GOOOOD FREDAG👋🏻💛

I dag kjente jeg at jeg ikke gadd å være sur lenger. Nå har jeg gått og vært småsur, smådeppa og småirritert hele uka, og nå får det værra bra si! Jeg har ikke en gang orket å bry meg om at vippene mine står til alle kanter og at jeg antakeligvis må begrave de alle snart. SAMMA! 

Sola skinner, ting er faktisk ganske fint til tross for omstendighetene, det er fredag og vi skal spise burger til middag. Om ikke det holder til å dra på seg et smil, så veit ikke jeg.

Vi har jo faktisk en, eller ja, to gode grunner til å glise i dag, sånn i tillegg til det andre. Jeg lover å fortelle det om litt, men den julebrusen vi har spart på siden jul (for en spesiell anledning) gikk ned på høykant til lunsj i dag. Glede!

Innimellom tiden jeg har brukt på å være i muggent humør, trene og jobbe denne uka, så har jeg blitt hekta på Love Is Blind på Netflix. Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle bli det, men hvem er det som nå sitter og sipper, ler, irriterer seg og engasjerer seg over en lav sko fra sofakroken? Jo, it’s me. C legger seg det jeg vil tørre å påstå at er grytidlig fordi han er på jobb fra tidlig om morgenen, så jeg ser det etter at han legger seg om kvelden, og det blir seint. Altfor seint😂 Det er godt det er helg nå, si.

Jeg håper at du får en fin helg, at du henger i stroppen og at sola kommer til å skinne litt på deg også!

Sender deg en gigaklem & masse kjærlighet.

Det er litt flaut å vise dere dette, men ærlig talt: Noen av oss får nesten gjøre det.

Det bakes, ryddes, fikses, trenes og perfeksjoneres over alt på sosiale medier om dagen. Systemer, situps, skoleboller. Folk tester nye matretter hver dag, leker med barna sine på de mest kreative måter og forteller at de ligger mer enn noen gang med kjæresten sin.

Vi ligger mye vi også. På sofaen vel og merke:

Tidligere i dag satt jeg på do (jada, jeg sitter på telefonen når jeg er på do) og skrollet meg gjennom sosiale medier. Interiørgruppene kunne by på perfekte, rene og organiserte hjem. Feeden min kunne by på “se hva vi har bakt”-poster. For ikke å snakke om treningstips. Æsj, ja, jeg er en av de som trener mye sjæl om dagen, men hva annet kan jeg finne på a?

Jeg har ikke bakt. Eller jo, jeg bakte en brownie fra Toro her om dagen fordi jeg kjedet meg.

Jeg spiste halve.

Og her hjemme… Vel, trenger jeg å si noe mer?

DET BARE SKJER! Jeg vet ikke en gang hvordan, men det bare skjer. Jeg tror det heter hjemmekontor. En ting er hvert fall sikkert, og det er at det ikke er mye Instagramvennlig.

Livet har jo liksom blitt litt sånn. Perfekt vet du. Lik meg, del meg, tagg meg, SE MEG!

Se hvor flott jeg er, se hvor flink jeg er, se hvor fint hjemmet mitt er, se hvor lykkelig jeg er og se hvor perfekt familien min er!

Se for deg det perfekte familiebildet. Ja, kanskje har du tatt noen selv? Se for deg det typiske familiebildet fra fjellheimen (for all del, ikke dra på hytta nå). Den lykkelig familien på fire, med nybakte boller i sekken, der alle smiler og er pene, med ski på bena.

Ingen snakker om at de har krangla om hvor langt de skal gå før bildet er tatt, at eldstemann av barna har nekta å ha på seg ull og at krangelen har gått “veggimellom” og at pappa glemte bollene i ovnen mens mamma tok en telefon. Du kjenner deg kanskje igjen? 

Det gjør hvert fall jeg. For det er liksom litt sånn det er. Det er sjeldent perfekt, idyllisk og det blir liksom en del smuler på gulvet. Selvom bollene ser perfekte ut. Men, det er helt greit. For igjen, det er jo liksom litt sånn det er.

Jeg tror det kalles livet.

Livet er ganske rart om dagen, og vi skal både jobbe mot sommerkroppen, ha stålkontroll, rydde, se pene ut og være perfekte, selv om livet står på hodet for mange av oss, selv om de falske vippene detter av og selvom botoxrynkene begynner og syntes.

Vi får tips om hvordan vi kan bli en enda bedre utgave av oss selv. Hvordan vi kan ha det enda mer ryddig hjemme, hvordan vi kan bli tynne til sommeren og hvordan vi kan ha kontroll. Akkurat som at kontroll er ordet som beskriver situasjonen om dagen. NOT.

Ja, også får vi reklame som dette slengt i fleisen:

Strålende. 

Nei. Om du føler litt på det, enten i dag, i morgen eller seinere, så husk at du ikke er alene om å føle at du ikke alltid får det til da. Du er ikke den eneste som har skittentøyet flytende i stua, den eneste som henger i stroppen eller den eneste som føler deg, tja – Skikkelig dritt.

Sånn er det i blant, men det er sikkert greit å prøve og ikke bare føle seg dritt. Jeg tror liksom livet blir mer ålreit da, selv om hjemmet ditt ikke er Instagramvennlig eller om bollene ikke hevet perfekt.

Vi prøver jo bare så godt vi bare kan, og det for søren meg være nok ❤️

 

 

GOOOOD TIRSDAG ❤️

✗ Fresh er ikke akkurat ordet jeg har følt har beskrevet meg de siste ukene, men på fredag tok jeg grep. Hadepåbadet til tørre legger, hårete tær, uren nese og blekt tryne. Hei til digge oljer, epilatoren min, ansiktsmaske og selvbruning og hei til en mye freshere Martyparty. Det ekke så mye som skal til!

✗ På søndag kjøpte jeg Sims. Jeg har enda ikke rukket å kjede meg siden det ble pålagt så mye hjemmetid som mulig, men med en gang det skjer så skal jeg kaste meg over Sims. Problemet nå er bare det at det er for stort til å laste ned på macen, og i et svakt øyeblikk så holdt jeg på å slette en haug av viktige ting for å få plass til det😂 Nei, jeg får finne en løsning, for jeg MÅ teste det igjen!

✗ Vi har innført ukeshandling igjen her hjemme. Jeg ser null grunner til å drasse inn på butikken hver dag nå (som vi har gjort alt for lenge), for å oppsøke et offentlig sted og butikker, når de har mer enn nok å henge fingrene i fra før av og for å spre om oss med bakterier. Jeg hadde helt glemt hvor fint ukeshandling er for absolutt alt👏🏻

✗ Her om dagen klipte jeg mitt eget hår. Det har jeg ikke gjort siden jeg gikk i barnehagen og liksom skulle klippe pannelugg, haha! Det ble heldigvis ikke like kritisk nå, men nå var det jo bare tuppene som skulle forsvinne og ikke halve luggen 😂 Jeg har foreslått at jeg kan klippe C sitt også, men av en eller annen merkelig grunn så får jeg ikke lov…

✗ Jeg har spilt inn en video til YouTube der jeg deler en stoooor nyhet som kommer snart. Jeg har brukt FIRE dager på å få lastet den opp og i dag gikk det endelig! Det har aldri vært noe problem tidligere, men av en eller annen grunn så ville den ikke lastes opp nå. Men, nå ligger den klar til publisering om en liiiten stund… Gleder meg!

✗ Har du noen gang vasket hårbørsten din før? Jeg gjorde det for første gang idag, og ja, det har nok noe å gjøre med at jeg har en del tid til overs, hehe, men gurimalla så nødvendig! Etter å ha fjernet alt gammelt hår, sprayet en dæsj med klor og vasket den godt er den god som ny, og ikke lenger full av… Gøgg!

✗ Jeg har tipset om Eagles før, og jeg gjør det igjen. Har du ikke sett det – Så gjør det! Sesong 1 ligger på NRK og sesong 2 har bare kommet på svensk, men om det går fint, så ligger den hos SVT (gratis). Om du ikke har sett Broen eller Gåsmamman heller, da har du litt å henge fingrene dine i om dagen! Heldiggris.

✗ I går tok jeg på meg en… Hva heter det igjen? Tracksuit? Nei. Et sett, som mamma ville kalt det. Det er gammelt fra Zara, og i sort, hvitt og masse leopard. Bena er litt fort korte og når det er 6 grader ute og surt som f, så syntes jeg er det litt harry å gå med bare ankler og en gedigen jakke. Jeg tok derfor på meg et par strømper som går opp til knærne i… Leopard. Når jeg satt og tissa en time senere gikk det opp for meg at jeg hadde på en en truse i… LEOPARD! Så jeg gikk rundt som en leopard i går, uten og egentlig mene det.

✗ Og apropos leopard… Jeg la jo ut en videosnutt av den leoparden jeg gikk kledd som i går på Instagram, og trusa mi skapte et heidindranes engasjement. Den finner du HER og den er svært behagelig, haha!

✗ Nå skal jeg pønske ut hva vi skal ha til middag. Vi har jo ukeshandlet så det er litt av hvert og velge mellom. Vi burde jo sikkert hatt en plan, men jeg skjønner ikke hvordan folk kan planlegge at de har lyst på kjøttkaker på onsdag, når det er lørdag liksom. Men, middag skal det bli, enten det blir det ene eller det andre❤️

Jeg håper du har det greit, klem herfra!

 

Hei, og god mandag❤️ Kreativ tittel, eller hva?!

Det kunne virket som en helt vanlig mandag om jeg skulle bedømt det utifra hva jeg ser ut av stuevinduet. Det er barn ute i gatene, sola skinner, C trener på terrassen, folk går tur med hundene sine og jeg sitter og jobber. Forskjellen er at ingen er nære hverandre, folk bytter side når noen kommer mot de og ting er generelt litt rart. Litt trist.

I dag er første dagen jeg har kjent på at det er nok. Jeg har vært både fortvila, lei meg, sint og enda litt mer fortvila siden viruset kom kastende over oss, men i dag er jeg bare tom. Jeg vil ha tilbake livet mitt igjen. Hverdagen min. Pliktene mine. Jeg vil være trøtt i trynet om morgenen fordi alarmen ringer grytidlig, jeg vil sitte og fryse i en hockeyhall, jeg vil kjøpe smoothien min, klemme vennene mine og jobbe, som normalt.

Jeg er neppe alene, og jeg håper det er greit å si det, selv om det muligens virker litt overfladisk for mange. Det er uviktig i forhold til liv og helse, men det er jo hverdagen min. Livet mitt. Og jeg savner den tiden der det største problemet vi hadde var at NSB bytta navn til VY. Jeg skulle nesten ønske at det snart skulle rullet en russebuss forbi vinduet mitt også liksom. Men bare nesten. 

Nei, det er rart nå, men det er heldigvis mye fint også. Som for eksempel at C og bestekompisen hans står utenfor vinduet og viser frem barisen mens de plystrer på meg(😂), skjønner godt hva de plystrer på:

HAHA!

Nei, det er heldigvis mye fint fortsatt, selv om det er lett å glemme det et øyeblikk eller tre. Ja, som for eksempel at vi har vekt grillen vår til live igjen og at vi skal ha muligens det aller beste jeg vet til middag. Grillribbe, poteter, salaten min, grillet mais og digg. NAM!

Ja, og snart skal vi dele noe både fint og gøy med dere💕

Nå skal jeg se en video på YouTube som jeg har tenkt på i hele dag. Jeg håper at du har det greit, at du har noen fine ting du kan tenke på hvis du er litt deppa eller lei og at du husker på at du er suveren. Selv om ting rundt oss er litt rart.

Jeg sender en giiiiigaklem fra meg og den nyankomne kvisa mi som jeg gjemmer under dobbelthaka på bildet😂

 

Her om dagen satt jeg i sofaen sammen med C. Han satt og skrollet på fjernkontrollen, og sa at det hadde kommet en ny serie på NRK. Jeg svarte automatisk at “den må vi jo se”, men når han fortalte meg at det handlet om et rånermiljø og at den visstnok var litt Skam-aktig  så var jeg ikke like entusiastisk.

Han begynte å se den uten meg, og jeg spurte flere ganger om jeg gikk glipp av noe. I starten sa han nei, men etterhvert sa han at jeg absolutt burde se den. Jeg trodde han tullet med meg når han sa at han nesten fikk kjærlighetssorg på nytt når han så den, og at han kjente seg så sjukt igjen i GT (hovedpersonen).

Jeg begynte å se den på torsdag, og jeg så den ferdig på torsdag. Det var som om det beskrev den relasjonen vi hadde for 1,5 år siden. Jeg grein, lo, grein enda litt til og ble rett og slett helt knust. C hadde jo helt rett, for det var som å se følelsene som var mellom oss da! Det var så rått og brutalt å se med egne øyne hvordan GT faktisk hadde det. For ja, det var jo liksom sånn C hadde det og sånn jeg var mot han.

Gurimalla. Jeg vil ikke røpe for mye, men se den! Den var, med muligens litt følsomme øyne, helt fantastisk. Jeg fikk liksom lyst til å være to år yngre, bo i Bø, ha en Volvo, være en del av rånemiljøet og forelske meg i GT.

01.17 natt til fredag satt jeg og hulket meg ihjel, og jeg hulket enda mer når mannen i mitt liv kom tuslende ut fra soverommet for å trøste meg, fordi han hørte at jeg gråt. Rådebank ligger på NRK, og både tar opp og viser vanvittig mye bra om du spør meg ❤️ Ja, personlig kunne jeg faktisk relatere meg mer til den enn til Skam, og det sier vel sitt!

I dag håper jeg ikke at det blir noe grining, hehe! Jeg håper lørdagen din blir fin, vi skal ta igjen vaffeldagen som var tidligere i uken idag, men først skal jeg trimme litt.

Vi snakkes senere, klem fra meg!

Er det en ting jeg er skikkelig dårlig på, så er det å ta en dag av gangen. Å ikke vite. Å ikke ha kontroll.

Ja, kontroll er jo ikke akkurat stikkordet om dagen.

Jeg kjenner at kontrollfreak som jeg er, så sliter jeg i disse dager. Det er slitsomt å ikke vite hva som skjer, å ikke kunne planlegge og å ikke ha kontroll over situasjonen. Jeg har liksom null problem med å være spontan, så lenge det er jeg som bestemmer at jeg har lyst til å være det… Ikke sånn som nå.

For akkurat nå har jeg ikke peiling på noe som helst, og hvis jeg skal være helt ærlig så føles det ut som at livet står litt på vent. Ja, og da er det ekstra skremmende at dagene bare fortsetter å gå.

Her om dagen gikk jeg rett i klikkings på C fordi han ikke kunne fortelle meg når han hadde tenkt til å trene i morgen. Jeg skammer meg nesten når jeg skriver det, og du lurer antakeligvis på hva grunnen var? Jo, den er at jeg klamrer meg fast til alt jeg kan av tider som er om dagen. Jeg må liksom planlegge. Jeg må ha oversikt. Jeg må ha kontroll på hvert fall noe. Det er kanskje tullete, jeg veit det, men nå har det seg sånn at det er sånn jeg er. Noe sier meg at jeg ikke er den eneste heller!

En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg savner hverdagen. Jeg savner en stappfull kalender, jeg savner å fly rundt, hit og dit og jeg savner å ha noe og forholde meg til. Enten et møte, en avtale eller en hockeykamp. Noe konkret.

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å holde tunga rett i munn, å la søndag være søndag, å opprettholde rutiner og å ikke få panikk. For ja, det hender at panikken banker på. Flere ganger i løpet av dagen faktisk.

Og det mest irriterende? Det er at jeg merker at jeg blir litt surere. Litt kjipere. Litt mer gretten. Og hallo! Jeg vil da ikke være verken sur, kjip eller gretten. Men så tar jeg meg selv i å være det, fordi jeg er frustrert og stressa.

Tell til ti, tell til ti.

BLÆÆÆÆÆH. Det er egentlig en kort og enkel beskrivelse på hva jeg føler om dagen. Også prøver jeg å holde tunga rett i munnen, ikke grave meg ned og holde fast i det jeg kan. Og det er jo egentlig meg sjæl, og hu kan jeg ikke finne på å miste hvert fall.

Jeg håper onsdagen din er alt annet enn blæææh, og om ikke, så er det greit å ha det litt sånn om dagen. Det er flere av oss.

Men! Prøv å ikke bare ha det sånn da, det tror jeg er viktig ❤️

 

Hei og goood tirsdag 💕

✗ Takk for all respons på gårsdagens innlegg. Jeg skrev innlegget på mobilen rett før leggetid på søndagkveld og postet det her inne i går. Takk til alle som har engasjert seg, lest og delt. La oss håpe at det hvert fall har gjort at en idiot til har skjønt alvoret.

✗ Jeg håper at jeg aldri blir en som kommenterer skrivefeil hos andre. Man skjønner vel hva det står, og da er det vel samme for deg vel? 😂

✗ Vi er to stykker som stamper relativt mye her hjemme om dagen og jeg vil bare dele min beundring til alle de som er en familie på hvert fall det dobbelte av oss, som har kids og hele pakka og som klarer å holde kåken shinet. Wow, sier bare jeg.

✗ Det må være greit å fjase litt om useriøse ting som Paradise Hotel og Ex On The Beach om dagen. Jeg trenger hvert fall litt fjas, uviktige nyheter og mennesker som ikke tenker lenger enn nesetippen på TV-skjermen. TAKK OG LOV, sier bare jeg! Paradise har derimot vært gørrkjedelig hittil i år, mens Ex er oppe og nikker. Men kommer jeg til å se på Paradise uansett hvor kjedelig det kanskje kommer til å være? Ja, det gjør jeg.

✗ Hjertet mitt gråter for alle de kjæledyrene som blir kjøpt i disse dager, fordi folk liksom har så mye tid til de. Ikke kjøp dyr fordi du kjeder deg😭

✗ Er det innafor å si at jeg er skikkelig lei meg for alt som ikke blir noe av på grunn av koronaviruset? Jeg er drit lei meg for det! Jeg skjønner at det i den store sammenhengen ikke har noen verdens ting å si, men æsj… Jeg syntes det er dødskjipt. Ja, og det får være greit, selv om det finnes kjipere ting akkurat nå.

✗ Jeg drømmer om å en gang gå inn i en, la oss si bilforhandler, i joggisen og kjøpe en dødsfin bil. Hvorfor? Jo, fordi jeg for litt siden trappet opp hos en bilforhandler og fikk, tja, null hjelp😂 Gammer’n ved siden av meg fikk hjelp, og han skulle bare skifte batteri i nøkkelen sin, mens jeg faktisk vurderer å kjøpe ny bil nå. Kjipern, for jeg gadd ikke å vente mer etter å ikke fått så mye som et hei etter et kvarter. Next, please.

✗ Er det ikke veldig rart at noen butikker stenger smågodt salget på grunn av viruset, mens noen fortsetter med det? Jeg bare… Burde det ikke vært samme retningslinjer både her og der? 🤔

✗ Jeg lurer på når de gretne voksne som alltid skriver at influensere er noe forbanna tull med en gang noe har noe med en influenser å gjøre, skal skjønne at influensere har kommet for å bli? At det er bedrifter, gründere og veldig ofte sjukt hardtarbeidende og kule folk? Spør for en venn.

✗ Jeg håper du og dine har det bra. Jeg sender masse kjærlighet herfra til alle dere som har det ekstra vanskelig i disse dager. Jeg veit at det kanskje ikke hjelper, men vit at jeg tenker på dere. Og du? Om du enten vil bli eller trenger en telefonvenn, så kan du sjekke ut telfonvenn.no!

Klem fra meg.

 

Det gikk først opp for meg nå hvor vanvittige blå ringer jeg har under øynene. Hva skjer a? Det må jo være noe med lyset? Gurimalla. De posene under øynene der er ikke Chanel for å si det sånn. De likner mer på de svarte, kjipe plastsøppelsekkene. Du skjønner sikkert hvilke jeg mener. 

Vent a, jeg må faktisk sjekke om det er så ille:

Okei da. Så ille er det ikke, så lyset får litt av skylda, men jeg trodde fremdeles ikke at de skulle være tilstedeværende. Uansett, dette innlegget skulle egentlig ikke handle om posene under øynene mine. Det skal nemlig handle om at jeg i en uke nå har subbet rundt i joggiesen, fettete hår, tørre legger og med ketchup (?) på fleecegenseren min.

Da kan jeg jo stille spørsmål om hva som skjedde. Er jeg den eneste som har flytta inn i de styggeste plaggene jeg har den siste uka? Som ikke har hatt så mye som lipgloss på leppene? Som stort sett har hatt håret opp i en dott på hodet?

En ting er hvert fall sikkert, og det er at selvom det er kaos ute i verden – Så trenger faktisk ikke jeg å være kaos. Eller, jeg trenger hvert fall ikke å se ut som kaos. Ærlig talt!

I dag har jeg derfor tatt grep, for når jeg så bildet av meg sjæl fra speilet i går kveld så gikk det opp for meg at dette går ikke lenger. 😂

Disse innetider skal søren ikke gjøre så jeg blir en grå mus, med hår på leggene som kan tvinnes (you do you, men jeg trives best uten) og en hestehale som står av seg selv når jeg tar ut strikken.

Det får være grenser, og jeg har tenkt til å være sammen med mannen i mitt liv når dette er over også, og selv om han tar meg som jeg er så er det jo sikkert hyggelig å huske på hvordan jeg ser ut sånn egentlig. For sånn jeg ser ut nå er ikke meg, sånn egentlig. Det er en forfallen utgave, og den utgaven er herved dusjet bort, nappet bort, barbert bort og spraya bort nå. Snakkes, aldri! Og joggebuksa som har hatt den ene flekken etter den andre er nå vasket, og puttet lengst ned i skuffen igjen.

Jeg veit at det er lett å tenke at det ikke er så nøye i disse dager. Mange av oss tilbringer mye tid hjemme, og det er lett å gi litt beng. Men, for å være helt ærlig så føler jeg meg ikke spesielt bra når jeg har gjort det så lenge som nå.

Det handler ikke om å gjøre det for alle andre, men å gjøre det for oss selv. Enten å ta en lang dusj, skrubbe kroppen, vasket håret nøye, ta på oss noe fint, ta på litt solpudder. Ikke veit jeg, men gjør noe! For når det er litt kaos på innsiden, så hjelper det faktisk litt at det ikke er kaos på utsiden også.

Det er ikke så mye som skal til for å føle seg litt freshere. Så få stumpen opp fra sofaen, gjør noe bra for deg selv og keep shining sier bare jeg:

 

GOD TIRSDAG💛

✗ Disse dagene er skikkelig rare. I kom C ut på terrassen etter at jeg hadde trent der ute, satt på putekassa (som forøvrig ble ødelagt av det😂) og vi ble sittende å bare se utover nabolaget vårt. Alt er liksom så rart, uklart, forvirrende, slitsomt og tomt. Jeg trenger vel ikke egentlig å fortelle hvordan jeg føler det er, for sannsynligheten er vel stor for at du skjønner relativt godt hva jeg mener…

✗ Ja, og som at livet ikke var forvirrende nok før viruset kom og angrep oss, så er det ikke noe mindre forvirring ute og går for min del. Jeg har ikke peiling hva som skjer med jobben til C, hvor han skal spille og hvor vi skal bo etter sommeren. Det er liksom utfordrende nok i seg selv, men nå ble det enda mer utfordrende. Det snakkes her, foreslås der og det er slitsomt. Akkurat nå er jeg sjeleglad for at det bare er han og meg, og at vi ikke har barn inni bildet også.

✗ Jeg lurer på om skilsmissestatistikken kommer til å stige i været etter denne krisen, heh. Det er jo fortgjort å gå hverandre på nervene når man må være sammen stort sett hele tiden, trampe oppå hverandre og når det er lite rom for privatliv for mange. Jeg merker det bare sjæl jeg. Lunta mi er ganske mye kortere nå, enn hva den pleier å være og nå er det ekstra irriterende om han ikke rydder opp etter seg😂

✗ Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men i disse dager er jeg oppriktig lei meg for at Paradise Hotel kun går på mandager og onsdager. Gi meg det mandag, tirsdag, onsdag og torsdag a! Jeg trenger noe idiotisk å surre meg inn i, haha!

✗ IKKE. DRA. PÅ FEST. Jeg snakket med legen min i går, og hun var fortvila over hvor mange som gir beng og henger med vennegjengen, fester, drar på shopping og feirer som at det skulle være sommerferie i disse dager. Kom igjen a folkens! Jeg leste en status her om dagen: Besteforeldrene våre ble beordret i krigen, vi blir beordret til å sitte i sofaen. Såpass klarer vi💪🏻 Jo mer vi bidrar nå, jo fortere kan vi feste, henge og ha det kult igjen! Hun sendte denne, og la oss følge den:

✗ Det er en ting jeg har tenkt på den siste uken, og som jeg har reagert på flere ganger. Det er ingen tvil om at man håndterer situasjoner som vi står i nå forskjellig, noen har behov for å le, andre klarer ikke det og andre finner sine helt egne måter å ha det beste mulig på. Det er flere som har fleipa litt både her og der, og jeg syntes det er så mange som bruker tid på å arrestere hverandre, kjefte på hverandre og diskutere ting som er totalt uvesentlig.

✗ Jeg lurer på hvor lenge folk har drevet og oversatt engelsk innhold til norsk, og gjort det til sitt eget uten at man har tenkt på det 🙃

✗ Det er så innmari fint å se alle som hjelper hverandre og som bidrar i disse dager. Det er mye som gir meg bakoversveis i disse dager, men det er jaggu mye som er skikkelig fint også!

✗ Jeg har skrevet det både her og der, men ikke her inne: Om noen behøver hjelp til å lufte hunden, handle eller hva det nå måtte være i disse dager i Asker/Nesodden. Send meg en mail: [email protected]

✗ Om det vanker mye sofatid på deg de neste dagene, så kan du se Vis A Vis på Netflix. Da har du hvert fall litt å henge fingrene i. Både du og Macarna😉

Sender en stor klem herfra til alle dere som måtte behøve en 💛

 

På fredag gikk jeg tur i skogen sammen med C. Vi gikk og pratet om alt det som skjer nå, hva som skjer fremover og hva som skjer etter sommeren. Han minte meg om hvordan livene våre så ut for 1,5 år siden og for et år siden, for det er nemlig cirka et år siden vi bestemte oss for å satse på oss igjen. Sånn ordentlig.

Det fikk meg til å tenke på hvordan livet var for 1,5 år siden. For litt over 1,5 år siden tok jeg nemlig mot til meg, bestemte meg for at noe måtte skje og tok praten. Praten jeg i tre år hadde fortalt meg selv at jeg aldri kom til å behøve og ta.

Den dagen bestemte vi oss for at det ikke fungerte mellom oss lenger. Vi var begge slitne, tomme og jeg følte ingenting. Verken på godt eller vondt. Jeg hadde gått hele sommeren, tviholdt og håpt, og til slutt så orket jeg ikke mer. Det føltes som at vi sto i hver vår ende av en trapp og dro i hverandre, uten at noen av oss ville rikke på oss.

Jeg har alltid fortalt mine venner at om det er meningen at man skal være sammen, så kommer man til å være det. Men selv om jeg håpte på det, så må jeg ærlig innrømme at det føltes umulig der og da. Når folk spurte om jeg trodde at vi kom til å finne tilbake til hverandre, så fortalte jeg at det kanskje kunne skje i fremtiden. Du vet: Hvem vet hva som skjer om fem år?

Det gikk et halvt år av og på. Frem og tilbake. Han tok grep. Jeg tok grep. Han visste hva han ville og jeg visste ikke helt. Jeg var redd for å bomme igjen, for å satse med begge bena og for å bli såret igjen. Vi snakket sammen oftere enn vi sikkert burde, ønsket hverandre alt godt og det hendte jeg behøvde hjelp til noe som jeg egentlig hadde klart fint selv. Bare for å få en klem. 

Det var kanskje kjipt gjort av meg når jeg visste at han prøvde så godt han kunne, og når jeg passet på å holde han på en god armlengdesavstand. Nære, men ikke for nære.

Det var ikke få ganger jeg ønsket at det hadde skjedd noe som gjorde at jeg kunne hate han, hvert fall litt. Men jeg ville bare at han skulle ha det bra og jeg ønsket han alt godt, samme hva.

I julen i fjor bestemte vi oss for å ta noen museskritt, sammen. Se an. Ta det rolig. Bli litt kjent på nytt.

Og det gjorde vi.

Jeg har alltid fnyst av de som har sagt at man må jobbe med forholdet hele tiden, at man må holde gløden oppe, at det er mulig å bli forelsket i samme person igjen og at det finnes håp. Kanskje har jeg tenkt at enten så fungerer det, eller så gjør det ikke det fordi jeg har vært for ung eller fordi jeg aldri før har måtte kjempe med nebb og klør. Jeg veit ikke. 

Sakte men sikkert begynte hvert fall noe å skje. Plutselig ble ting spennende igjen, plutselig fikk jeg den pirrende og deilig følelsen i kroppen igjen og plutselig var det ingenting annet som betydde noe. Plutselig forelsket jeg meg igjen, enda hardere. Enda sårere. Enda mer. Jeg som trodde at det var umulig å forelske seg i samme person to ganger.

Ja, og for to dager siden gikk jeg tur i skogen, med mannen i mitt liv og snakket om fremtiden. Mer forelsket enn noen gang.

Og for fem år siden i dag ble vi enige om å bli kjærester. Og jeg er så glad for at vi ga oss en sjanse. Herregud, jeg er så glad for det.

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men jeg tror jeg vil frem til at det av og til er lurt å gi slipp. Aldri hold fast i noe som gjør at du mister gløden i kinnene, som gjør at du slutter å le eller drømme. Ta vare på deg selv først. Ikke vær en dritt. Ha troa på at det blir bedre, enten alene, sammen eller med noen andre.

Jeg veit det kanskje er så klisje som det får blitt og at du kanskje spyr om alt føles håpløst akkurat nå, men… Er det meant to be, så blir det sånn. Om ikke, så var det ikke det🖤

Jeg elsker deg C, takk for alt du er for meg. Jeg gleder meg til fem, ti og femti år til. Hvert fall.