I dag kjente jeg at jeg ikke gadd Ă„ vĂŠre sur lenger. NĂ„ har jeg gĂ„tt og vĂŠrt smĂ„sur, smĂ„deppa og smĂ„irritert hele uka, og nĂ„ fĂ„r det vĂŠrra bra si! Jeg har ikke en gang orket Ă„ bry meg om at vippene mine stĂ„r til alle kanter og at jeg antakeligvis mĂ„ begrave de alle snart. SAMMA!Â
Sola skinner, ting er faktisk ganske fint til tross for omstendighetene, det er fredag og vi skal spise burger til middag. Om ikke det holder til Ä dra pÄ seg et smil, sÄ veit ikke jeg.
Vi har jo faktisk en, eller ja, to gode grunner til Ä glise i dag, sÄnn i tillegg til det andre. Jeg lover Ä fortelle det om litt, men den julebrusen vi har spart pÄ siden jul (for en spesiell anledning) gikk ned pÄ hÞykant til lunsj i dag. Glede!
Innimellom tiden jeg har brukt pĂ„ Ă„ vĂŠre i muggent humĂžr, trene og jobbe denne uka, sĂ„ har jeg blitt hekta pĂ„ Love Is Blind pĂ„ Netflix. Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle bli det, men hvem er det som nĂ„ sitter og sipper, ler, irriterer seg og engasjerer seg over en lav sko fra sofakroken? Jo, itâs me. C legger seg det jeg vil tĂžrre Ă„ pĂ„stĂ„ at er grytidlig fordi han er pĂ„ jobb fra tidlig om morgenen, sĂ„ jeg ser det etter at han legger seg om kvelden, og det blir seint. Altfor seintđ Det er godt det er helg nĂ„, si.
Jeg hÄper at du fÄr en fin helg, at du henger i stroppen og at sola kommer til Ä skinne litt pÄ deg ogsÄ!
Det er litt flaut Ä vise dere dette, men Êrlig talt: Noen av oss fÄr nesten gjÞre det.
Det bakes, ryddes, fikses, trenes og perfeksjoneres over alt pÄ sosiale medier om dagen. Systemer, situps, skoleboller. Folk tester nye matretter hver dag, leker med barna sine pÄ de mest kreative mÄter og forteller at de ligger mer enn noen gang med kjÊresten sin.
Vi ligger mye vi ogsÄ. PÄ sofaen vel og merke:
Tidligere i dag satt jeg pĂ„ do (jada, jeg sitter pĂ„ telefonen nĂ„r jeg er pĂ„ do) og skrollet meg gjennom sosiale medier. InteriĂžrgruppene kunne by pĂ„ perfekte, rene og organiserte hjem. Feeden min kunne by pĂ„ âse hva vi har baktâ-poster. For ikke Ă„ snakke om treningstips. Ăsj, ja, jeg er en av de som trener mye sjĂŠl om dagen, men hva annet kan jeg finne pĂ„ a?
Jeg har ikke bakt. Eller jo, jeg bakte en brownie fra Toro her om dagen fordi jeg kjedet meg.
Jeg spiste halve.
Og her hjemme⊠Vel, trenger jeg Ä si noe mer?
DET BARE SKJER! Jeg vet ikke en gang hvordan, men det bare skjer. Jeg tror det heter hjemmekontor. En ting er hvert fall sikkert, og det er at det ikke er mye Instagramvennlig.
Livet har jo liksom blitt litt sÄnn. Perfekt vet du. Lik meg, del meg, tagg meg, SE MEG!
Se hvor flott jeg er, se hvor flink jeg er, se hvor fint hjemmet mitt er, se hvor lykkelig jeg er og se hvor perfekt familien min er!
Se for deg det perfekte familiebildet. Ja, kanskje har du tatt noen selv? Se for deg det typiske familiebildet fra fjellheimen (for all del, ikke dra pÄ hytta nÄ). Den lykkelig familien pÄ fire, med nybakte boller i sekken, der alle smiler og er pene, med ski pÄ bena.
Ingen snakker om at de har krangla om hvor langt de skal gĂ„ fĂžr bildet er tatt, at eldstemann av barna har nekta Ă„ ha pĂ„ seg ull og at krangelen har gĂ„tt âveggimellomâ og at pappa glemte bollene i ovnen mens mamma tok en telefon. Du kjenner deg kanskje igjen?Â
Det gjÞr hvert fall jeg. For det er liksom litt sÄnn det er. Det er sjeldent perfekt, idyllisk og det blir liksom en del smuler pÄ gulvet. Selvom bollene ser perfekte ut. Men, det er helt greit. For igjen, det er jo liksom litt sÄnn det er.
Jeg tror det kalles livet.
Livet er ganske rart om dagen, og vi skal bÄde jobbe mot sommerkroppen, ha stÄlkontroll, rydde, se pene ut og vÊre perfekte, selv om livet stÄr pÄ hodet for mange av oss, selv om de falske vippene detter av og selvom botoxrynkene begynner og syntes.
Vi fÄr tips om hvordan vi kan bli en enda bedre utgave av oss selv. Hvordan vi kan ha det enda mer ryddig hjemme, hvordan vi kan bli tynne til sommeren og hvordan vi kan ha kontroll. Akkurat som at kontroll er ordet som beskriver situasjonen om dagen. NOT.
Ja, ogsÄ fÄr vi reklame som dette slengt i fleisen:
StrĂ„lende.Â
Nei. Om du fĂžler litt pĂ„ det, enten i dag, i morgen eller seinere, sĂ„ husk at du ikke er alene om Ă„ fĂžle at du ikke alltid fĂ„r det til da. Du er ikke den eneste som har skittentĂžyet flytende i stua, den eneste som henger i stroppen eller den eneste som fĂžler deg, tja â Skikkelig dritt.
SĂ„nn er det i blant, men det er sikkert greit Ă„ prĂžve og ikke bare fĂžle seg dritt. Jeg tror liksom livet blir mer Ă„lreit da, selv om hjemmet ditt ikke er Instagramvennlig eller om bollene ikke hevet perfekt.
Vi prĂžver jo bare sĂ„ godt vi bare kan, og det for sĂžren meg vĂŠre nok â€ïž
â Fresh er ikke akkurat ordet jeg har fĂžlt har beskrevet meg de siste ukene, men pĂ„ fredag tok jeg grep. HadepĂ„badet til tĂžrre legger, hĂ„rete tĂŠr, uren nese og blekt tryne. Hei til digge oljer, epilatoren min, ansiktsmaske og selvbruning og hei til en mye freshere Martyparty. Det ekke sĂ„ mye som skal til!
â PĂ„ sĂžndag kjĂžpte jeg Sims. Jeg har enda ikke rukket Ă„ kjede meg siden det ble pĂ„lagt sĂ„ mye hjemmetid som mulig, men med en gang det skjer sĂ„ skal jeg kaste meg over Sims. Problemet nĂ„ er bare det at det er for stort til Ă„ laste ned pĂ„ macen, og i et svakt Ăžyeblikk sĂ„ holdt jeg pĂ„ Ă„ slette en haug av viktige ting for Ă„ fĂ„ plass til detđ Nei, jeg fĂ„r finne en lĂžsning, for jeg MĂ teste det igjen!
â Vi har innfĂžrt ukeshandling igjen her hjemme. Jeg ser null grunner til Ă„ drasse inn pĂ„ butikken hver dag nĂ„ (som vi har gjort alt for lenge), for Ă„ oppsĂžke et offentlig sted og butikker, nĂ„r de har mer enn nok Ă„ henge fingrene i fra fĂžr av og for Ă„ spre om oss med bakterier. Jeg hadde helt glemt hvor fint ukeshandling er for absolutt altđđ»
â Her om dagen klipte jeg mitt eget hĂ„r. Det har jeg ikke gjort siden jeg gikk i barnehagen og liksom skulle klippe pannelugg, haha! Det ble heldigvis ikke like kritisk nĂ„, men nĂ„ var det jo bare tuppene som skulle forsvinne og ikke halve luggen đ Jeg har foreslĂ„tt at jeg kan klippe C sitt ogsĂ„, men av en eller annen merkelig grunn sĂ„ fĂ„r jeg ikke lovâŠ
â Jeg har spilt inn en video til YouTube der jeg deler en stoooor nyhet som kommer snart. Jeg har brukt FIRE dager pĂ„ Ă„ fĂ„ lastet den opp og i dag gikk det endelig! Det har aldri vĂŠrt noe problem tidligere, men av en eller annen grunn sĂ„ ville den ikke lastes opp nĂ„. Men, nĂ„ ligger den klar til publisering om en liiiten stund⊠Gleder meg!
â Har du noen gang vasket hĂ„rbĂžrsten din fĂžr? Jeg gjorde det for fĂžrste gang idag, og ja, det har nok noe Ă„ gjĂžre med at jeg har en del tid til overs, hehe, men gurimalla sĂ„ nĂždvendig! Etter Ă„ ha fjernet alt gammelt hĂ„r, sprayet en dĂŠsj med klor og vasket den godt er den god som ny, og ikke lenger full av⊠GĂžgg!
â Jeg har tipset om Eagles fĂžr, og jeg gjĂžr det igjen. Har du ikke sett det â SĂ„ gjĂžr det! Sesong 1 ligger pĂ„ NRK og sesong 2 har bare kommet pĂ„ svensk, men om det gĂ„r fint, sĂ„ ligger den hos SVT (gratis). Om du ikke har sett Broen eller GĂ„smamman heller, da har du litt Ă„ henge fingrene dine i om dagen! Heldiggris.
â I gĂ„r tok jeg pĂ„ meg en⊠Hva heter det igjen? Tracksuit? Nei. Et sett, som mamma ville kalt det. Det er gammelt fra Zara, og i sort, hvitt og masse leopard. Bena er litt fort korte og nĂ„r det er 6 grader ute og surt som f, sĂ„ syntes jeg er det litt harry Ă„ gĂ„ med bare ankler og en gedigen jakke. Jeg tok derfor pĂ„ meg et par strĂžmper som gĂ„r opp til knĂŠrne i⊠Leopard. NĂ„r jeg satt og tissa en time senere gikk det opp for meg at jeg hadde pĂ„ en en truse i⊠LEOPARD! SĂ„ jeg gikk rundt som en leopard i gĂ„r, uten og egentlig mene det.
â Og apropos leopard⊠Jeg la jo ut en videosnutt av den leoparden jeg gikk kledd som i gĂ„r pĂ„ Instagram, og trusa mi skapte et heidindranes engasjement. Den finner du HER og den er svĂŠrt behagelig, haha!
â NĂ„ skal jeg pĂžnske ut hva vi skal ha til middag. Vi har jo ukeshandlet sĂ„ det er litt av hvert og velge mellom. Vi burde jo sikkert hatt en plan, men jeg skjĂžnner ikke hvordan folk kan planlegge at de har lyst pĂ„ kjĂžttkaker pĂ„ onsdag, nĂ„r det er lĂžrdag liksom. Men, middag skal det bli, enten det blir det ene eller det andreâ€ïž
Hei, og god mandagâ€ïžÂ Kreativ tittel, eller hva?!
Det kunne virket som en helt vanlig mandag om jeg skulle bedÞmt det utifra hva jeg ser ut av stuevinduet. Det er barn ute i gatene, sola skinner, C trener pÄ terrassen, folk gÄr tur med hundene sine og jeg sitter og jobber. Forskjellen er at ingen er nÊre hverandre, folk bytter side nÄr noen kommer mot de og ting er generelt litt rart. Litt trist.
I dag er fÞrste dagen jeg har kjent pÄ at det er nok. Jeg har vÊrt bÄde fortvila, lei meg, sint og enda litt mer fortvila siden viruset kom kastende over oss, men i dag er jeg bare tom. Jeg vil ha tilbake livet mitt igjen. Hverdagen min. Pliktene mine. Jeg vil vÊre trÞtt i trynet om morgenen fordi alarmen ringer grytidlig, jeg vil sitte og fryse i en hockeyhall, jeg vil kjÞpe smoothien min, klemme vennene mine og jobbe, som normalt.
Jeg er neppe alene, og jeg hĂ„per det er greit Ă„ si det, selv om det muligens virker litt overfladisk for mange. Det er uviktig i forhold til liv og helse, men det er jo hverdagen min. Livet mitt. Og jeg savner den tiden der det stĂžrste problemet vi hadde var at NSB bytta navn til VY. Jeg skulle nesten Ăžnske at det snart skulle rullet en russebuss forbi vinduet mitt ogsĂ„ liksom. Men bare nesten.Â
Nei, det er rart nĂ„, men det er heldigvis mye fint ogsĂ„. Som for eksempel at C og bestekompisen hans stĂ„r utenfor vinduet og viser frem barisen mens de plystrer pĂ„ meg(đ), skjĂžnner godt hva de plystrer pĂ„:
HAHA!
Nei, det er heldigvis mye fint fortsatt, selv om det er lett Ä glemme det et Þyeblikk eller tre. Ja, som for eksempel at vi har vekt grillen vÄr til live igjen og at vi skal ha muligens det aller beste jeg vet til middag. Grillribbe, poteter, salaten min, grillet mais og digg. NAM!
Ja, og snart skal vi dele noe bĂ„de fint og gĂžy med deređ
NÄ skal jeg se en video pÄ YouTube som jeg har tenkt pÄ i hele dag. Jeg hÄper at du har det greit, at du har noen fine ting du kan tenke pÄ hvis du er litt deppa eller lei og at du husker pÄ at du er suveren. Selv om ting rundt oss er litt rart.
Jeg sender en giiiiigaklem fra meg og den nyankomne kvisa mi som jeg gjemmer under dobbelthaka pĂ„ bildetđ
Her om dagen satt jeg i sofaen sammen med C. Han satt og skrollet pĂ„ fjernkontrollen, og sa at det hadde kommet en ny serie pĂ„ NRK. Jeg svarte automatisk at âden mĂ„ vi jo seâ, men nĂ„r han fortalte meg at det handlet om et rĂ„nermiljĂž og at den visstnok var litt Skam-aktig  sĂ„ var jeg ikke like entusiastisk.
Han begynte Ä se den uten meg, og jeg spurte flere ganger om jeg gikk glipp av noe. I starten sa han nei, men etterhvert sa han at jeg absolutt burde se den. Jeg trodde han tullet med meg nÄr han sa at han nesten fikk kjÊrlighetssorg pÄ nytt nÄr han sÄ den, og at han kjente seg sÄ sjukt igjen i GT (hovedpersonen).
Jeg begynte Ä se den pÄ torsdag, og jeg sÄ den ferdig pÄ torsdag. Det var som om det beskrev den relasjonen vi hadde for 1,5 Är siden. Jeg grein, lo, grein enda litt til og ble rett og slett helt knust. C hadde jo helt rett, for det var som Ä se fÞlelsene som var mellom oss da! Det var sÄ rÄtt og brutalt Ä se med egne Þyne hvordan GT faktisk hadde det. For ja, det var jo liksom sÄnn C hadde det og sÄnn jeg var mot han.
Gurimalla. Jeg vil ikke rÞpe for mye, men se den! Den var, med muligens litt fÞlsomme Þyne, helt fantastisk. Jeg fikk liksom lyst til Ä vÊre to Är yngre, bo i BÞ, ha en Volvo, vÊre en del av rÄnemiljÞet og forelske meg i GT.
01.17 natt til fredag satt jeg og hulket meg ihjel, og jeg hulket enda mer nĂ„r mannen i mitt liv kom tuslende ut fra soverommet for Ă„ trĂžste meg, fordi han hĂžrte at jeg grĂ„t. RĂ„debank ligger pĂ„ NRK, og bĂ„de tar opp og viser vanvittig mye bra om du spĂžr meg â€ïžÂ Ja, personlig kunne jeg faktisk relatere meg mer til den enn til Skam, og det sier vel sitt!
I dag hÄper jeg ikke at det blir noe grining, hehe! Jeg hÄper lÞrdagen din blir fin, vi skal ta igjen vaffeldagen som var tidligere i uken idag, men fÞrst skal jeg trimme litt.
Er det en ting jeg er skikkelig dÄrlig pÄ, sÄ er det Ä ta en dag av gangen. à ikke vite. à ikke ha kontroll.
Ja, kontroll er jo ikke akkurat stikkordet om dagen.
Jeg kjenner at kontrollfreak som jeg er, sÄ sliter jeg i disse dager. Det er slitsomt Ä ikke vite hva som skjer, Ä ikke kunne planlegge og Ä ikke ha kontroll over situasjonen. Jeg har liksom null problem med Ä vÊre spontan, sÄ lenge det er jeg som bestemmer at jeg har lyst til Ä vÊre det⊠Ikke sÄnn som nÄ.
For akkurat nÄ har jeg ikke peiling pÄ noe som helst, og hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ fÞles det ut som at livet stÄr litt pÄ vent. Ja, og da er det ekstra skremmende at dagene bare fortsetter Ä gÄ.
Her om dagen gikk jeg rett i klikkings pÄ C fordi han ikke kunne fortelle meg nÄr han hadde tenkt til Ä trene i morgen. Jeg skammer meg nesten nÄr jeg skriver det, og du lurer antakeligvis pÄ hva grunnen var? Jo, den er at jeg klamrer meg fast til alt jeg kan av tider som er om dagen. Jeg mÄ liksom planlegge. Jeg mÄ ha oversikt. Jeg mÄ ha kontroll pÄ hvert fall noe. Det er kanskje tullete, jeg veit det, men nÄ har det seg sÄnn at det er sÄnn jeg er. Noe sier meg at jeg ikke er den eneste heller!
En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg savner hverdagen. Jeg savner en stappfull kalender, jeg savner Ă„ fly rundt, hit og dit og jeg savner Ă„ ha noe og forholde meg til. Enten et mĂžte, en avtale eller en hockeykamp. Noe konkret.
Jeg prÞver sÄ godt det lar seg gjÞre Ä holde tunga rett i munn, Ä la sÞndag vÊre sÞndag, Ä opprettholde rutiner og Ä ikke fÄ panikk. For ja, det hender at panikken banker pÄ. Flere ganger i lÞpet av dagen faktisk.
Og det mest irriterende? Det er at jeg merker at jeg blir litt surere. Litt kjipere. Litt mer gretten. Og hallo! Jeg vil da ikke vÊre verken sur, kjip eller gretten. Men sÄ tar jeg meg selv i Ä vÊre det, fordi jeg er frustrert og stressa.
Tell til ti, tell til ti.
BLĂĂĂĂĂH. Det er egentlig en kort og enkel beskrivelse pĂ„ hva jeg fĂžler om dagen. OgsĂ„ prĂžver jeg Ă„ holde tunga rett i munnen, ikke grave meg ned og holde fast i det jeg kan. Og det er jo egentlig meg sjĂŠl, og hu kan jeg ikke finne pĂ„ Ă„ miste hvert fall.
Jeg hÄper onsdagen din er alt annet enn blÊÊÊh, og om ikke, sÄ er det greit Ä ha det litt sÄnn om dagen. Det er flere av oss.
Men! PrĂžv Ă„ ikke bare ha det sĂ„nn da, det tror jeg er viktig â€ïž
â Takk for all respons pĂ„ gĂ„rsdagens innlegg. Jeg skrev innlegget pĂ„ mobilen rett fĂžr leggetid pĂ„ sĂžndagkveld og postet det her inne i gĂ„r. Takk til alle som har engasjert seg, lest og delt. La oss hĂ„pe at det hvert fall har gjort at en idiot til har skjĂžnt alvoret.
â Jeg hĂ„per at jeg aldri blir en som kommenterer skrivefeil hos andre. Man skjĂžnner vel hva det stĂ„r, og da er det vel samme for deg vel? đ
â Vi er to stykker som stamper relativt mye her hjemme om dagen og jeg vil bare dele min beundring til alle de som er en familie pĂ„ hvert fall det dobbelte av oss, som har kids og hele pakka og som klarer Ă„ holde kĂ„ken shinet. Wow, sier bare jeg.
â Det mĂ„ vĂŠre greit Ă„ fjase litt om useriĂžse ting som Paradise Hotel og Ex On The Beach om dagen. Jeg trenger hvert fall litt fjas, uviktige nyheter og mennesker som ikke tenker lenger enn nesetippen pĂ„ TV-skjermen. TAKK OG LOV, sier bare jeg! Paradise har derimot vĂŠrt gĂžrrkjedelig hittil i Ă„r, mens Ex er oppe og nikker. Men kommer jeg til Ă„ se pĂ„ Paradise uansett hvor kjedelig det kanskje kommer til Ă„ vĂŠre? Ja, det gjĂžr jeg.
â Hjertet mitt grĂ„ter for alle de kjĂŠledyrene som blir kjĂžpt i disse dager, fordi folk liksom har sĂ„ mye tid til de. Ikke kjĂžp dyr fordi du kjeder degđ
â Er det innafor Ă„ si at jeg er skikkelig lei meg for alt som ikke blir noe av pĂ„ grunn av koronaviruset? Jeg er drit lei meg for det! Jeg skjĂžnner at det i den store sammenhengen ikke har noen verdens ting Ă„ si, men ĂŠsj⊠Jeg syntes det er dĂždskjipt. Ja, og det fĂ„r vĂŠre greit, selv om det finnes kjipere ting akkurat nĂ„.
â Jeg drĂžmmer om Ă„ en gang gĂ„ inn i en, la oss si bilforhandler, i joggisen og kjĂžpe en dĂždsfin bil. Hvorfor? Jo, fordi jeg for litt siden trappet opp hos en bilforhandler og fikk, tja, null hjelpđ Gammerân ved siden av meg fikk hjelp, og han skulle bare skifte batteri i nĂžkkelen sin, mens jeg faktisk vurderer Ă„ kjĂžpe ny bil nĂ„. Kjipern, for jeg gadd ikke Ă„ vente mer etter Ă„ ikke fĂ„tt sĂ„ mye som et hei etter et kvarter. Next, please.
â Er det ikke veldig rart at noen butikker stenger smĂ„godt salget pĂ„ grunn av viruset, mens noen fortsetter med det? Jeg bare⊠Burde det ikke vĂŠrt samme retningslinjer bĂ„de her og der? đ€
â Jeg lurer pĂ„ nĂ„r de gretne voksne som alltid skriver at influensere er noe forbanna tull med en gang noe har noe med en influenser Ă„ gjĂžre, skal skjĂžnne at influensere har kommet for Ă„ bli? At det er bedrifter, grĂŒndere og veldig ofte sjukt hardtarbeidende og kule folk? SpĂžr for en venn.
â Jeg hĂ„per du og dine har det bra. Jeg sender masse kjĂŠrlighet herfra til alle dere som har det ekstra vanskelig i disse dager. Jeg veit at det kanskje ikke hjelper, men vit at jeg tenker pĂ„ dere. Og du? Om du enten vil bli eller trenger en telefonvenn, sĂ„ kan du sjekke ut telfonvenn.no!
Det gikk fĂžrst opp for meg nĂ„ hvor vanvittige blĂ„ ringer jeg har under Ăžynene. Hva skjer a? Det mĂ„ jo vĂŠre noe med lyset? Gurimalla. De posene under Ăžynene der er ikke Chanel for Ă„ si det sĂ„nn. De likner mer pĂ„ de svarte, kjipe plastsĂžppelsekkene. Du skjĂžnner sikkert hvilke jeg mener.Â
Vent a, jeg mÄ faktisk sjekke om det er sÄ ille:
Okei da. SÄ ille er det ikke, sÄ lyset fÄr litt av skylda, men jeg trodde fremdeles ikke at de skulle vÊre sÄ tilstedevÊrende. Uansett, dette innlegget skulle egentlig ikke handle om posene under Þynene mine. Det skal nemlig handle om at jeg i en uke nÄ har subbet rundt i joggiesen, fettete hÄr, tÞrre legger og med ketchup (?) pÄ fleecegenseren min.
Da kan jeg jo stille spÞrsmÄl om hva som skjedde. Er jeg den eneste som har flytta inn i de styggeste plaggene jeg har den siste uka? Som ikke har hatt sÄ mye som lipgloss pÄ leppene? Som stort sett har hatt hÄret opp i en dott pÄ hodet?
En ting er hvert fall sikkert, og det er at selvom det er kaos ute i verden â SĂ„ trenger faktisk ikke jeg Ă„ vĂŠre kaos. Eller, jeg trenger hvert fall ikke Ă„ se ut som kaos. Ărlig talt!
I dag har jeg derfor tatt grep, for nĂ„r jeg sĂ„ bildet av meg sjĂŠl fra speilet i gĂ„r kveld sĂ„ gikk det opp for meg at dette gĂ„r ikke lenger. đ
Disse innetider skal sÞren ikke gjÞre sÄ jeg blir en grÄ mus, med hÄr pÄ leggene som kan tvinnes (you do you, men jeg trives best uten) og en hestehale som stÄr av seg selv nÄr jeg tar ut strikken.
Det fÄr vÊre grenser, og jeg har tenkt til Ä vÊre sammen med mannen i mitt liv nÄr dette er over ogsÄ, og selv om han tar meg som jeg er sÄ er det jo sikkert hyggelig Ä huske pÄ hvordan jeg ser ut sÄnn egentlig. For sÄnn jeg ser ut nÄ er ikke meg, sÄnn egentlig. Det er en forfallen utgave, og den utgaven er herved dusjet bort, nappet bort, barbert bort og spraya bort nÄ. Snakkes, aldri! Og joggebuksa som har hatt den ene flekken etter den andre er nÄ vasket, og puttet lengst ned i skuffen igjen.
Jeg veit at det er lett Ä tenke at det ikke er sÄ nÞye i disse dager. Mange av oss tilbringer mye tid hjemme, og det er lett Ä gi litt beng. Men, for Ä vÊre helt Êrlig sÄ fÞler jeg meg ikke spesielt bra nÄr jeg har gjort det sÄ lenge som nÄ.
Det handler ikke om Ä gjÞre det for alle andre, men Ä gjÞre det for oss selv. Enten Ä ta en lang dusj, skrubbe kroppen, vasket hÄret nÞye, ta pÄ oss noe fint, ta pÄ litt solpudder. Ikke veit jeg, men gjÞr noe! For nÄr det er litt kaos pÄ innsiden, sÄ hjelper det faktisk litt at det ikke er kaos pÄ utsiden ogsÄ.
Det er ikke sÄ mye som skal til for Ä fÞle seg litt freshere. SÄ fÄ stumpen opp fra sofaen, gjÞr noe bra for deg selv og keep shining sier bare jeg:
â Disse dagene er skikkelig rare. I kom C ut pĂ„ terrassen etter at jeg hadde trent der ute, satt pĂ„ putekassa (som forĂžvrig ble Ăždelagt av detđ) og vi ble sittende Ă„ bare se utover nabolaget vĂ„rt. Alt er liksom sĂ„ rart, uklart, forvirrende, slitsomt og tomt. Jeg trenger vel ikke egentlig Ă„ fortelle hvordan jeg fĂžler det er, for sannsynligheten er vel stor for at du skjĂžnner relativt godt hva jeg menerâŠ
â Ja, og som at livet ikke var forvirrende nok fĂžr viruset kom og angrep oss, sĂ„ er det ikke noe mindre forvirring ute og gĂ„r for min del. Jeg har ikke peiling hva som skjer med jobben til C, hvor han skal spille og hvor vi skal bo etter sommeren. Det er liksom utfordrende nok i seg selv, men nĂ„ ble det enda mer utfordrende. Det snakkes her, foreslĂ„s der og det er slitsomt. Akkurat nĂ„ er jeg sjeleglad for at det bare er han og meg, og at vi ikke har barn inni bildet ogsĂ„.
â Jeg lurer pĂ„ om skilsmissestatistikken kommer til Ă„ stige i vĂŠret etter denne krisen, heh. Det er jo fortgjort Ă„ gĂ„ hverandre pĂ„ nervene nĂ„r man mĂ„Â vĂŠre sammen stort sett hele tiden, trampe oppĂ„ hverandre og nĂ„r det er lite rom for privatliv for mange. Jeg merker det bare sjĂŠl jeg. Lunta mi er ganske mye kortere nĂ„, enn hva den pleier Ă„ vĂŠre og nĂ„ er det ekstra irriterende om han ikke rydder opp etter segđ
â Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men i disse dager er jeg oppriktig lei meg for at Paradise Hotel kun gĂ„r pĂ„ mandager og onsdager. Gi meg det mandag, tirsdag, onsdag og torsdag a! Jeg trenger noe idiotisk Ă„ surre meg inn i, haha!
â IKKE. DRA. PĂ FEST. Jeg snakket med legen min i gĂ„r, og hun var fortvila over hvor mange som gir beng og henger med vennegjengen, fester, drar pĂ„ shopping og feirer som at det skulle vĂŠre sommerferie i disse dager. Kom igjen a folkens! Jeg leste en status her om dagen: Besteforeldrene vĂ„re ble beordret i krigen, vi blir beordret til Ă„ sitte i sofaen. SĂ„pass klarer viđȘđ»Â Jo mer vi bidrar nĂ„, jo fortere kan vi feste, henge og ha det kult igjen! Hun sendte denne, og la oss fĂžlge den:
â Det er en ting jeg har tenkt pĂ„ den siste uken, og som jeg har reagert pĂ„ flere ganger. Det er ingen tvil om at man hĂ„ndterer situasjoner som vi stĂ„r i nĂ„ forskjellig, noen har behov for Ă„ le, andre klarer ikke det og andre finner sine helt egne mĂ„ter Ă„ ha det beste mulig pĂ„. Det er flere som har fleipa litt bĂ„de her og der, og jeg syntes det er sĂ„ mange som bruker tid pĂ„ Ă„ arrestere hverandre, kjefte pĂ„ hverandre og diskutere ting som er totalt uvesentlig.
â Jeg lurer pĂ„ hvor lenge folk har drevet og oversatt engelsk innhold til norsk, og gjort det til sitt eget uten at man har tenkt pĂ„ det đ
â Det er sĂ„ innmari fint Ă„ se alle som hjelper hverandre og som bidrar i disse dager. Det er mye som gir meg bakoversveis i disse dager, men det er jaggu mye som er skikkelig fint ogsĂ„!
â Jeg har skrevet det bĂ„de her og der, men ikke her inne: Om noen behĂžver hjelp til Ă„ lufte hunden, handle eller hva det nĂ„ mĂ„tte vĂŠre i disse dager i Asker/Nesodden. Send meg en mail: [email protected]
â Om det vanker mye sofatid pĂ„ deg de neste dagene, sĂ„ kan du se Vis A Vis pĂ„ Netflix. Da har du hvert fall litt Ă„ henge fingrene i. BĂ„de du og Macarnađ
Sender en stor klem herfra til alle dere som mĂ„tte behĂžve en đ
PÄ fredag gikk jeg tur i skogen sammen med C. Vi gikk og pratet om alt det som skjer nÄ, hva som skjer fremover og hva som skjer etter sommeren. Han minte meg om hvordan livene vÄre sÄ ut for 1,5 Är siden og for et Är siden, for det er nemlig cirka et Är siden vi bestemte oss for Ä satse pÄ oss igjen. SÄnn ordentlig.
Det fikk meg til Ä tenke pÄ hvordan livet var for 1,5 Är siden. For litt over 1,5 Är siden tok jeg nemlig mot til meg, bestemte meg for at noe mÄtte skje og tok praten. Praten jeg i tre Är hadde fortalt meg selv at jeg aldri kom til Ä behÞve og ta.
Den dagen bestemte vi oss for at det ikke fungerte mellom oss lenger. Vi var begge slitne, tomme og jeg fÞlte ingenting. Verken pÄ godt eller vondt. Jeg hadde gÄtt hele sommeren, tviholdt og hÄpt, og til slutt sÄ orket jeg ikke mer. Det fÞltes som at vi sto i hver vÄr ende av en trapp og dro i hverandre, uten at noen av oss ville rikke pÄ oss.
Jeg har alltid fortalt mine venner at om det er meningen at man skal vÊre sammen, sÄ kommer man til Ä vÊre det. Men selv om jeg hÄpte pÄ det, sÄ mÄ jeg Êrlig innrÞmme at det fÞltes umulig der og da. NÄr folk spurte om jeg trodde at vi kom til Ä finne tilbake til hverandre, sÄ fortalte jeg at det kanskje kunne skje i fremtiden. Du vet: Hvem vet hva som skjer om fem Är?
Det gikk et halvt Ă„r av og pĂ„. Frem og tilbake. Han tok grep. Jeg tok grep. Han visste hva han ville og jeg visste ikke helt. Jeg var redd for Ă„ bomme igjen, for Ă„ satse med begge bena og for Ă„ bli sĂ„ret igjen. Vi snakket sammen oftere enn vi sikkert burde, Ăžnsket hverandre alt godt og det hendte jeg behĂžvde hjelp til noe som jeg egentlig hadde klart fint selv. Bare for Ă„ fĂ„ en klem.Â
Det var kanskje kjipt gjort av meg nÄr jeg visste at han prÞvde sÄ godt han kunne, og nÄr jeg passet pÄ Ä holde han pÄ en god armlengdesavstand. NÊre, men ikke for nÊre.
Det var ikke fÄ ganger jeg Þnsket at det hadde skjedd noe som gjorde at jeg kunne hate han, hvert fall litt. Men jeg ville bare at han skulle ha det bra og jeg Þnsket han alt godt, samme hva.
I julen i fjor bestemte vi oss for Ä ta noen museskritt, sammen. Se an. Ta det rolig. Bli litt kjent pÄ nytt.
Og det gjorde vi.
Jeg har alltid fnyst av de som har sagt at man mĂ„ jobbe med forholdet hele tiden, at man mĂ„ holde glĂžden oppe, at det er mulig Ă„ bli forelsket i samme person igjen og at det finnes hĂ„p. Kanskje har jeg tenkt at enten sĂ„ fungerer det, eller sĂ„ gjĂžr det ikke det fordi jeg har vĂŠrt for ung eller fordi jeg aldri fĂžr har mĂ„tte kjempe med nebb og klĂžr. Jeg veit ikke.Â
Sakte men sikkert begynte hvert fall noe Ä skje. Plutselig ble ting spennende igjen, plutselig fikk jeg den pirrende og deilig fÞlelsen i kroppen igjen og plutselig var det ingenting annet som betydde noe. Plutselig forelsket jeg meg igjen, enda hardere. Enda sÄrere. Enda mer. Jeg som trodde at det var umulig Ä forelske seg i samme person to ganger.
Ja, og for to dager siden gikk jeg tur i skogen, med mannen i mitt liv og snakket om fremtiden. Mer forelsket enn noen gang.
Og for fem Är siden i dag ble vi enige om Ä bli kjÊrester. Og jeg er sÄ glad for at vi ga oss en sjanse. Herregud, jeg er sÄ glad for det.
Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men jeg tror jeg vil frem til at det av og til er lurt Ä gi slipp. Aldri hold fast i noe som gjÞr at du mister glÞden i kinnene, som gjÞr at du slutter Ä le eller drÞmme. Ta vare pÄ deg selv fÞrst. Ikke vÊr en dritt. Ha troa pÄ at det blir bedre, enten alene, sammen eller med noen andre.
Jeg veit det kanskje er sĂ„ klisje som det fĂ„r blitt og at du kanskje spyr om alt fĂžles hĂ„plĂžst akkurat nĂ„, men⊠Er det meant to be, sĂ„ blir det sĂ„nn. Om ikke, sĂ„ var det ikke detđ€
Jeg elsker deg C, takk for alt du er for meg. Jeg gleder meg til fem, ti og femti Ă„r til. Hvert fall.
