Ti tanker på en tirsdag

✗ Tirsdager som idag skulle jeg gjerne hatt flere av. Sola har ikke vært så gavmild i dag, men vi har fartet rundt, spist god lunsj og vært ordentlig turister.

✗ Er det en ting jeg syntes er utrendy om dagen, så er det å annonsere for solarium😴

✗ Da jeg var yngre løy jeg om at jeg ikke likte vannmelon fordi jeg hadde fortalt meg selv at jeg ikke likte det, nå har jeg diiiiiilla!!! Glad jeg slutta å være vanskelig på trass. Haha.

✗ Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger på podkastepisoden som kom forrige uke og det betyr så enormt. Jeg har vært skikkelig spent siden vi spilte den inn og alle tilbakemeldingene har vært helt overveldende. Det er så sinnssykt verdt det når jeg leser alle meldinger, historier og fine ord. Takk til alle som deler.

✗ Det er helt rart hvor mye freshere man føler seg etter å ha vært litt i sola.

✗ Det er så mange kule, inspirerende, kloke og bra folk som følger meg. Jeg lærer noe hver dag, jeg blir inspirert hver dag og jeg er rett og slett sjukt takknemlig.

✗ Jeg har hatt spansk i fem år på skolen og jeg syntes oppriktig det er skikkelig trist at jeg ikke er bedre i spansk enn det jeg er. Jeg fikk 6 i spansk på ungdomsskolen og da sier det seg selv at noe er riv, ruskende galt.

 

✗ En jente sendte meg dette bildet på Instagram her om dagen og jeg fikk så lyst til å si noe. Jeg er nemlig en av de som jubler over at Nike har både klær og utstillingsmodeller som dette, i stedet for å sette meg ned å skrive en sinna kronikk om hvor håpløst det er. For i mine øyne er ikke Nike med på å normalisere fedme eller overvekt. I mine øyne er de med på å heie på alle, også på de som er overvektige. KLART de skal ha fint treningstøy de også og det er klart at alle skal være velkomne på trening. Er det noen vi virkelig burde heie på så er det jo de som er overvektige. Nike sier på ingen måte at det er helt rått å være tjukkas ved å gjøre dette. De inviterer alle til å komme seg på trening, små, store, høy, lav, tjukke eller smale – Og det heier jeg så sjukt på!

✗ Jeg har så dilla på sommerkjoler. Jeg vil ha alt og alle hele tiden. Her nede på Mallorca er det så mye fine damer med så mange fine kjoler!

✗ I morgen skal vi til Palma, spise italiensk og titte. Vi tenkte oss på restauranten til faren til Bianco Ingrosso, om vi finner frem. Nå skal jeg hoppe i dusjen og nyte kvelden💛

Klem i fleng!

Ti tanker på en tirsdag

✗ Til å ha en lang to do-liste foran meg, så er jeg overraskende rolig idag. Jeg er tilfreds! Jeg liker å tro at det har noe å gjøre med at jeg endelig fikk vasket kjøleskapet idag. Tro meg, det skal ikke gå så lenge til neste gang.

✗ I dag er den menshygienedagen. Eller, mensendagen som jeg kaller den. UNESCO estimerer at 1 av 10 afrikanske jenter går glipp av skolen på grunn av mensen, og til slutt dropper ut. Det gjør meg forbanna trist. Jeg gleder meg til den dagen mensen er like naturlig for alle, som det er å le.

✗ I dag har jeg etter mye om og men fått av meg akrylneglene mine. Jeg spurte om tips på Instastory i går og det viste seg ganske fort at jeg ikke er den eneste som egentlig ikke har peiling på hvordan man får det av. Det er jo så enkelt å få på, og et herk å få av.

✗ Fra realityhjertet mitt: Jeg håper og tror Thea og Henrik vinner Paradise Hotel. Jeg tror en av de kaster kula, og holder en knapp på Henrik.

✗ I går skulle jeg og C være litt rampete og slå til med en lunsjdate, på en mandag. Vi dro til vårt fast go to-sted for å spise burritoen vi har spist i fire år. Vi har ikke bare spist der ofte i fire år, vi har også alltid parkert der. Rett utenfor inngangen, helt prima. I det vi akkurat skulle til og begynne å spise i går kom hun ene som jobber der for å si at det lusket en parkeringsvakt rundt hjørnet og C gikk ut for å sjekke. Han gikk ut og spurte om det var lov å stå der (noe det har vært i fire år), men det har siden sist kommet opp et skilt, bak et tre, som forteller at det kun er lov til å parkere der etter fire. Det ekke ofte jeg ser C forbanna utenom hockeybanen, men fysøren…

Poenget mitt er at jeg skjønner at parkeringsvakter skal gjøre jobben sin, men du trenger vel ikke skrive bot på noen som har stått et sted i tre minutter, betalt og kommer ut og spør om det er lov å stå der, eller om man må flytte seg?! Han hadde jo ikke begynt å skrive boten en gang. Ikke vær så kjip a.

✗ I morgen reiser vi til Sverige for å besøke Sara og Emil. Jeg lengter så!

✗ Jeg satt meg tilfeldigvis ned i sofaen mens ‘Solskjær og æ’ surret og gikk på TV-en i går og jeg elsket det! Jeg syntes ofte at sånne serier kan bli litt fjasete, men den var morsom, sjarmerende og fin. Jeg visste ikke at Erik Solbakken var så vittig, haha!

✗ Vi. Må. Slutte. Å. Følge. Treningskontoer. Som. Bare. Prater. Piss. Vi snakker ofte om bloggere som kommer med villedende og skadelig informasjon, men det finnes altfor mange for eksempel treningskontoer på Instagram som oppfordrer til mye som ikke er bra. Som å ligge på et kaloriunderskudd på 3000 hver dag eller å bare spise 500 kalorier hver dag. Det verste er at noen av disse tjener fett på å snakke om ting de ikke har peiling på. Jeg veit selv hvor lett det er å bli påvirket og gå fem på, men vi MÅ være litt kritiske, for vårt eget beste💛💪🏼

✗ Har du hørt ‘Hustle’ av Pink? Jeg har dilla. 

✗ Nå skal jeg ta med meg den stive og støle kroppen min på fotballtrening.

Vi snakkes snart 💛

Til drittkjerringene i kommentarfeltet:

Vi snakker mye om at ungdommen oppfører seg så dårlig på internett, men det er jo faktisk foreldregenerasjonen som oppfører seg rævva! 

Det går vel ikke lenger en dag uten at det tordner rundt om i landets kommentarfelt. Enten om det handler om Märtha Louise og hennes nye kjæreste, om TV 2 programmet Sommerhytta eller om man er uenig i om en kjole er i gull eller i blå. Det krangles, blir spredd dritt og hat over en lav sko.

Jeg lurer egentlig på når voksne mennesker ukritisk begynte å kalle hverandre for drittsekker i kommentarfelt. Litt flaut, kanskje. Jeg lurer på om de gjør det når de sitter i møte på jobben og er uenige også…🙃

Jeg mener på ingen måte at man må elske at Sophie Elise har endret på utseende sitt nok en gang. Jeg mener på ingen måte at man må være stor fan av Shaman Derek. Jeg mener på ingen måte at man må digge Paradise Hotel-deltakerne.

Men jeg mener med hånden på hjertet at noen burde tatt seg en liten titt i speilet og stilt seg selv spørsmålet om man faktisk vil være så tåpelig, gretten og kjip som det enkelte gir uttrykk for at de er i kommentarfeltene.

Jeg blir helt svett på ryggen når jeg ser bestemødre, som har profilbilder der de spiser boller i solveggen med barnebarna sine skrive at en ung kvinne likner på en prostituert og at det eneste munnen hennes duger til er å suge. Wow, bestemor! 

Jeg blir målløs når jeg ser en pappa som man tydelig ser på profilen at trener et fotballag, omtaler en annen person som hjernedød og hjerneskada. Bra forbilde, papsen!

Jeg blir sjokkert når jeg ser en mamma skrive til en annen mamma at hun aldri burde blitt født med livmor, så dårlig og stygg mor som hun er. Sterkt. 

Sånn helt seriøst. Hva skjer a? Det er strålende at vi kan diskutere, argumentere og gi konstruktive tilbakemeldinger, men ærlig talt bestemor… Oppfør deg a!

Sitter dere med kaffekoppen på kontoret og hamrer løs på tastaturet? Sitter dere hjemme i godstolen, ser på reprise av God Morgen Norge, pusser brillene og lirer av dere dritt? Sitter dere i bilen for å hente barna deres i barnehagen og påstår at noen ikke fortjener plassen sin her på jorda?

Hva får noen til å holde på sånn? Jeg sliter liksom litt med å tro at man har det dødsfett med seg sjæl når man har et så stort behov for å spy ut dritt til noen andre.

Det virker som at altfor mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen ikke forstår at vi leser hva de skriver, at alt de skriver kommer på trykk og at det kommer til å stå der for alltid.

Vi snakker mye om mobbing og de aller fleste gir uttrykk for at det er noe de ikke syntes noe om og hver gang det publiseres en tragisk historie om mobbing viser alle sympati. Men kjære vene, det er så mange voksne som ikke er et fnugg bedre sjæl. Og dere har antakeligvis hørt det før, men det er ikke så rart at barn mobber, når dere holder på som dere gjør. Og er det helt seriøst sånn vi vil ha det?

Det vil hvert fall ikke jeg. 

Kan vi ikke heller være litt ålreite, rause og konstruktive? Kan vi ikke vær så snill å huske og ta med oss fornuften når vi hiver oss inn i et kommentarfelt? Kan vi ikke være så snill å drite i og oppføre oss rævva?

I dag er det Rusken på nett-aksjonen, og jeg håper du vil være med å rydde opp i søpla på nettet, og at du vil være med på å legge til rette for åpne, konstruktive og trygge diskusjoner – For alle.

For kjære Gerd, Torbjørn, Stine, Henriette, Stian, Tor-Morten og Hedwig, og resten av sinnataggene i kommentarfeltene… Jeg er så glad for at dere ikke er foreldrene mine, for det hadde vært skikkelig, skikkelig flaut.

PS: Husk på dette før du kommenterer:
#NOHATE

Jeg vil fortelle dere noe…

På søndag hadde jeg skikkelig knekken. Jeg grein som en unge og var skikkelig lei. Lei av hockey, lei av at C f*en meg aldri er tilstede, lei av kjipe folk og lei av dritt. Stakkars mamma som befant seg i samme rom, si. 

Tidligere i dag fikk jeg en mail av en jente som skrev at hun så gjerne skulle levd mitt liv, at det virker så spennende og fantastisk. Jeg burde kanskje blitt glad for at noen ser opp til meg og mitt liv på den måten, men hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg mest trist.

For livet mitt er skikkelig spennende og ja, det er fantastisk. Men det er langt i fra fryd og gammen hele tiden.

Det siste jeg vil er at noen skal se ned på sitt eget liv fordi jeg lever det livet jeg gjør. Eller, hvert fall det livet det ser ut som på sosiale medier.

Faktisk har jeg et motto om at jeg mye heller vil være venn med dere som leser og følger meg, fremfor at dere skal se opp til meg. Mest fordi det i mine øyne ikke er noe å se opp til, men også fordi jeg ikke er noe bedre enn noen av dere og fordi jeg syntes det er mye kulere at vi kan inspirere hverandre – Enn at jeg skal være uoppnåelig på noen som helst måte.

For det er jeg ikke. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle om søndagsknekken jeg hadde, men mailen fra jenta minte meg på hvor viktig det er å vise disse sidene av livet også.

For livet er ikke bare fine bilder på Instagram, store vennegjenger, skåling med vinglass og en haug av oppturer. Jeg skjønner at det er lett å glemme det, for jeg gjør det støtt og stadig selv også.

Det er enkelt å sammenlikne seg med hun på Instagram som virker å få til alt. Hun som er så pen. Som er så tynn. Som er så flink. Der alt virker så spennende.

Det er jo nærmest en klisje å i det hele tatt si det, men det er helt sant.

Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å vise frem livet helt ufiltrert og ærlig. Jeg legger sjeldent på et filter og er stort sett dønn ærlig på hvordan ting er.

Jeg har det skikkelig fint om dagen, det skjer mye spennende og det har gjort det lenge. Livet har på mange måter stått opp ned det siste halvåret, både for meg, for C og for oss.

Det har vært en haug av oppturer, det har vært en haug av nedturer, livet har vært fantastisk og tidvis skikkelig kjipt. Men på søndag når jeg hadde ‘knekken’, så handlet ikke det om at jeg ikke har det fint, for det har jeg. Skikkelig også, faktisk. Det var bare litt fullt, og av og til så er det, det. Det har egentlig vært fullt en måned. Fullt av følelser, frustrasjon, uvitenhet og en enorm miks av oppturer og nedturer.

Det har vært to dødsfall i familien som jeg ikke har skrevet om, i hensyn til andre de siste månedene. Det har skjedd andre ting på privaten, som jeg ikke har kunne skrevet om. Jeg har stått opp og ned på kjøkkengulvet og vært så lei meg og frustrert på C fordi han aldri er tilstede, på grunn av jobben sin, at jeg ikke har visst hvor jeg har skulle gjøre av meg. Jeg har vært innlagt på sykehus og vært veldig dårlig.

Innimellom all jubel, fine bilder, latter, glede og annet materiale det er lett å sammenlikne seg med.

Poenget mitt er vel egentlig å minne både meg sjæl, jenta som sendte mail og kanskje deg på at vi aldri veit hvordan ting egentlig er og at alle har sitt. Jeg klager på ingen måte, men livet skjer jo – Selv for de med en perfekt Instagramfeed og skrytestatuser på Facebook.

Uansett. Takk til alle som følger meg, som leser, som heier og som engasjerer seg. Takk for at jeg får være dønn ærlig og ufiltrert. Takk til alle som lærer meg nye ting og som inspirerer meg. Takk til alle som er en del av gjengen min her på sosiale medier.

Jeg digger dere🖤

Klem fra meg

 

 

Det som virkelig betyr noe

Sent i går kveld fikk jeg en lang melding fra en jente. Hun sendte melding for å fortelle at hun hørte på podkasten min og at hun likte den skikkelig godt. Takk! 

Vi utvekslet noen meldinger frem tilbake og hun fortalte meg at hun for et års siden var i en stygg ulykke som resulterte i at hun ble lam og at hun havnet i rullestol.

På en melding i innboksen på Instagram fortalte jenta om en hverdag som ble snudd på hodet, hvor tøft det var å tilpasse seg situasjonen hennes og at hun hver dag lette etter en ny mening med livet.

Jeg vet ikke hvor mange meldinger vi endte opp med å sende frem og tilbake til hverandre, men det jenta skrev traff meg, skikkelig. Kanskje spesielt da hun skrev dette:

Jeg leste den flere ganger og ble liggende å tenke.

Jeg er så heldig som kan stå opp hver morgen og være frisk.

Jeg er så heldig som kan ta på meg joggeskoa og dra akkurat hvor jeg vil.

Jeg er så heldig som kan løpe til melkesyra tar meg.

Jeg er så heldig som kan danse til langt på natt om jeg ønsker. 

Det slo meg hvor ofte jeg tar ting forgitt. Hvor ofte jeg glemmer å sette pris på livet mitt, hva jeg får til og hva jeg kan.

Samtalen med jenta gjorde at jeg ble liggende å stirre ut i løse lufta før jeg fikk sove og i dag tok jeg på meg joggeskoa, dro til treningssenteret og løp på tredemølla, samtidig som jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan, at jeg er frisk og sterk.

For Marthe. Jenta i innboksen på Instagram som minte meg på hvor forbanna heldig jeg er.

 

Fordi det er nok nå

Mammaen min er den tøffeste, sterkeste og beste dama jeg veit om. Ja, og noe av det aller beste med mammaen min er at hun har gitt med to søsken. En lillesøster og en storebror.

En lillesøster som jeg av og til irriterer grønn, som alltid gir meg en klem når jeg behøver det og som alltid får meg til å le.

En storebror som jeg alltid har ville løpe like fort som, som alltid har passet på meg, selv når jeg ikke har visst om det og som aldri er lenger enn en telefonsamtale unna.

Broren min ble født 18.mai 1995 og det var ingen selvfølge at det ville gå bra. Faktisk holdt det på å gå skikkelig gærent. Både med mammaen min og med broren min.

Jeg har den siste måneden fulgt Bunadsgeriljaen tett.

Bundasgeriljaen er en tverrpolitisk folkebevegelse som kjemper for nærhet til et trygt fødetilbud for alle i hele landet. Jeg har fulgt sterke damer som har brukt stemmen sin til å rope høyt, jeg har fullt tøffe mannfolk som har hivd seg med i kampen og jeg har fulgt en folkebevegelse som gir meg gåsehud. Den gjør meg skikkelig stolt. 

Med stor sannsynlighet vil jeg også trenge ekstra hjelp og kompetanse den dagen jeg kanskje er så heldig å få barn. Jeg veit det. Jeg veit at det den 18.mai 1995 kunne ha gått så galt at verken lillesøster min, jeg, storebroren min eller mamma kunne vært.

På grunn av en fødsel som egentlig burde være det tryggeste og fineste i verden. Jeg har lært at vi er nødt til å tilby gode fødetilbud for alle, at vi er nødt til å tilby god oppfølging til alle og vi er nødt til å tilby god nok kompetanse til alle. 

I dag slutter jeg meg til Bunadsgeriljaen på alvor. For nærhet til føden. For trygghet til alle. Fordi det er nok nå.

Takk til alle som bruker stemmen sin, makten sin og posisjonen sin! Jeg har troa.

Sånn får du en perfekt 17.mai!

Det slår aldri feil. Hvert eneste år dukker det opp den ene etter den andre artikkelen om hvordan vi får en perfekt 17.mai. Hvordan vi kan lage den perfekte kaken, hvordan du arrangerer den beste champagnefrokosten, hvordan du må stryke bunadsskjorten og ja, you name it.

Jeg har derfor samlet opp de viktigste rådene. Ingen vil jo være ensom, utenfor eller mislykket på en SÅ viktig dag!

For hvordan får du egentlig en vellykket 17.mai?

🇧🇻 Vær på 17.mai-frokost. Gjerne med champagne, reker og dine aller beste venner. Heng med kule mennesker og send mange fete snapper.

🇧🇻 Det er teit å ikke ha bunad og du risikerer å ikke få være med (eller ville være med) når alle andre har det på. Ja, du risikerer hvert fall å ikke få være med på gruppebilde.

🇧🇻 Du må kunne vite hvor bunaden din er fra, historien bak og prislappen. Joggesko til bunaden, hudfargende strømpebukser og solbriller er ikke innafor.

🇧🇻 Du må ikke ha på deg for mye sminke. 17.mai betyr en naturlig look!

🇧🇻 Du må ha planer for kvelden. Grillfest eller middag med gode venner er obligatorisk. Gjerne med vin, mye latter og noen fine instagramstories.

🇧🇻 Du burde ha et ekstra antrekk liggende. Det kan bli kjipt å gå i bunad hele dagen, så du må helst ha en kjole i tillegg som passer til å nyte 17.mai-kvelden i godt selskap.

🇧🇻 Kjøp inn nok drikke slik at du har bobler som varer hele dagen.

🇧🇻 Du må unngå at sminken klumper seg eller blir flekkete. Ha ALLTID med noe du kan freshe opp sminken med!

🇧🇻 Du må ikke ta på deg deodorant uten å la den tørke først. I følge ekspertene er det fy, fy.

🇧🇻 For all del… Ikke bruk paraply – Selv om det bøttregner. Det ødelegger antrekket.

🇧🇻 Legg ut bilde på Facebook og/eller Instagram der du ønsker alle ‘GRARULERER MED DAGEN’.

🇧🇻 Om du ikke skulle klare å oppfylle disse kravene må du nesten bare bla hjemme, fortsette å lese på eksamen og være en taper. Jeg vet det er lett å føle seg sånn. 

Greit?

… Neida, jeg bare tuller. Jeg er så lei av at det settes regler for hvordan man burde ha det på 17.mai, at vi fortelles hvordan alt må være etter punkt og prikke og at vi skal være så forbanna vellykkede.

Jeg vet at det sitter mange som føler seg ensomme, som føler at de ikke strekker til og at de ikke føler seg bra nok på en dag som 17.mai. Og det er faktisk ikke så rart!

Jeg stemmer for at man følger magefølelsen, at man feirer akkurat slik man selv vil (eller ikke vil) og lar være å lese alle listene om ‘hvordan du får en perfekt 17.mai’.

Personlig er jeg en ekspert til å ikke føle meg bra nok på sånne dager, men tanke på at ‘alle andre’ har det så mye bedre enn meg.

Det er ikke obligatorisk å feire 17.mai på en viss måte. Men ikke legg deg under dyna (sånn jeg pleier å ville gjøre) fordi du ikke klarer å fylle kravene eller forventingene. Ikke drikk deg dritings for å ha en grunn til å dra hjem eller for å passe inn (du trenger faktisk ikke å drikke i det hele tatt om du ikke vil). Ikke bry deg om antrekk, deodorant triks og perfekte 17.mai kaker.

17.mai handler om å feire grunnloven, stolthet og selvstendighet. For ikke å snakke om ytringsfriheten!

God 17.mai, slik du velger å feire den❤

Svar på spørsmålene deres!

Det er søndag og jeg er godt i gang med min faste morgenrutine på søndager, nemlig å svare på ukens spørsmål og svar! Lillesøster ligger ved siden av meg og halvsover, og det er nesten uvant å ha noen liggende ved siden av meg igjen nå som C har vært så mye borte.

Det er fare for at hun fikk en albue i siden i natt og jeg må bare beklage. Enda godt jeg ikke trodde at hun var C si. Jeg vet liksom ikke hvem av oss det hadde vært flauest for om jeg halvnaken hadde lagt meg over henne og gitt hun en suss på truten for eksempel.

Jeg har trodd det en gang jeg delte seng med mamsen og det var mildt sagt et sjokk. Heh! Sånt skjer. Det forteller jeg hvert fall meg selv. 

Uansett, nå er det klart for å svare på noen spørsmål…

Hvordan har du det?

På mandag bestemte jeg meg for at jeg var ferdig med å føle meg dritt for denne gang. Etter et par kjipe uker røsket jeg tak i det som var kjipt, bestemte meg for at jeg ikke gadd mer og det har fungert. Takk og lov. Jeg tror kanskje ikke det hadde fungert like godt om jeg ikke var glad for det selv, men heldigvis så var jeg det.

Jeg har hatt en veldig fin uke og jeg har endelig følt meg bra igjen. Jeg har jobbet døgnet rundt, men allikevel fått trent, spist mat som gjør meg godt og sovet nesten så mye som jeg behøver, så jeg har det fint. Jeg er faktisk litt stolt av meg sjæl.

Hvor bor du?

Jeg bor i Asker og jeg stortrives!

Hvor mange eksemplarer har du solgt av boken din?

Jeg har faktisk ikke snurrings jeg!

Hvor mange kalorier spiser du i løpet av en dag?

1. Jeg teller ikke kalorier.

2. Jeg vet ikke

3. Uansett om jeg visste og om jeg hadde stålkontroll ville jeg ALDRI ha skrevet eller sagt det noe sted. Kalorier er ikke livet, vi må ha i oss mat for å være de beste utgavene av oss selv og hva jeg spiser eller ikke spiser er ingenting noen skal sammenlikne seg med 💛

Takker du ja til alle samarbeid?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har tro på å samarbeide med firmaer som jeg kan stå innfor, som jeg har en relasjon til fra før av og som jeg faktisk liker/bruker selv. Det sier sikkert alle, når jeg tenker meg om.

Så at du tipset om BH-er på story her om dagen. Hva er din favoritt BH? Helst uten spiler. 

Dette er kanskje min absolutte favoritt. Du finner den HER og den koster 97,- hos Cubus nå. Den finnes også i en haug av farger!

Skal du se C spille VM?

Ja! Jeg reiser ned med mamma, moren hans og besteforeldrene hans på tirsdag. Jeg gleder meg SÅ til å få et avbrekk fra hverdagen, til å ha noen dager fri og til å være der. Ja, og til å være sammen med de!

Røyker eller snuser du?

Nei!

Hvor er buksa du linket til på Instastory i går fra?

Den er fra Gina Tricot! Den er heeeelt nydelig og den har en veldig fin pris. Du finner den HER.

Hvor mye trener du egentlig?

Hehe, godt spørsmål. Denne uken har jeg trent hver dag og jeg har vært veldig flink til å være i fysisk aktivitet, mens andre uker trener jeg ikke i nærheten av like mye. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å være i aktivitet hver eneste dag, fordi jeg vet at kropp og sinn får det SÅ mye bedre av litt frisk luft, bevegelse og av å legge vekk mobilen en liten halvtime eller fire. Noe av det beste jeg vet er å føle meg sterk, fresh og ha roser i kinnene.

Hvorfor lyver du på om at du for eksempel satt og tok selfie I bilen i går, og at en gammel tindermatch gikk forbi?

Jeg så det var en som kommenterte ‘ja, dette skjedde garantert’ på bildet jeg la ut på Instagram i går, og jeg tenker som følger…

1. Jeg la faktisk ut en story når han hadde gått fordi bilen.

2. Vil du ha navn og adresse, så du kan sjekke det opp?😂

3. Jeg blir faktisk oppriktig lei meg for at folk skriver sånn, og det gjør at jeg får lyst til å fjerne hele greia – Som jeg personlig syntes var komisk. Ja, jeg er litt hårsår (irriterende nok) om dagen. 

Men så blir jeg irritert og tenker at det skal jeg søren ikke gjøre, og at de som vil tvile og ikke tro på ting bare får gjøre det.

4. Jaja!

Hva skal du på 17.mai?

Da skal jeg ta meg en treningsøkt, spise en digg frokost, ta på meg landslagsdrakta, surre rundt i Bratislava og se Norge spille mot Østerrike. Ja, og spise is. Det er første gang jeg ikke feirer 17.mai hjemme, men jeg gleder meg skikkelig.

Hva er din favorittsang akkurat nå?

Ah, jeg har fått hekta på ‘daddy lessons’ igjen, haha!

Nå skal jeg opp og hoppe, pakke litt og så på fotballtrening.

Nyt søndagen, så snakkes vi senere💖

Jeg klarte det!

Hei fra et stykk kaputt kvinnemenneske!

Denne dagen har vært lang og det var for så vidt gårsdagen også. Hei hvor det går, sier bare jeg, samtidig som jeg kjemper en heftig kamp mot de svært tunge øyelokkene mine.

I dag ringte alarmen (for tredje dagen på rad) mye tidligere enn det jeg syntes er akseptabelt å stå opp. Jeg brukte kortere tid på å stelle meg enn antatt og det eneste jeg klarte å tenke på da jeg var klar 10 minutter før jeg egentlig skulle dra i dag morges var at jeg hadde rukket å sove 10 minutter til. Ja, jeg er en sånn en.

Jeg sov hjemme hos mamma og pappa i natt ettersom jeg skulle holde et foredrag ikke langt fra de. Og det foredraget, du… Jeg har gruet meg til det i tre måneder, og jeg er egentlig ikke av typen som gruer meg mer enn nødvendig.

Jeg tror følelsen av at jeg måtte spy var en blanding av at det var en god bunt med bedriftsledere som var dobbelt så gamle som meg, som er dobbelt så kloke så meg og som har dobbelt så mye kunnskap som meg som var dagens publikum. Men vet du hva? Jeg hoppet inn i det med begge bena og landet temmelig godt. Det gikk over all forventing og papsen meldte at han var stum av beundring. Om han sa det som pappa eller som manager vet jeg sannelig ikke, men det spiller ingen rolle for jeg klarte det jeg!

Etter endt foredrag heiv jeg meg rundt for å rekke dagens første møte, før jeg duret videre i to til. Ja, og mellom slaga hadde jeg to telefonmøter.

Om jeg har vært litt svett idag? Jada, det kan du tru. Så svett at jeg kom på nå at jeg har lagt lommeboka mi i kjøleskapet. Haha, er det mulig? 

Når jeg ramlet inn døra her hjemme i ettermiddag, vel vitende om at arbeidsdagen enda ikke var helt over skjønte jeg at jeg hadde to valg.

Nr. 1 – Å ta på meg joggeskoa og gå meg en tur for å kvikne litt og for å finne litt energi.

Nr. 2 – Ta meg en powernap og antakeligvis ikke få gjort noe av det jeg burde.

Jeg gikk derfor motvillig for alternativ nummer én, men var strålende fornøyd da jeg satt meg nydusjet ned i sofaen for en stund siden.

Etter enda litt jobb er planen nå å si farvel til macen for i dag, lage tomatsuppe med egg og se på Paradise Hotel. Prima! 

Jeg tenker forresten litt på den isen jeg har i fryseren…

Vi snakkes i morgen🌼

Over og ut.

Ti tanker på en tirsdag

– verdens diggeste bukse finner du HER – 

✗ Da alarmen ringte grytidlig i dag morges spratt jeg opp av senga i panikk for at jeg hadde forsovet meg. Bare for å ha sagt det: Jeg har aldri forsovet meg. Jeg tror det kommer av at han som vanligvis tar opp den andre halvdelen av senga ikke er her og at jeg er vandt til at vi er to om å komme oss opp om morgenen. To alarmer er liksom tryggere enn én.

✗ Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men det jeg har mest lyst på i hele verden akkurat nå er kyllingsalat med pesto, digg kylling og kokte egg.

✗ Se Eagles på NRK. Jeg blir nesten flau over at jeg syntes den var så bra, men jeg ble helt hekta og så hele sesong 1 på en kveld. Jada! Jeg digga SKAM, men jeg digga Eagles enda mer. Vet ikke om du kommer til å gjøre det også, men det er hvert fall verdt et forsøk. Nå bodde jo vi ikke så langt fra der serien er fra i fjor og C spilte kamper i den hallen og jeg var også der, så det ble enda litt mer personlig – Men SE DEN! Jubler over at det kommer en sesong 2.

✗ I dag morges sto jeg og stampa på et stappa tog midt i rushen. Jeg mimret tilbake til da jeg gjorde det nesten hver dag mens jeg gikk på videregående og konkluderte med at det var en av de største grunnene til at jeg hatet å starte tidlig på skolen. Null stress å sitte på toget, men å stå og sniffe armhulen til noen fordi det er så trangt er ikke like null stress. Jada, luksusproblemer er det nok av. Ikke tenk på det! 

✗ For noen dager siden fikk jeg en melding fra en av landets største kjendiser som skrøt av podkasten miiiiin. Jeg ble så stolt at jeg ikke en gang tør å spørre om jeg kan få dele det. Du kan jo tro at jeg ble kry! Da gikk det plutselig litt opp for meg at det ikke bare er mamma som hører på den.

✗ Den siste tiden har jeg funnet skikkelig tilbake til løpegleden igjen. Jeg trodde vi hadde gjort det slutt for alltid, men sannelig har vi ikke funnet tilbake til hverandre. Håper vi kan være sammen i all evighet. Hvert fall til jeg sitter på gamlehjemmet og kan skryte av hvor deilig jeg syntes det var å løpe turer i skogen da jeg var ung. Haha!

✗ Det er noe jeg egentlig har lyst til å dele med dere, men som sitter litt langt inne. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg tror at jeg har kvinnet meg opp til at jeg skal dele det i kveld.

✗ Jeg skal på en stor sommerfest på torsdag og har ikke peiling på hva jeg skal ha på meg. Det å dra på meg en sommerkjole og stiletthælene virker veldig fjernet akkurat nå. Men, jeg skal dra, jeg har lovet det. ‘Kom som du er’, du liksom. Kanke dra fest i joggisen vet du.

✗ Med fare for å virke hjerteløs og grusom… Jeg har faktisk sluttet å følge en del ‘mammaprofiler’ på Instagram. Jeg ELSKER barn, men det kan liksom bli litt for mye av det gode. Det endrer seg sikkert den dagen jeg selv blir mamma, men akkurat nå er jeg ikke der at jeg engasjerer meg så mye i hvilket bleiemerke som er best. Men hey, godt vi er forskjellige si!

✗ Nå skal jeg dukke inn i mailboksen og ordne opp i det som må ordnes der. Jeg håper tirsdagen din er litt lysere enn været er her og at du er tilfreds💛 Takk for at du følger meg.

Vi snaaaaakkes!