I dag er dagen…

Hei og velkommen til hockeybloggen. Jeg skulle gjerne skrevet om at jeg har fikset neglene mine, at sola skinner eller at jeg har ryddet i klesskapet i dag, men akkurat i dag finnes det viktigere ting. Oh boy, jeg er så nervøs. Det kjennes ut som at det på den ene siden er 17.mai og at det på den andre siden skal skje noe forferdelig. Shit pomfritt. 

Tingen er den at det i dag er den syvende uken med ‘sluttspill’. I hockeyverden er det, det største. Det spilles kvartfinaler, semifinaler og finaler. Det har altså vært kamper annenhver dag i syv uker. SYV UKER! Laget til hockeyspilleren min er i finalen, og vinner de kampen i dag, så vinner de gull. Taper de, MÅ de vinne på onsdag, og om ikke, så blir det sølv.

Det har omtrent ikke dreid seg om noe annet de to siste månedene her i heimen og konkurranseinstinktet mitt koblet seg på for en del uker siden. Ikke faen at de skal tape. Jeg har ikke brukt så mye tid, energi og krefter på dette for at det ikke skal gå veien nå skal jeg si deg.

Jeg har til og med blitt en av de som skriker på motstanderlaget, som synger sangene til supporterne og som er oppdatert på absolutt alle hockeynyheter. Noen vil nok kalle det hjernevasking, og jeg sier meg ikke uenig. Jeg er hvert fall svært miljøskada.

Men, for å bable om litt annet enn hockey (for dere som gir beng, det er helt greit), så har jeg håndtert dagens nerver med en treningsøkt, med å vaske leiligheten, med å shave bikinilinja og rydde i klesskapet. Jeg har nemlig tro på at hvis jeg rydder i alt annet, så rydder jeg i følelsene mine også. Det hjalp litt når en av de andre damene sendte snap av at hun tok sol for å forbrede seg til kampen. Akkurat som at det hjelper at jeg shaver bikinilinja og at hun tar sol. Heia, heia du liksom.

HAHA!

Aprops negler. Jeg fikset neglene mine på fredag og jeg har ikke gjort det siden videregående. Jeg hadde helt glemt hvorfor jeg sluttet med det, men ble fort påmint om hvorfor… Nå må jeg nemlig spørre om hjelp når jeg skal åpne en ny Pepsi Max-boks. Eller hente en gaffel og ta saken i egne hender. Men, fint er det hvert fall.

Nå skal jeg hive innpå med litt mat, vente på at familien ankommer og prøve å håndtere nervene. Jeg er for så vidt glad for at C ikke er 10 % så nervøs som meg en gang. Takk og lov!

Jeg krysser det jeg har, samtidig som jeg gleder meg til at C skal ta seg av alt av husarbeid og middagsplanlegging de syv neste ukene.

Jeg håper at mandagen din har vært fin💛

Skulle du være gæren nok så begynner sendinga til kampen 18.30 på TV 2 Sport 2 idag. Og om du vil se på noe annet kan du se ‘Sex Education’ på Netflix.

 

 

Det er HELT normalt!

Tidligere i dag fikk jeg melding fra en yngre jente. Jenta lurte på om jeg hadde noen tips til hvordan hun kunne unngå å få valker på magen når hun sitter.

Hun skal nemlig på sydenferie med familien sin og hun kan ikke huske sist hun har turt å være på stranden i bikini. Og grunnen? Jo, at hun får valker når hun sitter ned.

Jeg sendte derfor to bilder fra kamerarullen min til denne jenta, og jeg vil gjerne dele de med dere andre også.

For dette er min kropp. På bildet står jeg på tærne, sånn at bena mine skal se sterke ut. Jeg svaier ryggen så rumpa mi skal se fin ut. Og om jeg holder inn magen? Så mye at jeg måtte holde pusten.

Dette er også min kropp. Det ble tatt få sekunder etter det andre bildet. På bildet sitter jeg ned på senga, jeg puster ut og jeg slapper av. Stort sett så er kroppen min sånn som dette. Stort sett så er den helt vanlig og normal. Sånn som alle andre sine kropper.

For selv om vi blir fortalt at vi skal ha flate mager, hvordan vi kan bli kvitt valkene våre på 1-2-3 og samtidig som vi ser perfekte kropper på Instagram, så får de aller fleste av oss en valke, eller fem på magen når vi sitter ned. Hvert fall i virkeligheten.

Vi er nemlig helt normale, og vi må ikke finne på å tro at vi er unormale. Og hvis vi tenker oss om… Hvor mange av oss bryr oss egentlig om hvordan andre ser ut på stranda? Selv har jeg hvert fall mer enn nok med meg selv og min egen mage, til å bry meg om hvordan noen andre ser ut.

Jeg syntes verken at jenta som skal på sydenferie eller at jeg som sitter hjemme i sofaen og gleder meg til påskeferie skal bruke tiden vår på å holde inn magen, på å ikke tørre og vise oss frem sånn som vi er og tro at vi ikke er bra nok!

La oss prøve å leve, danse, spise god mat, nyte, le og akseptere – valker eller ei ☀️ Ja, og huske på at vi er HELT normale – Og at det er helt fint.

 

Det å være en hockeyfrue

Nå skal jeg skrive om noe jeg egentlig syntes at det er skikkelig teit å skrive om. Jeg syntes faktisk at det er ganske flaut. Men jeg skriver det fordi jeg i går ble stoppet opp på kampen til kjæresten min av en som skrøt av meg ved å si «jøss, det er hockeyfrua si det, du har skjønt hvordan det skal være». Fordi jeg var på kampen som kjæresten min spilte. På bursdagen hans.

Men jeg skriver dette aller mest fordi en journalist ringte meg i går for å spørre om hvordan det var å være hockeyfrue i sluttspillet. Hockeyfrue. Martine, 21 år, hockeyfrue.

Jeg opplever mye kult på grunn av jobben til kjæresten min. Jeg får besøkt steder jeg ellers aldri hadde gjort, jeg blir rik på uforglemmelige øyeblikk, jeg lærer mye og jeg er så heldig å ha blitt kjent med mange bra mennesker. Ja, og en haug av bra damer på grunn av jobben til kjæresten min. Verden over.

Jeg kjenner damer som omtrent tar seg av tre barn alene, fordi mannen deres spiller hockey.

Jeg kjenner damer som driver store, egne firmaer, som er sammen med hockeyspillere.

Jeg kjenner damer som jobber døgnet rundt for å få hverdagen til å gå rundt, fordi mannen spiller ishockey.

Jeg kjenner damer som har flyttet tre ganger i år og bor i en koffert, fordi mannen deres spiller hockey.

Jeg kjenner sterke, bra, imponerende, flotte og tøffe damer. Damer som tilfeldigvis er sammen med menn som spiller ishockey.

Og hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg de færreste av disse syntes det er fett å til syvende og sist å bare være en hockeyfrue. 

For vi er ganske mye mer, og ikke for å være vanskelig eller noe sånt, men jeg tviler på at jeg hadde blitt kalt søppelfrue om samboeren min hadde vært renovasjonsarbeider. Ei heller lærerfrue om mannen min var lærer. Men, ikke vet jeg.

Jeg er skikkelig stolt av kjæresten min. Jeg er stolt av det han presterer, det han gjør, det han får til og av hvem han er, men hva han jobber med definerer ikke hvem jeg er, ei heller hva jobben min som kjæreste er. Jeg går heller ikke rundt og bare gjør “hockeyfrue” ting fordi han spiller ishockey.

Jeg kan godt tulle med “hockeyfrue” jeg også, men jeg er på ingen måte interessert i å stille opp i en sak der jeg skal snakke ut om livet som hockeyfrue. Men jeg kan godt fortelle om at alt ansvaret ligger på meg her hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han er mer borte enn han er hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han ikke kan være med i begravelsen til et familiemedlem fordi han spiller kamp. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han må prioritere å sove, fremfor å bidra hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når alt tidvis handler om han. Hva han skal. Hva han må gjøre.

Og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er å ha tre barn i tillegg, og skulle balansere det – Nesten alene.

Til syvende og sist så er det mest moro, det gir ekstremt mye og det er skikkelig kult. Men når han kommer inn døra etter en kamp så er han bare kjæresten min, og ikke en hockeyspiller.

Så hvis journalisten er keen på en sak, så kan jeg, og garantert flere fortelle om hvordan det er på privaten. Hvordan det er når de kommer hjem midt på natten, enten sure, eller glade. Hvordan det er når de må stå over ting som er viktig for oss, på grunn av jobbene sine. Hvordan det er når alt handler om de, at de skal prestere og hva de må gjøre. Og det er sjeldent glamorøst. Det er mye sure sokker, husarbeid, matlaging, diskusjoner og frustrasjon.

Ja, og det er dessverre altfor lite shopping, kafebesøk og luksus. Men, alle de “hockeyfruene” jeg kjenner fortjener hvert fall en stor klapp på skulderen. Takk til alle dere som holder ut, som gjør det mulig og som holder på å rive av dere håret fordi mannen aldri er hjemme.

De er nemlig helt rå, og fortjener all hyllest de kan få 💓

 

Hæ, trener du med sminke?!

Tidligere i uken var jeg på en gruppetime på treningsenteret. Eller, gymmen, som kjæresten min kaller det.

Samme dag hadde jeg hatt en diskusjon om sminke på trening sammen med noen kollegaer, og når en av de mest sporty sa “jeg trener nesten alltid med sminke jeg”, utbrøt jeg “hæ, trener du med sminke?”.

Jeg tillot meg derfor å observere hvor mange som egentlig bruker sminke når de er på trening senere den dagen. Før timen altså. For så fort vi er i gang har jeg nok med å holde tunga rett i munn. Ja, og være glad for at jeg slipper å få foundation på t-skjorta når jeg tørker svetta i fleisen.

Jeg trener nemlig aldri med sminke. Jeg føler at jeg ikke får gitt alt om jeg har på meg sminke. Sminka blir liksom i veien, jeg føler at jeg ikke får svettet ordentlig og at fokuset mitt blir liggende på utseende – Og ikke på det å klarer et par runder til.

Kanskje er grunnen at jeg i flere år trente opp til to ganger om dagen da jeg spilte fotball, og at det både var upraktisk og uinteressant. Eller så er kanskje grunnen at jeg bare lærte meg å gi faen. For til tross for at jeg tidvis skulle ønske at jeg var en av de freshe damene som alltid går med matchende treningstøy, en stilig frisyre og perfekt lagt sminke på trening, så kunne jeg personlig egentlig ikke brydd meg mindre.

Jeg er jo tross alt på trening for å trene, og ikke for å vise meg frem eller for å bli sjekka opp.

Jeg lurer forresten på hvorfor jeg aldri blir sjekket opp på trening:

Merkelig. Jeg skylder på dårlig matching av overdel og sko. 

Jeg kjøper absolutt greia til di som drar rett fra jobb og på trening (selv om jeg personlig hadde gnikket den av meg). Jeg klandrer heller ikke di som er mer opptatt av hvordan sminka sitter enn hva pulsklokka sier. Det viktigste er jo tross alt at vi faktisk er der og at vi kommer oss over dørstokkmila.

Men! Jeg tror at det for veldig mange handler om at man kanskje er litt ubekvem, at man tror at man blir sett på og at folk bruker energi på hvordan akkurat du ser ut.

Og for å være helt ærlig så tror jeg de aller fleste har mer enn nok med seg sjæl jeg! Jeg har hvert fall det. Og hvis man trener på et senter der det er viktigere å være perfekt enn i fysisk aktivitet, så tror jeg sannelig at jeg hadde sagt opp og funnet meg et annet.

For meg er treningssenteret en arena der jeg kan være meg selv. Der jeg slipper å holde inn magen og tenkte på om øyenbryna mine er “on fleek” eller ikke. Jeg vet at det ikke er sånn for veldig mange, men det er mulig – Og man er faktisk velkommen selv om man dropper sminka en dag. Hehe!

God trening, om du så trener uten sminke eller med💄

OOOG! Bruker du sminke på trening eller ikke?

 

 

 

 

Gratulerer til…

Reklame | PostNord Norge

GOD MANDAG, gjengen! Dagen i dag har bestått av møter, møter og enda litt flere møter. En inspirerende og bra mandag. Ja, til tross for at jeg forestilte meg at det var søndag da alarmen ringte i dag morges. Det var tøft. 

Akkurat nå er jeg hjemme hos mamma og pappa, og det passer utmerket, for jeg skal nemlig poste en pakke samtidig som jeg skal hente en annen på posten. I forrige uke delte jeg en konkurranse på Facebook med mulighet for å vinne en landslagsdrakt signert av alle gutta på det norske fotballandslaget, i går trakk jeg konkurransen og idag skal jeg sende pakken med MyPack GO. Det er en tjeneste levert av PostNord, for oss som skal sende pakker under 20 kg til mottakere i Norge. Genialt og enkelt. 

Postkontoret blir jo liksom hjemme, og det passer meg midt i blinken. Ja, og heldigvis er det lenge til jul, men det er da nødt til å være genialt i julestria?!

For meg er det viktig at ting er så enkelt som mulig, hvis ikke blir jeg både sur og gretten – Fort gjort si, haha! MyPack GO er superenkelt og man både betaler og printer ut etiketten til pakken hjemme eller på jobben. Man fester etiketten på pakken og leverer den til ønsket leveringssted i butikk. Ja, også er det veldig lurt å sørge for at pakken er ordentlig pakket og lukket, og at det ligger trygt og innpakket i noe sånn at det du sender ikke blir skadet under levering. Jeg lover Rune, som er vinner av konkurransen at landslagsdrakten er sikret ekstra godt😉 (Han er kontaktet via Facebook).

Nå skal jeg komme meg ut døra, sende pakken og komme meg hjem for å spise middag. Når jeg flyttet hjemmefra hadde jeg faktisk ikke trodd at det å komme hjem til middag skulle være så luksus.

Trykk HER for å lese mer om MyPack GO! 

Takk til alle som deltok i konkurransen. Vi snakkes 💌

// Marty

Ja, hun er flott!

– Gjesteinnlegg fra C – 

I går fikk Martine en melding på Instagram. Den var fra en fyr som syntes at hun var både ubrukelig, stygg og feit, og vi pleier bare å le av sånne meldinger. For la oss være enige om en ting: Det er ganske teit å sende en man ikke kjenner en melding om at personen er ubrukelig og feit. Og det sier ganske mye mer om personen, enn om Martine.

I går lo vi av meldingen, men jeg klarte allikevel ikke helt å slippe den. Mest fordi jeg syntes lite om tullinger som snakker sånn om kjæresten min, men også fordi jeg syntes det finnes så sinnssykt mye teite folk. Og burde ikke folk flest egentlig ha nok med seg selv?

Dama på bildet over er flott. Hun er sterk. Hun er morsom. Hun er inspirerende. Hun er ærlig. Hun er tøff. Hun er bra. Hun er real. Hun er seg selv.

Hun har ikke sixpack, hun har ikke Instagram-lepper eller “ideal-rumpa”. Hun har ikke tight-gap mellom lårene eller synlige ribben. Det hun derimot har er et nydelig smil, en sunn kropp og et hode som er smartere enn de fleste. Hun har en kropp som gjør det mulig for henne å få til akkurat det hun vil, en kropp som kan bære henne jorden rundt og som jeg er heldig å få elske.

Hun støtter meg gjennom tykt og tynt. Hun får hverdagen til å gå rundt. Hun tar godt vare på de rundt seg. Hun hjelper fremmede på butikken med å bære de litt for tunge handleposene. Hun stiller opp. Hun er smart. Og, hun er skikkelig vakker. Hun er vakker når hun står opp om morran, selv om sveisen står til alle kanter. Hun er vakker når hun er utslitt etter en hard treningsøkt. Hun er vakker når hun kommer inn døra etter en lang dag på jobb. For hun er seg selv, hun har glimt i øyet og smiler, nesten samme hva. Ikke når jeg ikke har ryddet opp etter meg da, men det er greit.

For meg teller disse tingene mer enn noe annet. Vi snakker sykt mye om utseende, vi snakker om vekt, om hvem som er pene og hvem som ikke er pene. Vi snakker om sixpack, sommerkroppen og dietter. Det er et skjellsord å være feit og tidvis så virker det som at det er verre å være tjukk enn slem og at det er viktigere å være digg enn ålreit.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg vil mye heller ha en glad, sunn og fornøyd jente, enn en som ikke har det bra og som er opptatt av at alle andre skal syntes at hun er tynn nok, pen nok og deilig nok til en hver tid.

Gi nå litt faen i hva alle andre driver med og hvordan alle andre ser ut – Jeg lover deg at du får det bedre da 💪🏻 Og ikke være en kjip fyr som forteller andre hvordan de burde se ut. Det er bare teit.

// Marty

 

 

Til dere kjipe voksne:

Til dere kjipe voksne.

Dere som ler av barna som streiker for miljøet.

Dere som ber de ta seg sammen og være realistiske.

Dere som sier at det ikke er vits.

Dere som sier at ungdommen er dumme.

Ja, du ja. Ja, ikke det at du innrømmer det sjæl – Men jeg har sett deg jeg. I flere kommentarfelt faktisk.

Jeg har sett at Øyvind på 55 år fra Porsgrunn syntes at de som streiker er idioter. Jeg har sett at Vigdis på 68 år syntes at ungdommen er hjernevaska. Jeg har sett at Tom syntes at barna er en gjeng med tapere som like godt kan “legge på røret” hvis de tror at dette tøvet skal hjelpe.

Jeg skjønner at det er vanskelig for voksne med endringer. Jeg skjønner det. Det er kanskje både kjipt og slitsomt å måtte endre på gamle vaner. Det er kanskje kjipt å måtte kjøre litt mindre bil, kildesortere, droppe en tur til Granca i året og forurense litt mindre. Jeg skjønner det.

Bestefar syntes jo det var tåpelig når man skulle begynne å betale regninger på nett, fordi han ikke kunne det. Neida, han innrømmet jo ikke det. Han skyldte på at han hadde gjort det i “alle år” og at det var håpløst å skulle endre på det.

Mamma likte også dårlig når hun måtte begynne å bestille frisørtimen sin på nett, i stedet for å ringe. Hun truet med å skifte frisør, for hun syntes virkelig ingenting om den endringen.

Endringer er litt skummelt, det er nytt og ja, det kan faktisk være litt ubehagelig å måtte forandre på vanene sine.

Det kan hende at de voksene, både lærerne våre, foreldrene våre og besteforeldrene våre syntes at vi er teite som vil at jorda skal ha det best mulig, at vi streiker for å bli hørt og at vi forsøker å gjøre både små og store endringer for miljøet. Det kan hende at de truer med færre sydenturer eller kortere dusjer om morgenen. Men, det går fint. For heldigvis finnes det faktisk viktigere ting.

Jeg heier på alle barn og unge som engasjerer seg. Det hender faktisk at de voksne, selv om de liker det dårlig, må lytte litt til oss også. Det er tross alt vi som skal overta jorda, ikke Vigdis på 68 år som syntes at vi er hjernevaska.

Ungdom har utgjort en forskjell før og det gleder meg å se at vi kan få det til igjen.

Heia min generasjon, la oss bruke stemmene våre og den kraften vi har. Verden trenger oss!

PS: Det er faktisk til bestefar sitt beste å dra ut nettkabelen hans hvis ikke han klarer å oppføre seg på nett. Sånn hvis han skriver at 13 åringer er dumme eller noe sånt. 

// Marty

 

 

Denne må du teste!

GOD TORSDAG! Jeg håper at dere har det fint og at onsdagen har vært bra hittil 🌻 I forrige uke spurte jeg hva dere vil ha mer av på bloggen og jeg fikk en haug av gode svar. Makan til mange kreative folk! 

Jeg tenkte derfor at jeg i ukene fremover rett og slett skal innføre en “tips-spalte”. Både med produkter, ting jeg har vært så heldig å lære og kanskje med ting dere kan lære meg!

Denne uken tenkte jeg hvert fall at jeg skulle tipse dere om noen av produktene og varene jeg har sverge(r)t til:

 

✘ Jeg har falt pladask for denne. Jeg satt hjemme alene fredagskveld og var så både lat og fysen. Jeg gadd ikke å dra på butikken, men trasket bort til fryseren og endevendte den. For noen helger siden sov mamma og lillesøster her, og da gikk mamma til innkjøp på denne. Flaks for meg, for jeg har fått meg en ny favoritt. 

✘ Da jeg var liten elsket jeg husholdningssaft. Da jeg kom over denne på butikken her om dagen tenkte jeg at jeg skulle gi den et forsøk, og den har siden da vært en god konkurrent til Pepsi Maxen. Det sier litt. 

✘ Jeg elsker en naturlig, fin og glødene look. Jeg tok meg selv i at det hørtes ut som at jeg var med i en reklame i det jeg skrev det, og rødmet faktisk litt. Uansett, jeg sverger til denne. Jeg blander den inn eller påfører den etter foundation og det gjør at jeg ser mye freshere ut! Hvis jeg ikke skal sminke meg en dag, men allikevel har lyst til å gløde litt er det genial da også. OOOG! Den har en fin pris. Ja, jeg burde kanskje vasket den eller noe sånt før jeg tok bilde – Men det går bra.

✘ Jeg elsker rød neglelakk, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt skuffet over at den ikke blir som jeg vil eller over at den forsvinner fortere enn det går å ta den på. Jeg kjøpte denne for noen uker siden har har brukt den siden da. Jeg digger fargen!

✘ Jeg spiser muligens Norges kjedeligste taco. Og ja, jeg spiser ketchup på taco. Jada, det er mulig. Men! Forrige helg spiste vi taco hos noen venner av oss og de serverte denne. Altså…🤤 DEN VAR ALTSÅ SÅ DIGG! Den var nesten så digg at jeg vurderer at det er middagen i dag.

Bare hyggelig, sier bare jeg. Livet ditt ble akkurat litt diggere, haha! Rop ut hvis du vet om noe jeg burde teste. Vi snakkes ☀

// Marty

Mandagsknekken

Oh boy. Nå dumpet jeg nettopp ned i sofaen hjemme etter en hektisk dag på farta og kjente at mandagsknekken tok meg. Vel, den tok meg egentlig når jeg blødde gjennom tidligere i dag. Hurra og god mandag! Heldigvis skinte sola, jeg telte til ti og fortsatte med dagens planer. Ja, etter å febrilsk ha lett etter et sted å kjøpe meg et “jeg har blødd gjennom-kit”. Shit happens.

Status nå er at hockeyspilleren sitter og hiver innpå med take away-mat fra restauranten jeg spiste lunsj på i ettermiddag. Så flottanes og luksuriøst er det her om dagen. Han trener mer enn jeg orker å telle til om dagen og det spises mat som at vi skulle vært en familie på fire. Ja, og jeg står ikke for mesteparten.

Jeg dro hjemmefra i halv ni tiden i dag morges og har siden da rukket tre spennende møter, å signere en kontrakt (woho), spise lunsj med en venninne og fikse noen forberedelser til en fotoshoot jeg skal på i morgen.

Nå er planen at jeg skal gjøre ferdig litt jobb, før vi skal late som at det er fredag og oppdatere oss på alt vi har gått glipp av på TV-skjermen de siste ukene. Jeg håper dagen deres har vært fin og at solen har planer om å skinne resten av året, for makan det gir energi. Og hallo, det er nydelig å dra frem vårjakkene fra skapet☀

// Marty

Gratulerer!

Jeg dumpet nettopp ned i sofaen, nydusja og med en skål med tomatsuppe foran meg. Leiligheten er nyvaska, jeg også for så vidt og på TV-en foran meg surrer ukas tredje hockeykamp, hurra. Det er godt det er 18 minutters pause sånn at jeg kan få med meg The Voice mellom slaga her. Jeg strakk forresten nettopp armene i været og skrek yes, så naboene må ha hørt det når laget til C scorte og utlignet til 1-1. Jeg har blitt hjernevaska, for jeg er altså så engasjert. 

Og apropos C. I dag er det faktisk 4 år siden vi ble kjærester. Ja, og selv om det ikke bare har vært solskinnsdager og til tross for at det har vært litt kjipe perioder så er det jaggu grunn til å strekke armene i været og skrike litt yes på det også gitt.

Men, som dere skjønner er jo ikke han akkurat hjemme, så jeg får feire dagen med tomatsuppe og kamp sjæl.

Åh, kjære vene! Nå scorte de igjen. Hurra!

Jeg håper at fredagen deres har vært fin og at det har skjedd noe fint med dere i dag💝 Takk for at dere leser, kommenterer, deler og er så bra. Det gjør meg skikkelig glad!

Da gjenstår det bare å si:

Gratulerer baby, kjør hardt! 

Nei, nå scoret Lillehammer igjen. 2-2. Herregud, jeg blir illenervøs. GOD HELG!

// Marty