Last night

Gårsdagen i bilder

@Ninasandbech

Tshorte: Fretex – Bukse: H&M – Sko: Zara 


 

Jeg var invitert på et event med @Nouw i går, og STORKOSTE meg. Arrangementet var på Aker Brygge sammen med masse fine jenter! Vi holdt på hele kvelden og spiste og drakk masse godt. Jeg har fått dilla på makroner og var selvfølgelig i ekstase når det ble servert under desserten. 


Bilder: Annie Hyrefeldt

Jeg tror vi var totalt 25 jenter, og det er alltid komisk å være på sånne arrangementer, for alle er så like –  Og samtidig så ulike. 
De fine jentene i Nouw holdt en presentasjon og det er så viktig å ta alt som blir sagt til seg, for det er så lærerikt og ikke minst givende. Det samme gjelder med de andre jentene. 

SEE så fint. Jeg må le litt, for jeg drikker jo veldig sjeldent, og jeg tror jeg var den eneste som ikke tok med et glass i går. Vel, jeg valgte heller å kjøre og holde meg til gode og gamle Martine, haha!

I kveld skal jeg jobbe og forsøke å komme meg i sengs til en passe tid i morgen tidlig. Jeg skal opp 05.00, så det kan jo bli spennende… Håper dere har en fin kveld!
 

Xoxo.

// Marty

 

-20% på restylane

 

Her om dagen kom jeg over en blogger som reklamerte for -15 % avslag på restylane, så jeg tenkte at jeg skulle gi dere -20 %. Jeg kan nemlig gå til de aller fleste kosmetiske sykepleiere å skaffe en slik rabattkode, men velger å la være.

For det første: Så gjør jeg ikke slike behandlinger. 

For det andre: Så syntes jeg at de som utfører slike behandlinger burde betale for det selv.

For det tredje: Så syntes jeg det er helt på trynet å annonsere for at noen skal gå å endre på seg selv.

Jeg forstår at plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep har kommet for å bli. Uansett hvor vondt det gjør i hjertet mitt så skjønner jeg hvor populært det er, og hvor mange som tar det. Jeg syntes det er dumt at så mange ønsker å gjøre både små og store endringer på seg selv, men jeg syntes det er enda dummere at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og at man antakeligvis gjør det for å få det gratis selv. 
Samtidig så må jeg påpeke at jeg ikke har noe med at folk gjør det, men at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. 

Jeg lurer på hvorfor vi ikke har enda klarere regler for reklamering av sprøytestikk og større lepper. Hvorfor vi ikke har enda klarere regler for konkurranser som inneholder rynkefripanne og lite mimikk. Hvorfor vi ikke har like stramme retningslinjer rundt reklamering for kosmetiske inngrep som alkohol. 

La oss slippe å friste av rabattkoder og konkurranser, la de som ønsker å gjøre disse inngrepene betale for seg, la de holde kjeft om hva de endrer på seg selv og la oss andre være i fred mens vi også kjemper kampen om å akseptere oss selv, eller som rett og slett er fornøyde med hvordan ting er. 

Mange av oss bloggere har tatt avstand, mens altfor mange velger å la være. Jeg har ingenting med hva de gjør på privaten, men jeg har noe med det når lillesøsteren min sender meg snap å spør om hun har store nok lepper nå, med et påklistret Snapchat-filter. Fordi de har diskutert det i jentegjengen. Fordi de konstaterte at hun hadde vært finere med en litt større overleppe. 

Jeg skjønner at jeg må akseptere at noen ønsker å endre på seg selv, men jeg vil ikke være med på å akseptere at man snakker om det som helt vanlig skjønnhetstips, at man deler ut billigere behandlinger og deler hver minste detalj.
Jeg håper at rammene rundt reklamering av kosmetiske inngrep og plastisk kirurgi blir strengere, for jeg skammer meg når noen deler ut muligheter til å endre på seg selv som om det er like vanlig som å skifte truser. 

Vi bloggere har ikke alt ansvar, men det gjør ikke at vi kan fraskrive oss det ansvaret vi har. Gjør hva du vil med kroppen din, men slutt å informer om det og slutt å tjen penger på det. 

Jeg syntes vi skal stramme inn reglene for reklamering og informasjon rundt inngrep som dette.

Syntes dere det er greit at det postes sponsede inngrep eller syntes dere det burde være forbudt? 

Jeg syntes nemlig ikke det hjelper å si hvor mye du har i hver pupp, samtidig som man sier at alle andre er fine og ikke trenger. 

Hvis du lurte: Ja, rabattkoden var tull. VELDIG TULL.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty 

 

(dette er ikke en diss til bloggeren)

 

Answers

 

Det har tikket inn spørsmål til spørsmålsrunden min i hytt og pine! Jeg har valgt å dele opp i flere runder og har kopiert spørsmålene direkte. 
 

Have fun: 
 

1. Hvor høy er du?

– Jeg er 179, men lyver alltid på meg en centimeter.

2. Har du noen kjæledyr?

– Jeg har to katter, som heter Pondus & Beate (Ja, der er oppkalt etter tegneserien Pondus). De bor hjemme hos mamma og pappa 🙂

3. Hei, jeg liker bloggen din. Hvor har du kjøpt leopard jakken din? Lurer også på hvor du henter klesinspirasjonen din fra. Hilsen meg!

– TUSEN TAKK <3 Den jakken er fra Bik Bok, og er muligens tidenes kupp…… Jeg betalte 99,-!!! Den er dessverre biiiittelitt liten, men er innafor. Jeg elsker å skrolle nedover diverse inspirasjons-kontoer på Instagram og følger haugevis av mote-profiler. 

4. Kjøpte du guccibeltet selv?

– Nei, det var jeg så heldig å få i julegave!

5. HEi! Skal Christian spille i Norge neste år eller i utlandet?

– Dette spørsmålet måtte bare komme. Ryktene går og la oss si det sånn at mye er rykter:)

6. Ser du har veldig god kontakt med søsteren din. Har du noen tips til hvordan man klarer å ha god kontakt med søsknene sine? Og hvor mange har du?

– Jeg digger søsteren min Pernille. Hun er så ekte, alltid glad og alltid positiv. For en jente! Det er lett å opprettholde kontakten med Pernille, for vi har det alltid hyggelig og kan alltid prate om noe. Noe av det beste med hun er vel at jeg ikke alltid må prate… Jeg har også en storebror også som heter Trond Marius. Han er født i 1995 og bor i Oslo med samboeren sin! Han har akkurat vært i Thailand og jeg er super sjalu….
Mitt beste tips er å prøve og ta kontakt, mange opplever at man vokser fra hverandre og finner nye interesser. Samtidig har man alltid noe til felles og kan alltids ha noe å prate om. Vær tålmodig og aksepter at man er forskjellig – Selv om man er søsken! 

7. Hvilken blogger i Norge er din favoritt? Hvor henter du inspirasjonen din fra?

– Godt spørsmål! Det er ingen bloggere jeg leser hver dag. Men det er flere norske jeg titter innom fra tid til annen. Liker veldig godt bloggerne som poster antrekksbilder, selv om de kanskje ikke er så kjente. Det finnes SÅ mange andre dyktige bloggere som ikke er på topplisten. 

8. Hvor lenge har du kjent Grunde?

– Hmm… 2 år? Jeg har visst hvem han er lenge, men vi har vært veeeldig gode venner i rundt 2 år nå.

9. Hvilken butikk er din favoritt?

– Godt spørsmål! Elsker å variere. Elsker å mixe dyrt og billig, så jeg har egentlig ingen favoritt.. Handler mye på Day Birger et Mikkelsen!

10. Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

– Jeg står opp.

– Drar og trener.

– Poster ett innlegg.

– Drar i et møte.

– Poster et innlegg.

– Svarer på diverse og farter rundt.

– Kommer hjem og lager middag.

– Jobber.

– Ser en serie!

Okei, veldig grove trekk. Hverdagen min er forskjellig fra dag til dag og det er det jeg ELSKER! Tenkte å lage et eget innlegg om dette en dag.

 

// Marty

 

Dårlig forbilde fordi jeg trener

Jeg har lenge fulgt fitness-utøvere, bloggere og store Instagram-kontoer. Disse profilene oppdaterer meg med daglig påfyll, påfyll av strenge regimer, polerte kropper og avokadoer til lunsj. Trening har vært en stor del av meg i mange år, mens jeg de siste årene har trent mer fordi jeg har følt at jeg har måttet, fremfor at jeg har hatt lyst. Jeg har kastet meg på tredemølla fordi bikinisesongen har nærmet seg, fordi gårsdagens sammenkomst tilbød litt for mye av det gode og fordi samvittigheten min har fortalt meg at jeg burde.

Dette er ting jeg er bevisst på, og ting jeg jobber med hver eneste dag. Den siste tiden har treningsgleden dukket opp igjen, og tankegangen har endret seg. Det har vært gøy å trene, jeg har fått energi og jeg har følt på mestring. Annen mestring enn at jeg løper litt lenger fordi kaloriene øker, annen mestring enn å droppe den ekstra porsjonen med middag og annen mestring enn  å tråkke opp på badevekten. 

Jeg tror ikke det handler om ærlighet å tørre å si de tingene høyt, men at det handler om å være menneskelig. For jeg tror det er menneskelig å bli påvirket, påvirket til å tro at man må være bedre enn man er, noe som egentlig betyr at man ikke er bra nok. 

Bra nok – Til hva da?

Jeg tror at uansett hva du bedriver, så tenker du over påvirkningen, eller merker den. På en eller annen måte. Hvis du ikke gjør det, vil jeg gjerne lære meg oppskriften. 

Sammen med min økte treningsglede, har energien økt, og humøret bedret seg. Kroppen min har ikke hatt noen endringer, men akkurat nå har ikke det vært viktig – Det er ikke viktig. 

Her om dagen fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg trente, jeg som var et så godt forbilde. 

Jeg har tenkt mye på dette, mye fordi jeg overhode ikke trener for å være et godt forbilde og fordi jeg aldri har latt være å trene – Fordi jeg har vært redd for å være stemplet som et dårlig et. Jeg har nemlig aldri stått over en treningsøkt fordi jeg har vært redd for hva andre har villet si hvis jeg trener, men fordi sofaen, Netflix og helt andre ting har fristet. 

Jeg håper ikke det å trene handler om å være et dårlig forbilde, for da har vi misforstått. Da har jeg misforstått. 

Personlig tuller jeg ofte med treningen, men mest for å ufarliggjøre det for meg selv og fordi treningen for min del er svært useriøs. Jeg vet at trening er viktig for meg, og jeg vet at balansen er viktig for meg. Det som derimot er uviktig er hva artiklene, Instagram-kontoene og badevekten forteller meg. Jeg tror nemlig at så fort jeg klarer å glemme de at balansen kommer, fordi jeg da styrer selv. Fordi jeg da ikke konstant higer etter noe jeg egentlig ikke ønsker å være. 

Jeg er ikke et dårlig forbilde fordi jeg trener, for de treningsøktene jeg kanskje fullfører i løpet av en uke ikke handler om hvem jeg er – Men om at jeg ønsker å ta vare på meg selv. 

Trening er ikke usunt, trening er det vi gjør det til – Og hvem vi ønsker å sammenlikne oss med. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs 

 

 

// Marty

 

 

Status


 

Hei fininger! 

Dette er den seneste oppdateringen på så lenge jeg kan huske. MEN! Sånn blir det av og til. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og jobber, og det skjer svært sjeldent. Pollenallergien har angrepet meg og jeg er sikkelig dårlig form. Det er alltid sånn ett par uker på våren, men jeg skal virkelig ikke klage på at våren begynner å nærme seg. I dag var det jo faktisk ganske mye kjøligere, og det merkes på formen.
Jeg er rørt over engasjementet på gårsdagens innlegg om mobbing, og det viser seg gang på gang hvor viktig det er å snakke om det. Akkurat slike temaer er nødt til å snakkes ihjel, trampes på og skrikes ut. Vi kan nemlig ikke tillate oss å ikke prate om det! 

Nå craver jeg etter tomatsuppe og cookies, hvor rar kombinasjon er ikke det? Vel, jeg tror det får rekke meg tomatsuppe i denne omgang. I går booket jeg tur til Stavanger til helgen, og jeg gleder meg MASSE! C har kamp der på lørdag, så jeg flyr ned lørdag til søndag for å henge med Dorthea og Ingrid som bor der nede. Wii! Det er så lenge siden jeg satt av tid for å gjøre noe slikt, så det blir veldig hyggelig. Jeg hadde egentlig planer om å trene masse denne uken, for jeg har vært i en så fin flyt. Men, når pusten tar knekken på meg av å røre rundt i tomatsuppen tror jeg det er lurest å la være. 

Nå skal jeg spise og jobbe!

Have fun.

// Marty 

Nå er det nok.

Kjære voksene. Kjære foreldre. Kjære tanter. Kjære onkler. Kjære lærere. Kjære naboer. 

Jeg er så lei. Jeg er så sint. Jeg er fortvila. Akkurat nå vet jeg ikke hvem jeg skal skylde på, for jeg føler at noen må få skylda. Jeg vet ikke hvem jeg skal være sint på, gråte til eller kjefte på. Hvem tar ansvaret for at mobbingen aldri tar slutt? Hvem tar ansvaret for at barn daglig blir sjikanert, slått og mobbet? Hvem tar ansvaret for at jeg blir tråkket på, ledd av og mobbet? Hvem tar ansvar for at mennesker blir trakassert, dyttet og mobbet hver eneste dag? Av mennesker, som deg og meg. 

Jeg lurer på om hvorfor vi kan skrive sånt som dette?

Jeg lurer på hvorfor en 13 års gammel gutt kan bli banket bevisstløs gjentatte ganger, uten at det blir tatt tak. 

Jeg lurer på hvorfor det sitter barn innelåst på toalettene på dagens barneskoler, uten at noen vet det. 

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes én eneste forelder som tør å innrømme at barnet sitt mobber. 

Jeg lurer på hvorfor barn ikke får kunnskap nok til å lære at mobbing er feil. 

Jeg er lei av at vi forsvarer oss selv hele tiden, at altfor mange av oss skjuler meningene våre bak å like kommentarer og at altfor mange av oss ikke evner å skille mellom hat og uenighet. Vi som skal fremstå som voksne er de aller verste, og det skremmer meg. Det er nemlig ikke rart at våre barn blir holdt utenfor, at de dyttes, blir ledd av og at de blir mobbet. Vi voksne er nemlig eksperter, og mange av oss utøver samme form for mobbing hver eneste dag. Hver gang vi forteller hvor håpløse, stygge og ubrukelige andre er, hver gang vi viser fingeren til noen i trafikken som gjør feil og hver gang vi ler av noen som ikke ser ut som oss selv. 

Vi statuerer eksemplene vi selv kritiserer. Det er nemlig vår oppgave å gå frem som gode forbilder, rollemodeller og ikke minst eksempler. Vi kan faktisk ikke fraskrive oss det ansvaret. Vi har ikke råd til at barn skal bli slått ned i skolegården, at jeg skal bli kalt en fitte og at homo blir brukt misvisende hver eneste dag. Vi er nødt til å slutte. Jeg vet ikke hvilken annen måte jeg kan si fra på, enn å rope høyt. Vi hjelper ingenting med å nikke med, like kommentarer og se bort. Hver gang vi gjør det, er vi med på at klumpen i brystet til noen andre vokser og blir enda vondere. 

Jeg skjønner at det er en grunn til at folk mobber, men det er ingen unnskyldning. Det må tas grep for begge parter, og vi må slutte å akseptere at det er greit. I situasjoner som dette kan man ikke bruke holdninger som går på at man lærer til neste gang. Neste gang noen blir slått ned, skrevet stygt til eller ledd av. 

Vi er nødt til å sette ned foten, slå i bordet og si at nok er nok. Vi trenger at vi roper ut, sier ifra og tar tak. Vi MÅ gå i oss selv, i våre nærmeste og vi må slutte å se bort. 

Det er feigt å se bort, og det er enda feigere å mobbe. Dette MÅ ta slutt. Barna som mobber er nemlig fremtiden vår. 

Jeg vil ikke være med på dette mer.

DEL GJERNE – jeg har troen på at det hjelper å si ifra, så ikke se bort. Ikke idag.  
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Lærepenge


 

Hei dere.

I går postet jeg et innlegg angående presset rundt merkevesker. Du kan lese det HER. I den forbindelse poserte jeg med min uekte Louis Vuitton. Tidligere idag fikk jeg tilsendt en link av en jente som jeg dessverre ikke klarer å finne igjen. Linken inneholdt masse informasjon om det svarte markedet og om produksjonen av slike vesker. Gjett om jeg lærte noe! 

Jeg har tidligere aldri vært bevisst på dette, men produksjonen av slike vesker er grusom. Tidligere har ønsket mitt om å eie slike vesker vært det eneste som har stått i fokus, men med informasjon som at inntektene til disse veskene blant annet går til terrorisme, menneskehandel og prostitusjon har jeg besluttet å ALDRI kjøpe en igjen. Jeg er så takknemlig for at jeg har blitt opplyst om dette, og kjenner at samvittigheten svir. Behovet for å eie en dyr merkeveske burde ikke være så stort at man ønsker å støtte den sorte markedet – Det burde heller være en grunn til å boikotte det. 

Jeg skal sannelig se ett par dokumentarer til og bli en liten ekspert på dette. 

Anbefaler deg å gjøre det samme!

// Marty 

Uken som gikk


 

Hei finefinefine. Håper dere har det fint! For en rar uke det har vært… Det har skjedd så mye, og jeg føler så vidt at jeg ikke husker noen ting. Jeg føler at det akkurat var mandag og at helgen bare FLØY avgårde. Men, for et fantastisk vær det var i går og ligger an til bli idag. I går var en av de deiligste dagene på lenge. C hadde kamp, jeg fikk vasket og fikset masse i leiligheten, funnet frem utemøblene og stekt vafler ute med mamma, pappa og søs som kom på besøk. Men det beste av alt var vel at gradestokken viste +20 grader og at jeg fløy rundt i T-shorte hele dagen!

♥ Ukens høydepunkt: Uten tvil at laget til C har gått til NM-finalen. Det er så fortjent og ikke minst moro.

♥ Ukens frustrasjon: Jeg kommer med et eget innlegg om det litt senere. Det tar såpass mye plass, og irriterer meg så sinnsykt. 

♥ Ukens måltid: Jeg skulle ønske jeg kunne si da C og jeg var ute og spiste lunsj, men jeg bestilte kyllingvinger og fikk et akutt vegetariskinnfall. Jeg ble så uvel av å spise de kyllingvingene at jeg bare måtte la være. De var så dårlig stekt og jeg følte at de nesten levde i hendene mine. Det høres sinnsykt ekkelt ut, men det var faktisk sikkelig ubehagelig. Jeg grøsser bare av å tenke på det!

♥ Ukens serie: “BEST FØR” med Linn Skåber. Altså, jeg blir så flau. ER DET MULIG? Linn er helt rå og serien er enda råere. Jeg satt alene hjemme hele fredag kveld og så nesten alle episodene på rappen, og jeg ler aldri når jeg sitter alene, men denne gangen vred jeg meg i latter. Så at de er i gang med sesong 2 nå, og jeg gleder meg stort. 

♥ Ukens hyggeligste: De fleste vet hvor glad jeg er i blomster, og jeg kom hjem til superfine roser her om dagen. SMELT.

♥ Ukens tanke: At jeg skal oppdatere bloggen minimum 2 ganger daglig. Jeg har hatt perioder der jeg ikke har gjort det, og bloggen har levd litt etter mitt humør. Har jeg det bra, er bloggen bra. Har jeg det dritt, er bloggen dritt. Sånn vil jeg overhode ikke at det skal være, og syntes at oppdateringene var bra i uken som gikk! 

♥ Ukens nedtur: Jeg glemte helt at med sol og varme kommer alle vårens deilige allergier. Jeg er altså pottetett og snørrete, men det er egentlig helt greit så lenge været skal være fint! 

Nå skal jeg slenge meg rundt og komme meg på trening. Jeg skal jobbe i hele dag, men er heldig å ha delvis hjemmekontor, så forhåpentligvis kan jeg sette meg ut, eller på en kafé å jobbe. Vi tenkte å ture hjem til Nesodden i kveld, og jeg forsøker å smiske meg til å grille…. Er det sol og digge temperaturer, så er det vær til å grille i… Selv om vi bare er i mars. 

// Marty

Veska mi er fake

I går kom jeg over et kommentarfelt der foreldre diskuterte hva som var en vanlig pris på en skoleveske. Kommentarfeltet var relativt delt og svarene varierte mellom 300 kr og 15 000 kroner. Enkelte foreldre begynte nesten å krangle og forklaringene bak veskene var mange. Foreldrene skrev at døtrene hadde vært med å betale noe for vesken, og at de brukte det for å gjøre de økonomiske ansvarlige og lære seg å ta vare på ting. Andre svarte at veskene var gaver døtrene hadde ønsket seg, mens andre sa at de hadde arvet fra mødrene sine. Andre sa at dyre merkevesker var totalt uaktuelt. 

Jeg vet ikke alderen på barna til foreldrene som diskuterte, men satt igjen med en følelse av at foreldrene som hadde døtre med dyre merkevesker hadde et behov for å forklare seg, og enkelte påsto til og med at de følte seg angrepet fordi de hadde mye penger. De faktorene kan vi selvfølgelig diskutere opp og ned, men kommentarene som satt mest spor i meg var kommentarene som gikk på at døtrene trengte så dyre vesker fordi alle andre hadde det. 
Jeg personlig har aldri hatt en dyr merkeveske, det har aldri vært aktuelt fra foreldrene min side, og jeg har aldri ville legge så mye penger i en selv.

Ordet lykke er det mange som bruker i denne sammenhengen. Akkurat som om man blir lykkeligere av å bære dyre vesker. Akkurat som om 15 års gamle jenter blir lykkeligere av å bære dyre merkevesker.

For ingen av oss trenger dyre merkevesker fordi alle andre har det, og ingen av oss blir lykkeligere av det. Det er i mange settinger foreldrene i disse kommentarfeltene som legger standaren på hvordan det skal være og på hva som er normalt. Jeg klandrer ikke de som bærer dyre vesker, men jeg syntes synd på de som tror de må det, fordi alle andre har det. Jeg syntes ikke vi skal nekte noen å kjøpe eller bruke akkurat hva de vil, men jeg håper at de som gjør det, gjør det fordi de vil – Og ikke fordi de føler at de må. Jeg må også påpeke til de i kommentarfeltet som sa at det handlet om verdi, at det skremmer meg at voksne mennesker tror hva barna deres bærer handler om verdien deres som menneske. 

Jeg syntes du skal se på bildet under her, og se om du syntes min verdi som menneske synker, fordi veska mi er fake. 

Les også: Lærepenge – Fake vesker støtter det sorte markedet. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Jomfru´runden

 

Hey partypeople. En hver blogger med litt selvrespekt har hatt en spørsmålsrunde, eller har det ganske ofte. Jeg har derimot reservert meg mot det, og har ønsket å utsette det lengst mulig. Eller så er det fordi jeg ikke skjønner at jeg er en blogger… MEN! Nå er det jaggu på tide. Jeg skal ha min aller første spørsmålsrunde, så spør om alt dere lurer på – Men vær greie. Mitt verste mareritt er at noen finner ut at de skal spørre om hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, hvorfor jeg kler meg som jeg gjør eller noe som går på meg som person. Rart, men sant. 

Jeg vet at mange sitter på spørsmål, og det er super hyggelig hvis noen ønsker å stille de under i kommentarfeltet!

Feel free! Spør om alt du lurer på, så lover jeg å svare så godt jeg kan på det aller meste 🙂 

Nå skal jeg avslutte dagens arbeid og komme meg til Karianne som skal feire bursdagen sin idag. Jeg gleder meg MASSE! 

// Marty