Det mest stilte spørsmålet de siste månedene. Nesten daglig har jeg fått spørsmål om jeg er gravid, noen har analysert humøret mitt, følelsene mine og konkludert med at svaret er at jeg er gravid. I går fikk jeg spørsmål om når jeg skal fortelle det. Så jeg skal fortelle det nå. Ikke at jeg er gravid, for det er jeg ikke. Men at…
Her ser du en mage som beveger seg når jeg danser…
En mage som har det desidert best når den får puste…
En mage som rister når jeg ler.
Vær så snill, slutt å spør om folk er gravide og slutt å kommentere kroppene til hverandre. Det er ikke din business, og du vet ikke om jeg vil ha barn, om jeg ikke kan få barn, om jeg har mistet, er syk eller om jeg gjør alt i verden for å få det. Ei heller om han jeg drømmer om barn med kan det.
Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg er så heldig å bli gravid en dag, og at verken celleforandringer, endometriose eller andre ting setter en stopper for det, og da lover jeg å fortelle det når vi er klare for det. Men vi har litt og hanskes med først.
Takk for at jeg kan puste med magan i fred 🤍
Hei og hå fra Stockholm, og fra den minst julete leiligheten i hele nabolaget. ❤️
I skrivende stund sitter jeg rundt kjøkkenbordet og spiser rester. Jeg har blitt en kløpper på å spise opp maten vi har i skapene og lage mat ut av… Det som er. Det er liksom ikke like fristende å stelle i stand fredagstacoen eller noe annet digg når jeg er alene, som når vi er to her hjemme, og siden jeg droppa sjokkis til middag i går kan det hende at det blir det idag. 😂
Det nærmeste det kommer jul her hjemme er julebuketten mammaen til C sendte oss, og julegavene som ikke har plass noe annet sted og som står i stua. Det river litt i hjertet på en som er så glad i jula som meg, men jeg trøster meg med at vi snart skal få jul i monitor.
C reiste i går morges for å spille kamp i kveld, og han kommer hjem i morgen tidlig. Det stakk litt i hjertet å skulle være alene to netter rett før han dro, men det går overraskende bra. Vi er jo tross alt proffe på å være i fra hverandre, og er det noe 2020 har lært meg, så er det å trives i eget selskap. Og leiligheten er aldri så ren og pen som når jeg er her alene, haha! Det skal sies at jeg ikke lider noe nød når det kommer til å skravle hvert fall, for som dere ser så et det hotline til Stockholm fra både Nesodden, Oslo, Narvik og ja… Jeg husker ikke hvor C er, lol.
Jeg får ofte spørsmål om hva som er best og verst med det livet vi lever. I går da jeg kjørte til Södermalm for å fikse noe, så fikk jeg en takknemlighetsbølge skyllende over meg. Det gikk opp for meg at der sto jeg, dønn alene i Stockholm og følte meg… Sterk. Det er vanskelig å forklare, for selv om vi lever et rart liv som ikke er fremmed for utfordringer og selv om jeg av og til drar meg i håret, så er det også innmari fint. Tenk på alt jeg får oppleve! Alle steder jeg får reise. Alle mennesker jeg får treffe. Alle mulighetene jeg får. For det er en styrke å klare og være alene, og spesielt i en ny by, uten verken familie eller venner rett rundt hjørnet. Og i går, for første gang siden vi flyttet utenlands igjen, så kjente jeg på den deilige følelsen av styrke og selvstendighet. Jeg skal prøve å huske på det neste gang jeg vrir meg i frustrasjon over det ene eller andre på grunn av den hersens hockey’n eller når C sier at sånn blir det ikke, fordi det kampen er flytta eller hvem vet hva. Haha!
I dag har jeg jobba, løpt meg en tur og så fort jeg er ferdig å oppdatere dere, så skal jeg på butikken. I kveld står det hockeykamp på planen, og jeg lurer jaggu på om jeg skal begynne på Sex And The City på nytt, hehehe.
MEN! Hallo! I dag fikk jeg en stor nyhet, og jeg gleder meg SÅ til å dele det med dere i 2021. Jeg hadde faktisk ikke trodd det, så ja… Klyp meg i armen sier bare jeg. Haha! Det føles cirkabirka sånn her:
Nå skal jeg klappe igjen tåta, også snakkes vi seinere. Jeg håper du har det fint og grattis til deg som har fått juleferie, jeg håper du koser deg gløgg ihjel.❤️
Klikk HER for å se video, trynet mitt og hva jeg tenker ❤️ Det er både litt skummelt og sårt, men sånn er’e.
Jeg husker da #tagsforlikes var en greie, da man kunne laste ned en app og kopiere de mest populære hashtaggene. Var man heldig kunne man treffe blink og skaffe seg hundrevis av likes fra fremmede spøkelseskontoer. Det gjorde også at det fort kunne strømme inn med falske spøkelsesfølgere. I samme app kunne man slenge inn en bestilling på følgere, og falske følgere kunne strømme inn like kjapt som falske likes.
Heldigvis så slutta det å være kult da jeg var ferdig på ungdomsskolen og jeg bestemte meg faktisk for snart to år siden at jeg ville lage en ny konto. En 100 % ekte konto. Uten spøkelsesfølgere, uten altfor høye tall fra land jeg aldri har vært i en gang og uten falskt engasjement. Uten noen apper i gråsonen.
Jeg slettet kontoen min, med titusenvis av følgere, og lagde en ny. En ny konto bestående av 100 % ekte, kule og bra følgere, en konto full av ekte engasjement og en konto som er meg. For jeg forsto på et tidspunkt at det er så vanvittig mye bedre med få og gode følgere, en en haug av følgere som bare er der, fordi de er falske.
Jeg vet ikke om du vet hvor lang tid det tar å kjøpe følgere? Tja, det kan lett ta bare et minutt. Wooops, så har du tusenvis av nye følgere. Nye, falske følgere. På ungdomsskolen gjorde det ingenting, men så fort Instagram begynte å bli en ordentlig jobb for meg, så forsto jeg at det betydde alt.
For om man som influenser skal samarbeide med et norsk merke, som skal ut på det norske markedet, så hjelper det ikke at du har hundretusenvis av følgere, om statistikken din er som dette:
Og hvis man presenterer de hundretusenvis av følgerne sine, som ikke en gang forstår norsk for å virke mer attraktiv, så er jo det man driver med i bestefall svindel. Hvert fall om man tar betalt for følgerne fra Indonesia.
Allikevel så krever (heldigvis) de fleste samarbeidspartnerne innsikt, både på hvem følgerne dine er, hvor de bor og hvor gamle de er. Hvordan engasjementet er og hvor aktive følgerne dine er. Det finnes tall på alt, så det straffer seg fort om man er mer opptatt av å se kul ut med mange følgere, enn å drive business. Influenserbransjen kan tidvis oppleves som litt hodeløs, og den har kanskje vært det, men jeg vil tørre å påstå at den ikke er det lenger. For til tross for at hvem som helst kan kalle seg en influenser og at man står fri til å si, og gjøre hva man vil, så er det business vi snakker om. Det er ikke snakk om usikre jenter som tjener millioner fra jenterommet og idiotiske bedrifter som kaster penger etter de som om det skulle være likes. Det er ofte snakk om unge, kreative, tøffe og dyktige mennesker som ønsker å drive sin egen business – Og bedrifter som ser sitt snitt til å øke sine salg og sin kjennskap i samarbeid med de. Det handler om samarbeid. Om gevinst. Om profitt. Selger man ikke, så får man ikke, og det sier seg selv at falske følgere ikke selger.
Et hvert luftslott sprekker, og det er vanskelig å skape både kvalitet, troverdighet og resultater med luftslott. Det vet de som driver business, både influenserne og bedriftene.
Jeg syntes det er kjipt når en hver konstruktiv kritikk av egen bransje ender opp med å bli omtalt som en krangel, og jeg skulle likt og sett at konstruktiv kritikk som ble lagt på bordet hos bedriftene jeg er så heldige å jobbe med ble degradert til krangling. Det vitner om at inntrykket av bransjen min kanskje fortsatt henger litt igjen med hva det en gang var, men sist jeg sjekket så er det en bransje som omsetter for hundrevis av millioner – Bare i Norge. Da syntes jeg at man kan holde seg for god til å kalle det for krangling – Ja, og med å kjøpe følgere.
Jeg tror også det er viktig å være bevisst i kritikken sin og at man skal trå varsomt når man peker ut noen som svindlere og som noen som kjøper seg til luftslott i håp om å skape suksess. Det funker sjeldent. Hvorfor man må være bevisst? Jo, fordi krangling og peking hit og dit kan skade en bedrift som antakeligvis jobber beinhardt for å holde seg på beina.
Jeg veit ikke hva poenget er med å kjøpe falske følgere, eller jo, jeg skjønner poenget, men det er dust. Det er dust å kjøpe følgere for å fremstå mer poppis, det er dust å kjøpe følgere for å fremstå mer kjent du er og det er dust å friste samarbeidspartnere og annonsører med følgere du ikke har.
Jeg håper heller ikke at en debatt om hvem som kjøper følgere og ikke skader bransjen min mer enn hva den allerede blir av juksemakere. Men de finnes over alt, og suksessen de higer etter kommer ikke av å Google «buy Instagram followers», bedriftene jeg jobber med ser nemlig det. Jeg ser det. Følgerne ser det. Og det er ingenting annet enn flaut.
Heldigvis så er de aller fleste ærlige og redelige, og det er jeg skikkelig glad for.❤️ Det er jo egentlig ganske enkelt å se hvem som er det og ikke, for har man over hundretusen følgere, men mindre engasjement enn hva pappa får når han legger ut bilde på Facebook, så er det jo noe som skurrer… Om noen etterspør statikken din og du kvier deg for å vise den frem, så er det også noe som skurrer, men jeg skjønner at det er kjipt å vise frem de ikke så ivrige følgerne fra Russland, som kanskje kommer fra gammel moro. Jeg tror jo for så vidt også at de russiske følgerne driter i at du poster stories der du babler på norsk eller bilder av matretter på norsk, uansett hvor inspirerende man er.
Det er ikke alltid de største profilene som er de beste, og selv om det er lett å la seg lure, og friste så er det synd for alle de kule, bra og inspirerende profilene som jobber rumpa av seg for å få det til. De heier jeg på, også håper jeg de dette gjelder er litt svette på ryggen og at de kanskje endrer litt taktikk, i respekt for bransjen vi er en del av. Bransjen bestående av en spennende, interessante, inspirerende og kule mennesker som prøver å få til noe og nå frem med budskapet sitt – Uten å fake💪🏻
God lørdag fra meg og dobbelthaka 💕 Og velkommen til den siste dagen som 21 åring! Det gir meg litt hetta, men det går fint. Jeg hadde jo tross alt litt hetta for å bli eldre i fjor også, og året før der, og det har jo gått ganske så fint (heldigvis😂).
I dag står det litt trim med mamsen, Ukeslutt hos NRK, håndballkamp til lillesøs, kampen til C og et temmelig forsinka julebord med laget til C på planen. Her erre bare å holde tunga rett i munn for å si det sånn, men supersupporteren er klar for forhåpentligvis to seiere, både her og der 👋🏻
Jeg vet ikke en gang om det er lov til å kalle det for julebord så langt ut i januar, så la oss kalle det for nyttårsbord i stedet. Jeg vrenger meg liksom litt i tanken på jula akkurat nå, for jeg var temmelig forsynt når den er over – Men frykt ikke, det er ikke så lenge til jeg begynner å glede meg igjen. Men, la oss vente en god stund til med det!
Jeg ville egentlig bare stikke innom og gi dere en liten update, og ønske dere en fin lørdag. Jeg må nesten klappe igjen macen og få fart på sakene her, jeg lurer litt på når jeg skal rekke å dra på meg finstasen før i kveld – Men det løser seg vel. Jeg gleder meg hvert fall til å vise dere den fine dressen jeg skal ha på!
Skru på radioen din cirkabirka 12.45 om du vil høre med skravle!
Klem i fleng, selv om jeg fortsatt ikke helt hva det egentlig betyr😂💕
Bare for å ha sagt det: Vi snakker mye om at ungdommen oppfører seg så dårlig på internett, men det er jo faktisk foreldregenerasjonen som oppfører seg rævva!
Det går vel ikke lenger en dag uten at det tordner rundt om i landets kommentarfelt. Enten om det handler om bompenger, om man er uenig i om en kjole er i gull eller blå eller om ungdom som engasjerer seg i klimakampen.
Jeg lurer egentlig på når voksne mennesker ukritisk begynte å kalle hverandre for drittsekker i kommentarfelt. Litt flaut, kanskje. Jeg lurer på om de gjør det når de sitter i møte på jobben og er uenige også…🙃
Jeg mener på ingen måte at man må digge Greta Thunberg. Jeg mener på ingen måte at man må være enig i bompengeprisene. Jeg mener på ingen måte at man må digge Ex On The Beach-deltakerne.
Men jeg mener med hånden på hjertet at noen burde tatt seg en liten titt i speilet og stilt seg selv spørsmålet om man faktisk vil være så tåpelig, gretten og kjip som det enkelte gir uttrykk for at de er i kommentarfeltene.
Jeg blir helt svett på ryggen når jeg ser gamle lærere, som har lært meg at man alltid skal være hyggelig, skrive at en ung jente burde bli buret inne og kneblet. Kul lærer!
Jeg blir målløs når jeg ser en pappa som man tydelig ser på profilen at trener et fotballag, omtaler en annen person som hjernedød og hjerneskada. Bra forbilde, papsen!
Jeg blir sjokkert når jeg ser en mamma skrive til en annen mamma at hun aldri burde blitt født med livmor, så dårlig og stygg mor som hun er. Sterkt.
Sånn helt seriøst. Hva skjer a? Det er strålende at vi kan diskutere, argumentere og gi konstruktive tilbakemeldinger, men ærlig talt papsen… Oppfør deg a!
Sitter dere med kaffekoppen på kontoret og hamrer løs på tastaturet? Sitter dere hjemme i godstolen, ser på reprise av God Morgen Norge, pusser brillene og lirer av dere dritt? Sitter dere i bilen for å hente barna deres i barnehagen og påstår at noen ikke fortjener plassen sin her på jorda?
Hva får noen til å holde på sånn? Jeg sliter liksom litt med å tro at man har det dødsfett med seg sjæl når man har et så stort behov for å spy ut dritt til noen andre.
Det virker som at altfor mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen ikke forstår at vi leser hva de skriver, at alt de skriver kommer på trykk og at det kommer til å stå der for alltid.
Vi snakker mye om mobbing og de aller fleste gir uttrykk for at det er noe de ikke syntes noe om og hver gang det publiseres en tragisk historie om mobbing viser alle sympati. Men kjære vene, det er så mange voksne som ikke er et fnugg bedre sjæl. Og dere har antakeligvis hørt det før, men det er ikke så rart at barn mobber, når dere holder på som dere gjør. Og er det helt seriøst sånn vi vil ha det?
Det vil hvert fall ikke jeg.
Kan vi ikke heller være litt ålreite, rause og konstruktive? Kan vi ikke vær så snill å huske og ta med oss fornuften når vi hiver oss inn i et kommentarfelt? Kan vi ikke være så snill å drite i og oppføre oss rævva?
For kjære Morten, Mette, Gunnhild, Stig og Jan-Tore, og resten av sinnataggene i kommentarfeltene… Jeg er så glad for at dere ikke er foreldrene mine, for det hadde vært skikkelig, skikkelig flaut.
Det hender (ganske ofte) at jeg får tilbakemeldinger som jeg lurer på om egentlig er ment positivt eller negativt. Du vet når noen sier ting som for eksempel “du har veldig fint hår altså, MEN”. Ahhhh….
Jeg tenkte derfor det kunne være gøy å samle noen av disse kommentarene, fordommene og utsagnene, for å svare på de. Hvert fall så godt jeg kan.
Nå skal det sies at det er litt vanskelig å svare på hvorfor det ene øyet mitt av og til er større enn det andre på bilder, men jeg kan jo skjønne at det er vanvittig irriterende. Makan, liksom.
✘✘✘
Jeg klarer ikke å høre på noen av podkastepisodene dine fordi du puster så mye i bakgrunnen. Kan du slutte med det?
Hei og takk for tilbakemelding! Bare for å unnskylde meg selv litt så er nesa mi knekt fem ganger og jeg har ganske så mange utfordringer når det kommer til pust. Faktisk har jeg over halvparten så lite oksygenopptak gjennom nesa som det de fleste andre har. Jeg syntes det er ganske kult med folk som ikke lar vær å gjøre noe de syntes er kult selv om de kanskje har noen utfordringer knyttet til det. Det er liksom kult med folk som ikke kan gå 100 % men som gjør det for det. Uten sammenlikning forøvrig. Heldigvis så klager de færreste og heldigvis så er det da mye annet man kan høre på. Men igjen, takk for tilbakemelding. Man blir ofte litt bedre av det 💛
Hvorfor oppfordrer du til overvekt?
Det er mulig jeg har gått glipp av noe, men jeg tror aldri jeg har oppfordret til overvekt. Det jeg derimot ønsker å oppfordre til er at folk skal gjøre ting som er bra for dem. At folk skal være i fysisk aktivitet, spise mat som gjør dem godt og gjør ting som gjør dem glad. Uavhengig av størrelse og fasong! Om jeg sier at alle kan gå på stranda uansett hvordan de ser ut, så er jo det fordi alle kan gå på stranda uansett hvordan de ser ut. Det å si at en som er overvektig kan gå på stranda er ikke å oppfordre til overvekt, men å oppfordre til å gjøre ting som er digg (som å være på stranda) og til å ha det best mulig med seg selv. For ingen skal trenge å skamme seg for å være som man er og jeg tror vi kommer mye lengre med å heie på hverandre, enn å få folk til å skamme seg. Enig?
Hva har du i mot folk som opererer seg?
Ingen verdens ting. Det er klønete å la være og operere et vondt kne fordi jeg syntes folk som operer seg er dumme. Neida, fra spøk til alvor. Jeg har ingen verdens ting med hva folk gjør med seg selv og folk kan gjøre akkurat hva de selv ønsker. Det eneste jeg syntes er kjipt er når man oppfordrer andre til å gjøre det samme. Det beste er jo at vi heller putter pengene inn på sparekontoen vår og gir faen i å endre på oss selv, men man er ikke mindre verdt eller håpløs om man velger å gjøre det.
Du sier hele tiden at du ikke bryr deg om hvordan du ser ut, men på en del bilder så ser det ut som at du bryr deg veldig?
SELVFØLGELIG BRYR JEG MEG OM HVORDAN JEG SER UT! Nok capslock. Jeg prøver bare å ha et avslappet forhold til det, og det er jeg ekspert på noen dager, og litt dårlig på andre. Det hadde vært ganske uinspirerende og kjipt å alltid gå rundt i joggisen og gi beng i hvordan jeg ser ut, og jeg som alle andre har også et behov for og føle meg både fin og fresh!
Hvorfor liker du ikke de andre bloggerne?
Bloggere er ikke en egen art med kjipe og rare folk, selv om en del påstår det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste en som jeg ikke liker akkurat her jeg sitter nå. Det hender at det er ting jeg liker dårlig, men det handler ikke om at personen er et dårlig eller kjipt menneske. Jeg liker dårlig når bloggere oppfordrer andre til å endre sitt eget utseende eller til å ikke spise mat for eksempel, men det handler ikke om at det ikke kan være hyggelig å spise middag sammen.
Smil til verden, så smiler verden til deg💗
I dag har jeg fått konstatert en gang for alle: Hverdagen er offisielt i gang etter sommeren og det merkes både i innboksen og på folk som er på butikken etter jobb. Folkeskikken tok vel aldri ferie, eller?
I dag har jeg hatt en sånn dag der jeg har fått ting gjort, i treningstøyet. Jeg har fått gjort en hel del her hjemme, gjort unna jobb som har måtte blitt gjort, gått en tur og hatt dårlig samvittighet for at jeg har gjort det midt på lyse dagen på en onsdag. Jeg lurer på når jeg skal lære meg at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at jeg av og til har dager der jeg har mulighet til det. Jeg hadde jo det da jeg jobbet i butikk også, men jeg tror det henger sammen med at jeg er livredd for at folk ikke tror jeg jobber eller gjør noe nyttig.
Jeg trøster meg med at både sykepleiere og brannmenn også av og til har mulighet til å gå tur på lyse dagen på en onsdag. Ikke det at jeg er noen av delene.
C dro til Sveits tidligere i dag og kan vi bare prate litt om hvor fin han er? Neida, vi trenger ikke, men jeg vil hvert fall tørre å påstå at det er dårlig gjort å være så fin to minutter før han skal dra bort i flere dager. I morgen er det duket for første CHL kamp (Champions Hockey Leauge) og jeg tror nesten at jeg gleder meg mer enn han. På den ene siden så føles det ut som at sesongen sluttet for et kvarter siden, mens det på den andre siden er på høy tid at det drar i gang igjen.
Det ser forresten ut som at stakkar’n har et sterkt behov for å vise frem klokka si, men det skal sies at han hadde dårlig tid og egentlig var på vei ut av bilen da bloggeren ropte ‘LA MEG FÅ ET BILDE AV DEG DA’.
Apropos butikken! Jeg tror aldri jeg kommer til å venne meg helt til å gå inn i en butikk og se boka mi. Jeg tenker av og til på de som ikke liker meg og hvor irriterende det må være for de, haha! Sorry folkens.
Jeg håper onsdagen din har vært fin! Nå skal jeg forberede meg til en innspilling med NRK i morgen, før jeg skal spille fotballkamp i kveld.
Klem fra meg💛
