Det hender det bare skjer

Det hender det bare skjer. At jeg bare får det for meg at jeg vil gjøre noe, fikse noe eller endre litt. Litt er kanskje ikke alltid rett ord, men det høres penere ut. Eller, mildere ut hvert fall.

Jeg er av typen som helst vil at ting skulle skjedd i går, og det betyr at jeg heller er oppe en hel natt for å fikse noe fremfor å vente. Av og til er det er strålende egenskap, andre ganger (stort sett) ikke.

I går fikk jeg det for meg at jeg skulle fikse i leiligheten. Alle skaper, skuffer og rot skulle fikses opp i, ryddes og fjernes. Rutinert som jeg har blitt tok jeg tak i prosjektet mitt mens C var på trening, for hvis ikke så hadde jeg antakeligvis blitt bundet fast og fått klar beskjed om at jeg måtte kutte ut, slappe av litt eller at han ikke skulle være en del av prosjektet.

Hver gang jeg spør om han syntes det er kult med en umatchende og kaotisk leilighet så får jeg til svar om at det er samme for han. “Jeg driter vel i hvilken farge det er på sengetøyet jeg vel”. Dessverre så gjør ikke jeg det.

Uansett! I går sto soverommet på planen og da jeg måtte dra hjemmefra for å fikse noe (kjøpe flere kleshengere) fant jeg ut at det var lurt med en liten (merk: LITEN) advarsel i og med at han kom til å komme hjem når jeg var borte. Anbefales. 

Bare fikser…

Litt…

Jeg ventet akkurat passe lenge nok med å komme hjem igjen sånn at han fikk kommet på alle de andre fine egenskapene mine, men jeg ble allikevel møtt med et “nå er jeg så drittlei av alle de påfunnene dine”.

Samme for meg, for fint ble det. Tror han også syntes det. Ikke det at han har sagt noe enda. Stoltheten først vet du. 

Gullhjelmen fra NM-gullet får jo til og med hedersplass.

Hei, jeg vil gjerne bidra!

Kjære jenter og damer,

Jeg har ryddet i klesskapet mitt. Mange av tingene er brukt, men det er brukt pent. Det er brukt med omhu, det har hengt pent og alt er veldig fint.

Jeg vet at det er mange der ute som sliter litt med å få endene til og møtes, at det er mange som har lite å rutte med og som sjeldent har mulighet til og få seg noe nytt.

Jeg vet at det kanskje ikke for alle er like kult med noe som er brukt, men jeg velger og se på det som noe positivt. Vi sparer miljøet, penger og bytter på gleden av å eie det! Det syntes hvert fall jeg er skikkelig fint.

Noen av plaggene jeg har er aldri brukt og lappen henger fortsatt på, andre er brukt noen ganger og noe er brukt masse, men er fortsatt veldig fint og fortjener og bli brukt mer enn det jeg klarer.

Jeg skjønner at jeg ikke kan gi noe til alle, men én eller to, er fler enn ingen.

Under skriver jeg ned det jeg gjerne vil gi bort, så må det rett og slett være første kvinne til mølla. Jeg holder til i Asker og alt må hentes her. Det som er hentet strykes ut fortløpende!

 

– Leopard kjole str. L ubrukt fra Na-Kd –

Treningstights str. L ubrukt fra Cubus –

– Ullsokker ubrukt fra Nille – 

– Morgenkåpe str. L fra Cubus –

– Hvit myk shorts str. L ubrukt fra Cubus –

– Blå støvler fra H&M str. 40 – 

– Sneakers hvite, røde, blå str. 41 fra Guess- 

– Hvite sneakers str. 41 lite brukt fra Nelly –

– Grønn strikket genser fra BikBok str. L – 

– Rød veske (liten) fra BikBok – 

– Hvit kort pen kjole str. 44 ubrukt fra Cubus – 

– Rød bluse fra Tommy Hilfiger str. M – 

– Brunt mellom bredt belte med gullspenne str. 85 – 

– Sorte sneakers lite brukt str. 41 fra Din Sko – 

– Hvit skjortekjole fra Ellos str. 50 ubrukt – 

– V-hals genser fra Gant str. M – 

– Mørkeblå shorts stretch str. 42 fra Cubus – 

– Hvit lang pen kjole med røde/blå blomster str. L fra Forever21 – 

– Hvit hettegenser fra Zara str. M – 

– Sort skjørt stretch str. L ubrukt fra Cubus – (mitt favorittskjørt)

– Sort skjortekjole fra Cubus ubrukt str. 42 – 

– Sort t-skjorte fra Gina Tricot str. S lite brukt – 

– Grå collegegenser fra Nike str. L – 

– Slippers fra Ilse Jacobsen lilla str. 41 –

– Sort “livet er det fineste”-lue fra BikBok ubrukt – 

– Sort penbukse fra Cubus str. XL ubrukt – 

– Hvit skjorte fra Zara str. M –

– Hvit skjorte fra Zara str. S – 

– Hvit jeansjakke fra Kappahl str. M – 

– Lysebrunt belte med blå detaljer ubrukt str. 95 cm – 

– Sort belte str. 90 cm – 

– Løpesko Nike str. 39 – 

Send meg en melding på Instagram @martine.halvs ved interesse. Ber forresten pent om at kun interesserte med mulighet for henting tar kontakt💛 Siden jeg gjerne vil gi noe til flest mulig så kan det bare hentes to ting per person.

Du forblir selvfølgelig anonym.

DEL GJERNE.

Klem fra meg!

 

 

Sånn får du en perfekt bikinikropp:

Er du en som klikker deg inn på artikler som… ‘Sånn får du perfekt bikinikropp’, er du en som googler ‘hvordan gå kjapt ned i vekt’ eller for eksempel ‘hvordan får sommerkroppen’, så har du kommet helt rett.

Jeg tenkte nemlig at jeg skulle gi deg den ultimate oppskriften! For hvem vil vel ikke ha den perfekte sommerkroppen?

Vel, her har du hvert fall oppskriften jeg følger:

Sånn får du en perfekt bikinikropp:

 

1. Ta på deg et smil, alle blir finest da!

2. La være å klikke deg inn på artikler som forteller deg hvordan du kan gå ned noen kilo på et par uker – Sånn at du kan passe inn i sommerkjolen fra ungdomsskolen.

3. Gi bort sommerkjolen fra ungdomsskolen.

4. Husk at det er kjipt å angre på hvor mye tid man brukte på å være misfornøyd den dagen man blir gammel!

5. Du er bra nok, akkurat som du er. Og vi kan ikke bruke sommeren på å ikke ha det bra med oss selv. Det er rimelig kjipt.

6. Husk på at det ikke finnes noen som ser ut akkurat som deg – Det betyr at du heller ikke kan se ut som noen andre.

7. Gå rett i ryggen og vær stolt av det du har.

8. Og viktigste av alt?

Ta på deg en bikini og kos deg – Det fortjener du.

Klem fra meg! 💛

Nei, alle er ikke velkomne på stranda!

Endelig skinner solen uten for, endelig viser gradestokken sommertemperaturer og endelig kribler det i kropper etter å få hoppe i sjøen.

De bleke leggene mine lengter etter å få litt sol på seg, jeg ønsker fregnene på nesa mi velkommen og jeg gleder meg til å ligge som slakt på stranda.

Men apropos stranda. Vi snakker jo ofte om at absolutt alle er velkomne på stranda. Det viser det seg jo støtt og stadig at det ikke er. Enten fordi man soler seg toppløs, fordi man sitter i rullestol og bussen ikke har plass til å bringe deg dit eller at man har en tilstand som gjør at man blir uglesett.

For eksempel. 

Jeg tenkte derfor at jeg skulle gi noen eksempler på mennesker om faktisk ikke er velkomne på stranda, og hvis du kjenner deg igjen som et av de menneskene som er nevnt under, så burde du faktisk holde deg (LANGT) unna stranda:

1. Hvis du er en som ser nedlatende på andre. Er du en som ligger på det halvvåte håndkleet ditt, som skuer på andre sommerglade mennesker og tenker stygge ting om dem? Eller kanskje du kommenterer det til noen av de du er sammen med? Finn på noe annet å gjøre.

2. Hvis du ikke tåler at unger griner. Jeg kan si meg enig i at det er slitsomt med barn som griner. Det kan faktisk være skikkelig irriterende, men det er ikke sånn at jeg har noe mer rett til å være på stranda enn den gråtende ungen og foreldrene. Har jeg et problem, så får jeg finne meg en annen strand.

3. Hvis du blir lett støtt. Det kan hende du er et menneske som syntes at andre mennesker er ekle. Det betyr at hvis du for eksempel syntes mennesker med en annen hudfarge enn deg, folk med hårete rygger eller folk i rullestoler er plagsomme, teite eller i veien… Bli hjemme.

4. Hvis du er en som tar bilder av andre. Aldri vær det mennesket som tar bilder av andre. Ligger det en flott dame med brystene i været, betyr det faktisk ikke at du kan ta bilde av henne. Det samme gjelder hvis det er noen søte barn på stranda eller en mann som er større enn deg selv. Klarer du ikke å la være er et godt tips er å bad om natten (kan anbefales).

5. Hvis du er en av de som ikke liker å rydde opp etter deg. Det kan hende at du tror at søppelet ditt forsvinner hvis du lar det ligge igjen på bakken? Det gjør det dessverre ikke. Hvis ikke du evner å rydde opp etter deg, så har du faktisk ingenting på en strand å gjøre heller. Eller for så vidt noe annet sted.

6. Hvis du liker å seksuelt trakassere andre. Det kan være at du mener at du har rett til å seksuelt trakassere noen, at du liker å bli en dritt når andre går i badetøy eller at du liker å klype fremmede rumper i vannet… Men ikke gjør det.

7. Hvis du mener noen mennesker er stygge eller feite. Det kan hende at du blir både sliten og sur av å se valker, cellulitter, sixpacker, pappakropper og hud – Men da er nok det beste å holde seg unna stranden.

8. Hvis du er en av de som irriterer deg over glade mennesker. Sommeren betyr lek, latter og mye moro. Bli heller med i stedet for å irritere deg over de som spiller volleyball i vannkanten!

Utover det så er det jo bare å kose seg gløgg i hjel, nyte de deilige sommerdagene vi har og slå seg løs.

Kos deg, bad, nyt og lev livet.

Jeg er hvert fall skikkelig klar for stranda, er du? ☀️

De forbanna bøndene!

Jeg er oppvokst på en gård og min nærmeste nabo var jordbæråkeren. Hver sommer syklet jeg til stallen for å holde på med hestene, på jordene rundt meg jobbet bøndene og det var trygt, fint og barnevennlig.

Jeg har så mange gode minner. Alt fra når vi barna smakte på kornet som bonden hadde gjort i stand for å sende av gårde til vi lagde hytter på jordene av halmen som skulle fraktes videre. Eller når vi gikk på jordbærslang og spiste oss mette på jordbær lenge før middag. Ja, eller da jeg var hos bestefar og hilste på grisene få meter fra barndomshjemmet til pappa, som rullet seg i søla og hadde det som plommen i egget.

Jeg håper og tror at det fleste har fått med seg NRK brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Om ikke, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å sjekke den ut.

Jeg er fortsatt rystet etter det jeg fikk se og jeg klarer egentlig ikke å fatte og begripe at grusomhetene faktisk har funnet sted. For det er forferdelig, det er grusomt og det er så uholdbart det får blitt.

I dag er jeg sint og jeg er sint på alle som behandler dyra våre sånn som dette og som er så kyniske og grusomme at jeg brekker meg av bare tanken.

Men, jeg er også ganske lei meg. Jeg blir nemlig litt trist når jeg ser lange og sinte Facebookstatuser, illsinte influensere og truende kommentarer mot alle som ikke har gjort noe gærent. Som den tidligere naboen til bestefar, som der jeg er oppvokst og som de jeg kjenner, som lever og ånder for at dyra skal ha det best mulig.

For de bøndene jeg kjenner er skikkelig fine folk, som eier friske og glade dyr og som driver både landbruk og jordbruk sånn det burde drives.

De bøndene jeg kjenner er ikke noen groteske j*vler, noen for*ulte drittsekker og de fortjener hvert fall ikke å bli tatt livet av, sånn som noen i kommentarfeltene rundt om mener.

De bøndene jeg kjenner gjør en fantastisk viktig og god jobb, og jeg blir skikkelig lei meg over at noen ødelegger for andre.

Mye av det bøndene driver med er absolutt nødvendig næringsvirksomhet, og vi er nødt til å huske på det. For de bøndene som behandler grisene og dyrene sine på måten man fikk se i dokumentaren burde ikke være verdige nok til å kalle seg bønder en gang, og jeg håper at de aldri får komme i nærheten av et dyr igjen.

Det burde vært sånn at man fikk et bevis på at man kunne eie og ta seg av dyr når man ble 18 år, og at man kunne miste det på lik linje som man mister førerkortet om man brøt regler og gjorde noe ulovlig.

Men vi må huske å ikke sette alle i en bås og at de aller fleste bønder er fine folk.

Idioter og dårlige folk finnes det dessverre overalt.

Tusen takk til landets bønder som tar ansvar, som sørger for at dyrene har det bra og som er fine folk.

Del gjerne. 

Ti tanker på en tirsdag

✗ Tirsdager som idag skulle jeg gjerne hatt flere av. Sola har ikke vært så gavmild i dag, men vi har fartet rundt, spist god lunsj og vært ordentlig turister.

✗ Er det en ting jeg syntes er utrendy om dagen, så er det å annonsere for solarium😴

✗ Da jeg var yngre løy jeg om at jeg ikke likte vannmelon fordi jeg hadde fortalt meg selv at jeg ikke likte det, nå har jeg diiiiiilla!!! Glad jeg slutta å være vanskelig på trass. Haha.

✗ Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger på podkastepisoden som kom forrige uke og det betyr så enormt. Jeg har vært skikkelig spent siden vi spilte den inn og alle tilbakemeldingene har vært helt overveldende. Det er så sinnssykt verdt det når jeg leser alle meldinger, historier og fine ord. Takk til alle som deler.

✗ Det er helt rart hvor mye freshere man føler seg etter å ha vært litt i sola.

✗ Det er så mange kule, inspirerende, kloke og bra folk som følger meg. Jeg lærer noe hver dag, jeg blir inspirert hver dag og jeg er rett og slett sjukt takknemlig.

✗ Jeg har hatt spansk i fem år på skolen og jeg syntes oppriktig det er skikkelig trist at jeg ikke er bedre i spansk enn det jeg er. Jeg fikk 6 i spansk på ungdomsskolen og da sier det seg selv at noe er riv, ruskende galt.

 

✗ En jente sendte meg dette bildet på Instagram her om dagen og jeg fikk så lyst til å si noe. Jeg er nemlig en av de som jubler over at Nike har både klær og utstillingsmodeller som dette, i stedet for å sette meg ned å skrive en sinna kronikk om hvor håpløst det er. For i mine øyne er ikke Nike med på å normalisere fedme eller overvekt. I mine øyne er de med på å heie på alle, også på de som er overvektige. KLART de skal ha fint treningstøy de også og det er klart at alle skal være velkomne på trening. Er det noen vi virkelig burde heie på så er det jo de som er overvektige. Nike sier på ingen måte at det er helt rått å være tjukkas ved å gjøre dette. De inviterer alle til å komme seg på trening, små, store, høy, lav, tjukke eller smale – Og det heier jeg så sjukt på!

✗ Jeg har så dilla på sommerkjoler. Jeg vil ha alt og alle hele tiden. Her nede på Mallorca er det så mye fine damer med så mange fine kjoler!

✗ I morgen skal vi til Palma, spise italiensk og titte. Vi tenkte oss på restauranten til faren til Bianco Ingrosso, om vi finner frem. Nå skal jeg hoppe i dusjen og nyte kvelden💛

Klem i fleng!

Ti tanker på en tirsdag

✗ Til å ha en lang to do-liste foran meg, så er jeg overraskende rolig idag. Jeg er tilfreds! Jeg liker å tro at det har noe å gjøre med at jeg endelig fikk vasket kjøleskapet idag. Tro meg, det skal ikke gå så lenge til neste gang.

✗ I dag er den menshygienedagen. Eller, mensendagen som jeg kaller den. UNESCO estimerer at 1 av 10 afrikanske jenter går glipp av skolen på grunn av mensen, og til slutt dropper ut. Det gjør meg forbanna trist. Jeg gleder meg til den dagen mensen er like naturlig for alle, som det er å le.

✗ I dag har jeg etter mye om og men fått av meg akrylneglene mine. Jeg spurte om tips på Instastory i går og det viste seg ganske fort at jeg ikke er den eneste som egentlig ikke har peiling på hvordan man får det av. Det er jo så enkelt å få på, og et herk å få av.

✗ Fra realityhjertet mitt: Jeg håper og tror Thea og Henrik vinner Paradise Hotel. Jeg tror en av de kaster kula, og holder en knapp på Henrik.

✗ I går skulle jeg og C være litt rampete og slå til med en lunsjdate, på en mandag. Vi dro til vårt fast go to-sted for å spise burritoen vi har spist i fire år. Vi har ikke bare spist der ofte i fire år, vi har også alltid parkert der. Rett utenfor inngangen, helt prima. I det vi akkurat skulle til og begynne å spise i går kom hun ene som jobber der for å si at det lusket en parkeringsvakt rundt hjørnet og C gikk ut for å sjekke. Han gikk ut og spurte om det var lov å stå der (noe det har vært i fire år), men det har siden sist kommet opp et skilt, bak et tre, som forteller at det kun er lov til å parkere der etter fire. Det ekke ofte jeg ser C forbanna utenom hockeybanen, men fysøren…

Poenget mitt er at jeg skjønner at parkeringsvakter skal gjøre jobben sin, men du trenger vel ikke skrive bot på noen som har stått et sted i tre minutter, betalt og kommer ut og spør om det er lov å stå der, eller om man må flytte seg?! Han hadde jo ikke begynt å skrive boten en gang. Ikke vær så kjip a.

✗ I morgen reiser vi til Sverige for å besøke Sara og Emil. Jeg lengter så!

✗ Jeg satt meg tilfeldigvis ned i sofaen mens ‘Solskjær og æ’ surret og gikk på TV-en i går og jeg elsket det! Jeg syntes ofte at sånne serier kan bli litt fjasete, men den var morsom, sjarmerende og fin. Jeg visste ikke at Erik Solbakken var så vittig, haha!

✗ Vi. Må. Slutte. Å. Følge. Treningskontoer. Som. Bare. Prater. Piss. Vi snakker ofte om bloggere som kommer med villedende og skadelig informasjon, men det finnes altfor mange for eksempel treningskontoer på Instagram som oppfordrer til mye som ikke er bra. Som å ligge på et kaloriunderskudd på 3000 hver dag eller å bare spise 500 kalorier hver dag. Det verste er at noen av disse tjener fett på å snakke om ting de ikke har peiling på. Jeg veit selv hvor lett det er å bli påvirket og gå fem på, men vi MÅ være litt kritiske, for vårt eget beste💛💪🏼

✗ Har du hørt ‘Hustle’ av Pink? Jeg har dilla. 

✗ Nå skal jeg ta med meg den stive og støle kroppen min på fotballtrening.

Vi snakkes snart 💛

Til drittkjerringene i kommentarfeltet:

Vi snakker mye om at ungdommen oppfører seg så dårlig på internett, men det er jo faktisk foreldregenerasjonen som oppfører seg rævva! 

Det går vel ikke lenger en dag uten at det tordner rundt om i landets kommentarfelt. Enten om det handler om Märtha Louise og hennes nye kjæreste, om TV 2 programmet Sommerhytta eller om man er uenig i om en kjole er i gull eller i blå. Det krangles, blir spredd dritt og hat over en lav sko.

Jeg lurer egentlig på når voksne mennesker ukritisk begynte å kalle hverandre for drittsekker i kommentarfelt. Litt flaut, kanskje. Jeg lurer på om de gjør det når de sitter i møte på jobben og er uenige også…🙃

Jeg mener på ingen måte at man må elske at Sophie Elise har endret på utseende sitt nok en gang. Jeg mener på ingen måte at man må være stor fan av Shaman Derek. Jeg mener på ingen måte at man må digge Paradise Hotel-deltakerne.

Men jeg mener med hånden på hjertet at noen burde tatt seg en liten titt i speilet og stilt seg selv spørsmålet om man faktisk vil være så tåpelig, gretten og kjip som det enkelte gir uttrykk for at de er i kommentarfeltene.

Jeg blir helt svett på ryggen når jeg ser bestemødre, som har profilbilder der de spiser boller i solveggen med barnebarna sine skrive at en ung kvinne likner på en prostituert og at det eneste munnen hennes duger til er å suge. Wow, bestemor! 

Jeg blir målløs når jeg ser en pappa som man tydelig ser på profilen at trener et fotballag, omtaler en annen person som hjernedød og hjerneskada. Bra forbilde, papsen!

Jeg blir sjokkert når jeg ser en mamma skrive til en annen mamma at hun aldri burde blitt født med livmor, så dårlig og stygg mor som hun er. Sterkt. 

Sånn helt seriøst. Hva skjer a? Det er strålende at vi kan diskutere, argumentere og gi konstruktive tilbakemeldinger, men ærlig talt bestemor… Oppfør deg a!

Sitter dere med kaffekoppen på kontoret og hamrer løs på tastaturet? Sitter dere hjemme i godstolen, ser på reprise av God Morgen Norge, pusser brillene og lirer av dere dritt? Sitter dere i bilen for å hente barna deres i barnehagen og påstår at noen ikke fortjener plassen sin her på jorda?

Hva får noen til å holde på sånn? Jeg sliter liksom litt med å tro at man har det dødsfett med seg sjæl når man har et så stort behov for å spy ut dritt til noen andre.

Det virker som at altfor mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen ikke forstår at vi leser hva de skriver, at alt de skriver kommer på trykk og at det kommer til å stå der for alltid.

Vi snakker mye om mobbing og de aller fleste gir uttrykk for at det er noe de ikke syntes noe om og hver gang det publiseres en tragisk historie om mobbing viser alle sympati. Men kjære vene, det er så mange voksne som ikke er et fnugg bedre sjæl. Og dere har antakeligvis hørt det før, men det er ikke så rart at barn mobber, når dere holder på som dere gjør. Og er det helt seriøst sånn vi vil ha det?

Det vil hvert fall ikke jeg. 

Kan vi ikke heller være litt ålreite, rause og konstruktive? Kan vi ikke vær så snill å huske og ta med oss fornuften når vi hiver oss inn i et kommentarfelt? Kan vi ikke være så snill å drite i og oppføre oss rævva?

I dag er det Rusken på nett-aksjonen, og jeg håper du vil være med å rydde opp i søpla på nettet, og at du vil være med på å legge til rette for åpne, konstruktive og trygge diskusjoner – For alle.

For kjære Gerd, Torbjørn, Stine, Henriette, Stian, Tor-Morten og Hedwig, og resten av sinnataggene i kommentarfeltene… Jeg er så glad for at dere ikke er foreldrene mine, for det hadde vært skikkelig, skikkelig flaut.

PS: Husk på dette før du kommenterer:
#NOHATE

Jeg vil fortelle dere noe…

På søndag hadde jeg skikkelig knekken. Jeg grein som en unge og var skikkelig lei. Lei av hockey, lei av at C f*en meg aldri er tilstede, lei av kjipe folk og lei av dritt. Stakkars mamma som befant seg i samme rom, si. 

Tidligere i dag fikk jeg en mail av en jente som skrev at hun så gjerne skulle levd mitt liv, at det virker så spennende og fantastisk. Jeg burde kanskje blitt glad for at noen ser opp til meg og mitt liv på den måten, men hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg mest trist.

For livet mitt er skikkelig spennende og ja, det er fantastisk. Men det er langt i fra fryd og gammen hele tiden.

Det siste jeg vil er at noen skal se ned på sitt eget liv fordi jeg lever det livet jeg gjør. Eller, hvert fall det livet det ser ut som på sosiale medier.

Faktisk har jeg et motto om at jeg mye heller vil være venn med dere som leser og følger meg, fremfor at dere skal se opp til meg. Mest fordi det i mine øyne ikke er noe å se opp til, men også fordi jeg ikke er noe bedre enn noen av dere og fordi jeg syntes det er mye kulere at vi kan inspirere hverandre – Enn at jeg skal være uoppnåelig på noen som helst måte.

For det er jeg ikke. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle om søndagsknekken jeg hadde, men mailen fra jenta minte meg på hvor viktig det er å vise disse sidene av livet også.

For livet er ikke bare fine bilder på Instagram, store vennegjenger, skåling med vinglass og en haug av oppturer. Jeg skjønner at det er lett å glemme det, for jeg gjør det støtt og stadig selv også.

Det er enkelt å sammenlikne seg med hun på Instagram som virker å få til alt. Hun som er så pen. Som er så tynn. Som er så flink. Der alt virker så spennende.

Det er jo nærmest en klisje å i det hele tatt si det, men det er helt sant.

Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å vise frem livet helt ufiltrert og ærlig. Jeg legger sjeldent på et filter og er stort sett dønn ærlig på hvordan ting er.

Jeg har det skikkelig fint om dagen, det skjer mye spennende og det har gjort det lenge. Livet har på mange måter stått opp ned det siste halvåret, både for meg, for C og for oss.

Det har vært en haug av oppturer, det har vært en haug av nedturer, livet har vært fantastisk og tidvis skikkelig kjipt. Men på søndag når jeg hadde ‘knekken’, så handlet ikke det om at jeg ikke har det fint, for det har jeg. Skikkelig også, faktisk. Det var bare litt fullt, og av og til så er det, det. Det har egentlig vært fullt en måned. Fullt av følelser, frustrasjon, uvitenhet og en enorm miks av oppturer og nedturer.

Det har vært to dødsfall i familien som jeg ikke har skrevet om, i hensyn til andre de siste månedene. Det har skjedd andre ting på privaten, som jeg ikke har kunne skrevet om. Jeg har stått opp og ned på kjøkkengulvet og vært så lei meg og frustrert på C fordi han aldri er tilstede, på grunn av jobben sin, at jeg ikke har visst hvor jeg har skulle gjøre av meg. Jeg har vært innlagt på sykehus og vært veldig dårlig.

Innimellom all jubel, fine bilder, latter, glede og annet materiale det er lett å sammenlikne seg med.

Poenget mitt er vel egentlig å minne både meg sjæl, jenta som sendte mail og kanskje deg på at vi aldri veit hvordan ting egentlig er og at alle har sitt. Jeg klager på ingen måte, men livet skjer jo – Selv for de med en perfekt Instagramfeed og skrytestatuser på Facebook.

Uansett. Takk til alle som følger meg, som leser, som heier og som engasjerer seg. Takk for at jeg får være dønn ærlig og ufiltrert. Takk til alle som lærer meg nye ting og som inspirerer meg. Takk til alle som er en del av gjengen min her på sosiale medier.

Jeg digger dere🖤

Klem fra meg

 

 

Det som virkelig betyr noe

Sent i går kveld fikk jeg en lang melding fra en jente. Hun sendte melding for å fortelle at hun hørte på podkasten min og at hun likte den skikkelig godt. Takk! 

Vi utvekslet noen meldinger frem tilbake og hun fortalte meg at hun for et års siden var i en stygg ulykke som resulterte i at hun ble lam og at hun havnet i rullestol.

På en melding i innboksen på Instagram fortalte jenta om en hverdag som ble snudd på hodet, hvor tøft det var å tilpasse seg situasjonen hennes og at hun hver dag lette etter en ny mening med livet.

Jeg vet ikke hvor mange meldinger vi endte opp med å sende frem og tilbake til hverandre, men det jenta skrev traff meg, skikkelig. Kanskje spesielt da hun skrev dette:

Jeg leste den flere ganger og ble liggende å tenke.

Jeg er så heldig som kan stå opp hver morgen og være frisk.

Jeg er så heldig som kan ta på meg joggeskoa og dra akkurat hvor jeg vil.

Jeg er så heldig som kan løpe til melkesyra tar meg.

Jeg er så heldig som kan danse til langt på natt om jeg ønsker. 

Det slo meg hvor ofte jeg tar ting forgitt. Hvor ofte jeg glemmer å sette pris på livet mitt, hva jeg får til og hva jeg kan.

Samtalen med jenta gjorde at jeg ble liggende å stirre ut i løse lufta før jeg fikk sove og i dag tok jeg på meg joggeskoa, dro til treningssenteret og løp på tredemølla, samtidig som jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan, at jeg er frisk og sterk.

For Marthe. Jenta i innboksen på Instagram som minte meg på hvor forbanna heldig jeg er.