EN STOR NYHET

Klyp meg i armen, sier bare jeg. 

Tittelen på dette innlegget ble skrevet med capslock, med god grunn. Egentlig har jeg lyst til å skrive hele innlegget med store bokstaver, for det er nemlig sånn jeg føler meg. Eller, vi. Vi er nemlig overveldet, så himla glade, stolte og fornøyde. Ja, med en liten dæsj panikk, men det hører vel med.

Vi har snakket om å kjøpe oss leilighet lenge nå, og til tross for at vi har kastet ‘se litt på denne’-lenker på boliger til hverandre lenge nå, så hadde vi egentlig bestemt oss for at vi skulle ha som et mål å kjøpe oss bolig til 1.juni neste år.

På tirsdag sendte han meg en melding med en lenke og skrev at jeg skulle lese litt på det og etter tre minutter var jeg solgt.

Jeg falt pladask for området, planene, tanken bak og mulighetene. Det var rett og slett midt i blinken for oss!

Noen timer senere hadde vi avtalt telefonmøte med banken, og onsdag, torsdag og fredag har jeg ringt rundt, fikset, ordnet og gått på høygir. Ja, og på fredag fikk vi beskjed om at alt er i orden.

Sååå… VI HAR KJØPT OSS LEILIGHET! 

Vi har faktisk kjøpt oss nybygg, så vi få være med i prosessen, bestemme hvordan vi vil ha det og vi har god tid til å kjenne på sommerfuglene i magen og glede oss til vår splitter nye leilighet med utsikt til vannet (klyp meg i armen igjen) står klar.

Det er så stas, så fett og så stort. Leiligheten er stor, eller blir stor, og den blir mer enn helt perfekt for oss. Faktisk så kunne jeg ikke drømt om noe mer akkurat nå, og jeg er helt sprekkeferdig.

Jeg er faktisk skikkelig stolt! Jabbadabbadooo🎉

 

 

Jeg svarer på det dere lurer på!

Ehm… En søndag der det ikke står noe oppført i kalenderen. Det kan neppe være riktig! Jeg kan hvert fall ikke huske sist, haha.

Til tross for at jeg ikke har peiling på hva man egentlig gjør på en frisøndag lenger, så tar jeg i mot denne ledige og åpne søndagen med åpne armer. Hei til lave skuldre og kanskje litt sommerfølelse, woho! Det skal sies at både faren og den yngste broren til C er hos oss, så stille og rolig blir det neppe, men det går helt fint, for da kjeder jeg meg etter et kvarter uansett.

Men, før jeg kommer på hva man gjør på en frisøndag så er det klart for ukens spørsmål og svar!

Hvordan har du det?

Jeg har det skikkelig bra. Jeg er sliten, men jeg har det så bra. Jeg er glad, jeg trives og jeg er så fornøyd med hvordan livet mitt er akkurat nå. Jeg er stolt, glad og full av kjærlighet!

Hvem er høyest av deg og C?

Jeg er litt høyere. Jeg husker hvordan vi begge nektet for det i starten, men nå har vi begge akseptert at det er et faktum, hehe!

Føler du deg noen gang ensom?

Før følte jeg meg skikkelig ensom, men de to siste årene har jeg gikk mer og mer slipp på den følelsen. Jeg tror det henger litt sammen med at jeg har jobbet mye med meg selv, at jeg har blitt litt mer voksen og at jeg har blitt flinkere til å ikke sammenlikne meg meg alle og en hver hele tiden. Jeg har jo aldri vært ensom i den form av at jeg ikke har hatt noen, men at jeg har følt at det jeg ikke har gjort har vært bra nok eller at jeg ikke har vært inkludert, om du skjønner. Nå setter jeg mye mer pris på de få og gode, enn å ha en haug av folk i livet mitt som kun gir meg en dårlig følelse. Det hender så klart at jeg føler meg litt utenfor eller alene, men jeg tror det er litt sånn det er av og til, jeg.

Hva syntes du om de som tar fillers?

Folk som tar fillers er jo ikke noe mindre verdt eller mindre likanes fordi de velger det. Jeg mener at folk får gjøre som de vil jeg, men at man ikke behøver og presse det opp i fleisen til andre. Det er hårreisende når folk er med på å både romantisere og normalisere det, og jeg er veldig happy for at det ikke lenger er lov på samme måte som før✊🏼

Hvor skal du på ferie i sommer?

Jeg skal tre uker til Kypros og jeg lengter så mye at det verker i kroppen!

Hvor mange har du ligget med?

Så mange jeg har hatt lyst til å ligge med!

Får du mye hatkommentarer?

Jeg har virkelig fått kjørt meg siden jeg startet med bloggen min, men det siste året har nærmest vært som en drøm. Det hender noen prøver å spenne ben på meg ved å skrive at jeg er stygg, men det er jo ikke sant, så det rister jeg lett av meg🤣 Neida, fra spøk til alvor. Folk er stort sett skikkelig fine og ålreite, og jeg finner meg selv og utvikler meg selv i denne bransjen hver eneste dag. Det er utrolig hvor mye man lærer og jeg vil tørre å påstå at jeg har lært på den harde måten. Det finnes alltid noen kjipe folk, men heldigvis finnes det mange flere bra folk!

Har du silikonpupper?

Nei, det har jeg ikke. Men, jeg tar det som et kompliment, hahaaha!

Hva er neste tema i podkasten?

Det deler jeg når jeg drar i gang igjen etter sommerferien! Husk at du gjerne må komme med innspill til hva du vil at jeg skal snakke om og ta opp. Da blir jeg suuuuperglad! Rop også gjerne ut om du har en historie du vil dele.

Når skal du dele den store nyheten?

Jeg tenkte å gjøre det i kveld, jeg🖤

Er du fortsatt forelska?

Jeg er så forelska at jeg sprekker.

Hvorfor fikser du neglene dine når du er i mot et så stort skjønnhetspress?

Fordi jeg føler meg skikkelig fresh og fin når jeg har fikset neglene mine! Det er noe jeg gjør for meg selv fordi jeg føler meg fin med det, og ikke noe jeg verken annonserer for eller anbefaler noen andre å gjøre. Og, vi har litt andre viktige saker å ta tak i enn litt neglelakk altså 💅🏼 Dessverre.

Hvem betaler mest av deg og C?

Det er ganske så likt. Vi bidrar og deler begge to!

Bruker du mest badedrakt eller bikini?

Altså, jeg syntes at badedrakt er desidert kulest, men jeg soler meg alltid i bikini. Det gjør at jeg nesten alltid ender opp i bikini fordi jeg er for lat til å skifte, hehe!

Kan du tipse om en digg BH?

Ja, jeg sverger til DENNE.

Har du noen tips til å få i seg nok frukt og grønt?

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert innenfor området, men mitt beste tips er smoothie! Prøv å få i deg litt til hvert måltid og gjør det til en vane. Jeg har et mål om fem om dagen selv, og jeg blir veldig fornøyd når jeg klarer det og om jeg ikke klarer det så prøver jeg å klare det neste dag.

Jeg håper dere har det skikkelig fint og at sola skinner på dere. Stooor klem fra meg💛

Nei, alle er ikke velkomne på stranda!

Endelig skinner solen uten for, endelig viser gradestokken sommertemperaturer og endelig kribler det i kropper etter å få hoppe i sjøen.

De bleke leggene mine lengter etter å få litt sol på seg, jeg ønsker fregnene på nesa mi velkommen og jeg gleder meg til å ligge som slakt på stranda.

Men apropos stranda. Vi snakker jo ofte om at absolutt alle er velkomne på stranda. Det viser det seg jo støtt og stadig at det ikke er. Enten fordi man soler seg toppløs, fordi man sitter i rullestol og bussen ikke har plass til å bringe deg dit eller at man har en tilstand som gjør at man blir uglesett.

For eksempel. 

Jeg tenkte derfor at jeg skulle gi noen eksempler på mennesker om faktisk ikke er velkomne på stranda, og hvis du kjenner deg igjen som et av de menneskene som er nevnt under, så burde du faktisk holde deg (LANGT) unna stranda:

1. Hvis du er en som ser nedlatende på andre. Er du en som ligger på det halvvåte håndkleet ditt, som skuer på andre sommerglade mennesker og tenker stygge ting om dem? Eller kanskje du kommenterer det til noen av de du er sammen med? Finn på noe annet å gjøre.

2. Hvis du ikke tåler at unger griner. Jeg kan si meg enig i at det er slitsomt med barn som griner. Det kan faktisk være skikkelig irriterende, men det er ikke sånn at jeg har noe mer rett til å være på stranda enn den gråtende ungen og foreldrene. Har jeg et problem, så får jeg finne meg en annen strand.

3. Hvis du blir lett støtt. Det kan hende du er et menneske som syntes at andre mennesker er ekle. Det betyr at hvis du for eksempel syntes mennesker med en annen hudfarge enn deg, folk med hårete rygger eller folk i rullestoler er plagsomme, teite eller i veien… Bli hjemme.

4. Hvis du er en som tar bilder av andre. Aldri vær det mennesket som tar bilder av andre. Ligger det en flott dame med brystene i været, betyr det faktisk ikke at du kan ta bilde av henne. Det samme gjelder hvis det er noen søte barn på stranda eller en mann som er større enn deg selv. Klarer du ikke å la være er et godt tips er å bad om natten (kan anbefales).

5. Hvis du er en av de som ikke liker å rydde opp etter deg. Det kan hende at du tror at søppelet ditt forsvinner hvis du lar det ligge igjen på bakken? Det gjør det dessverre ikke. Hvis ikke du evner å rydde opp etter deg, så har du faktisk ingenting på en strand å gjøre heller. Eller for så vidt noe annet sted.

6. Hvis du liker å seksuelt trakassere andre. Det kan være at du mener at du har rett til å seksuelt trakassere noen, at du liker å bli en dritt når andre går i badetøy eller at du liker å klype fremmede rumper i vannet… Men ikke gjør det.

7. Hvis du mener noen mennesker er stygge eller feite. Det kan hende at du blir både sliten og sur av å se valker, cellulitter, sixpacker, pappakropper og hud – Men da er nok det beste å holde seg unna stranden.

8. Hvis du er en av de som irriterer deg over glade mennesker. Sommeren betyr lek, latter og mye moro. Bli heller med i stedet for å irritere deg over de som spiller volleyball i vannkanten!

Utover det så er det jo bare å kose seg gløgg i hjel, nyte de deilige sommerdagene vi har og slå seg løs.

Kos deg, bad, nyt og lev livet.

Jeg er hvert fall skikkelig klar for stranda, er du? ☀️

Jeg har fått verdens beste nyhet

Sola skinner, jeg har nettopp fått verdens beste nyhet og jeg har akkurat lagt på etter å ha Facetimet med Sara, en av mine beste venninner. Jeg startet samtalen med et skrik og jeg vekket lillesøsteren hennes som lå og sov på hotellrommet de er på. Sorry, hehe! 

Egentlig sitter jeg apatisk og måper, for jeg er så overveldet. Det har skjedd så mye på privaten at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne.

Ja, og gårsdagens episode av podkasten a dere… Jeg må jo bare takke for alle fine meldinger. Dere er så bra! 

Jeg har knapt snakket med C den siste uken og vi har nærmest konstant hatt besøk i en uke nå, og selv om jeg er så sliten og overveldet som jeg er akkurat nå, så er jeg så vanvittig stolt, glad og rørt. Jeg er rett og slett fylt opp med kjærlighet og takknemlighet.

Jeg tror egentlig at jeg vil tørre å påstå at akkurat nå, i skrivende stund, så er jeg lykkelig. Jeg tror også jeg vil tørre å påstå at det er verdens beste følelse. Det kribler i hele kroppen og jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller gråte, akkurat nå bytter jeg nemlig litt på.

Egentlig så svever jeg og har mest lyst til å stupe kråke i hagen selv om jeg ikke har gjort det siden barneskolen, men jeg ville allikevel titte innom og si hei.

Nå skal jeg ta meg en sandwich (is altså), legge vekk jobben for i dag, sette meg ut i sola og nyte den kriblende følelsen jeg har i magen💛

Vi snakkes, og om alt føles rett så deler jeg hva som skjer på søndag. Inntil da skal jeg nyte og henge med familien min.

GOD HELG og takk for at du leser, heier og er en del av gjengen min.

 

 

Min største hemmelighet

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme. Jeg har nettopp gått et tur med mamma og vi har snakket om dagens episode av podkasten min. Det er ikke ofte jeg hører på mine egne episoder, men i dag har jeg gjort det.

I dagens episode sitter jeg nemlig helt alene i studio. Det er bare meg, mine tanker og mine følelser. Jeg har gruet meg til episoden, fordi den er så personlig, så sår og så vond.

I episoden deler jeg nemlig min største hemmelighet. Den hemmeligheten jeg ikke har fortalt til noen, som jeg har holdt på i mange år og som jeg skammer meg over, ofte. Hemmeligheten jeg ikke har fortalt til mine nærmeste en gang og som ikke lenger er hemmelig, fordi jeg nå har snakket om den høyt.

Og det, det er jeg skikkelig stolt over at jeg klarte. Selv om jeg måtte stoppe opp og begynne på nytt, selvom jeg begynte å gråte og selv om jeg trodde at skammen skulle vinne.

Grunnen til at jeg har laget denne podkasten er jo faktisk fordi jeg vil at vi skal snakke om alt. Både de fine tingene, og de kjipe tingene. De tingene vi egentlig ikke vil snakke om og de tingene vi må snakke om. Jeg vil jo rett og slett at vi skal være sykt ærlige og at den tiden podkasten spilles av, så er det greit å være seg selv og føle det som man gjør. Ja, og jeg vil at det skal være en påminnelse om at man ikke er alene.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Klem fra meg!

Det er på tide å vise dere det

Da jeg gikk i barnehagen lånte jeg sminken til mamma i skjul, jeg brukte ammeinnleggene hennes for å late som at jeg hadde store pupper og jeg pyntet meg med alt jeg kunne finne av smykker. Og vesker. Som jeg elsket vesker.

Rettelse: Elsker.

Mamma har aldri vært spesielt opptatt av sminke, så det kom kanskje litt overraskende på da Martine (5 år) skulle sminke seg, helst hele tiden. Jeg kunne stå i timevis på badet, jeg fulgte nøye med når mamma sminket seg og jeg elsket å dolle opp Barbie-dukkene mine.

Da jeg gikk i barnehagen lekte jeg bare, jeg tulla og jeg elsket å late som at jeg var eldre enn jeg var. Jeg drømte meg bort, gikk inn i roller og malte meg i fjeset. Det var ikke sjeldent at Martine (5 år) hadde tatt med seg leppestiften til mamma i barnehagen, ei eller at hun fikk for seg at hun skulle sminke de andre i barnehagen også. Hurra!

På et tidspunkt så sluttet sminke å være bare gøy og bare på tull. Jeg var 11 år og jeg hadde akkurat mistet en venn i en bilulykke. Jeg var sint, jeg var lei meg og jeg følte meg stygg.

Da jeg var 11 år begynte jeg nemlig med sminke på ordentlig. Ikke bare fordi jeg syntes at det var gøy, fordi jeg tulla eller fordi jeg syntes at det var spennende. Jeg trengte å føle meg litt fresh. Eller, litt penere.

Jeg bestemte meg for at jeg måtte lage meg en maske. Et skjold mot alt det vonde. Et skjold bestående av sminke, så ingen skulle se hvordan jeg egentlig hadde det.

Når jeg sminket meg tok jeg nemlig på en maske som gjorde at jeg ikke gråt. Jeg ble på mange måter en annen. Jeg ble tøff. Ufølsom. Pen. Og jeg trivdes som det en ganske lang stund. Helt til jeg forsto at jeg ikke kunne fake meg gjennom livet.

Vel, av og til er det lov, men det er fryktelig slitsomt å alltid måtte være perfekt for å komme seg gjennom en dag. Faktisk så er det ikke bare slitsomt, det er umulig. Hvert fall på sikt.

Den dag i jobber jeg fortsatt med at jeg ikke måtte noe som helst. Jeg begynner nemlig å forstå at jeg fint kan dra på trening sminkefri, at jeg har lov til å sove en halvtime ekstra om morgenen i stedet for å bruke tid jeg egentlig ikke vil på å se perfekt ut og at jeg er fin nok som jeg er, med arrene mine, fregnene mine og med det som gjør meg, til meg. Jeg har lov til å være lei meg og sint, og jeg trenger ikke å sette opp et skjold for å slippe og håndtere det.

Jeg kan finne på å ødelegge en hyggelig kveld med venner fordi jeg ikke føler meg pen nok. Jeg kan bli hysterisk fordi jeg føler meg stygg. Jeg kan avlyse noe fordi jeg ikke føler meg bra nok. Ja, det er tullete, men det er blodig alvor. 

Livet er sminka. De aller fleste av oss tar på oss en maske nå og da, eller, skal vi kalle det et filter? Vi later som, fremstiller oss selv på en best mulig måte, vi dekker arrene våre med foundation og vi retusjerer oss penest mulig.

Jeg har gjort det i ganske mange år, først fordi jeg syntes det var gøy, men så fordi jeg følte at jeg ikke hadde noe annet valg.

Men jeg begynner å forstå at jeg har et valg. Vi har et valg. For min del handler ikke valget om å droppe mascaraen eller ikke, for jeg liker meg selv med mascara, og det er helt greit, for jeg liker meg selv uten også. Men vi har et valg om å prøve og være oss sjæl, om å akseptere hvordan vi ser ut uten retusjering og ikke minst hvordan vi har det, helt uten filter.

Selvfølgelig er det greit å gjøre det som gjør at man føler seg best mulig, men ikke fordi man føler at man må. At man ikke er seg selv uten.

Jeg tror aldri jeg har vist meg selv helt uten sminke, helt uten vipper og stæsj, men sånn ser jeg ut. Dere får ofte se den filtrerte utgaven av meg, og jeg liker meg selv sånn, ikke misforstå meg. Jeg tenkte bare det var på tide at dere fikk hilse på meg sånn som dette også, for jeg begynner nemlig å like meg selv ganske godt sånn også.

 

 

 

 

 

 

 

Velkommen i familien!

Det er på tide å introdusere dere for vårt nye tilskudd i familien. Eller, i oppsamlinga. I ting som tar plass. You name it.

Jeg hadde ikke trodd at det verken skulle ta så mye tid, at det skulle være så mye jobb og at jeg skulle bli nedprioritert på den måten jeg har blitt siden, men det er verdt det. Tross alt. 

Vi har nemlig (endelig) kjøpt oss gassgrill og mannen i huset er strålende fornøyd. ‘Alt skal grillast’ for å si det sånn, og det grilles både til lunsj og til middag. Stort og smått, nøye og presist.

Hver ledige kveld fremover er det booket inn gjester som skal få servert grillmat og det er like før frokosten blir grilla her hjemme. Faktisk datt det inn et lass av hans kompiser uanmeldt for å spise lunsj her tidligere idag mens jeg satt og jobbet. Hei og velkommen til BBQ-huset👋🏼 Der det er husrom er det hjerterom.

Det har ikke vært en diskusjon her hjemme om hvem som skal være grillsjef en gang, for jeg orket ikke å ta kampen. Jeg lot mannemannen i huset få jobben og jeg har allerede fått merke hvem som får skryt for den gode middagen som blir servert – Og det er ikke meg.

For han griller, mens jeg finner frem grillmaten, styrer og ordner med den, lager salat, fikser annet tilbehør, dekker på, fikser og ordner. Mens han står der og griller. Rett opp og ned. Ikke søren om han rette å dekke på ordentlig også, for jeg har fått klar og tydelig beskjed om at grillmaten må passes godt på. Det er ikke snakk om noe unnasluntring her i gården skjønner du. Selv når kompisene hans er på besøk.

‘Marty, hvor er det?’

‘Marty, kan ikke du fikse det a?’

‘Marty, kan du hjelpe oss litt med dette?’

Jeg er jo i utgangspunktet ikke så fan av å kalle ting for familiemedlemmer, men når jeg prøvde å argumentere for hvorfor fikk jeg beskjed om at grillen absolutt var et fullverdig medlem. Faktisk trenger vi visst ikke kjøkken en gang heller.

Jeg liker å tro at det går over etter hvert, litt som når man har ny mobil. Samtidig så er jeg ganske glad for at jeg er så glad i grillmat som jeg faktisk er, for her skal det grilles. Grilles. Oooog grilles.

Lurer du på hva vi skal ha til middag? Nei, ikke jeg heller 😂

 

Ti tanker på en tirsdag

✗ Hei tirsdag👋🏼 Jeg lengter så etter ordentlig ferie nå at det verker i kroppen! Er jeg den eneste?

✗ Det er som at nesten alle en i et eget modus som heter ‘sommer’ om dagen. Jeg merker det på innboksen min, på alle som sier ‘vi tar det etter sommeren’ og på meg selv, hehe. Ja, til tross for at det ikke er så mye sommer å se på gradestokken!

✗ På lørdag var jeg (utrolig nok) ute på byen og det er mye man kan la seg fascinere og irritere av, for å si det sånn. Men jeg og kjæresten til broren min sto i tidenes lengste kø for å komme oss på do, sammen med en haug av andre damer. Mens vi står der kommer til tre jenter snikende forbi. Når hun ene i køen spør hva de driver med så svarer de halvfrekt at de bare skal sminke seg, mens de fortsetter å snike seg forbi. I det de har kommet frem og en dør går opp, så smetter de inn på den ene doen og jeg, med flere, får jeg lyst til å rive de i fletta og spørre om de tror at vi andre syntes det er fett å stå i kø. Jeg gjorde det ikke og jeg angrer litt. Det hender bare at jeg ikke orker at folk skal tro at jeg er en drittkjerring, selv om det egentlig ikke var jeg som var det der og da. Konklusjon: Ikke snik a, plis.

✗ Jeg har alltid satt enormt stor pris på søsknene mine, men i det siste så har jeg følt på en enorm takknemlighet. Jeg er så heldig som har de og jeg er ja, rett og slett skikkelig takknemlig. De er så fine, vi har det så kult sammen og jeg kan kjenne at det kribler i magen over hvor mye moro vi kan få det sammen i årene fremover.

✗ I går satt jeg med bena på bordet og det gikk opp for meg at jeg har hår på tærne. Vi snakker ikke dun, men hår. For to år siden hadde jeg fått hettapanikk, men i går så bare trakk jeg på skuldrene og tenkte shit au. Det er jo ingen andre som studerer tærne mine. Haha!

✗ Dette er noe jeg har tenkt på mange ganger før, men som jeg snakket med en venninne om tidligere i dag. For det er jo ikke til å legge skjul på at det er en hel del influensere og kjendiser som tjener godt, men hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg faktisk at ganske mange lever på et luftslott som kan sprekke når som helst. Eller, hvert fall en del. Ting ser jo veldig ofte stort og flott ut for mange, men jeg tror faktisk at en del lever større enn de egentlig har mulighet til – Og det syntes jeg er skikkelig synd. Ja, det gjelder jo flere en bare influensere og kjendiser også, men de fronter jo kanskje livsstilen sin på en litt annen måte.

✗ På torsdag kommer det en ny episode av podkasten min og jeg er så spent at jeg nesten er litt uvel. Det er så personlig og sårt.

✗ Og apropos podkasten min! Det er så sinnsykt stas at det er så mange som lytter og som setter pris på den. Før og når jeg startet den var det en haug av folk som påsto at det aldri kom til å gå. Watch me, sier bare jeg!

✗ På lørdag var det Pride og jeg er fortsatt fylt opp av kjærlighet! Og jeg som bare sto på sidelinja og heia. Det var et øyeblikk der tårene bare rant nedover kinnene mine, fordi det var så fint og så mektig. Neste år har jeg innført obligatorisk oppmøte på hele familien! Haha.

✗ Vi har besøk av den yngste lillebroren til C og de skal dra for å spille innebandy nå, mens jeg skal jobbe litt. Jeg har lovet en tur på senteret i kveld og jeg forsøker å lade opp shoppingbatteriene.

Jeg håper tirsdagen er like bra som dere! Vi snakkes💛

Jeg har fått sparken

I går tok jeg i et ordentlig tak her hjemme. Etter en hektisk uke bestemt jeg meg for å ta tak i det jeg kunne ta tak i her hjemme. Rydde skapene på kjøkkenet, vaske i kriker og kroker og ta fatt på alt skittentøyet.

En viss person i dette huset trener opp til fire ganger om dagen, og det går mye skittentøy. Ja, jeg kan jo også meddele at det ikke er meg det gjelder. Bare for å ha det klart. 

Her i huset (eller leiligheten) så er jeg sjefen. Noen ganger har jeg bestemt det selv, mens andre ganger er det rimelig ufrivillig. Sånn som når jeg får spørsmål om hvor hans ting er, akkurat som at det er mitt ansvar hvor tingene hans ligger… Men siden jeg er delvis ufrivillig sjef, så er det mitt ansvar. Og faktisk er det sånn at når jeg ikke vet hvor tingene hans er, er det nesten så jeg får et erstatningsansvar – Såpass ille er det.

Jeg er også klesvasksjefen her i huset og hvis du lurer på hvorfor jeg er klesvasksjef, så er det mest fordi jeg er livredd for at mine ting skal bli ødelagt og fordi at det bare har blitt sånn.

Det betyr at jeg både vasker mine klær og hans klær og det hender innimellom at jeg blir nødt til å kjefte på han for at han har lagt røde boksere i den hvite skittentøyskurven. Eller det skjer ofte. Litt for ofte. 

Uansett. I går mens jeg hørte på ‘guilty pleasure’-lista på spotify og var supereffektiv, så slang jeg inn alt det lyse tøyet i maskinen.

Ja, og når han skulle henge det opp noen timer senere var reaksjonen hans cirka sånn som dette:

En av dressbuksene hans lå nemlig der, og det hadde jeg misset. Ooooops…

Heldigvis for meg så hadde han en kompis på besøk, om ikke så hadde det antakeligvis blitt baluba ut av en annen verden.

Ja, og foreløpig så ligger den redesignede knebuksa her:

Jeg som bare prøvde å være så miljøbevisst som mulig og ta alt på en gang. Jeg skal hvert fall gjøre det godt igjen å levere inn knebuksa sånn at den kanskje kan bli til noe annet fint, ettersom jeg tydeligvis ikke er spesielt god på redesign.

Jeg har fått ganske tydelig beskjed om at jeg har fått sparken både som klesvasksjef og nærmest som samboer. Problemet er bare det at han ikke får lov til å røre mine klær og at jeg ikke får lov til å røre hans klær – Så det kan jo bli dyrt i lengden og ganske illeluktende… Spesielt siden jeg ble sur tilbake og sier at jeg ikke er interessert i å vise hvordan han bruker maskinen (Som må sies å være litt for avansert).

Så, hvis du ser meg og jeg lukter enten vondt eller om du ser C med skitne klær så må jeg bare beklage.

Men jeg har fått sparken.

Jeg svarer på spørsmålene deres:

Hei og god søndag👋🏼

Jeg er så trøtt i trynet at halve kunne vært nok! Vi var i bursdag til en av mine bestevenninner i går, jeg er pottetett og tror jeg må få sneket inn en liten powernap før jeg skal spille fotballkamp i kveld. I dag gleder jeg meg skikkelig til å spille, og det er en så digg følelse!

Lillesøster har sovet her i natt, og nå skal jeg være litt taxisjåfør. Hun skal nemlig på dag tre av en håndballcamp, og jeg påtok meg ansvaret med å få henne dit for en uke siden. Jeg angret på det i natt, for å si det sånn, men sånn er det! Nå er det klart for ukens spørsmål og svar, før jeg skal hive meg rundt og få levert håndballspilleren.

Hvordan har du det?

Jeg har det veldig fint! Formen min er litt på halvtolv, men utover det så trives jeg veldig godt om dagen.

Hvorfor valgte du egentlig å ta med deg Sandra i podkasten din?

I månedens tema av podkasten min så snakker vi om rus, og jeg har snakket med en pårørende og min egen onkel som har vært narkoman, i tillegg til Sandra. Det kommer en ny episode på torsdag under det samme temaet! Personlig så mener jeg at det er skikkelig viktig å snakke om historier som Sandra sin også. Både jeg og Sandra vet at noen stiller spørsmål om hennes rolle som forbilde ovenfor alle som følger henne, med tanke på hva hun har publisert på sine egne sosiale medier de siste årene, men jeg opplever at Sandra oppriktig ønsker å ta avstand fra blant annet rus og at hun nå bruker den stemmen hun har til å vise hvilken vei man ikke burde gå. Jeg mener Sandra har en veldig viktig og sterk historie, som hvert fall jeg ikke klarer å klandre henne for. Hun, som veldig mange andre burde hatt tettere og bedre oppfølging, og ikke minst en klem før de la seg.
Jeg ville ikke fremme Sandra sin stemme fordi hun skal inspirere noen til å være eller bli som henne, men fordi hun er på vei ut, fordi hun har en viktig historie og fordi hun nå er der at hun formidler at rus ikke er kult. Hun er en super jente og jeg setter stor pris på at hun bruker stemmen sin til å dele og jeg er skikkelig takknemlig for at hun ville stille opp og dele historien sin.

Hvor mye tjener du?

Hvor mange har du ligget med? Neida, fra spøk til alvor. Dette spørsmålet får jeg hver eneste uke, og jeg har ingen interesse av å fortelle hva jeg tjener. Jeg digger det jeg driver meg og jeg er skikkelig takknemlig over at jeg får lov til å holde på med det jeg gjør.

Har du noen dyr?

Jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa som heter Pondus og Beate 🐈

Skrev du boka de helt selv, siden så mange bloggere og kjendiser får hjelp?

Jeg skrev den helt selv og det var også veldig viktig for meg!

Hvordan tjener du egentlig penger?

Det er det ganske mange som lurer på, og det skjønner jeg jo egentlig. Det er egentlig litt vanskelig å forklare, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Jeg vil hvert fall ta livet av den myten om at jeg tjener én krone hver gang noen trykker seg inn på bloggen min. Hadde det enda vært så vel, si! Jeg tror faktisk ikke jeg tjener noen ting på at noen klikker seg inn, bare så dere vet det. MEN! Jeg tjener penger gjennom samarbeidspartnere, annonsører, betalte oppdrag og foredrag. Det er hovedsakelig det jeg tjener penger på. I den bransjen jeg er i kan det skje at man ikke tjener en krone en måned, og at man tjener fire ganger så mye en annen måned! Men det beste er å ha en så fast og god inntekt som mulig.

Vil du ha barn?

Ja! Jeg håper at jeg er så heldig at jeg kan det en dag om noen år.

Hvor henter du inspirasjon fra?

Den henter jeg fra overalt! Jeg kan bli inspirert av en kul jente på gata, av en tilfeldig person på Instagram eller av en tekst skrevet av en gutt på 13 år på Si ;D-sidene til Aftenposten. Jeg henter inspirasjon overalt og lite er så kult som når noen inspirerer meg sånn at det kribler i fingrene.

Har du noen piercinger?

Nop, men jeg har til sammen fem hull i ørene!

Syntes du det er teit at det er så mange som liksom bryr seg om Pride fordi det er trendy?

Fysøren for en kul, viktig og bra trend tenker jeg da. Jo flere som engasjerer seg og bryr seg – Jo bedre er det!

Hvilken BH-størrelse har du?

Jeg svarer som jeg gjorde sist jeg:

Jeg veit faktisk ikke. 

Jeg håper søndagen din blir primaballerina! Vi snakkes 💝