“Hvil i fred, min verdens beste storebror og bestevenn🌹i dag skulle du ha blitt 21 år. Gratulerer så mye med dagen. Du kommer alltid til å ha din egen plass i mitt hjerte❤️Jeg kommer aldri til å glemme de flotte, morsomme og latter fylte minnene vi har sammen. Du er dypt savnet og høyt elsket”.

Det var statusen Tove Kari delte på Facebook noen få uker etter at hennes aller nærmeste og hennes bestevenn tok livet av seg. For 26.juni 2017 skjedde det som ikke skulle skje. Storebroren til Tove Kari orket ikke mer.

Beregninger viser at i Norge behandler helsetjenesten mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Hvert år tar ca. 600 mennesker i Norge livet sitt og det er desidert flest menn.

Selvmord er et ekstremt vanskelig tema, og for mange er det et tema vi aller helst ikke skal prate så mye om. Men, det må vi.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Abonner gjerne!

Trenger du noen å snakke med?

Kirkens SOS: 22400040

Røde Kors: 80033321

Mental Helse: 116123

 

“Det er veldig trist at det går rykter allerede, når jeg betrodde meg til tre av mine nærmeste og valgte å fortelle det. Ja, jeg er gravid.

Og ja, det “enkleste” ville vel vært å ta abort, det tror jeg alle skjønner. Hadde det kun vært lagt vekt på hvordan andre skulle reagere eller hva andre skulle tenke når dette kom ut, hadde det ikke vært stor tvil om hva jeg hadde gjort. Men jeg føler ikke jeg kan være så egoistisk at jeg tenker sånn i denne situasjonen. Synes du det er teit at jeg ikke har tatt abort? Helt greit. Tror du at jeg ødelegger fremtiden min? Helt i orden. Alle har rett til å tenke og si nøyaktig hva de mener.
Til alle som ønsker å kritisere: husk på at dere ikke har vært i min situasjon, dere klarer ikke å forstå, og det er helt greit. Dere er uvitende. Men kom ikke å fortell meg hvor enkelt det er å ta abort om du ikke har vært i min situasjon selv.

Tusen takk for all støtte fra familie og venner ❤️ Jeg forventer ikke at alle skal forstå valget mitt, men jeg forventer at det blir respektert”

På den måten annonserte Jessica at hun var gravid på Facebook.

Da jeg var 16 år var jeg opptatt med å gjøre mitt beste for og få gode karakterer på skolen, å spille så mye fotball som mulig og flørte med gutta øverst på Snapchat-lista. Da Jessica var 16 år ble hun mamma.

Hun og kjæresten ble gravide da hun var 16 år og da han var 17 år, og reaksjonene var mange. Foreldrene hennes fikk høre at de hadde sviktet henne fullstendig og hun fikk høre at hun hadde ødelagt livet sitt. I dagens episode snakker vi om hvordan det er å få barn som 16 åring, og alle fordommene Jessica har blitt møtt med.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Når jeg googler tabu kommer det opp at tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved.

I november er tema i podkasten min tabu. Jeg vil snakke om det vi ikke snakker om, det vi skammer oss over og det som det nærmest er forventet at vi ikke skal snakke om.

For noen kan det å ha mensen være et stort tabu, for noen kan det å være forelsket i det samme kjønn være tabu og for noen kan det for eksempel være å ikke ha nok penger. Og i dagens episode er tema noe av det verste jeg kan tenke meg, nemlig incest.

Når jeg tenker meg om så slår det meg at jeg ikke kjenner noen som har vært utsatt for det, men om man ser på statistikker så er det åpenbart at jeg både har gått i klasse med noen som har vært utsatt for det, at jeg har spilt på fotballag med noen som har vært utsatt for det og at jeg hver dag går forbi noen, eller flere, som har vært eller blir utsatt for det.

Man vet at seksuelle overgrep er vanligere enn brystkreft, og man vet også at mørketallene er STORE. 1 av 100 blir dømt. 10 % av alle kvinner blir utsatt for voldtekt, og halvparten av de igjen opplever det når de er under 18 år.

I dagens episode snakker jeg med Jannicke. Jannicke er 24 år gammel og hun har blitt utsatt for incest i 7 år. Hun var 4, eller 5 år da det begynte. Hun klarer ikke helt å huske om hun hadde hatt bursdag enda eller ikke, og i dagens episode deler hun sin historie. En historie som er brutal, voldsom og forferdelig, og en historie som dessverre ikke er unik.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

Thea & Tonje

Lillesøsteren min er min bestevenn. Vi kan snakke om absolutt alt og vi har alltid forståelse for hverandre. Faktisk så trenger vi ikke alltid å snakke sammen en gang, vi kan bare se på hverandre, så skjønner vi hva den andre mener – Eller hvordan den andre har det.

Hver gang jeg treffer noen som kjenner henne, så kommenterer de hvor like vi er. Når de sier at jeg likner på henne, så er jeg alltid raskt ute med å kommentere at det faktisk er hun som likner på meg. Jeg er jo tross alt eldst. Samtidig så tar jeg det som et gedigent kompliment, for hun er jo helt rå.

Ja, bortsett fra når hun låner klærne mine uten å spørre om lov, når hun er så vimsete at det tar timesvis å svare når jeg ringer eller når hun låner spotifyen min mens jeg bruker den. Men, det er jo det som gjør henne til den hun er. Den jeg er så glad i og som jeg ser opp til. Ja, selv om jeg er eldst. 

Jeg hadde gjort alt for henne, uten å nøle. Hun vet hun kan ringe med når som helst og hun vet at jeg aldri ville tillat at noe skjedde med henne.

Men hvordan hadde det vært om jeg ikke kunne gjort noe? Om jeg var helt hjelpesløs? Om hun ble rammet av en sykdom som jeg ikke kunne ha kontroll over? Om det ikke hjelper at jeg fortsatt er sterkere enn henne, at jeg er ekspert på å kjefte eller at jeg har et par sko hun kan få låne.

17.juli 2016 døde Thea Steen av livmorhalskreft. Og igjen satt blant annet lillesøster Tonje. I dagens episode prater jeg med Tonje om hvordan det var da Thea ble syk, om hvordan det er å miste en man elsker til kreften og livet etter.

Både Thea og Tonje har mint meg på at livet er det fineste, at det er viktig å ikke ta noen ting for gitt og at det er viktig å sjekke seg.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Abonner gjerne på podkasten!

Nå skal jeg ringe lillesøs, og fortelle henne at jeg er glad i hun.

Er det noen jeg har skikkelig respekt for, så er det mennesker som har som jobb å ta vare på andre. Mennesker som vier sin tid til å lære bort, ta vare på og passe på andre mennesker. Alt fra ansatte i barnehager, de som jobber på gamlehjem, de som reiser til andre land for å bistå og for eksempel sykepleiere.

Jeg mistet bestemoren min til kreften for litt over to år siden. Det var veldig tøft og vanskelig.

Jeg var til stede da hun døde, og det var både grusomt, vondt og fint på samme tid. Jeg har tenkt mye på den dagen i ettertid, og selv om det var ganske så brutalt, så var det også viktig for meg å være tilstede.

Jeg var på sykehuset da det skjedde og jeg har i ettertid beundret sykepleieren som var tilstede under prosessen. Han bare var der, tok hensyn, var klok, ufarliggjorde og var ekspert.

I ettertid har jeg lurt på hvordan det var for han å være der. Jeg har lurt på hvordan det er å jobbe med syke mennesker, hvordan det er å gi noen beskjed om at de har fått kreft og være tilstede når noen forlater jorda.

I dagens episode prater jeg med Lotta som er kreftsykepleier. Vi snakker om jobben hennes og hvordan det er å jobbe så tett på sykdommen.

Hvordan fungerer det egentlig, klarer man å legge fra seg jobben hjemme og blir det noen gang nok?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Livet var kanskje på sitt fineste, kuleste og beste da Ingrid fikk sjokkbeskjeden. Hun hadde nettopp kommet hjem fra TV-innspilling, hun var nyforelsket og hadde fått seg kjæreste.

Det hele begynte med at mammaen til Ingrid fikk vondt i magen på ferie. Ingrid sa til mammaen sin at hun skulle prøve å gå på do og slappe av, men det hjalp ikke. Til slutt så klart ikke moren en gang å gå på do og hun oppsøkte lege. Da fikk hun beskjed om at det var funnet to cyster på størrelse med to tennisballer på den ene eggstokken.

Ingrid, som aldri hadde hatt det bedre og som egentlig lurte på hvor mye bedre livet kunne bli, fikk sjokkbeskjeden og hun brukte lang tid på å skjønne alvoret.

Mammaen hennes hadde fått kreft. 

Selv har jeg forestilt meg scenarioet flere ganger og hver gang så konkluderer jeg med at det ikke kan skje. Jeg orker ikke. Jeg vil ikke. Det kan bare ikke skje.

Allikevel så skjer det. Med alt for mange. Med mennesker vi er glad i, som vi bryr oss om og som vi ikke skjønner hvordan vi skal klare oss uten.

Ingrid klarer ikke å tenke på hvordan livet er uten moren sin, men både hun og moren har bestemt seg for en ting: Denne kampen skal de vinne.

I dagens episode av podkasten min deler Ingrid sin historie om hvordan det er når mamma får kreft og hvordan det er å være påførende.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

Noe av det jeg er aller mest redd for er å miste noen av de jeg er skikkelig glad i. Når jeg tenker meg litt om så tror jeg kanskje at det er det jeg er mest redd for i hele verden. Enten i en ulykke eller av sykdom. Kanskje av kreft. For kreften skremmer meg. Sånn skikkelig.

Jeg tror alle enten kjenner eller vet om noen som har vært eller er rammet av kreft, og i oktober vil jeg snakke med forskjellige mennesker om hvordan det er å leve med kreft, hvordan det er å jobbe med kreft, hvordan det er å være pårørende til en som er syk og hvordan det er å miste noen til kreften.

I dagens episode av podkasten min så møter jeg Ida. Ida er 26 år gammel og har uhelbredelig livmorhalskreft. Ida er et levende eksempel på at det kan være for sent å vente med å sjekke seg når man er 25 år gammel. Det tok akkurat en måned fra 23 år gamle Ida ble nektet celleprøve av livmorhalsen til hun fikk diagnosen livmorhalskreft.

Hvordan er det å få beskjed om at du har kreft? Hvordan forteller man det til sine nærmeste? Hvordan er det å introdusere en kjæreste for kreft? Og… Hvordan er det egentlig å vite at man skal dø og at man ikke kan gjøre noe som helst med det?

Dagens episode er tøff, den er sterk og jeg er veldig takknemlig for at Ida ville dele sin historie med oss, og ikke minst for at hun har mint meg på hvor heldig jeg er og hvor viktig det er å huske på at hver dag teller.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

 

 

 

 

 

Ida har uhelbredelig livmorhalskreft.

I 2011 kunne man se og høre om Marius Løken og to av barndomsvennene hans overalt i media. For åtte år siden ble nemlig Marius forsøkt drept i sin egen seng, av en av sine beste venner.

Halloween-natten 2011 ble en kamp på liv og død. Uten forvarsel kom bestevennen inn på soverommet der Marius og Andreas lå og sov. Han hadde gått inn i en psykose og gikk til angrep med en kjøkkenkniv.

Andreas, kompisen til Marius mistet livet, mens Marius overlevde med tjue knivstikk. Legene på Ullevål sykehus måtte operere ham tre ganger. Han hadde skader i lungene, lever, hjerte og flere kutt i hodet. I løpet av operasjonen fikk han tilført 30 liter blod og det var lenge uvisst om han kom til å overleve.

Etter elleve dager i koma ved Ullevål Sykehus våknet han til en hverdag som brutalt var snudd opp ned. Da får han vite at kameraten Andreas er død og allerede begravet.

I dagens episode av podkasten min “Sykt Ærlig med Martine” snakker jeg med Marius om hva en sånn hendelse gjør med deg og hvordan i alle dager man kommer seg gjennom det. Jeg vet nemlig at Marius etter et ganske heftig besøk i «kjelleren» hentet motivasjon til å ta tak i livet sitt igjen, og i dag er han både foredragsholder og coach.

2 meter og 19 cm med arr senere og en veldig sterk historie.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Jeg sitter på krakken i gangen. Jeg krummer hendene og ser ned i bakken. Jeg teller hvor mange prikker det er på flisene i gangen med blikket mitt, samtidig som jeg forsøker å stenge ute alle lyder, uten å holde hendene for ørene. Noe inne i meg sier at det er noe som er galt. Eller, jeg forstår at det er noe galt.

Jeg har gåsehud på de bare leggene mine og jeg venter. Venter på at ting skal bli fint igjen. Hyggelig igjen. At vi skal spise sjokolade i sofakroken igjen. At vi kan le igjen. På ordentlig. Jeg gleder meg til vi skal fly sammen. Sånn når hun ligger på bakken med bena i været og jeg ligger oppå.

På krakken i gangen sitter jeg utenfor baderomsdøren der et av de menneskene jeg er aller mest glad i er for å kvitte seg med middagen vi akkurat har spist. Eller, frossenpizzaen vi alltid spiser når vi er sammen når hun er barnevakt for meg, og søsknene mine.

Det er sånn det pleier, og hun tror ikke at jeg merker noe, men det gjør jeg. Hver eneste gang. Hver gang vi har spist, hver gang vi har drukket. Hver gang vi gjør noe gøy, hver gang vi har ledd. Hver gang sniker hun seg inn på badet og kommer smilende ut som at noe ikke har skjedd. Som at jeg ikke vet.

Men jeg vet. Selv om jeg bare er 11 år gammel så vet jeg. Jeg vet at hun ikke er den samme, jeg vet at mamma ofte gråter og jeg vet at armene hennes er tynnere enn mine ankler.

Jeg vet at sjansen for at hun ikke får oppleve 12 års dagen min finnes. Jeg vet at sjansen er stort for at hun kommer til å forsvinne helt. Fra middagsbordet og fra livet mitt.

Fra hjertet mitt.

Jeg har selv opplevd å være pårørende til en som er rammet av spiseforstyrrelser. Det er skikkelig vondt. Det er slitsomt, det er ensomt og det er utmattende. For man vet aldri, men slutter å føle seg viktig og man føler seg hjelpesløs. Så ekstremt hjelpesløs.

I dagens episode av podkasten min “Sykt Ærlig med Martine” har jeg besøk av en dame jeg ser opp til. En dame jeg inspireres av og en dame som stadig vekk lærer meg noe nytt. Ingeborg Senneset er dagens gjest og vi snakker om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse, hvordan det er å være pårørende og hvordan livet kan gå videre.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

Da Anja var 15 år gammel, skrev hun en liste over alt hun hatet ved kroppen sin. Hun skrev ting som: Operere nesa, operere bort ribbein, operere anklene, bli høyere, fettsuge magen, ta restylane i leppene, få silikonpupper, få smalere midje, få smalere benbygning. 

Da hun var 12 år gammel fikk hun sitt første panikkanfall. Hun var på vei hjem fra skolen og hun var sikker på at hun ble forfulgt av en bil på vei hjem fra skolen, så hun syklet for harde livet.

Siden den gangen har Anja kjempet en kamp mot sine psykiske utfordringer, hun har blitt diagnotisert med cyklotymi, som er en bipolar lidelse. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

I dagens episode av podkasten min snakker med Anja om psykisk helse, Anja sin erfaringer og hvordan det er når alt skal være perfekt.

Jeg anbefaler den på det sterkeste.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤