Hun er influenser. Foredragsholder. Blogger. Forfatter. Personlig trener. Lista er lang.

På mange måter er hun også perfekt. Hvert fall i mine øyne. Hun er topptrent, hun har langt over hundretusenvis av følgere på sosiale medier, hun har to flotte barn, hun er gift med drømmemannen, hun bor i et fantastisk hus og hun er smellvakker.

Jeg tror kanskje ikke at jeg er den eneste som ser på Treningsfrue, eller Camilla som hun heter, med stjerner i øynene. For på mange måter er nok Camilla det de aller fleste kan tenke seg. Hvert fall utad.

Hver eneste dag motiverer og inspirerer Camilla sine følgere til å trene, hun deler treningsøkter, oppskrifter og hun motiverer. Stort sett alltid med et smil om munnen.

Jeg er heldig å ha kjent Camilla i flere år og jeg kan skrive under på at hun er fantastisk. Men, jeg lurer også litt på om Camilla er så perfekt som det virker som. Har hun noen dårlige dager? Perioder? Hender det at hun dropper trening for å ligge i sofaen?

Hva er hennes beste treningstips? Hvorfor begynte hun egentlig med trening i det hele tatt? Og hvem er Treningsfrue, sånn bak Instagrammen, det store smilet og den topptrente kroppen?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Og om du vil: HER kan du se meg gjeste Garasjeduellen hos Camilla 💪🏻

 

Det er 2009 og Birgit er i Thailand. Hun er 19 år gammel og er på en reise hun lenge har gledet seg til før hun skal ta fatt på studier hjemme i Norge og jobber på barnehjem.

Dagen det er snakk om begynner helt normalt, eller så normalt det kan være når man er på ferie i Thailand. Birgit er på stranda, og skal bade. Hun hopper ut i vannet, etter kompisen hennes som nettopp har hoppet uti før henne.

Birgit lander med beina først. Hun lander på noe hun ikke skjønner hva er, og vannet rundt henne blir rødt. Da hun kommer opp fra vannet er foten hennes revet av og den henger kun på i huden. Birgit blir operert to ganger i Malaysia, før hun får komme hjem.

Hjemme venter det 16 nye operasjoner, og under den siste operasjonen går det galt. I et intervju med KK kaller Birgit det for et rutineuhell, da det gikk galt når legene skulle ta en såkalt epudiral bedøvelse. Hun forteller også om dagene etter sprøyten og at hun gradvis mistet evnen til å bevege beina. De tre første månedene levde hun med håpet om at lammelsen var forbigående. Det hadde skjedd med andre før og det kunne skje.

Men det viste seg at Birgit kom til å måtte belage seg på en helt ny hverdag. En hverdag i rullestol.

Siden da har hun tatt ti VM-medaljer, seks i roing og fire i langrenn, og hun er regjerende verdensmester. Hun er verdensrekordholder i roing og hun har vunnet verdenscupen sammenlagt i begge grener.

Og hun er et fantastisk forbilde. For Birgit er ikke en som gir seg, hun er blid som er sol og hun er flink til å minne oss på hvor heldige vi er. Ja, og alt hva kroppene våre duger til. Selv om man sitter i rullestol.

Da Birgit fikk beskjeden om at hun var blitt lam fikk hun et blackout, før hun etter en liten stund snudde seg mot moren sin og sa:

«Men mamma, jeg skal jo bli minister, og det trenger jeg ikke bein til. Dette går bra.»

I dag er hun gjest i podkasten min, og jeg gleder meg til å snakke med Birgit om trening, om kropp og om hvor hun henter kraften sin fra.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Jeg beundrer mannen som sitter foran meg i studio i dagens episode, samtidig som jeg må innrømme at han ser litt skummel ut ved første øyekast. Eller, farlig er kanskje det rette ordet. Og til en viss grad så er han jo det.

Han er topptrent og han er dekket av tatoveringer fra topp til tå. Han har faktisk så mange tatoveringer på kroppen at det nesten ikke er plass til flere. Over det venstre øyet hans står det «Lill» – til minne om moren Lill-Karin som døde for åtte år siden. På høyre overarm er ansiktet til eldstebroren Tomas foreviget. Han døde for fjorten år siden.

Kenneth Bergh gjør det de færreste av oss klarer. Han gjør det de færreste av oss tør. Han gjør det de færreste av oss er i stand til.

Han er en norsk MMA-fighter og han har aldri tapt en proffkamp. Med unntak av en kamp han tapte i fjor sommer med UFC-presidenten på tribunen, men den kampen telles ikke – For motstanderen testet positivt på dopingpreparatet nandrolon før kampen.

I dagens episode av podkasten min Sykt Ærlig Med Martine snakker vi om hvorfor Kenneth begynte med MMA, om han er så tøff som han ser ut som og om han møter noen fordommer på grunn av jobben hans.

Kenneth svarer også på om han noen gang har følt på kroppspress, hva hans beste treningstips er og hva trening betyr for han. Han forteller også om sist han gråt og om hva han ofrer.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Nytt år og nye muligheter.

Jeg er neppe den eneste som har satt meg noen nyttårsforsetter. Mange har antakeligvis satt seg mål om å trene hver eneste dag, å gå ned de kiloene man ikke klarte i fjor og om å begynne på diett.

Rundt oss bugner det av artikler, tips og triks til hvordan vi kan bli bedre utgaver av oss selv, hvordan vi kan bli i toppform og hvordan vi kan slanke oss. Det er vanskelig å vite hva som er rett, hva som er lurt og det er kanskje av og til vanskelig å huske og bruke fornuften. Spesielt når det som egentlig betyr noe, er å prestere.

I januar er tema trening i podkasten min, og jeg skal snakke med mennesker jeg blir inspirert av, mennesker som er eksperter innenfor det de driver med og mennesker som har mye bra å komme med.

Vi blir ofte fristet med enkle løsninger, piller og mirakelkurer som skal hjelpe oss å nå målet vårt, og i dagens episode skal jeg snakke med de som hver eneste dag jobber med forebygging av det jeg kaller enkle løsninger, og det de kaller doping.

I dag er nemlig Maha og Morten fra Antidoping Norge på besøk.

For hvor mange doper seg egentlig? Hva gjør det egentlig med deg? Hvilke konsekvenser kan det ha?

Morten, fra Antidoping Norge har selv vært en av de som har brukt. En av de som har sittet i fengsel etter å ha mistet besinnelsen.  Som virkelig har kjent det på kroppen. På grunn av doping.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Hvordan det er det å komme fra to ulike kulturer? Hvordan er et å føle at man står midt mellom alt? Hvordan er det å føle at man verken er det ene eller det andre? Hvordan er det egentlig når man ikke feirer jul, men når alt rundt deg handler om jula?

Sanna er 31 år gammel og hun har hele livet slitt med å finne sin plass. Da hun var yngre syntes hun det var vanskelig å vite hvem hun var, for hun var verken norsk nok og hun var ikke pakistansk nok. Hun ble kategorisert som norsk-pakistaner, men sliter enda med å føle seg som enten eller.

Hun har alltid prøvd å integrere seg så godt som mulig. Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine, noe som ikke er uvanlig blant pakistanere, men i Norge blir det liksom sett litt ned på. Vennene hennes mener at hun ikke er integrert nok ettersom hun fortsatt bor hjemme på grunn av den pakistanske kulturen. For om hun flytter ut før ekteskap, mener det pakistanske samfunnet at hun er for integrert i det norske.

Når hun treffer nye mennesker stiller de henne alltid spørsmål om hvor hun er fra. Om hun svarer Stavanger, så får hun ofte spørsmålet enda en gang. Ja, hvor hun egentlig er fra.

Sanna har ikke noe forhold til jula, og hun feiret aldri jul som barn. Jeg lurer på hvordan det er når alt rundt deg handler om jul, gaver, julemiddager, julebord, jul, jul, og enda litt mer jul, når du selv ikke feirer.

Sanna forteller om det, om arrangert ekteskap og om forskjeller som gjør meg ganske stum, engasjert og faktisk ganske sint.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Jula nærmer seg med stormskritt og mange er i gang med de siste forberedelsene. Ja, og noen er vel så vidt i gang. Gatene er dekorerte med julelys, butikkene er fulle av julestemning, julegaver og juledekor og jeg føler at det er julemusikk, julestemning og jul, jul og enda litt mer jul hvor enn jeg går.

Jeg har et veldig tradisjonelt bilde av hvordan jula skal være. Av en eller annen grunn så føler jeg nesten at det ikke blir jul om jeg ikke gjør som jeg pleier og om ikke ting går helt etter planen. Jeg tror veldig mange har det på samme måte, men det er jo også mange av som feirer jul litt annerledes, også er det jo en del av oss som ikke feirer jul i det hele tatt.

Selv om mange av oss kanskje føler at det finnes en fasit på hvordan vi feirer jul, så er det jo ingen oppskrift og det er Sølve opptatt av. I år skal nemlig han feire jul på en litt annerledes måte. Han har flere ganger feiret jul alene og syntes egentlig at det har gått helt fint.

Dagens episode er fin og den byr forhåpentligvis på en dose julestemning, uavhengig av hvordan du stiller deg til jula. Den er perfekt å ha på øret mens du styrer deg gjennom de siste forberedelsene, gjennom julegaveshoppinga, på trening eller noe helt annet!

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Abonner gjerne!

Juleklem fra Sølve og meg❤️

 

Hei, jeg heter Julie og jeg er alkoholiker. Det var aldri rart for meg å si det høyt, fordi jeg visste det. Jeg har visst det siden jeg var 21.  Jeg ville bare ikke gjøre noe med det, for livet kunne umulig leves eller være innholdsrikt uten en fest, mange fester faktisk, drøssevis av dem og jeg kunne vel alltids gjøre noe med det senere.

Jeg husker da Julie ringte til mamma. Hun bodde nedi gata, i huset med den gigantiske hagen og hun hadde barn på samme barneskole som lillesøsteren min. Julie lurte på om mamma kunne være barnevakt, for hun skulle noe.

Julie skulle ofte noe. Ofte feste. Alltid drikke.

I dag er Julie gjest og hun skal fortelle sin historie og vi skal snakke om alkohol i jula. For Julie har vært en av de som er dritings i jula, år etter år. Selv om hun er tobarnsmamma. Hundeeier også.

I år markerte Julie 6 år. 6 år uten hennes aller bestevenn, alkoholen.

Dagens episode er sterk, den gjør et enormt inntrykk på meg og Julie setter meg inn i en situasjon som skremmer meg. En situasjon altfor mange barn snart skal få oppleve. I år også.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Når jeg tenker på jula så tenker jeg på familien min. Jeg tenker på god julemat, julegaver, snø, kos, julefilmer og tradisjoner.

Når jeg skulle finne tema til podkasten min for desember, så ble det fort naturlig for meg at vi skulle snakke om jula og vi kunne godt snakket om julemat, julegaver og tradisjoner, men det er jo også mye annet som også hører med jula.

Jula kan jo være så mye og hver og en av oss har jo vårt egne forhold til jula. Noen av oss er veldig glade i jula, noen av oss er ikke så begeistret og noen av oss feirer ikke en gang jul.

I desember skal jeg derfor snakke med fire forskjellige mennesker med forskjellige forhold til jula, som jeg er ganske sikker på at du på en eller annen måte kan kjenne deg igjen i.

For mange kan jula være en sår og vond tid. For selv om jula er en tid der mange av oss tenker på samhold, glede og kjærlighet, så er det også en tid for å minnes, der følelser for blusser opp og der vi har mye tid til å tenke.

For seks år siden giftet Tina seg og to måneder senere så skilte hun seg. Tre år senere døde pappaen til barna hennes, og jeg lurer på hvordan det er å feire jul etter å ha skilt seg og etter å ha mistet noen. Hvordan er det å være alenemamma i en sånn situasjon og hvordan i alle dager kan man egentlig håndtere sorgen?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Når jeg googler plastisk kirurgi får jeg opp nesten 400 000 søkeresultater. Det dukker opp en haug av klinikker som tilbyr meg både den ene og det andre behandlingen og operasjonen, det dukker opp bøttevis med fakta, skremmende bilder og lykkelige mennesker.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et veldig ambivalent forhold til plastisk kirurgi. Egentlig så har jeg ikke noe forhold til det i det hele tatt, annet enn det jeg har lest om og sett. Ja, og de gangene jeg har sittet hjemme alene og googlet fra sofakroken. Det ene inngrepet etter det andre. Litt i nysgjerrighet, men også fordi jeg har tenkt tanken om at det gjør at jeg kommer til å få det litt bedre. At jeg blir litt penere. Det er lenge siden sist nå, og jeg tror, uten å ha noen erfaring med det, at jeg ikke hadde vært noe lykkeligere. At jeg ikke hadde hatt det noe bedre.

Jeg har en drøm om at det en dag skal være bra nok å være seg selv, og at vi skal slutte å oppfordre til noe annet. Jeg tror ikke at man trenger å elske seg selv hvert sekund, men jeg tror det er viktig å være tilfreds. At ting er ok.

Jeg er lite fan av når for eksempel bloggere velger å skrive om inngrep opp og ned i mente, samtidig som det er samme for meg hva folk gjør med seg selv. Ja, og at noen velger å utføre et inngrep eller en utseendeendring, har ingen verdens ting å si for verdien deres eller hva jeg syntes om dem.

Æsj, jeg føler meg egentlig skikkelig dobbeltmoralsk her.

Hvert år gjennomføres det millioner av inngrep, verden over. Og selv om mange av oss kanskje tenker på opererte bloggere når vi tenker på plastisk kirurgi, så er jo plastisk kirurgi veldig mye mer.

Plastisk kirurgi kan til og med redde liv. Og det er kanskje derfor jeg har et så ambivalent forhold til det. For plastisk kirurgi er så mye mer enn å operere nesa si fordi man er litt misfornøyd eller å skaffe seg litt større pupper fordi det er fint. Ofte føler jeg at vi snakker om plastisk kirurgi som en quickfix og vi får det nesten til å virke like enkelt som å pusse tennene. Personlig så savner jeg at vi snakker mer om baksidene, det psykiske og hva det faktisk innebærer.

Jeg har en haug av spørsmål og i dagens episode snakker jeg derfor med overlege Dr. Amin Kalaaji fra Oslo Plastikkirurgi som er spesialist i plastisk kirurgi og som er leder for Norske Forening for Estetisk Plastikkirurgi. For hva er det vanskeligste i jobben, har han noen gang nektet noen å utføre et inngrep og hvilke fordeler er det? Ja, og er det mange som angrer?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤