GOOOOD TIRSDAG 💛

✗ Å, så hyggelig det er å oppdatere her inne igjen! Livet kom i mellom, men nå er jeg back on track. Vi har SÅ masse å prate om, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne… Det blir nok en del interiørsnakk her inne fremover, for jeg har masse jeg vil dele og jeg trenger masse innspill fra dere! Det er forøvrig helt fantastisk å endelig være hjemme, i vårt eget hjem, men det kan vi snakke mer om seinere.

✗ På fredag fyller C 24 år. Hva skjedde, liksom? Da jeg traff han, så var han 17 år, hehe!

✗ I går fikk jeg endelig treffe tantebarnet mitt, etter åtte uker med FaceTime, tårer og lengsel. Tenk å være så glad i en man aldri har truffet før? Altså… Det er SÅ stas at jeg knapt veit hvilket ben jeg skal stå på. Dere kan herved kalle med supertante. 😂

HER finner du verdens beste blåsjampoo til dere som lurer på hvordan jeg får den blonde fargen jeg har. Ikke ha den i for lenge bare. Prøv deg frem og ikke bruk den for ofte! Den gjør UNDERVERKER.

✗ Jeg var på matbutikken og ukeshandlet for første gang på ni måneder her hjemme i dag, og jeg hadde glemt hvor stor forskjell det er på pris. Alt er liksom hakket dyrere!

✗ Aprops butikker! Nå som vi holder på å innrede her hjemme, så kjenner jeg at jeg lengter til butikkene åpner igjen. Det er liksom ikke det samme å “kikke” på nett, som i butikk. Håper, håper, håper det ikke er lenge til – Og at verden snart blir litt friskere.❤️

✗ Om du behøver ny sneakers til våren, så er DETTE mine absolutte favoritter. Det har dere helt sikkert fått med dere, men en god ting kan ikke sies for ofte, eller hva man sier… HAHA!

✗ I dag har jeg levert inn et prosjekt jeg har jobbet med lenge. Jeg er SÅ spent på å dele det med dere…

✗ Jeg veit ikke om du er en som digger å gå på tur, men om du er det og synes det er like vanskelig å finne turbukser som passer og som ikke koster skjoooorta: Sjekk ut DENNE. Jeg synes den er skikkelig fin og den koster halvparten av omtrent alle andre.

✗ Nå skal jeg klappe igjen macen og vaske over badet. Eller, badene. Brått hadde vi ikke bare et, men to bad å vaske😂

Jeg håper tirsdagen din har vært like fin som deg, og at det gikk greit å komme i gang igjen etter påsken. Klem fra meg!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg er overvelda, tom, lykkelig, forvirra og utslitt på en og samme gang. De siste dagene har vært høyt, lavt og litt til siden. Som en berg- og dalbane. 

Laget til C røk ut av sluttspillet i helgen, og selv om vi har visst at de kunne skje, så har vi også vært godt forberedt på at de kunne gå lenger. Da Timrå klinket inn seiersmålet etter noen nervepirrende og hysteriske minutter, så var stemningen cirka sånn som dette over FaceTime med familien:

Lillesøster grein for at det betydde at vi snart skal ses og jeg grein, hysterisk. Pappa spurte om jeg var glad eller lei meg, og jeg tror at jeg var alt på en gang. Lei meg fordi de røk, lei meg fordi det var slutten på Stockholms-eventyret for denne gang og glad for at det betydde at vi kunne dra hjem. For å være helt ærlig så har jeg ikke kommet meg helt enda, og jeg går rundt og forsøker å hente meg inn. Jeg ringte ikke min bestevenninne før i går en gang, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si og fordi jeg har hatt nok med meg sjæl. 

Natten etter siste kamp i AIK-drakt for nå vasket vi, pakket og fikset alt som måtte fikses i Stockholm, vi sov noen få timer og hadde ‘ellemelle’ på hvilke ting vi måtte la bli igjen. Vi hadde jo både håpet og trodd at det ville være mulig å få litt hjelp hjemmefra når vi skulle flytte hjemover igjen, men nå er det jo faktisk strengere enn det noen gang har vært. Vi måtte derfor bare gjøre det beste ut av det, som vi har blitt ganske gode på denne sesongen, og bilen ble…

… STAPPFULL. 

Og etter at C hadde hatt et siste møte med laget morgenen etter og jeg hadde sagt hadet til en av venninnene mine der nede, så satt vi nesa hjemover. Overtrøtte, fylte med kjærlighet, kaos og en haug av følelser. Det er ganske brutalt å fra den ene dagen til den andre skulle si hadet til hverdagen sin og det som i en lang periode har vært hjem, og samtidig ikke ville hjem mer enn noe annet. Å si hadet til mennesker man har blitt glad i og som man ikke vet om man vil se igjen, å si hadet til hjemme sitt og… Livet sitt. Jeg vet det høres voldsomt ut, men det er voldsomt og overveldende. Om jeg skal være helt ærlig så kan jeg ikke huske sist kroppen min verket som nå og sist jeg var så utladet. 

Det er liksom en blanding av kjærlighetssorg og lykke. 

Og lykken var stor da vi parkerte i garasjen vår, da mamma hadde fylt leiligheten vår med det jeg hadde mest lyst til å spise (wienerpølser i lompe, paprika potetgull og Stratos med karamell, hehehe) og da vi fikk komme hjemhjem. Tårene rant da også, og det har de gjort mye de siste dagene. 

Så nå, nå er vi hjemme, i vår splitter nye leilighet som vi knapt har fått vært i på grunn av pandemien. Vi har pakket ut herfra som noen helter, og nå begynner det sakte men sikkert å bli et hjem her også. Det passer egentlig fint at vi skal tilbringe de neste dagene her, for vi trenger å lande begge to, både i oss selv, i følelsene våre og i vårt nye hjem. Hvor lenge dette får være vårt eneste hjem veit jeg ikke, for hvor ferden går til høsten har vi ikke peiling på – Men det gidder jeg ikke å tenke på nå. Nå skal jeg lande, samle litt energi og kjenne på gleden over å være hjemme igjen. Ja, selv om kjærlighetssorgen over å ha tatt farvel med livet vårt i Stockholm er stor. 

En ting er hvert fall sikkert, og det er at Stockholm har fått en helt egen plass i hjertet mitt.

Vi snakkes snart igjen, for vi har mye å prate om.🤍 FORRESTEN! I morgen slipper jeg noe jeg har jobbet med lenge, og som jeg er veldig spent på å dele med dere…

HEI PÅ DU 💛

Jeg tekstet med en venninne tidligere i dag om hvordan det går, og det virker som at det går litt ekstra trått hos mange om dagen. Det gjør det her også, vel og merke.

Jeg er evig takknemlig for at jeg har jobben min, for at jeg kan stikke på treningssenteret om jeg vil og at jeg kan stikke på shopping om jeg har lyst til det. Jeg veit at det er mange som ikke kan gjøre det om dagen, og at det er minimalt som minner om en normal hverdag. Til tross for at jeg har friheten til det her i Stockholm, så føles det ut som at jeg er i en boble, eller i et vakuum. Og det er ikke det samme uten de jeg vil dele det med.

For å være helt ærlig så tror jeg at jeg har gått på autopilot lenge nå, med et mål i sikte, nemlig når vi skal hjem. Det føles lenge ut som at det var en evighet til, og det har det på mange måter vært også, men de siste ukene har jeg jo sett lyset i enden av tunnelen.

Det føles både fantastisk og sårt å tenke på at vi skal hjem snart. Det er nesten litt skummelt at det nærmer seg med stormskritt. Det er akkurat som at jeg har holdt pusten så lenge at tanken på å snart kunne puste ut, gjør det vanskelig å tenke på å puste normalt. Jeg har forelsket meg i Stockholm, området vi bor i og kanskje til og med livet vi har hatt her, til tross for at mye har manglet. For faktumet er jo det at det aller viktigste for oss har manglet, og at savnet har blitt så stort at hjertet nesten har sluttet å verke. 

For dere som ikke skjønner bæret nå og om hvorfor vi skal hjemover snart, så er det fordi sesongen snart er over. Serien er finito og nå spilles det sluttspill. Når de er ferdigspilt, så er det på tide med hjemreise. Det kan være få dager til, men også uker til. Alt avhenger av seier, på seier. Det er sånn det funker, og vi vet enda ikke hvor vi skal til høsten igjen. Kanskje Stockholm, kanskje en annen by eller kanskje et annet land. Vanligvis så pleier det å gi meg hodepine allerede i starten av februar å ikke vite, men i år er det som at jeg ikke har orket å forholde meg til det. Jeg har liksom hatt nok med å ta en dag av gangen, og det har på en måte kanskje vært fint. 

Jeg skal innrømme at jeg er sliten nå. Jeg er sliten av å vente, av å ikke vite, av å holde pusten. Det er tøft å leve som vi gjør, men det er også fuckings fantastisk. Men, i det siste har det vært mer tøft enn fantastisk, det har det nok være for mange av oss. 

Jeg lengter meg ihjel etter å komme hjem, samtidig som jeg kjenner på en sorg for å forlate Stockholm – For denne gang. Men mest av alt så kjenner jeg på en enorm stolthetsfølelse. Det har vært dager der jeg har lurt på hvordan i alle dager dette skulle gå og hvordan jeg skulle komme meg gjennom, men her sitter jeg og føler meg sterkere enn noen gang. Sårbar, men sterk. Kanskje man må være sårbar for å være sterk? Jeg veit ikke. 

Kroppen er hvert fall full av følelser, og batteriet er ganske tomt nå. Likevel så er jeg ved godt mot, fordi det er så innmari mye som både har vært og er bra også – Og jeg har lært så mye denne sesongen, om både meg sjæl og om andre. Jeg har vært mer alene enn noen gang, og jeg har vært mye alene, og jeg har kanskje hatt litt godt av det – Men… Nå er jeg ferdig med å være alene, hvert fall for en stund 😂

Nå skal jeg nyte dagene vi har igjen i byen som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt, før ny leilighet hjemme, landslagssamling på C og kvalitetstid med våre nærmeste står på planen.❤️

GOD TIRSDAG TIL DEG 💛

✗ Jeg tror jeg fortalte at jeg var alene hjemme forrige tirsdag også? Da gjentar jeg i såfall det til det kjedsommelige i dag også. C dro før jeg hadde stått opp i går, og kommer hjem natt til torsdag. Jeg skal ikke klage, men jeg kjenner at det skal bli fint å ikke behøve og være så innmari mye aleine fremover. Ja, selv om jeg har blitt et råskinn på det!

✗ Nå nærmer faktisk Stockholm-eventyret, eller skal vi si karusellen som kanskje er et mer passende ord, seg slutten for denne gang. Jeg har et skikkelig ambivalent forhold til det, og det både skremmer meg og gjør meg lykkeligere enn lykkeligst. AIK spiller sluttspill nå, og der kan jo alt skje, men det betyr at når de ryker ut der, så setter vi snuta hjem også. Hjem. HJEM!

✗ Jeg (C er ikke helt med på tanken😂) vurderer sterkt vegg til vegg teppe/teppefliser på soverommet i den nye leiligheten vår. Jeg synes det er så innmari lunt og fint, men tar til meg det folk sier om at det fort kan være vanskelig og få rent, og at det er et herk om man søler… Hmm… Det fine med teppefliser er jo at man kan bytte ut én bit om man skulle behøve det, men jeg veit ikke. Del gjerne erfaring om du har! Synes det er så innmari fint!

✗ OM du er en som irriterer deg over ansiktshår eller som motformodning bruker barberhøvelen i det pene trynet ditt, så anbefaler jeg DENNE i stedet for! Den funker på alle hudtyper, den er effektiv, enkel å bruke og skånsom mot huden.

✗ I går fikk jeg en kommentar som lød “HVORFOR I HELVETE ER DU I STOCKHOLM”. Det måtte jo bare komme. Jeg leste den mens jeg satt i sofaen, alene hjemme og så på kampen til C, og lurte egentlig litt på det samme der jeg satt, haha! Neida, men jeg veit ikke helt hva jeg synes om det hissige angrepet der, på generelt grunnlag. Det betyr ikke at jeg forsvarer luksusturer til Marbella eller Dubai altså, men ja… Jeg veit liksom at jeg har nok med å holde tunga rett i munn sjæl, holde avstand der det skal holdes avstand og bruke hue, at jeg ikke har verken energi eller kapasitet til å SKRIKE TIL FOLK SOM JEG IKKE HAR PEILING PÅ HVORFOR GJØR SOM DE GJØR.

✗ Du vet det mascaraen som gikk viralt på TikTok og som visstnok gjør underverker på vippene dine, som visstnok gjør de lenger enn du trodde gikk og som visstnok er utsolgt over alt? Jeg har funnet den, og du finner den HER!

✗ Jeg jobber med noe helt spesielt om dagen. Jeg synes både det er skummelt, frustrerende, vanskelig og tøft, og jeg er veldig spent på å dele det. Det kommer 1.april og er noe helt annet enn hva jeg har gjort før, men jeg håper og tror at det er viktig. Jeg synes det er viktig, selv om det er skremmende, brutalt og frustrerende.

✗ Jeg rynker litt på nesa av årets sesong av Ex On The Beach jeg altså. Jada, jeg veit at det er underholdning, at det ikke er for kids og at det “bare er kødd”, men… Det er liksom et holdningsproblem, og jeg bare… Er det lov når man nærmer seg tredve?

✗ Jeg bestilte ny ekstraskjerm eller ekstraglass til skjermen på mobilen min i går. Jeg pleier å fikse det i butikk, og da koster det skjorta, og HER kostet det 49,-. TIPS, TIPS! Jeg kan faktisk ikke skjønne at folk ikke har det, det har nemlig redda skjermen på mobilen min mer enn bare en gang😅

✗ Bare minner om at for hver dag som går så er vi en dag nærmere sommer, klemming og at jævla-korona er historie.

Klem i fleng, som jeg fortsatt ikke veit hva betyr!

 

 

17.september 2015.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne svare at vi tilfeldigvis dunket borti hverandre på trikken. At vi møttes på en strand i Hellas mens vi begge så på solnedgangen. Eller at vi møttes i en eller annen romantisk setting der det var kjærlighet med første blikk.

Men neida. Vi møttes ikke på noen fet, romantisk eller merkverdig måte. Vi møttes heller ikke på Tinder, selv om jeg på en måte kunne ønske det. Det hadde jo på en måte vært en litt festlig historie, kanskje?

Når folk spør meg om hvordan vi møttes så pleier jeg å svare kort at vi møttes gjennom en bekjent, for historien er ganske lang og litt innviklet – Men, jeg skal prøve å forklare det, minus noen detaljer, hehe! 

Vi hadde en felles bekjent. Året i forveien hadde jeg og en venninne nemlig blitt kjent med to stykker på laget hans (jepp, på Tinder) og bestevenninna mi ble overraskende nok sammen med han ene.

Av en eller annen grunn hadde han ene fått C til å legge meg til på Snapchat. Jeg tenkte ikke noe over det, før jeg en stund senere ryddet opp i vennelista mi som på den tiden besto av både venner, bekjente og ukjente. Da jeg gikk gjennom vennelista mi kom jeg over navnet hans på lista, og jeg klarte ikke å koble det til noe sted eller til hvem det var. Det var på den tiden man kun het brukernavn (nå følte jeg meg gammel, HAHA) og jeg spurte rett hvem han var. Han svarte et helt enkelt og litt festlig svar, så jeg lot bare være å slette han, men svarte ikke tilbake. 

Noen uker senere skulle jeg egentlig ha vært på en hockeykamp, men var i så dårlig form at jeg ikke orket det. Tilfeldigvis så jeg at han var på den kampen jeg egentlig skulle ha vært på på mystory, så jeg spurte hvordan det gikk. Han svarte, og uansett hvor klissete og rart det høres ut, så har vi snakket sammen hver eneste dag siden den dagen.

Noen uker senere så møtte jeg han og jeg falt pladask – Og det gjorde heldigvis han også. Selv om det vel egentlig ikke var planen til noen av oss. Jeg husker til og med hva vi hadde på oss begge to, og det må ha vært en av de siste gangene jeg bruker push up-BH, haha! Det skal sies at det ikke akkurat var en romantisk date med stearinlys på bordet. Det var mer tidens hockeybule, kald grandis på bordet, TV-en på i bakgrunn og… Tre av kompisene hans. De tok heldigvis hintet etterhvert og fikk veldig lyst på macern-mat, hehe. 

Jeg var 16 år første gang jeg pratet med han, og på det tidspunktet hadde jeg faktisk bestemt meg for at jeg aldri skulle bli forelska og at jeg aldri skulle bry meg om en fyr igjen. Jeg skulle liksom klare meg selv derfra, være selvstendig og ta ting som det kom. To dager senere så ble jeg sjokkbetatt av han, haha. 10 poeng til meg! Men det har faktisk gjort at jeg tror på klisjéen om at det kommer når du minst venter det. Det gjorde det hvert fall for oss. 

Det er veldig kort fortalt, og jeg vet egentlig ikke hvordan jeg kan forklare det på en annen måte. 

Det er så rart og tenke på hvor unge vi var i forhold til nå, hvor mye vi har forandret oss og hvordan vi har vokst sammen. Ja, og tidvis litt i hver vår retning. For det har vi, og det har ikke bare vært lett. Spesielt ikke da vi gikk fra å være ungdomskjærester, til å skulle bli “voksenkjærester”. Jeg vet ikke om det gir mening, men poenget mitt er bare det at vi har måtte jobbe fælt. Både med oss selv og hverandre, og det må vi fortsatt. Men vi jobber jo heldigvis for det samme, og jeg tror det er derfor vi ikke bli kvitt hverandre heller, hehe. 

Jeg er hvert fall veldig takknemlig og gleder meg til alle minner, dager og opplevelser videre.

Og det er skikkelig digg å være forelska. Selv etter seks år sammen. I gode og onde dager, og alt det der. ❤️

– Vase HER – Bok fra Chanel HER – Louis Vuitton boka er utsolgt, med boka fra DIOR finner du HER – 

HEI OG GOD ONSDAG ❤️

Nå er det jaggu på tide å prate litt hjem og interiør, for jeg er sprekkeferdig! Bildet over er jo fra leiligheten vi bor i, i Stockholm, men jeg tenkte at det kunne passe fint å ta med det, siden jeg får spørsmål om hvor tingene er fra hver gang det dukker opp enten her eller der. Jeg bestilte faktisk de to siste bøkene i “serien” i går, og synes at de er så fine å pynte med!

I dag har nemlig de siste bestilte møblene til leiligheten vår i Asker kommet, ENDELIG. Vi bestilte sofa og spisestoler fra en butikk i Sverige i oktober, vel vitende om at ventetiden på sofaen var mer enn lang. Vi falt pladask, og ettersom vi ikke “trengte den” før vi kommer hjem etter sesongen, så passet det sånn sett greit.

Det skulle allikevel ikke bli helt problemfritt, for da den først ankom lageret i Sverige ble jo grensa fra Norge til Sverige stengt! Vi har derfor surra mye med levering, og etter mye om og men, litt mer betaling i frakt enn regna med, ankom det idag. For hver dag som har gått har jeg blitt litt mer stressa for at sofaen ikke ville passe, og at den kom til å være altfor stor, men… Det ble perfekt!

Vi hadde ikke turt å håpe at vi kom til og få plass til TV-bord en gang, men vi gjør det også. Mamma prøvde med den ene sjenken vår, og jeg tror jaggu jeg ble solgt og at vi må bestille TV-bordet i samme serie…:

TV-bordet er smalere og passer jo mye bedre inn enn sjenken, men sjenken passet såpass godt inn at jeg ble solgt… Så solgt at C ikke ville hatt stemmerett om han skulle vært uenig, men heldigvis så var han det.😂

Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke vise frem noe som helst av det nye hjemmet vårt før vi kommer hjem, men jeg kan ikke dy meg. Det får bare være at det ikke er ferdig og at det fortsatt er en del som mangler, for det er altfor gøy til å ikke dele!

Her har du det jeg fikk screena til meg over FaceTime av spisestuestolene også. Jeg var redd ryggen skulle bli litt høy, men vi traff jaggu blink der også gitt! I pappesken bak der ligger bildet vi skal ha opp på veggen bak der:

Det er i samme stil som dette:

GØY!

Det er jo ganske rart og hittil ha innredet mer av sin egen leilighet over FaceTime enn i virkeligheten, men man skal ikke kimse av det, for det ser jo ut til å funke, hehe!

Vi er veldig opptatt av at leiligheten skal ose “oss”, at den skal være maskulin, men varm, og clean. At den skal være tøff, men sårbar og at den skal være hjemmekoselig, men stilren. Haha, veit ikke om det ga mening, men… Det er hvert fall sånn vi har tenkt! Og vi nærmer oss noe. Det skal hvert fall bli et hjem folk synes det er hyggelig og komme til, et hjem fylt med inspirasjon og et hjem man synes det er deilig å være i. Men viktigst av alt: Trygt og godt.🖤

Forresten! Har jeg fortalt at vi har fått på plass skyvedørsgarderobene?

Her er den ene hvert fall! Den er i gangen utenfor soverommet vårt, bad nummer to og rommet jeg kaller for kleskottet (haha), men som vel i teorien er et klesrom, eller walk-in closet. Noen ville sikkert brukt det som bod……

Her er badet i gangen der forresten:

Nå ble det mye prat her, og mye info på en gang. Vi får ta mer seinere, og da er jeg forhåpentligvis på plass der selv… 

Jeg er hvert fall evig takknemlig for at vi har verdens beste familie som har hjulpet oss med alt vi har behøvd hjelp med. Hva skulle vi gjort uten.

Jeg håper onsdagen din har vært så bra som mulig, og at du har ledd meg magen i dag!

Sender en cyber-klem fra Stockholm, til der hvor du er.

GOD TIRSDAG 💛

✗ Jeg er alene hjemme frem til torsdag natt, for C drar i gang med sluttspill i morgen. Serien er over, og det begynner å gå opp for meg at vi snart skal hjem for sesongen. Jeg fikk nesten hettapanikk når jeg forsto at det kan være alt fra noen dager til noen uker til, for jeg har jo egentlig holdt pusten frem til nå. Det eneste jeg har hatt lyst til i månedsvis nå er jeg å komme hjem til familien, og for hver dag som går så nærmer det seg. Det har fått meg til å innse hvor fint vi faktisk har hatt det her denne sesongen også, tross alt, og jeg sitter egentlig igjen med en enorm stolthetsfølelse for at det har gått så bra det har gått hittil. Men, først er det sluttspill, så det er bare å fortsette og heie til det siste 💪🏻

✗ Jeg gidder ikke å høre på de som leker verdensmestere i korona på vegne av venner og bekjente sitt ønske om å komme seg ut av senga om morgenen. Det er drittøft for veldig mange av oss nå, og jeg veit at det føles ut som et hav av retningslinjer og ting som ikke er innafor, men det finnes også ting som er lov. Sølve, en kompis av meg pratet om det på storyen sin på Instagram i går, og jeg kunne ikke vært mer enig. Har du lov til å treffe to personer, gjør det, med god samvittighet. Det at vi skal bruke huet innebærer også at vi må sørge for at vi har det så fint det er mulig å ha det akkurat nå, og så lenge vi bruker sunn fornuft og følger de retningslinjene som er satt, så har du lov til å sette deg selv og hodet ditt først. Da kan de som surmuler om det ta seg en bolle, for jeg er søren meg bekymra for hva konsekvensene av dette herket her blir også.

✗ Bestevenninna mi tagget meg i en story på snap fra jeg danset i bikini i solsteika på terrassen til familien til C i fjor sommer, og det ga meg et ekstra lite energi påfyll. Det blir jo snart sommer igjen, tross alt.💛

✗ Vi runna Elitstyrkans hemeligheter på CMORE i helgen. Jeg tror ikke man får sett det i Norge (hvert fall enda), men det er faktisk det råeste tøffas-programmet jeg noen gang har sett. Jeg satt og grein i sofaen fordi jeg var så imponert, og fordi det de som deltok klarte var så rått at halve kunne vært nok. Nedturen ble derfor ganske stor da vi rigget oss til for å se Norges Tøffeste rett etter ståpels, tårer og villjubel for hva de presterte i Elitstyrkans Hemeligheter. Ikke for å væra sånn liksom, men… Det ble liksom eliteserien mot Champions Leauge. MEN! Vi kommer til å se det, både fordi jeg heier på Jørgine, men også fordi… Det ikke er noe annet å gjøre. Jeg heier forresten på han Isak, eller Isac, eller hvordan har skriver navnet sitt!

✗ Dette er bare et litta tips om at Cubus har 25 % på alt undertøy idag (klikk HER)

✗ Jeg kunne ønske at det ble like stor oppstandelse for risikoen ved blodpropp ved bruk av p-piller som av AstraZenecas-vaksinen. 

✗ Jeg har gått i noen dager nå og lurt på hvorfor jeg har hatt vondt i hodet og vært tett i systemet, men jeg har bare som vanlig fortrengt at jeg alltid er det når våren melder sin ankomst og pollenet blomstrer. Hvert år sier jeg at jeg skal ta tak i det, men så skjer det aldri. Plutselig kommer liksom sommeren, og da går det jo bra igjen. Alt blir bra bare sommeren kommer 😂

✗ Mine absolutte favorittsneakers gjennom tidene er på salg til 284,- nå, så om du tilfeldigvis er på utkikk etter et par rå sneakers som passer til alt så kan du klikke HER for dine nye (hvert fall mine) favorittsneakers! 

✗ Jeg veit ikke om jeg begynner å bli eldre, eller om flerre av de som er med på Ex On The Beach blir drøyere, men jeg blir helt svett jeg altså. 

✗ Jeg håper du har det så fint som mulig nå, og at de prater med noen om du trenger det…

Klem fra meg!

I dag har jeg lyst til å fortelle dere noe. Det er snart 2,5 år siden det skjedde, og siden jeg bestemte meg for at det måtte skje noe. Jeg tok praten med C, praten jeg i tre år hadde fortalt meg selv at jeg aldri kom til å behøve og ta.

Vi bestemte oss for at det ikke fungerte mellom oss lenger. Vi var begge slitne, tomme og jeg følte ingenting. Verken på godt eller vondt, og det skremte meg. Jeg var bare… Tom. Jeg hadde gått hele sommeren, tviholdt og håpt, og til slutt så orket jeg ikke mer. Det føltes som at vi sto i hver vår ende av en trapp og dro i hverandre, uten at noen av oss ville rikke på oss, og det var alt annet enn fruktbart.

Jeg har alltid fortalt mine venner at om det er meningen at man skal være sammen, så kommer man til å være det. Men selv om jeg håpte på det, så må jeg ærlig innrømme at det føltes umulig der og da. Når folk spurte om jeg trodde at vi kom til å finne tilbake til hverandre, så fortalte jeg at det kanskje kunne skje i fremtiden. Du vet: Hvem vet hva som skjer om fem år?

Det gikk et halvt år av og på. Frem og tilbake. Han tok grep. Jeg tok grep. Han visste hva han ville og jeg visste ikke helt. Jeg var redd for å bomme igjen, for å satse med begge bena og for å bli såret igjen. Vi pratet sammen hver dag, så hverandre oftere enn vi sikkert burde og om jeg trengte hjelp med noe nølte jeg ikke med å spørre han før alle andre. Til og med, med ting jeg helt sikkert hadde klart selv. Bare for å få en klem. 

Det var kanskje kjipt gjort av meg når jeg visste at han prøvde så godt han kunne, og når jeg passet på å holde han på en god armlengdesavstand. Nære, men ikke for nære.

Det var ikke få ganger jeg ønsket at det hadde skjedd noe som gjorde at jeg kunne hate han, hvert fall litt. Men jeg ville bare at han skulle ha det bra og jeg ønsket han alt godt, samme hva. For selv om alt hadde virket håpløst lenge, så hadde vi jo hatt det veldig mye fint også, og jeg elsket han jo – Tross alt.

I julen halv året etter bestemte vi oss for å ta noen museskritt igjen, sammen. Se an. Ta det rolig. Bli litt kjent på nytt.

Og det gjorde vi.

Jeg har alltid fnyst av de som har sagt at man må jobbe med forholdet hele tiden, at man må holde gløden oppe, at det er mulig å bli forelsket i samme person igjen og at det finnes håp. Kanskje har jeg tenkt at enten så fungerer det, eller så gjør det ikke det fordi jeg har vært for ung eller fordi jeg aldri før har måtte kjempe med nebb og klør. Jeg veit ikke. 

For etter hvert som dagene gikk, så begynte det sakte og sikkert å skje noe. Innimellom tanken om at det hadde blitt slutt av en grunn, så begynte plutselig ble ting spennende igjen, plutselig fikk jeg den pirrende og deilig følelsen i kroppen igjen og plutselig var det ingenting annet som betydde noe. Plutselig forelsket jeg meg igjen, enda hardere. Enda sårere. Enda mer, i den samme mannen. Jeg som trodde at det var umulig å forelske seg i samme person to ganger. Kanskje jeg bare hadde glemt hvorfor? Kanskje jeg bare trengte å få det litt på avstand? Kanskje vi rett og slett måtte vokse litt på hver vår kant?

Ja, og nå bor jeg i Stockholm med mannen i mitt liv, og vi snakker og drømmer om fremtiden. Mer forelsket enn noen gang.

Jeg er så glad for at jeg ga det en sjanse, at jeg, og vi ikke ga opp selv når det var tøft. Og når jeg tenker over det, så trengte vi kanskje bare en reality check og bestemme oss for hva vi virkelig ville. Men mest av alt så tror jeg at vi behøvde å få det bra på hver vår kant, for at vi skulle få det bra sammen.

Jeg pratet med han første gang da jeg var 16 år gammel, og det lå jo kanskje litt på det at vi måtte bestemme oss for å gå fra det og være ungdomskjærester, til å faktisk skulle gjøre dette livet sammen. Og nå virker det turbulente halve året fjernere enn fjernest, og bare som en real lærepenge.

Jeg veit det kanskje er så klisje som det får blitt og at du kanskje spyr om alt føles håpløst akkurat nå, men… Er det meant to be, så blir det sånn. Om ikke, så var det ikke det. 🖤 Bare lov meg at du aldri mister deg selv, i jakten på noen andre. For klisje som det er, så tror jeg det er lurt å elske deg sjæl før du elsker noen andre. Og neida, jeg går ikke rundt og elsker meg sjæl hele tiden – Men jeg veit hvert fall hva jeg vil, hva som er bra for meg og hva som gjør oss så bra.

Det er ikke tull det at man må jobbe med forholdet, akkurat som at man må trene for å bli bedre eller lese masse for å gjøre det bra på eksamen. Det er faktisk litt det samme, men det er jo veldig, veldig verdt det når man ser resultater eller når man får den karakteren man har jobbet for, ikke sant?

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men jeg tror jeg vil frem til at det av og til er lurt å gi slipp. Aldri hold fast i noe som gjør at du mister gløden i kinnene, som gjør at du slutter å le eller drømme. Ta vare på deg selv først. Ikke vær en dritt. Ha troa på at det blir bedre, enten alene, sammen eller med noen andre.

I dag er det 6 år siden C sa ja til å være kjæresten min, og jeg gleder meg til minst seksti til. I gode og onde dager, og alt det der!

HEI, OG GOD TIRSDAG TIL DEG 💛

✗ Nå klør det i fingrene etter å komme hjem og få på plass hjemmet vårt. Jeg lengter SÅ! Vi venter på siste levering med møbler som har vært et herk på grunn av stengte grenser og korona, men den skal være rett rundt hjørnet og da gjenstår det bare å ordne, fikse og flytte inn på ordentlig. C har jo bare vært der én, noen timer gang siden overtakelsen, og jeg har ikke vært der mer enn nødvendig jeg heller – Så vi gleder oss VEEEEELDIG!

✗ Jeg har forresten sett flere som har SÅNNE lamper hengende i sine sjukt fine hjem, og jeg vurderer om kanskje vi skal gå for en sånn vi også, men jeg er litt usikker… Ja eller nei? Vi har et gigantisk vindu bak der hvor spisebordet skal stå, og jeg leter febrilsk etter den perfekte lampa, for jeg vil ikke at lampa skal ødelegge utsikten eller “ta” noe av vinduet… 

✗ I dag har jeg hatt den… Mest sinnssyke podkastinnspillingen jeg noen gang har hatt. Det er den største utfordringen jeg har stått ovenfor intervjumessig og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal. Jeg vil ikke si at dere skal glede dere til å høre den en gang, fordi det er så sjukt, men jeg er veldig spent på at dere skal det. Gurimalla. 

✗ Neste gang jeg ser en jeg følger på sosiale medier poste ting på sosiale medier fra personen kjører bil, så kommer jeg til å slutte og følge. Om det så er min aller beste venn. Jeg har mistet en venn i bilulykke før, og det vil jeg aldri oppleve igjen, ei heller at en jeg følger eller bryr meg om utsetter noen andre for det fordi de oppdatere Instagram. 

✗ Det er sikkert altfor tidlig å prate om badetøy, men det fine er jo at det er på salg😂 Den til venstre (HER) er litt skarp i prisen, men det hjelper bittelitt at den er på 20 % rabatt. Den er SÅ fin, og jeg bruker jo badedrakter til alt om sommeren. Både med skjørt over, shorts eller for eksempel en blazer, og da får man jo hvert fall brukt den så mye som den fortjener! Den til høyre (HER) finnes også i sort, og om jeg kan bytte på å være hot i den ene badedrakta mi og sporty i den andre, så er jeg strålende fornøyd, haha! 

✗ Er det bare jeg som synes at det er litt vel mye kåtskap og lite grenser i årets sesong av Ex On The Beach? Jada, jeg er en såpass trofast realitytitter at jeg veit hva det handler om, men HVA ER DET ULRIK HOLDER PÅ MED!!!!!! 

Apropos realitydeltakere (ja, la oss tenke på alt annet enn korona her inne en liten stund, haha!). Burde man kunne forvente å være i fred i media når man driter seg ut og gjør ulovlige ting, når man ellers elsker å være der? Jeg forstår at det suger å få klistra trynet sitt og dommen sin utover VG, men… Hva mener du? 

✗ Vi binga sesong 2 av EXIT på fredag, slukte alle episodene og jeg er besatt. Det var jeg etter sesong 1 også, og jeg håper så inderlig at det blir en sesong 3. Jeg vil vite hva de spiser, hva de tenker, hvordan de er oppvokst, hvordan de har det inn i seg, hvordan, hva og hvem! Lag en jævla realityserie! Jeg er så nysgjerrig. 

OM du motformodning fikk lyst til å begynne og spare penger etter å ha sett EXIT (det er vel lov å håpe at det slår litt positivt ut også, heh?), så anbefaler jeg å se i Lomma på Silje på Viaplay! Der er det masse enkle, gode og fornuftige økonomiske hverdagsvalg, og man blir ganske bevisst på sitt eget forbruk. 

✗ C har fire kamper denne uka, så det er ikke så mye action utenom. Det gikk opp for meg at han har spilt fryktelig mange kamper denne sesongen, og i samme sleng så gikk det opp for meg at jeg har sett alle disse kampene… Eller, nesten alle. Det ekke rart jeg tillater meg å analysere en hver kamp si, jeg begynner jo tross alt å bli litt drevende etter seks år på tribunen, ja, og fra sofaen😂😂😂 Han pleier faktisk å lytte og si seg enig, men jeg veit ikke om det er fordi jeg har rett eller fordi han vil være grei mot meg. Haha!

Håper du har hatt en fin tirsdag hittil. Klem fra meg, 

 

GOD ONSDAG OG GOD 3.MARS 💛

Solen skinner over Stockholm, asfalten er bar og for hver dag som går er jeg en dag nærmere å klemme familien min igjen. Jeg fikk nesten sjokk da det gikk opp for meg at det bare er igjen seks seriekamper for C i går, for selv om denne sesongen har vært utenom det vanlige, tøff, intens og annerledes, så synes jeg plutselig at det har gått fort. Seks kamper liksom. Fem etter idag. 

Det skal toppes med et sluttspill som man aldri vet hvordan går, men sluttspill er jo veldig moro, men det kan bety alt fra et par kamper, til mange. Spennende blir det hvert fall! 

Akkurat nå så sitter jeg egentlig bare med en enorm stolthetsfølelse. For jeg har aldri følt meg mer alene og mer sårbar enn hva jeg har gjort denne sesongen, men jeg har heller aldri følt meg tryggere og sterkere i meg selv. Det å være så alene i et annet land, og det å være så langt borte fra alle andre som betyr mest i hele verden enn C, har vært en krevende utfordring. Og jeg veit at den ikke er over helt enda altså, og det gjenstår en del uker av sesongen, men jeg tror det er sola og vårens akutte ankomst som har servert meg et strålende humør og en vitamininnsprøytning med positivitet, hehe. 

I helgen var jeg liksom mer engstelig for alt jeg ikke har rukket enda, og alt jeg vil rekke enda en gang til før vi drar hjem for sommeren, enn hjemlengselen. Ja, selv om jeg tror den har nådd maksnivået sitt. Det tyder vel bare på at det har vært mye fint denne sesongen også, selv om alt har vært annerledes enn håpt. 

Vi vet jo enda ikke hvor veien går til høsten, om den går tilbake hit, eller til et annet sted. Men mens jeg pleier å være urolig for det, så har jeg knapt rukket å bekymre meg i år. Det blir som det blir, og det blir helt sikkert veldig bra det også, men nå er det bare plass til tid med familiene våre, vennene våre, vårt nye hjem hjemme, grilling, hytta med mommo og beste og sommer, i topplokket her hvert fall, haha! 

En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg synes vi alle, du også, har vært noen råskinn det siste året. Håper du klapper deg på skulderen og gir deg selv en tommel opp neste gang du går forbi speilet.💛

Nå skal jeg dykke inn i det som gjenstår av dagens jobb, før jeg skal rigge meg til foran TV-en og se kampen til C, som jeg aller helst skulle sett live.

Sender deg en stor klem!