte.

Det å ha C hjemme er magisk. At vi i det hele tatt får bo hjemme i vår nye leilighet, sånn som nå, føles magisk. Det er lenge siden sist, til tross for at jeg ikke føler at vi har fått dreisen på hverdagen enda. Langt ifra. For det er ikke til å legge skjul på at det har vært et kaos siden han kom hjem fra USA, og det eneste vi har visst, det er at vi har gjort et rett valg. 100 %. Ingen av oss har sett oss tilbake eller angret, til tross for at det gjorde at vi forflyttet oss fra en vanskelig situasjon til en annen.

Det har vært mye info, mange samtaler, mange tøffe samtaler, og hit og dit den siste tiden. Det har vært flere land, lag og muligheter på bordet, og det har nesten gjort meg svimmel. Eller… Det har jeg vært, og jeg prøver å finne balansen igjen nå. For etter mye om og men, så signerte C for Frisk Asker på tirsdag. Da vi fikk med alt vi ønsket i kontrakten, med de mulighetene vi ville ha og som er nødvendig for C, så føltes det rett og veldig bra. Les mer HER

Det er flere som har spurt meg om det er deilig, deilig å skulle være hjemme liksom, og jeg har egentlig ikke klart å svare ordentlig. For jeg har ikke rukket å tenke på det. Kjenne etter liksom. Kanskje fordi vi har flakset så lenge nå, vært her og der og overalt. Jeg tror kanskje det, men fysøren som vi skal nyte førjulstiden her hjemme. Det kribler i hele kroppen når jeg tenker på det. Pepperkakebaking med familien liksom… Det høres kanskje tullete ut, men det er så fint at jeg kan begynne å grine. Kanskje jeg kan kjøpe juletre nå? 

C har en klausul i kontrakten som gjør at han kan reise i morgen om han vil og om rett mulighet dukker opp, og jeg tror det også gjør at jeg ikke klarer å slå meg helt til ro liksom. Men, jeg jobber med saken og håper jeg klarer det snart. Uansett hvordan ting skulle bli. 

Alt kaoset, har gjort at det var sånn jeg reagerte når det ble offentliggjort på tirsdag. Det var som at all lufta gikk ut av meg. Det føltes ut som at det ble delt sekunder etter at signaturen var på papiret, og jeg hadde liksom ikke rukket å puste. Eller prate med de vi ville først. Så her harru meg, etter at alle følelsene som har bygd seg opp lenge nå fikk utløp på tirsdag: 

Nå derimot, nå går det bedre. Det blir bedre nå. Forhåpentligvis så blir det skikkelig bra. Og det føles veldig fint å skulle stikke til hallen etterpå og se C spille kamp på hjemmebane igjen. Fint, og rart. Det fineste er kanskje å kunne samle familien å gjøre det sammen igjen, for jeg har jo stort sett gjort det meste alene i noen år nå ikke sant. Og jeg gleder meg til å se C spille igjen. 

Tiden fremover blir veldig spennende hvert fall, og jeg gleder meg til å forhåpentligvis lande skikkelig her hjemme og nyte hver eneste dag fremover – Og lade om til det som måtte komme. Det trengs, for både hodet og hjertet. Enda litt tøffere siden sist vi snakka her inne, enda litt tryggere og enda litt mer overbevist om at ofre alt ikke er oppskrift på og lykkes. Du må ha det bra med deg sjæl og de rundt deg på veien. Jeg tror nemlig reisen er målet, og helvete for en reise vi er på. Det skal bli fint å ikke bare klamre seg fast i tiden fremover.❤️

Vi snakkes,

Ukas mest stilte spørsmål. Om det er slutt. Mellom meg og C. Jeg skal ikke juge og si at de siste ukene var vært enkle. De har vært beintøffe, og det har det egentlig vært lenge. I flere år. Ikke oss i mellom, men i det vi står i. Livet vi velger å leve. Og det er noe som har tatt slutt de siste ukene. Vi har tatt er tøft, vanskelig og sikkert på mange måter kontroversielt valg om å gjøre det som er best for oss. Noe vi diskuterte knallhardt i sommer også. Basert på lovord og marginer.

Det å ta valg basert på hva som er best for seg selv, er ikke alltid enkelt. Det krever mot, både til å være tro mot seg selv, men også å stå opp mot andres tanker og meninger. Forventninger, ikke minst. Vi har hatt det tøft, og det har vært vanskelig å beslutte rett. Eller, tørre å beslutte rett. Det er en vesentlig forskjell. Men vi har gjort det nå. Det er ubehagelig, men rett.

I morgen skal jeg hente Christian på Gardermoen. Han reiser tilbake til Europa. Vi har reist hjem. Fra USA. Beslutningen har tatt tid, det har krevd mange samtaler og mye fornuft. Det har vært litt som å velge mellom hodet og hjertet. Men vi har valgt rett. For karrieren hans, for meg, for oss og for tiden fremover.

Vi har i lang tid våknet hver eneste morgen uten å vite hvor vi skal bo i morgen. Det er krevende og tøft, men vi har stått støtt i det. Samme hva. Og det skal vi fortsette med, men med andre rammer. Hvor veien går videre er ikke bestemt, og uansett hva det måtte bli – Denne sesongen, eller neste, så står vi støtt og gleder oss.

Vi har lært at vi alltid skal velge med hjertet og det skal være gøy å følge drømmen, selv når det er tøft. Så, USA-eventyret er over for nå og vi er evig takknemlige for mulighetene, minnene og menneskene. De har vi med oss i hjertet for alltid. Verden har blitt og fortsetter å være vårt hjem, og det blir spennende å se hvor det neste blir. Men, noen ganger må man ta et fot i bakken hjemme fordi det er det beste for seg – Og det gjør vi nå. Det er ingen skam å snu, ikke sant. Å følge hjertet. Gi drømmen en ny kurs, pusse litt på’n og fortsette.❤️

HEI min venn ❤️

Burde jeg lagt ned bloggen jeg også? Kanskje, men jeg har ingen planer om det. Jeg synes det er SÅ hyggelig å ha muligheten til og logge på her, skravle løs, oppdatere, dele tanker om livet og alt som hører med. For ikke å snakke om muligheten til å en plattform jeg bare kan hamre løs på, rett fra hjertet. Så her er jeg igjen, men en oppdatering på livet.

I skrivende stund så er jeg på vei hjem fra Bømlo, etter å ha holdt fire foredrag i går. Jeg kom hit tirsdagkveld, og i går var det fullt opp med foredrag fra morgen til kveld. Det har vært skikkelig fint, hyggelig og givende. Jeg har brukt formiddagen på å svare på mail, redigere noen videoer og litt annet surr, jeg craver tomatsuppe til middag og jeg er sprekkeferdig på å komme hjem til leiligheten vår. Den begynner å nærme seg mål (om man noen gang kommer i mål lol), sakte men sikkert, og det er så gøy. Stua oppe, noe solskjerming og litt småpirk er det som gjenstår. Også vurderer jeg å skaffe meg en benk/krakk foran senga på soverommet vårt (altså senga vår er det mest magiske jeg vet om)… Jeg har sett litt på denne:

Den er fra Jysk! Det eneste er at den kanskje blir litt liten, hvert fall med tanke på at senga vår er 210×210. De har eventuelt en liten sofa som kunne vært aktuell, men jeg vet ikke… Hmm… Jensen, som senga vår er fra, har noen råfine alternativer de også, så jeg får tite litt, helt enkelt.

TV-ene har til og med kommet opp på veggen og sofaen er på plass. Jeg har fått det for meg at jeg skal gå for blått i stua oppe, men nå lurer jeg på om jeg angrer meg igjen… Foreløpig ser det mer ut som en utsillingsstue enn et hjem, så det er mulig jeg må krype til korset og finne tilbake til mitt gamle jeg i stedet. Vel, livets problemer osv. Men det er gøy, sykt gøy! Jeg får besøk av et kamerateam for litt jobb til uka, og da vil jeg gjerne at det skal være på plass. Ikke at jeg har funnet ut hvilket stuebord vi skal ha en gang, haha! 

Forresten! Jeg har kjøpt livets fineste tallerkner, skåler osv. Ah, det er så fint. Foreløpig har jeg bare kjøpt én tallerken i hvit og én i grønn fordi jeg ville se det live først, men se så sinnssykt fint det er. Er det, det fineste vi har sett? Jeg stemmer ja. 

blomsterskål HER – Grønn tallerken HER

blomstertallerken HER – skål HER

Anyways, jeg er hjemme i Norge i noen uker. Jetlaggen begynner å gi seg, heldigvis. Denne gangen har jeg slitt med å være kvalm, og det har jeg aldri gjort før. Jeg håper det blir med denne ene gangen. På planen når jeg nå er hjemme, så står det jobb, jobb, enda litt mer jobb og litt hygge innimellom slaga. På lørdags skal jeg passe tantebarnet mitt, og jeg gleder meg så mye at jeg knapt tenker på annet, hehe! Jeg har også veldig lyst til å se Jentetur på kino, så det håper jeg at jeg får gjort i helgen. 

Jeg fikk en bekymringsmelding i går kveld fra en som hadde sett at jeg ikke hadde på meg forlovelsesringen min på en video, men no worries. Ingen grunn til bekymring. Jeg verken trener eller sover med den, så det hender at jeg ikke har den på – Rett og slett. Alt er bra med C og han kicker ass i USA. Planen er at jeg skal tilbake om et par uker, men jeg har ikke bestilt returbillett enda. Det er rett og slett fordi jeg vil bli klar med alt her hjemme, og fordi det ikke nødvendigvis er så lett å vite hvor han er i landet når jeg reiser tilbake… Det er et game uten like det der… Men, jeg skakke juge å si at det er rart å holde på her hjemme, uten han. Spesielt i vårt hjem. Heldigvis så har jeg blitt god på det. 

Vi har forresten landet på bryllupsdato, og det blir sommeren 2024. Vi har snakket litt om Italia, eller… Vi hadde til og med booket en bryllupsplanlegger i Italia, men ombestemt oss. Det blir bryllup hjemme, og om alt går etter planen, så blir det tredagersbryllup. Jeg har alltid drømt om det. Jeg tror til og med at vi har funnet det perfekte stedet. Jeg har siklet på det i to år allerede, men det må jeg komme tilbake til seinere… Tenk at vi skal planlegge bryllup! Det er så mye jeg lurer på, har lyst til på en og samme gang og det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne… Men, dato og sted må vel være et godt utgangspunkt vel! 

Utover det så er et ikke så mye nytt tror jeg. Det er en ny podkastepisode ute idag (HER), hvor Jeanett forteller om hvordan det er å ha sinneproblemer og være mamma. Det er en SKIKKELIG interessant episode. 

Ja, og jeg har skapt noe, som jeg snart skal dele med dere og som vi skal gjøre sammen… Noe skikkelig koselig ❤️

Jeg håper at du har det fint, at du har noe å glede deg til og at du føler deg tilfreds med og i deg selv. Vi snakkes snart igjen, stor klem!

VI SKAL GIFTE OSS! 

Wow. Det er det eneste ordet som føles rett nå. Wow, wow, wow. 

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Hjertet er så fullt, hodet også faktisk, og jeg er fortsatt målløs.

Lørdag skulle vise seg å bli en av de fineste dagene i livet. Den fineste opplevelsen hittil ble det hvert fall. Jeg sier det igjen jeg: Wow. Jeg har drømt, tenkt og sett det for meg haugevis av ganger. Du vet, det perfekte øyeblikket. Jeg har drømt om det siden jeg møtte C, eller, egentlig siden jeg var liten. Og plutselig så skjedde det, helt uventet. Ja, også ble det… Perfekt. Fordi stunden, øyeblikket og kjærligheten er nettopp det – Perfekt altså. 

Jeg skal dele alt med dere så snart jeg har landet i det. Både selve frieriet, flytting, flytting tilbake USA (det er bare noen få dager til) og livet generelt. Jeg har faktisk en video av frieriet som jeg har lyst til å dele me dere. Han lurte meg nemlig trill rundt, haha! Og det er så rart, for jeg har aldri klart å se for meg hvordan det skulle bli eller være, men her jeg sitter nå så ville jeg ikke hatt det noe annerledes. Nå var det liksom akkurat sånn det skulle bli. Han og jeg, vår første kveld alene i leiligheten vår, i pysjen. Sent. Med stearinlysene rundt oss. Det var liksom noe magisk i luften hele kvelden, og jeg vet ikke om det er nyforelskelsen som snakker, men fyflate så magisk det var. Gurimalla, det kiler i hele kroppen, haha! 

Og apropos nyforelskelse! Jeg er tullete nyforelska. Ah, så deilig. Og ringen! Den var liksom perfekt den også? Bare det at han har gått og funnet den selv, tenkt på meg og følt at den var rett gjør den til verdens fineste. Fint, finere, finest. 

Så ja dere, jeg skal gifte meg med drømmemannen min jeg. Tenk på det! Jeg tror 2024 blir året, men det får vi snakkes nærmere om. Tenk på alt vi har i vente. Herregud så gøy vi skal ha det… 

Tusen takk for all kjærlighet, det betyr mer enn dere aner. Det er så overveldende og tårene renner her jeg sitter. Kjærlighet er søren meg det fineste vi har, og deler ❤️

Klyp meg i armen sier bare jeg…  Jeg sender en stor klem fylt av et tonn meg kjærlighet din vei. Tusen, tusen takk. 

 

Reklame | adlink

Mesteparten av antrekket kommer det rabattkode på, på Instastory på torsdag – Så følg med da! Jeansen min finner du HER. <3

Hei venn, 

Er det bare jeg som synes at ukene flyr av gårde? Kanskje det er fordi det nærmer seg avreise til USA med stormskritt, eller så er det for at det er fint nå. Livet altså. Eller, livet er egentlig ganske kaotisk her jeg sitter og hamrer løs på tastaturet på hotellrommet vi bor på nå, men det er også fint. Trusene mine ligger strødd både her, i bilen og i en eller annen vaskekurv enten hjemme hos mine foreldre eller hos C’s og ting forsvinner plutselig. Jaja, snart overtar vi leiligheten vår – Og kaoset drar videre til LA 😂

Vi bor på et leilighetshotell som faktisk funker ganske så bra, fra mandag til fredag frem til overtakelse. Inn, ut og kaos over alt. Bilen min er et eneste stort kaos, og vi fortsetter å bli verdensmestere i og holde tunga rett i munn. 

Vet dere hva jeg skal i morgen? Jeg skal faktisk tre spennende ting. Det kuleste er at jeg skal på befaring av vårt nye hjem, og jeg gleder meg så til å se den. Jeg lover å dele alt hva jeg får til, og håper at valgene vi har tatt ser like bra ut i virkeligheten som på papir… Etter det skal jeg på en visning på et nytt kontor, ikke fordi jeg ikke er fornøyd med kontoret jeg har nå, men fordi dette kanskje passer enda bedre. Vi får se, jeg er ganske så chill på det. Etter det har jeg møte angående en av mine største drømmer som jeg jobber på med om dagen, og jeg grugleder meg litt. Det høres kanskje rart ut, men det er mye greier å skulle nå drømmene sine – Det er sikkert og visst 😂

Jeg har egentlig ikke orket å prate så mye om hvordan det går, og om sommeren som har vært etter at jeg delte podkastepisoden om spontanaborten for to uker siden (lytt HER). Jeg har liksom hatt behov for å få hodet over vann i fred, og det har jeg nå. Endelig. Jeg tror kanskje at det var tøffere for både kroppen og hodet mitt enn jeg ville innse, men nå – Nå begynner jeg å føle meg som meg sjæl igjen. Magisk. Jeg har til og med fått på meg fotballskoene igjen. Det er et år siden sist, og jeg storkoser meg! Og puster og peser fælt, heh. Jeg føler meg skikkelig heldig som har mulighet til å spille fotball når jeg er hjemme og når tiden, og lysten strekker til. Det er godt for både hjertet, hodet og formen. 

Nå skal jeg klappe igjen macen, for vi skal kræsje middag hos Maria og Carho. Vi har et minikjøkken her vi bor nå, men det er hyggeligere å kræsje hos noen andre, tross alt. Jeg fikk beskjed om å ta med kylling og Philadelphia med urter, og jeg kan love deg at det garantert blir mer fancy enn hva det ville blitt om vi så hadde verdens feteste kjøkken å breie oss ut på, haha! 

Jeg håper at du har det bra og at du ikke er så streng mot deg sjæl. Stor klem fra meg, 

…bake til USA 💛

Det ble jaggu nok en intens sommer, fylt med telefoner, hektiske dager, intense beslutninger, en dose forvirring og en haug av tålmodighet. Utrolig nok lærer man seg til å leve med usikkerheten og kaoset en ny kontrakt kan innebære. Vi lærer hele tiden, på godt og på vondt.

I år har beslutningen om hvor og hva vært det tøffeste, sammen med den påtvungne tålmodigheten. Det har vært utfordrende å skulle velge rett, men etter at valget ble tatt har det føltes helt rett. Fjo! 

Hvor og hva har vært sommerens store spørsmål, både for oss og for andre. Og ja: Vi flytter tilbake til USA. Klyp meg i armen!

Nå i september tar vi med oss pikkpakket tilbake til Los Angeles, klare for hva vi har i vente. Mer klare enn noen gang. C har signert en ettårskontrakt med Ontario Reign i AHL (samme lag som i fjor), med mulighet for utlån til Greenville. Jeg er så, så stolt av han!!! 

Det føles helt rett, og for hver dag som går så gleder jeg meg enda mer. Tenk at vi får gjøre dette en gang til. Den spinnville karusellen USA-eventyret byr på… Dæven! Vi har noen av våre bestevenner over dammen, og de fleste i LA. Vi er så heldige å til og med ha fått venner i South-Carolina – 

Tja, hva mer kan jeg si? Dette blir spinnvilt, igjen, og jeg er gleder meg skikkelig. Til reisen og eventyret, med min bestevenn 💕

Grattis Chris, du er rå.

 

God morgen fra Skien 💛

Vi dura til Skien på fredag ettermiddag, etter en dag fullt med flyttings, vasking og skrubbing. Eller, en uke med flyttings og kaos. Leiligheten vår nærmer seg helt finito og utflyttingsklar, og i morgen flytter vi ut – Antakeligvis for godt. Den skal leies ut, og vi skal videre. 

Vi har fått innflyttingsdato i vårt nye hjem 21.september, og jeg gleder meg noe helt sjukt. Oi, så spennende det skal bli! Gleder meg så, så, så til å dele alt med dere. Nå skal pikkpakket videre til vårt nye hjem her hjemme, og ut i verden igjen… Snart, snart, snart kan jeg dele hvor årets sesong skal tilbringes. Det føles rett, og bra. Spennende! 

Helgen har altså blitt tilbrakt i Skien, hjemme hos familien til C. Lillesøs spiller håndballturnering i Porsgrunn, og jeg er supporter på sidelinja. Fader så rå hun er. Både på banen og i livet generelt. Det å ha en søster i livet er søren meg noe av det fineste. ❤️

Det har vært litt stille fra meg de siste dagene, og det har rett og slett vært at det vært tungt og spesielt å dele ukas podkastepisode. Kjærligheten fra dere har vært enorm, og det betyr mer enn dere aner. Kroppen har gått inn i et rart modus, og jeg har følt meg akkurat som rett etter at det skjedde. Og forbanna sår. Tom. Tappet for energi. Det føles bedre i dag heldigvis. Og igjen, tusen takk for all kjærlighet. Det er overveldende og veldig fint. Selv om det er trist å lese hvor mange av dere som har opplevd det samme. Igjen så skjønner man jo at man aldri er alene, tross alt. 

Nå skal jeg ut og tusle, sette det nye headsettet mitt på full guffe og lufte hodet. Etter det skal vi dra og heie på lillesøs, henge med familien vår og hjem til den tomme leiligheten vår. Det er rart, men fint. Jeg gleder meg til høsten. Jeg tror det blir ordentlig bra jeg. Selv med et nytt arr i hjertet. 

Stor klem fra meg, til deg 

 

Sommeren er på hell, sånn på ordentlig. Vi holder på å flytte ut av det som både har vært og føltes ut som vårt første felles (ordentlige) hjem, kaoset er komplett og snart skal vi ut i verden igjen, for å ta fatt på en ny hockeysesong. Oppdateringer på den fronten kommer så fort jeg kan dele det ❤️

Det er kanskje rart å si det, men jeg trives bedre nå, enn jeg har gjort i sommer. På lenge faktisk. Sommeren har nemlig vært spesiell, på godt og på vondt. Ikke bare har den forsvunnet foran øynene på meg, men den har også vært turbulent, vanskelig og tøff. Den ble litt som prikken over i-en på et turbulent halvår. Et spesielt halvår.

I juli skjedde det noe som jeg knapt har orket å stå i, men som jeg har vært tvunget til og håndtere, fordi livet går videre. Og det er jeg glad for, for det går tross alt bedre nå. Mye bedre nå. 

Jeg har gruet meg til dagens podkastepisode. Ikke fordi jeg angrer på at jeg laget den, langt i fra. Mer fordi det er tøft, og fordi det er skummelt å dele og gjøre seg så sårbar. Tingen er at jeg egentlig ikke orker å prate om det, samtidig som jeg vet at det er viktig. Det er sårt å prate om det, og til de få menneskene jeg har delt det med til nå – Så har jeg distansert meg sånn. Og når folk har spurt om det har gått bra så har jeg sagt ja, selv om det har vært ren spikket løgn. Jeg har ikke ment å juge, men det har vært naturlig å gjøre det. Og fordi jeg har fortalt meg selv at det har gjort det, gått bra altså. Nå juger jeg ikke når jeg sier at det går bra, selv om hjertet mitt synker i brystet hver gang det kommer over meg eller jeg nevner det. Jeg veit ikke jeg… Life is a bitch, so learn how to fuck it. Lol. 

Dagens episode heter “Det har vært tøft” og du finner den overalt hvor du finner gratis podkast ved å søke på Sykt Ærlig Med Martine. I dag skal jeg puste med magen og pleie hjertet mitt litt ekstra, for det er noe med det at med en gang man sier det høyt så er det ekte. Og det har vært veldig ekte for meg. Blodig alvor faktisk.

Okei… Let’s do this. 

Klem fra meg, 

Reklame | annonselenker

HEI, 

Det føles ut som at sommeren bare har flydd av gårde, og at den var over like fort som den kom. Selv om august egentlig pleier å være ganske magisk, så føles den mer ut som en forsmak på høsten enn en siste smak av sommeren. Det er lenge siden vi catchet opp her inne, men nå er det jaggu på tide igjen! 

Vi har sagte men sikkert begynt å selge unna, pakke ned og forberede oss på å flytte ut leiligheten vår. Den er utleid, og overtakelse på vårt nye leilighet er ikke før mot slutten av september. Vi gleder oss stort, selv om vi vel egentlig ikke helt klarer å se det for oss. Det blir rart å flytte herfra, selv om vi ikke skal langt, så er kjærligheten for denne leiligheten stor. Men, forhåpentligvis blir den det for den neste også – Og den blir så, så, så fin 💛 Jeg har aldri følt meg tryggere et sted enn her, og jeg håper jeg karer å skape den samme trygghet i neste hjem. Her hjemme vel og merke. Verden har jo plutselig blitt vårt hjem, og jeg er så glad for at vi har den trygge og stabile basen her hjemme. 

Det er mange som lurer på hva som egentlig skjer i livet nå. Hvor vi skal og hvor han skal spille. Spørsmålet har kommet daglig siden vi kom hjem fra VM i mai, og selv om jeg tror mange ikke har trodd på meg når jeg har sagt at vi ikke har visst – Så har det vært helt sant. Det var turbulent i fjor sommer, da USA plutselig kom på bordet og omstillingen ble enorm. I år har vi vært veldig rolige og trygge, til tross for at mulighetene og kaoset kanskje er desto større. Nå er rett valg det som gjør det hele komplisert og skummelt, og vi har ikke signert noe sted enda. “Vi” hører du, akkurat som at det er jeg som spiller hockey, haha! Så ja, det er fortsatt et spørsmål for oss også. Om hvor og hva… Snart. Snart, snart, snart vet vi hvor vi skal… 

Ellers er mye likt som sist vi hørtes her inne. Vi har brukt opp pengene våre på to investeringer i sommer, jeg har snart tømt hele klesskapet mitt og jeg kjenner meg sterkere enn på lenge. Før sommeren var det meste kaos, aller mest i meg selv, og jeg har bestemt meg for å gjøre alt hva jeg kan for å tviholde på den roen jeg sitter på nå. Til tross for at livet vårt er hit og dit, og en heidundranes berg og dalbane. 

De siste dagene har det rent inn med spørsmål om hvor diverse klær, ting og tang er fra, så her kommer det en liten oppsummering på det mest populære i innboksen.

Lilla kjole HER – Hoodie HER + bukse HER

Converse HER – Boots HER

DISSE TO ANTEKKENE I MITT HJERTE!!!

Brun cardigan HER + skjørt HER – Beige genser HER + beige bukse HER

Lilla joggis HER – Blazer HER (den finnes også i roooosa og sort)

Sort skinnbukse HER – Brun skinnbukse HER 

Begge disse er fra BikBok og du får 20 % rabatt hos BikBok ut 12.august med koden MARTINEH20. Strekkoden under gir 20 % rabatt om du handler i butikk. 

Jeg håper du har det fint, at du har hatt en fin dag og at det har skjedd noe fint med deg siden sist vi prata her inne. Stor klem fra meg,