Processed with VSCO with c1 preset

GOD TIRSDAG. 💛

✗ Om jeg hadde litt blått hår på bildet over? Hehe, ja. Jeg lot muligens blåsjampooen sitte i litt for lenge… Ooops! Når man ikke tar den sitte i for lenge så funker den som bare juling. Du finner den HER om du vil teste.

✗ Dette kunne vært et sutrepunkt, men faktisk ikke, hehe: C har kamper annenhver dag nå. Han er borte mer enn han er hjemme, og jeg har aldri håndtert det bedre, yes! Det tar på, suger innimellom og blir mye savn (og litt irritasjon), men jeg begynner å lure på om jeg har blitt et råskinn på å sjonglere det livet her, jeg. Okei, ta det med en klype salt, men det går hvert fall veldig bra – Bedre enn noen gang. Kanskje jeg bare endelig har blant vant med at han nesten aldri er å regne med. 😂

✗ Om jeg noen gang ser mine foreldre kommentere for eksempel “kunne ikke brydd meg mindre”, “hvem er dette?” eller dele en vaffeloppskrift fordi det liksom er mer interessant under en sak på Facebook om at to kjendiser for eksempel har gått fra hverandre… Da kommer jeg til å slette Facebooken deres uten at de veit det.

✗ En ting som er forbanna irriterende er når man har kjøpt og betalt for et svindyrt produkt OG tjeneste, også skal alt gå på firmaet/montøren sine premisser. “Nei, jeg er dessverre ikke hjemme da, men jeg har fått noen som gjør meg en kjempe tjeneste til å være der HELE den dagen, kan du da?”. “Nei, det passer litt dårlig for meg”. AH! Jeg skal ikke være sånn altfor vanskelig altså, men det er vel ikke jeg som skal hive meg rundt, bruke en hel dag og sette alle rundt meg i bevegelse for at en jeg har betalt SJUKT mye spenn skal fikse noe i ti minutter?

✗ Kan folk som beveger seg ute i mørket huske (eller gidde) å ta på seg refleks? Jeg er så lite keen på å havne midt i en ulykke fordi jeg ikke så noen som trava langs veien midt på det mørkeste mørke.

✗ Her om dagen var jeg ute og løp i skogen. Stien jeg løp på er ikke så veldig bred, men jeg møtte tre stykker som var ute og gikk tur, og i stedet for at de gikk inn bak hverandre, så måtte jeg løpe ut i snøen fordi de ikke flyttet seg. Jeg skal ikke være vrien eller sutrete jeg altså, men noen ganger så lurer jeg på om vi bare glemmer å tenke fordi vi er opptatt med noe annet eller om det bunner og grunner i… Unna vei, her kommer jeg. Hmm… Håper det første😅

✗ Om du trenger tips til verdens diggeste GO TO-bukse så MÅ du sjekke ut DENNE. Jeg har tipset om den en ca. million ganger før, men jeg bor i min(e). HER finner du den i TALL, i tilfelle du er like lang i beina som meg – Den er ordentlig lang, og jeg digger det.

✗ Jeg så at det blir Paradise Hotel innspilling i Mexico i år, til tross for at ronnaronna herjer. Vurderte i et lite sekund om jeg skulle melde meg på, kun for Mexico, luksushotell, sol og varme. Ja, men så trakk jeg tilbake den tanken.

Altså, hvooooor digg? Disse er uten tilsatt sukker og med hele 30 % protein! Og det beste? De lages på null komma niks. Du finner de HER og sausen jeg bruker er også uten tilsatt sukker, og perfekt på skyr, frukt, grønt og pannekaker (ja, den funker bra på is også, hehehehe). Den finner du HER!

✗ Jeg hadde satt stor pris på om de som lager produkter som skal stekes i ovnen kunne skrevet på på pakka om det skal stekes på over/undervarme, varmluft eller hva nå ting stekes på🙋🏻‍♀️

✗ Om en uke fyller jeg 23 år… Klyp meg i armen!

Processed with VSCO with c1 preset

GOD FREDAG.💛

Hvor ble denne uka av? Det kunne like godt vært tirsdag for min del, og jeg skylder på at juleferien tok fra meg alt av rutiner og satt alt opp og ned på hodet. Og apropos rutiner… Hvordan kan jeg, hvert eneste år, frivillig ødelegge døgnrytmen min i jula? Det er jo idiotisk! Og det tar jo bare et par dager å skyve på døgnet, mens det tar noe som føles ut som en liten evighet å komme tilbake til gode søvnrutiner. Så ja, gratulerer til alle dere som ikke har surra det til!😅

Det henger kanskje litt sammen med at dagene nærmest er identisk like og at hele landet (verden) føler seg litt i vakuum. Det føles liksom ut som at alt tar litt lenger tid, at alle holder litt pusten og at vi bare prøver å gjøre det beste ut av at ting ikke er som vi vil ha det. Jeg gjør hvert fall det. Og jeg prøver å minne meg selv på at det er greit, for det er jo litt krisetilstander og det har jo vært det lenge – Og det er jo kanskje viktigere enn noen gang å sørge for at man har det bra meg seg sjæl. Ikke veit jeg, men til tross for at dagene og livet er rart akkurat nå, så er det deilig at det begynner å dra seg i gang med jobb igjen. Jeg føler mer liksom litt mer hel når jeg kan føle meg produktiv.

C har fri i kveld, og vi skal treffe et vennepar på Olivia har i Stockholm. Det sosiale er minimalt her også, og det er langt i fra hver uke vi ser noen andre enn hverandre utenom jobb – Og FaceTime. Faktisk ikke annenhver uke en gang. Takk og lov for FaceTime sier bare jeg. Ja, selv om det ikke slår en hyggelig middag hjemme eller noe annet sprell der man faktisk er sammen. Men, sånn er det og vi gjør det beste ut av det.

– Februar 2020 –

Vi har jo lenge hatt håp om at det skulle bli landslagssamling i februar som oppsatt, men den ble (med rette) avlyst den også. I februar er det faktisk et år siden jeg og mammaen til C satt i Klagenfurt, nøt sola og frøys i hockeyhallen, og det begynner å bli ET ÅR siden jeg fysisk var på en av kampene til C. Altså… Jeg veit ikke om jeg skal le eller grine. 😂 Vi skulle bare visst der vi gikk og smålo av de som brukte munnbind si, hehe.

Helgens planer utover jobb og middagsdate i dag, er å trene meg til godt humør, se kampen til C i morgen, få vasket bilen som burde vært vasket lenge før jul, jobbe med noe som blir veldig stas å dele og få kjøpt brodder. Dere skulle sett meg gå på rattata i parken her i går dere… Gurimallaballa. HAHA! Stoltheten min fikk seg en knekk, men det var heldigvis bare den som fikk seg det og ikke noe annet.

Gleder meg til vi kan snakke om utenlandsreiser, spennende opplevelser og ny oppdagelser igjen. I mens skal jeg fortsette å sette pris på de små tingene, for det har jeg virkelig lært meg å gjøre siden jeg satt der i solveggen i Østerrike i februar i fjor. 💛

God helg! Klem fra meg.

Hvordan går det? Sånn egentlig. 

Om jeg skal være helt ærlig så vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal svare. På mange måter så har jeg aldri følt meg tryggere enn nå, samtidig som jeg aldri har vært mer alene enn hva jeg er nå.

Jeg har ikke truffet vennene mine siden i sommer, jeg sitter i et annet land og jeg treffer nesten ingen. Jeg har ikke sett C spille en eneste kamp i år, og jeg har faktisk ikke vært inne i hallen en gang. Jeg sitter alene hjemme og ser på kampene som spiller under en kilometer unna. Familien vår vet ikke en gang hvordan vi bor.

Jeg er masse ute i frisk luft. Prater masse i telefonen. Jobber. Og til tross for at jeg aldri har vært mer aleine, så føler jeg meg ikke ensom. Eller. Av og til kommer det skyllende over meg. For faktumet er at vi, og jeg, er veldig alene. Det hender jeg må gråte litt fordi jeg savner, fordi livet slår meg litt i trynet og fordi jeg får panikk, men stort sett så går det veldig bra – Og jeg har som sagt aldri følt meg tryggere enn nå. Kanskje er det fordi jeg har vært tvunget til å være alene, til å stå i meg sjæl og… Det er kanskje ikke så mye å skryte av det at jeg har begynt å prate med meg sjæl😂 Fra spøk til alvor. Jeg har funnet ut at jeg er ganske ålreit å være sammen med, og for en som ikke en gang har turt å være alene hjemme når det er mørkt tidligere, så er dette en seier.

Men, jeg skal ikke juge å si at det ikke er tøft. Det er tøft å sitte i et annet land, langt borte fra familie, venner og trygghet. Noen dager er det beinhardt, men ja… Stort sett så går det liksom fint. Og om jeg skal være helt ærlig så kan jeg føle på en enorm stolthet. En stolthet over at vi er her, at vi står i det og at jeg klarer det… At jeg finner frem selv, at jeg lærer på egenhånd og at jeg lærer så ufattelig mye om meg sjæl.

Jeg er langt utenfor komfortsona mi på flere måter, men jeg er stolt av det. Det er her jeg lærer og det er her jeg vokser. Det livet jeg lever er ofte ganske utfordrende, ensomt og rart. Men jeg klarer allikevel å føle på en enorm takknemlighet. Jeg er takknemlig for at jeg får mulighet. For at jeg får bli kjent med nye steder. For at jeg blir pushet ut av komfortsona. For at jeg får lære og kjenne meg selv på en måte jeg kanskje ellers ikke hadde gjort. Det er av og til dritskummelt, og det er nok ekstra skummelt nå når verden står på hodet, men jeg lærer, vokser og får en trygghet i meg selv som jeg setter enormt stor pris på.

Så ja… Jeg vil egentlig bare oppfordre deg til å sende den meldinga. Til å si ja til den daten. Til å sende den søknaden. Til å droppe de dårlige vennene, avslutte det kjedelige prosjektet, slitte i den kjipe jobben, ta den telefonen og dumpe den fyren. Si ja til å gå ut av komfortsona. Følg den drømmen. Stol på den magefølelsen. Grip den sjansen. GJØR DET.💛

GOD TIRSDAG. 💛

✗ Jeg er så forbanna lei meg for tragedien på Gjerdrum. At noe sånt skjer er ufattelig og at ble så katastrofalt knuser hjertet mitt. Jeg sender alle tanker og all kjærligheten jeg har til alle som er ramma, alle som savner og alle som lider. Faen altså.

✗ Om du trenger tips til en viktig, interessant og tøff serie, så anbefaler jeg Unbelievable på Netflix på det sterkeste!

✗ Jeg har en tanke, eller det er vel kanskje mer et spørsmål… Hvert eneste år så skriver folk “takk for denne jula” og “det har vært en veldig fin jul”, et kvarter etter at julen typ har ringt inn. Jula er jo ikke slutt etter julaften? Eller?😅 Når slutter man egentlig å ønske folk god jul? Er det ikke innafor å gjøre det 1.juledag også? Haha, nå trenger vi jo kanskje ikke tenke på dette før til neste år igjen men…

✗ HVA synes du om DENNE lampa? Jeg tror jeg digger den, men trenger litt innspill, hehe!

✗ Jeg anbefaler P3 Dokumentär på det sterkeste. Det er sveriges største podkast, men vår tids mest spennende (og grusomme) hendelser. Det er så bra, gjennomført, heftig, brutalt og lærerikt!

✗ Jeg skulle egentlig reise hjem til Norge neste uke, men jeg synes ikke det er nødvendig å dra hjem sånn ting er akkurat nå. Jeg håper, håper, håper at jeg kan være noen uker hjemme i februar, da det skjer store ting i familien og… Jeg savner hjem.❤️

✗ OOOOG! Bare for å ha det sagt: Jeg håper du holder deg i strikken, at du også gjør som du får beskjed om og at holder ut litt til. Please. Vi hater korona alle mann, men det hjelper ikke å gi beng. Jeg har ikke sett vennene mine siden i sommer, og det hadde vært veldig fint å få gjøre det snart.

✗ Jeg leste en artikkel om at norske par har holdt sammen under pandemien og at skilsmissestatistikken er lavere enn på lenge. Jeg lurer på om det er fordi parene faktisk har fått det bedre, eller om det er fordi mange ikke har turt eller hatt mulighet til å faktisk gå fra hverandre på grunn av situasjonen vi står i.

✗ Donald Trump a? Nei gurimalla, nå erre bra.

✗ Er det innafor å mene at de som banker opp kidsa eller partneren sin burde få tryne sitt klistra på forsiden av VG? Jeg er bare så jækla lei av at folk kan misbruke og gi juling gang etter gang, å slippe så billig unna med det at det er… AAAAH. Ti sinte ansiktsemojier etter hverandre. 

✗ Jeg har dilla på boblevester, både til trening og hverdags, og jeg har forelsket meg HELT i DISSE. Jeg har bestilt begge fargene selv, hehe!

Sender deg en stoooor klem fra meg!

 

Hei, og godt nyttår. ❤️ 

Plutselig var det 2021, og jeg har allerede skrevet 2020 flere ganger allerede. Det tar alltid litt tid å venne meg til at jeg skal bli et år eldre, at fjoråret plutselig er et tilbakelagt kapittel og at arkene er blankere enn blankest. For å være helt ærlig så synes jeg alltid at det er litt skummelt, selv om jeg er tilhenger av hele “nytt år og nye muligheter”-greia. Jeg snakket med C om det, for både i min og han sin jobb, så har liksom fjorårets prestasjoner ingenting å si. Det er nå som teller, og på mange måter så aner vi ikke hva vi har i vente. Men hey, jeg skulle egentlig ikke starte året med å drodle om tanker og blanke ark, men om det er noen andre som også får litt hetta av at man plutselig må begynne litt på nytt (og ikke fortsette der man slapp) – Så er du ikke aleine, hehe.

Det lille oppholdet her inne er over, og jeg tar faktisk fatt på mitt femte år som blogger. Det føles helt sprøtt. I fem år har jeg tenkt, ment, skravla og surra her inne, og jeg måtte faktisk telle på fingrene om det faktisk stemte. FEM ÅR! Dæven.

Vi har hatt en annerledes, men fin jul. C har ikke hatt altfor mange dager fri, men de dagene han har hatt det har vi gjort hva vi har kunnet for å nyte det. Med unntak av noen få dager, har vi vært alene hele jula, her i Stockholm. Det høres tristere ut enn hva det har vært, og selv om det har manglet både pinnekjøtt, juletre og være nærmeste her, så har det gått overraskende bra. Det er liksom sånn det ble i år, og takk og lov for FaceTime sier bare jeg. Både venninner og familie har fått kjørt seg, og jeg har blitt FaceTime-dronninga innad i familien. Det har jeg vel egentlig vært siden vi flyttet hit, og de fleste tror det har skjedd noe alvorlig om jeg plutselig ringer et vanlig anrop. Da er det enten fordi det er noe eller fordi jeg går tur, og ikke kan prate på FaceTime. 😂

Julaften føles plutselig langt unna, men det noterte seg faktisk som en av de aller beste dagene i 2020. På nyttårsaften var vi hjemme alene, og for første gang på så lenge jeg kan huske, så var jeg liksom helt… Rolig. Jeg pleier å krangle med den kjipe klumpen i brystet som forteller meg at alle andre har det kulere, samtidig som jeg drukner i oppdateringer på sosiale medier. I år derimot, var det dyne i sofaen, serie på TV-en og lave skuldre. Vi lagde kalkunbryst for første gang, gratinerte poteter og sjokolade fondant. Vi spist middag når klokka hadde passert ni, og vi dro oss opp den gjørmete slalombakken for å nå Hammarbytoppen da det nærmet seg midnatt. Selv om alt vi hadde på oss måtte vaskes da vi kom hjem og selv om jeg fortsatt forsøker å få vekk gjørme fra mobildekselet mitt, så var det noe av det fineste jeg har sett. Da mener jeg sånn tårer i øynene fint:

Dette er rett før midnatt, og jeg ble så oppspilt og engasjert at jeg ikke gjorde annet enn å ta en filmsnutt av fyrverkeriet. Etter å ha fått servert nyttårskysset, forsøkte jeg i herdig å få tak i pappa, bare for å dele det med de – Men nettet streika, og jeg tok hintet om å bare nyte. Bare være i det. Det høres kanskje dust ut, men jeg kan faktisk få tårer i øynene av å tenke på det her jeg sitter og skriver. Det var liksom noe så fint ved det. Oss to på toppen av Stockholm, aleine, men allikevel ikke. Haha, nå blir jeg tankefull og dyp igjen, og jeg kan ikke skylde på noe annet enn at jeg har følelsene utenpå kroppen om dagen. Det blir jo kanskje sånn når livet er litt rart og det er mye rart som skjer. Jeg veit a søren. 

Vi startet året på best mulig vis sammen med noen av våre beste venner, som bor et par timer fra Stockholm. Det gjør meg alltid godt å treffe dem, og jeg lengter allerede til neste gang. Jeg ble typ forelska i C på nytt igjen også, for eggstokkene dansa salsa når han herjet rundt med Lias:

Utover det, så har det ikke skjedd så mye. Covid-19 herjer fortsatt, vi forsøker å holde tunga rett i munn, følelsene i sjakk og ikke savne oss i hjel – Og det går overraskende bra. Vi har jo tross alt hverandre, og om ikke vi har flydd i tottene på hverandre til nå – Så skjønner jeg søren ikke når det kommer til å skje heller, hehe.

Hverdagen er i full gang igjen, og for å være helt ærlig så føles det ganske bra. Pappa sa at det vanker færre fridager i 2021, og det føles også helt greit ut – Nå vil jeg jo egentlig bare ha hverdag og normale tilstander igjen. C reiste bort på roadtrip i går, og kommer hjem på onsdag, og alt er som det pleier. Ja, bortsett fra at jeg nærmer meg et år eldre med stormskritt…

Jeg håper du har det fint, at du har hatt det fint siden vi hang her inne sist og at du har noe å se frem til. Vi snakkes snart igjen. ❤️

Jula 2019.


JULEFERIE.❤️

En aldri så liten juleferie står på planen, og jeg kan ikke huske sist kalenderen min var så tom som det den er nå. C har fri frem til lørdag, jeg har tatt meg litt fri for første gang i år og vi skal gjøre hva vi kan for å nyte de få juledagene vi har. Jeg har derfor tenkt til å logge av noen dager. Du veit, bare være til stede. Le av det som er gøy, uten å legge det ut på Insta. Se en film, uten å dele hvilken. Bare være, uten dårlig samvittighet. Jeg kan heller ikke huske sist jeg gjorde det, og tror at både kropp og sjel har godt av det.

Så, nå logger jeg av noen dager, men før jeg gjør det så vil jeg ønske deg en god jul. Jeg håper du kanskje logger av litt selv, at du gjør noe fint for deg sjæl og at du er mett i magen, trygg og glad. Om ikke, så husk at det alltid finnes noen du kan prate med:

Jeg sender en STOR juleklem fra meg til deg, også snakkes vi snaaaaart igjen. Tusen takk for at du følger meg gjennom tykt og tynt, og for at du er du.

Juleklem fra meg. ❤️

 

Det er så innmari kult, for gjengen min på sosiale medier blir større for hver eneste dag. Folk som ler med (og sikkert litt av, hehe) meg, folk som lærer meg og hverandre nye ting, folk som heier, folk som kjenner seg igjen og folk jeg setter skikkelig pris på. Det er jo kanskje ikke alltid så lett å bare hoppe rett inn i filmen om noen sitt liv, der jeg sitter og gauler om ett eller prater om livet mitt, som de som følger ikke har peiling på hva inneholder.

Jeg tenkte derfor at jeg skulle svare på noen av de spørsmålene jeg ofte får fra nye tilskudd og internettvenner, sånn kjapt og gæli:

💕💕💕

Hvem er jeg?

… Jeg liker å tro at jeg er veldig morsom, og jeg har rekord i dårligst hårdag:

Jeg elsker å bevege kroppen min, og veit at jeg får det så innmari mye bedre når jeg har gjør det.

Hva jeg heter?

Martine Halvorsen. Da jeg var yngre drømte jeg om å ha minst fire navn, og at det aller helst skulle være en blanding av latinsk, med Elisabeth som fornavn. Nå er jeg derimot ganske fornøyd med at det er kort og enkelt.

Hvor høy er jeg?

Jeg er mye, men navnet mitt er ganske det eneste som er kort og enkelt med meg. Jeg er 1.80 høy og… Ja, ikke så veldig vanskelig om du spør meg. Spør du kjæresten derimot, så kan det hende at han er uenig. MEN! Det kan være fordi han må putte bokserne sine oppi skittentøyskurven og ikke ved siden av, eller fordi jeg synes det er ganske irriterende når vi er tomme for tørkerull, og han har bært på den hemmeligheten selv helt til jeg trenger tørkerull.

Hvor jeg er fra?

Nesodden. Elsket å gå på ungdomsskolen der, og jeg hadde faktisk heller tatt ungdomsskolen igjen, enn videregående. Når som helst.

Sivilstatus?

Samboer med verdens fineste fyr. På ekte. Vi har vært det i snart 6 år faktisk. Ja, med unntak av en liten pause der vi måtte finne oss selv osv. Jeg var overbevist om at han var mannen i mitt liv da, og det er jeg fortsatt.

Hvor gammel jeg er? 

Jeg er født i 1998.

Hvor bor du?

Spør du meg, så spør jeg deg. Neida, men vi har flytta mye. MYE. C, kjæresten min, spiller hockey og det har gjort at vi har flytta mer enn de fleste. Nå bor vi i Stockholm og han spiller for AIK. Vi har kjøpt oss leilighet “hjemme” i Asker (som vi kaller det), og jeg elsker den. Der skal vi bo utenom sesong, og når jeg er hjemme. Det er neppe siste gangen vi har flytta på grunn av jobben hans.

Hvilke kanaler har du?

Instagram: @martine.halvs

Snapchat: Martinehalvs

Podkast: Sykt Ærlig Med Martine

Jeg har også gitt uten bok som heter Sykt Normal!

Hva er liksom greia mi?

Jeg er egentlig bare meg sjæl. Jeg ønsker å vise frem livet ufiltrert og ærlig sånn som dette:

Men også sånn som dette:

Jeg har en drøm om at det en dag som være bra nok å være seg selv, og at vi skal slutte å oppfordre til noe annet. Jeg heier på åpenhet, at vi skal prate om det som både de kleine tingene, de vanskelige tingene og selvfølgelig det som er skikkelig, skikkelig fint. Men mest av alt så håper jeg at du skal synes at det er bra nok å være deg.

Velkommen i gjengen.❤️

7.februar 2020.

På en måte så føles det ut som at 2020 begynte for en uke siden, på en annen måte så føles det ut som at 2020 har vart i en evighet. En ting er hvert fall sikkert, og det er at 2020 ikke ble året. Samtidig så prøver jeg å huske på at det har vært ålreit for det, til tross for mangel på sydenferie, sosial kontakt og hæla i taket. Jeg håper for øvrig også at 2021 gir oss det, for det hadde vært innmari ålreit nå kjenner jeg.

Dagene er like, og jeg har ikke truffet et annet menneske siden i forrige uke. Ja, unntatt C da, han slipper ikke unna, hehe. Livet innebærer stort sett søvn, mat, tur i skog og mark og jobb, og til tross for at treningssenteret jeg trener på er åpent, så har jeg ikke vært der på litt for lenge.

Jeg husker jeg tulla med Covid-19 da det kom, og at jeg så rart på en medpassasjer med munnbind da jeg fløy hjem fra Østerrike i februar. Uviten om hva jeg hadde i vente og at jeg et halvt år senere kom til å lage mitt eget munnbind. Ja, og at korona skulle ta knekken på mye verre ting enn vippeextensionsavhengigheten min.

For etter turen til Østerrike i februar, så har ingenting gått etter planen. Jeg skal ikke klage mer enn nødvendig på det, for jeg veit at det gjelder oss alle og at vi er møkkalei alle mann. Jeg som er en kontrollfreak og som aller helst vil vite hva som skjer om fire år, har virkelig måtte jobbe med å holde hodet kaldt – Og det har skjedd noen ganger, spesielt denne høsten at jeg har fått hetta. Men, så går det over. Heldigvis.

Ingen av mine aller nærmeste har, så vidt vi vet, blitt ordentlig syke, eller i det hele tatt vært smitta av korona. Bank i bordet. Da laget til C fikk registrert 14 smittede spillere som et av flere lag tidligere i høst, slapp vi unna begge to og jeg gikk på tærne i ukene før operasjonen min i frykt for å bli smitta. Og ikke minst etter, når immunforsvaret og formen allerede var på bånn. Men vi har ikke sluppet unna allikevel, for vi har hatt korona her hjemme. C fikk vite at han har antistoffer etter at han testet seg i forrige uke (de tester det i Sverige). Det heter antikropper her, og utvikles som en del av imunnforsvaret mot Covid-19. Det betyr at sannsynligheten for å få det igjen, og hvert fall det neste halve året er minimal. Jeg venter på svar på min, uten noe garanti om at jeg har antistoffer, mens C fortsatt går rundt som en idiot og lukter på alt han kan i håp om å lukte noe som helst. 😂

Så ja. Jeg veit da søren jeg. Jeg er hvert fall innmari glad for at vi er friske og raske. Nå veit dere det hvert fall, og jeg humrer godt av at det mest positive ordet i 2020 har vært negativ. Gurimalla sier bare jeg.

Jeg håper at du og dine er friske og at du henger i stroppen.❤️

Klem fra meg.

GOD TIRSDAG❤️

✗ Her om dagen gikk det opp for meg hvor heldig jeg er. For til tross for at livet er rare enn noen sinne, så er jeg trygg, jeg har god økonomi, jeg har verdens beste familie, alle mine nærmeste er friske og jeg ja… Det er en stund siden jeg har tenkt på det sist, men fysøren: Jeg er griseheldig.

✗ Nå har jeg bodd i Stockholm i et halvt år, og det er først nå jeg har reflektert over hvor forskjellig Norge og Sverige har håndtert Covid-19. Jeg har flere svenske venner jeg har tenkt over at har tatt lett på det og som har opplevd Covid-19 som noe fjernt, men nå, når det virkelig brenner i Stockholm, så er det tydeligere enn noen gang. Det er så rart å ha opplevd både Oslo og Stockholm på sitt verste, og hvordan vi automatisk styrer unna hverandre i Oslo, hvor strengt det er og hvordan du ikke en gang kan løpe inn på Circle K for å tisse uten munnbind. Ja, og hvordan du fortsatt kan være på shopping som før her, uten munnbind og klemme, om du vil i Stockholm.

✗ Når det er sagt, så må jeg faktisk skryte av vårdcentralen(e) her i Stockholm. De har et litt annet system enn hva vi har hjemme i Norge og hva jeg er vant til, men for meg, som ikke er skrevet i Sverige funker det… Eksemplarisk. I disse dager kan man bare ringe, så får man oppsatt en time med en sykepleier over telefon som hjelper deg.

✗ Tenk hvor mye irritasjon og hvor mange diskusjoner verden hadde spart seg for om folk som ikke har noe som helst grunnlag eller viten om det de uttaler seg om, hadde droppa det a. Om man bare tenkte at “dette er ikke min business, så dette trenger ikke jeg å bruke energi på” eller i andre tilfeller “dette er ikke mitt felt, så her må jeg nesten lene meg tilbake og tilegne med kunnskap i stedet for”.

✗ Pepperkakedeig som koster litt ekstra, smaker også… EKSTRA.

✗ Klining på Instagram med andre enn den du kliner med ellers, er så jækla langt utafor at jeg knapt orket å forholde meg til det.

✗ Jeg gleder meg forresten til vi kan kline med alle vi vil kline med igjen. Til vi kan henge rundt halsen på hverandre, gi hverandre en klem, treffe nye mennesker, reise dit vi drømmer om, se hverandre smile uten om bak munnbindet og til å bare være igjen… Så mange, eller få vi vil. Oss selv. Fullt ut.

✗ Kan vi bare snakke litt om HVOR FORBANNA DYRT DET ER Å KJØPE NYTT HJEM? Pengene flyr ut av vinduet, og en skyvedørsgarderobe her, solskjerming der og el-billader der gjør meg nesten svimmel. Og det er bare litt av det. Jeg skjønner at jeg sikkert kunne gjort ting billigere, men altså… MAKAN! Bare at noen skal komme og fikse noe koster jo mer enn hva jeg bruker på mat i uka, ikke sant.

✗ Koden Martinehalvorsen20 gir deg 20 % på Lyko HER. Sånn i tilfelle du skulle behøve noe stæsj. ❤️

✗ C har fire kamper denne uka, og med kamp i morgen, og roadtrip fra torsdag-lørdag, og ny kamp igjen på søndag, så prøver jeg å holde pusten litt og tenke at neste uke, DA blir det jul for alle penga. Hvert fall fra mandag til fredag. Det gleder jeg meg noe så innmari til, hehe!