Mitt minst stolte kjøp…

La meg presentere mitt minst stolte kjøp i 2019:

Ja, det er jo kanskje verdt å nevne at det også er det mest praktiske kjøpet jeg har gjort i 2019.

La oss si det sånn… Noen kjøper Gucci-sko, andre kjøper… Brodder. 

Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg i en alder av 21 år kom til å gå til innkjøp av brodder. Jeg husker at jeg lo meg i hjel da bestemor for noen år siden fortalte at hun hadde fått seg brodder og at det hadde gitt henne en åpenbaring, og jeg husker at jeg tenkte “nå har a blitt gammel”. For i mitt hode har det bare vært gamlinger som har flydd rundt med brodder, hvert fall frem til nå. Nå er jeg nemlig et nytt og stolt medlem i “broddeklubben” og ja, jeg har fått meg en åpenbaring. Det er jo helt genialt og jeg skal aldri undervurdere brodder igjen – Jeg lover.

Jeg er rett og slett møkkalei av å skli, av å ikke kunne gå meg en tur i nabolaget uten å gå rett på rumpa eller av å gå rundt med hjerte i halsen fordi jeg er redd for å falle. Men nå er problemet løst og stoltheten min er faktisk litt svekket – Men det er verdt det, for jeg kommer hvert fall ikke til å grå på rattata i år. Ja, hvert fall ikke på grunn av isen! 

Jeg tror muligens ikke at broddene mine kommer til å bli en fast del av hverdagsantrekket, men de skal hvert fall få en fast plass i gangen og når jeg skal ut på tur.

Godt kjøp, Halvorsen!

// Marty

 

 

«Skal du ikke ha barn snart?!»

I helgen fikk jeg panikk. Jeg fikk panikk for noe jeg aldri har gjort før og voksenlivet slo meg hardt og brutalt i ansiktet. Eller, steinharde og dyre forlovelsesringer og skrikende, søte babyer klaska meg regelrett rett i fleisen.

I løpet av helgen fikk nemlig to av mine gamle bekjente barn. Altså, to forskjellige, noe som betyr et barn hver. En barndomsvenninne forlovet seg. En annen god venninne fortalte at hun er gravid. En gammel venninne viser seg å ha vært gravid i seks måneder og enda en strutter rundt med den flotteste gravidmagen du kan tenke deg – Og jeg? Jeg blir drit stressa. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å laste opp denne videoen, fordi det kommer så veldig fra hjertet, fordi jeg egentlig ikke filmet for å kunne legge det ut og fordi sminka mi ser ut til å ha sittet på i fire dager. Men… Det går bra og jeg mistenker at jeg kanskje ikke er alene om å føle litt på dette ?!

 

Husk å abonnere på kanalen min HER

// Marty

Jeg har vært på date…

Halv fem i ettermiddag ringte mobilen min og på skjermen lyste det Mr.X. Jeg har hatt hjemmekontor i ettermiddag og jeg satt godt plassert på plassen min hjemme i ført joggebuksa og med en dott på hodet samtidig som jeg satt og jobbet da han ringte. Beskjeden i den andre enden var klar: “Bli med å spise burger a”. Og ikke med den tonen at jeg hadde noe valg. 

Jeg prøvde meg på at det både var onsdag og at burgeren kunne vente til helgen, og at jeg ikke akkurat var datingklar, men det viste seg at jeg ikke hadde noe valg.

Jeg fikk nemlig høre en tale om hvor viktig det er å være spontan, at man ikke være så fin på det og hvor viktig det er å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen sammen. La oss si det sånn… Vi gjør ganske mye annet enn å sitte i sofaen, men jeg mistenker at den lettere panikken og “NÅ MÅ VI GJØRE NOE”-tanken kommer av at han har en kompis som nettopp har blitt singel og som forklarer at grunnen er at han og dama aldri gjorde noe annet enn å sitte i joggebuksa i sofaen sammen. Noe som for så vidt kan være en medvirkende årsak. 

Jeg nekter å være hun som ikke klarer å gjøre ting spontant og jeg nekter hvert fall å være “fin på det”. Jeg var derfor klar på to minutter da han sto utenfor og plukket meg opp. Han var strålende fornøyd med at han hadde fått dratt meg med og ga meg komplimentet om at jeg var like vakker usminka og sliten i trynet, som når jeg vanligvis drar på date. Jada, jeg hører hva du sier. 

Men, burger på en onsdag slår sjeldent feil, joggebukse eller ei! Nå sitter vi i sofaen (hehe) og skal ENDELIG se Gone Girl. Jeg skrøt på meg at jeg skulle se den i helgen, men det skjedde aldri.

Jeg håper at dere har hatt en bra onsdag?

Klem fra meg<3

// Marty

Hallo, våkn opp!

Jeg prøver å komme meg på trening så ofte som mulig. Om det så er på en tur i skogen, på fotballtrening eller er på treningssenteret. I mange år har jeg trappet opp på treningssenteret med én tanke – Nemlig at jeg skal bli tynnere, penere og deiligere. Egentlig blir jeg litt flau av å si det høyt, men det er helt sant og jeg tror kanskje at mange kan kjenne seg igjen.

Det har gjort at jeg flere ganger har latt være å stille opp på treningssenteret, rett og slett fordi jeg ikke har følt meg fin nok. Er det ikke komisk at jeg har måtte føle meg fin nok, for å trene? Haha. 

På senteret jeg trener nå bugner det av eldre mennesker. Eldre, spreke, inspirerende, sterke og flotte mennesker, og det gjør meg så glad og inspirert. Ja, noen har til og med rullatoren med seg på slep!

For noen dager siden tillot jeg meg og skryte av en av de eldre damene som trente på senteret. Hun hadde hatt en time sammen med PT-en sin og jeg var mektig imponert. Damen, som viser seg å være 83 år gammel takket og jeg spurte om hvordan hun hadde motivasjon til å komme seg på trening så ofte som hun faktisk gjør. Damen svarte: “Jeg trener jo ikke for å bli noe yngre, men for å leve lenger. For å kunne dra på sykkelturer med oldebarna mine, for å kunne gå lange turer sammen med venninner og for å klare og oppleve bryllupet til barnebarnet mitt”.

Den eldre damen kunne nesten like godt skreket “HALLO, VÅKN OPP!” rett i fleisen på meg, for jeg fikk meg en real oppvekker. For det er jo det hun snakker om som livet handler om. Det burde jo ikke handle om å være diggest, å få flest mulig likes på kroppen du legger ut på Instagram eller å gjøre alt for å bli yngre og penere. Det handler jo om å kunne leve lenger, være en bedre utgave av seg selv og ha energi til å leve livet. Til å danse natten lang om man ønsker, til å kunne reise og for å kunne oppleve det som virkelig har en mening.

Jeg glemmer helt å sette pris på at kroppen min faktisk er frisk nok til å trene. At kroppen min er sterk nok til å danse natten lang. At kroppen min tar meg med på så mange spennende reiser og eventyr. Jeg er tidvis rett og slett er en skikkelig dårlig venn ovenfor kroppen min. Hvert fall i forhold til hva den er for meg, for skitt – Den er jaggu trofast. Den har vært med på mange oppturer, nedturer, dårlige slankekurer, latterkramper og den har fått høre mye stygt.

Den kroppen der
skal du ha hele livet
da er det lurt
å si litt pene ting til den nå
bli kompis med den
be den ut på lunsj
så slipper du at den hater deg
når du blir en skrukkete pensjonist
for alle skrukkene der
de vil du ikke ha imot deg
om du skjønner
– Trygve Skaug

I dag skal jeg komme meg på trening, men ikke av samme grunn som jeg pleier. I dag skal jeg komme meg på trening fordi jeg har lyst til å være en litt bedre venninne, fordi jeg har lyst til å ha energi til å gjøre det jeg ønsker og fordi jeg har lyst til å være sterk nok til å bære meg selv. Fordi jeg ønsker å kunne dra på sykkeltur med oldebarna mine når jeg blir 83 år gammel jeg også og fordi jeg har lyst til å ta vare på meg selv. Ja, og fordi det gjør meg litt gladere.

GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle! 

// Marty

Ti tanker på en tirsdag

✗ Jeg må bli flinkere til å ta bilder igjen. Jeg skylder på mørket, at fjeset er blekt og at det ikke har vært så motiverende å ta inspirerende bilder ute når jeg har stått med slafs opp til knærne. Nesten. Jeg skal bli flinkere, lover. Jeg er jo tross alt blogger. Skjerpings Marty.

✗ Hvis du er usikker på hva du skal spise til middag en dag denne uken, så anbefaler jeg tandoori chicken. Jeg spiste det + naan brød i dag og hellooooo…. DET ER SÅ GODT!

✗ Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er en av de ivrigste til å for eksempel gå på langrenn. Faktisk så står jeg helst over. Jeg kan syntes at en dag i bakken er dødsgøy, men jeg har til gode med å ta på meg skiene når jeg kommer hjem fra jobb. I dag har det vært et fantastisk vintervær, og til tross for at jeg er kjip og sjeldent snører på meg skiene, så må jeg si at det imponerer meg hvor mange som faktisk gjør det! Det er så mange sporty folk og jeg digger det 💪🏼

✗ Burde man si ifra hvis man har en venn som er helt på bærtur? Ja, antakeligvis. Eller? Hva om man er redd det bare gjør at personen støter deg vekk? Og kanskje det bare er en fase? Eller hva om det bare er jeg som syntes det? Jeg har ikke peiling.

✗ Hvorfor er det noen som seriøst tar seg tid til å kommentere ting som det på bilder under, i kommentarfelt under saker der det for eksempel skrives at to kjendiser har gått gjennom et brudd? Det skjer HVER gang, og jeg må le like mye hver gang. Jeg håper jeg aldri blir en som skriver ting som dette i et kommentarfelt. Haha. Se her så skjønner dere hva jeg mener (håper jeg)👇🏼

 

✗ Det er mulig jeg er helt på jordet nå og jeg tar gjerne i mot synspunkter som fører meg litt mer på riktig vei, men… Hva er egentlig vitsen med å ha en jury hvis dommerne allikevel kan styre over juryen og indirekte si at de ikke har rett (ref Eirik Jensen saken)… Hmm…

✗ Er det bare jeg som syntes at januar har vart i EVIGHTER?

✗ Det kan hende at jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. I dag var jeg på treningssenteret og det er altså SÅ mange spreke og inspirerende eldre mennesker. Det gjør meg så glad og ikke minst inspirert! I dag var det en gammel mann som måtte leies rundt av PT-en sin for å komme seg rundt og allikevel så var han der. Jeg håper at jeg blir så sprek når jeg blir gammel!

✗ Jeg har blitt skikkelig keen på å kjøpe meg leilighet. Jeg brukte hele kvelden i går til å lete, se og sikle. Ah, jeg forelsker meg alltid i det uoppnåelige.

✗ Mamma er på besøk og jeg elsker når hun er det. Jeg håper at jeg blir en like bra mamma for mine barn, som mamma er for meg og søsknene mine. Sukk. 

Jeg håper at dere har en finfinfin tirsdag💓

// Marty

Sånn ser en typisk dag ut for meg:

Denne uken startet med et brak og jeg digger det. Jeg er glad, kroppen er støl som bare det og jeg prøver å pønske ut hva jeg skal spise til middag i dag. Forslag tas i mot med et stort takk! Dagen i dag har egentlig gått i ett frem til nå, så jeg tenkte egentlig jeg skulle dra dere gjennom den jeg. Da får dere jo kanskje et lite inntrykk av hvordan dagene mine ser ut, til tross for at ingen dager er like:

Sånn ser en typisk dag ut for meg: 

05.45 ringte alarmen i dag. Det å stå opp mens klokken fortsatt står på 05 er hardt, samme hvor mye eller lite søvn jeg har fått. Jeg må ærlig innrømme at jeg sov når klokken var 21.30 i går og jeg tror faktisk ikke det har skjedd siden jeg var 12 år gammel. Historisk og svært deilig. Forresten! Når jeg skal opp så tidlig spretter jeg alltid opp og finner ingen tid til å slumre, det er rett og slett for risikabelt.

06.00 hadde jeg trøtt og motvillig skrollet meg gjennom sosiale medier, samtidig som jeg satt på do (er jeg den eneste?) og jeg satt i gang med å vekke det livløse og grå fjeset mitt.

06.30 var jeg ferdig med prosjekt “bli-menneske-igjen” og jeg pakket baggen min for dagen samtidig som jeg lastet ned noen filer jeg var nødt til å se på i bilen.

06.45 satt jeg og mamma (som var så heldig å være med meg i dag) oss i bilen for å kjøre til Oslo fra Nesodden, eller rettere sagt TV 2. I bilen jobbet jeg, hørte på nyheter, ba mamma ikke prate til meg mer enn nødvendig, spiste yoghurt og var imponert over hvor mye jeg rakk takket være den fordømte morgentrafikken.

08.30 var jeg på plass hos TV 2 og jeg gikk rett i sminken.

09.00 var denne (👆🏼) dama på plass i studio sammen med Hanne fra Kripos og noen minutter senere var vi live på nyhetene. Kripos lanserte nemlig idag en kampanje rettet mot unge fra 13-16 år om hva som er innafor å dele av bilder og videoer 💪🏻 Du kan sjekke ut kampanjen herDet er en stor ære å få være en stemme og få være med å sette fokus på en så viktig sak! 

09.45 var jeg ferdig og vi satte kursen mot nesten stopp.

10.15 parkerte vi og jeg dro på en lansering/møte sammen med en stor aktør (som jeg tror man kaller det). Det var veldig lærerikt, stas og ikke minst kult å få bli invitert til. Det er alltid stas å bli invitert til spennende og aktuelle samarbeidspartnere som min egen merkevare!

11.45 var jeg ferdig og vi dro hjemover til meg.

13.00 braste jeg inn døren her hjemme, våt og full av snø etter noen ærender. Etter å ha hivd innpå med litt lunsj satt jeg med ned for å sjekke kommentarer, svare og sende noen mailer, poste et blogginnlegg og ta et par telefoner.

14.15 ropte kroppen på luft. Jeg spilte futsal i hele går og kroppen er helt ødelagt i dag, men de sier at fysisk aktivitet er bra uansett. Jeg fikk derfor etter å ha gått noen runder med meg selv kommet meg ut døren for å gå en tur mens jeg hadde et telefonmøte angående et samarbeid, for også høre på podkast. Hvorfor ikke ha et gående møte si?

Klokken har rukket å bli 15.50 og nå sitter jeg her nydusjet og mett i magen, strålende fornøyd med at jeg kom meg ut. Nå har jeg noen timer med jobb igjen foran skjermen, før jeg skal spise middag (hva nå enn det blir) og se Gone Girl. Jeg skrøt på meg at jeg skulle se den i helgen, men det rakk jeg sannelig ikke.

Jeg håper at du har en bra dag og at du ikke er totalt nedsnødd💗 Det er forresten bilen min. 

// Marty

 

Til drittkjerringene i kommentarfeltet…

Vi snakker mye om at ungdommen oppfører seg så dårlig på internett, men det er jo faktisk foreldregenerasjonen som oppfører seg rævva! 

Det finnes vel omtrent ikke et eneste kommentarfelt som det den siste uken ikke har tordnet i. Etter at den nye regjeringen ble presentert har det tordnet, blitt krangla, blitt slengt dritt og spredd hat over en lav sko. Jeg lurer egentlig på når voksne mennesker ukritisk begynte å kalle hverandre for drittsekker i kommentarfelt. Litt flaut, kanskje. Jeg lurer på om de gjør det når de sitter i møte på jobben og er uenige også…🙃

Jeg mener på ingen måte at man må elske at Sophie Elise går ut og uttaler seg om den nye regjeringen. Jeg mener på ingen måte at man må elske at Sigrid Bonde Tusvik bruker stemmen sin til noe annet enn å skravle i en podkast og være morsom. Jeg mener på ingen måte at man må elske de som skriver frustrerte kronikker fordi en viss politiker uttaler at han nekter å gå i homoparaden under Oslo Pride. Men jeg mener med hånden på hjertet at noen burde tatt seg en liten titt i speilet og stilt seg selv spørsmålet om man faktisk vil være så tåpelig, gretten og kjip som det enkelte gir uttrykk for at de er i kommentarfeltene.

Jeg blir helt svett på ryggen når jeg ser bestemødre, som har profilbilder der de spiser boller i solveggen med barnebarna sine skrive at en ung kvinne likner på en prostituert og at det eneste munnen hennes duger til er å suge. Wow, bestemor! 

Jeg blir målløs når jeg ser en pappa som man tydelig ser på profilen at trener et fotballag, omtaler en annen person som hjernedød og hjerneskada. Bra forbilde, papsen!

Jeg blir sjokkert når jeg ser en mamma skrive til en annen mamma at hun aldri burde blitt født med livmor, så dårlig og stygg mor som hun er. Sterkt. 

Sånn helt seriøst. Hva skjer a? Det er strålende at vi kan diskutere, argumentere og gi konstruktive tilbakemeldinger, men ærlig talt bestemor… Oppfør deg a!

Sitter dere med kaffekoppen på kontoret og hamrer løs på tastaturet? Sitter dere hjemme i godstolen, ser på reprise av God Morgen Norge, pusser brillene og lirer av dere dritt? Sitter dere i bilen for å hente barna deres i barnehagen og påstår at noen ikke fortjener plassen sin her på jorda? Hva får noen til å holde på sånn? Jeg sliter liksom litt med å tro at man har det dødsfett med seg sjæl når man har et så stort behov for å spy ut dritt til noen andre.

Det virker som at altfor mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen ikke forstår at vi leser hva de skriver, at alt de skriver kommer på trykk og at det kommer til å stå der for alltid. Vi snakker mye om mobbing, de aller fleste gir uttrykk for at det er noe de ikke syntes noe om og hver gang det publiseres en tragisk historie om mobbing viser alle sympati. Men kjære vene, det er så mange voksne som ikke er et fnugg bedre sjæl. Og dere har antakeligvis hørt det før, men det er ikke så rart at barn mobber, når dere holder på som dere gjør. Og er det helt seriøst sånn vi vil ha det?

Det vil hvert fall ikke jeg. 

Kan vi ikke heller være litt ålreite, rause og konstruktive? Kan vi ikke vær så snill å huske og ta med oss fornuften når vi hiver oss inn i et kommentarfelt? Kan vi ikke være så snill å drite i og oppføre oss rævva?

Kjære Gerd, Torbjørn, Stine, Henriette, Stian, Tor-Morten og Hedwig, og resten av sinnataggene i kommentarfeltene… Jeg er så glad for at dere ikke er foreldrene mine, for det hadde vært skikkelig, skikkelig flaut.

// Marty

Svar på spørsmålene deres:

Jeg elsker å våkne opp glad, og det gjorde jeg i dag – Til tross for at jeg var temmelig trøtt. Det er søndag, og i dag er det duket for to futsalkamper, finalen i håndball VM og besøk til mamma og pappa. Med andre ord: En aktiv, svett og hyggelig søndag. Akkurat sånn jeg liker det. Jeg skal sove hos mamma og pappa i natt. Mamma skal være med meg på to ting jeg skal i morgen formiddag og da ble det mest praktisk. For min del passer det utmerket, for det betyr både middag, kos, skravling, badekar og fotmassasje. Mamma og pappa fikk nemlig livets “fotmassasjemaskin” (som jeg kaller den) til jul… DIGG!

Nå er det klart for ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det nå?

Jeg har det veldig fint! Veldig likt som forrige uke egentlig. Jeg trives, jeg er litt rastløs og jeg har det bra <3 I lige måte håper jeg!

Hvorfor kler du deg så voksent?

Hmm… Jeg har alltid vært interessert i klær og mote. For meg så signaliserer antrekket mitt hvem jeg er, og den ene dagen kan jeg kle meg i dress og den andre dagen kan jeg kle meg i skinnskjørt og hettegenser. Jeg kler meg etter hva jeg skal og hvordan jeg føler meg. Jeg har egentlig aldri tenkt over stilen min som voksen, men tja, kanskje den er det? Hehe.

Hvilken divisjon har du spilt fotball i og hvilken divisjon spiller du i nå?

Jeg spilte i 2.divisjon fra jeg var 15 år (tror jeg det var) og til jeg måtte gi meg på grunn av ankelen min når jeg var 18. Da jeg var 15 spilte jeg også juniorfotball. Forrige sesong spilte jeg i 3.divisjon <3

Satser du fortsatt på fotball?

Nei, overhode ikke! Den muligheten gikk fra meg, og jeg liker på en måte å tro at det var en mening med det. Nå spiller jeg utelukkende fordi det gir meg masse, fordi det er gøy, sosialt, bra for meg, frisk luft og fordi det er digg å koble av!

Hvis du kunne valgt hvilket som helst TV-program, hvilket hadde du valgt da?

Oi. Det er faktisk ganske vanskelig å svare på! Jeg er egentlig åpen for det meste og tar det meste som en utfordring. Jeg drømte om å være med i Skal Vi Danse da jeg var typ 11 år, rett og slett fordi de som danset var så fine og fordi jeg forelsket meg sånn i kjolene. Jeg har ikke gitt helt slipp på den tanken, men akkurat nå skremmer den meg mest. Men hey, en utfordring er bra! Sier de. Det hadde også vært en stor ære å en gang i livet få gjeste typ Skavlan eller Lindmo. Farmen hadde vært fett og Bloggerne hadde vært fett. Nei, vi får se!

Hvilke type prevensjon/p-piller anbefaler du for en jente på 16 år?

Jeg har svart på dette spørsmålet et par ganger før, og jeg blir nesten nødt til å svare det samme nå. Jeg vet hva som fungerer for meg, men jeg ønsker ikke å anbefale noe som helst – Rett og slett fordi jeg ikke vet hvem du er, hva som er rett for deg eller fordi jeg ikke har noe annet enn min egen personlig erfaring å snakke ut i fra. Ta kontakt med legen din, en helsesykepleier eller en gynekolog og finn heller ut av det sammen med en som kan det, enn med en blond blogger, hehehe. Lykke til <3

Hva syntes du om Dubai-debatten som var på torsdag?

Jeg syntes det var dødsfett at det var så mange unge der og at man fikk til å arrangere en slik debatt. Jeg skulle gjerne ønske at man hadde enda litt bedre tid til å diskutere/stille spørsmål og at man kunne gått enda litt dypere. Samtidig så var det kanskje vanskelig når feks Norwegian valgte å ikke stille. Ja til flere slike debatter!

Betalte du for å komme inn på Dubai-debatten?

Jepp og slik jeg forsto det gikk alle inntektene til Amnesty, og det er topp!

Har du noen gang tatt noen form for botox eller Restylane?

Nei, det har jeg ikke!

Kommer du til å eksponere barna dine på sosiale medier den dagen du kommer til å få barn? (Om du ønsker barn)

Jeg er veldig opptatt av at alle rundt meg selv skal få velge om de ønsker å være en del av mine kanaler. Jeg har flere venner som ikke har noe ønske om å være synlig, og det respekterer jeg til det fulle og hele! Jeg tenker litt det samme med eventuelle barn, rett og slett fordi de ikke er i stand til å ta det valget selv. På mange måter tror jeg at det er en beslutning jeg må ta den dagen jeg står i situasjonen, for det blir litt for fjernt å uttale meg om min personlige beslutning nå. For å konkludere… Akkurat nå tenker jeg at jeg ikke ønsker at eventuelle barn skal være spesielt synlig og akkurat nå har jeg en tanke om at eventuelle barn skal bli kjent med verden selv først, før verden blir kjent med de. Men, jeg må svare på den dagen det faktisk er et tema <3

Takker du ja til alle forespørsler du får?

Nei, det gjør jeg ikke!

Holder du fortsatt foredrag?

Ja, det gjør jeg! Jag skal holde neste foredrag i midten av februar. Det er skummelt, lærerikt og veldig givende!

Eier eller leier du leiligheten din?

Jeg leier, men jeg må ærlig innrømme at jeg tenker mye på å kjøpe om dagen.

Hva er ditt beste tips til å tørre å satse?

Hmm… Hver gang jeg er redd, usikker på om jeg tør eller når jeg har en dårlig dag prøver jeg å tenke at jeg skal kicke ass og ha tro på meg sjæl. Jeg kan, jeg vil og jeg skal. Gjør det! 

Har du lyst til å skrive flere bøker?

Ja, så absolutt <3

Er du fortsatt hos Side2?

JEPP!!😍

Hvilken BH-størrelse har du?

Godt spørsmål.

Nå skal jeg hive i meg litt frokost før jeg skal dra avgårde for å spille litt futsal. Om jeg kommer til å være støl som juling i morgen? JEPP – Men det er verdt det. Jeg håper at søndagen deres blir bra❤

STOR KLEM.

// Marty

 

“Nå er det nok bråk fra bonden!”

Martine, 14 år. 

Noe av det beste jeg vet er å komme hjem til mamma og pappa. Jeg elsker å flykte bort fra “bybobla” mi bestående av svindyr kaffe, merkevesker og stress. Misforstå meg rett. Jeg trives godt i Oslo, men jeg trives enda bedre når jeg kan gå ut på terrassen, ikke høre en lyd og trekke inn frisk og deilig luft. Når jeg kan gå en lang tur i skogen, høre fuglene kvitre og ikke treffe på noen andre. Eller når jeg kan stikke innom stallen der jeg har tilbragt mange somre, bare for å hilse på, treffe hestene og gamle bekjente.

For selv om det såkalte bylivet har lært meg mye, så har “livet på landet” lært meg mer. Og ja, mange ser nok på meg som en real byjente, men sannheten er jo at jeg er oppvokst med jordbæråkre som nærmeste nabo, med stallen en liten sykkeltur unna og med roser i kinnene. Det har lært meg å sette pris på den maten jeg spiser, det har lært meg å bli sterk, både ved hjelp av å bære blytungt, men også ved å møkke etter hestene. Jada, man kan bli temmelig lei av det etter hvert, men jobben må faktisk gjøres. Det har lært meg at hardt arbeid både lønner seg, men at det også må til. At det ikke er viktigst å være den kuleste, fordi det finnes viktigere ting. Det har lært meg at man sover ekstra godt om natten etter å ha gjort en innsats og at jeg duger til mye mer enn jeg skulle tro.

Faktisk er jeg skikkelig takknemlig for at mammaen min har fortalt om alle høstferiene hun tilbragte på potetåkeren, alle timene hun har brukt med meg i stallen og for at hun har lært meg å sette pris på frisk luft, dyr, aktivitet og hardt arbeid.

Jeg skal ikke skryte på meg en iherdig innsats rundt verken det ene eller det andre og jeg er langt i fra en bonde selv, men jeg har allikevel lyst til å gi en klapp på skulderen til noen som fortjener det idag. Jeg har gjort det før og jeg syntes virkelig det er på sin plass å gjøre det igjen.

Her jeg bor nå, var det den lokale bonden som var oppe 04.00 i natt for å måke snø i nabolaget, sånn at alle vi andre kunne komme oss frem i dag. Om noen måneder er det våronna, og mens noen kommer til å klage på bråk og støy kommer jeg til å glede meg, fordi det betyr at det snart er sommer.

I dag morges kom jeg over flere Facebookstatuser fra folk som klagde på alt bråket som hadde vært i nabolaget mitt i natt. Folk klagde på bråket fra måkebilen og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble brydd. Skikkelig brydd. Like brydd som jeg ble da jeg på våren i fjor kom over en Facebookstatus der noen klagde på at bøndene jobbet på åkeren under våronna.

Bøndene jobber stort sett døgnet rundt med å blant annet sikre oss norsk mat og det er to ganger i året de jobber på jordet. Det er én gang om våren og én gang om høsten. Ja, også er det flere som melder seg til å hjelpe til med å for eksempel måke snø, sånn at vi andre kan komme oss på jobb om morgenen eller på spinning en lørdagsmorgen.

Bøndene har ingen 8-16 jobb, og vi behøver de. Vi må ikke glemme at bøndene  må til for at vi skal ha norsk mat i butikkhyllene. Vi må ikke glemme at bøndene bidrar sånn at vi skal komme oss frem etter en snøtung natt. Vi må ikke glemme at bøndene bidrar til absolutt nødvendig næringsvirksomhet.

Kan vi ikke prøve å huske på det neste gang vi hoier ut av vinduet når måkebilen kommer? Kan vi ikke huske det neste gang vi klager på at bonden jobber på åkeren mens vi griller på terrasen en deilig vårdag? Kan vi ikke huske på det neste gang vi klager og tar maten som kommer fra bonden som en selvfølge?

Ingenting er nemlig en selvfølge og jeg syntes vi må huske på å være litt takknemlige!

Tusen takk til alle landets bønder. Takk for den jobben dere gjør, takk for at dere bidrar til at vi har mat i butikkhyllene og for at jeg kommer meg frem når jeg skal ut med bilen etter en snøtung natt. Jeg er en av de som setter pris på at maten min kommer fra den lokale bonden og ikke fra et sted jeg ikke kjenner til i Litauen. 

Og til den sinte naboen som mener at det er nok bråk fra bonden, som klager på at noen tar måkejobben som alle vet at bråker litt og at bonden sikrer oss norsk mat ved å jobbe på jordene…

La bøndene jobbe i fred. De skal ha en klapp på skulderen. Igjen og igjen. 

// Marty

 

 

 

Derfor smiler jeg i dag!

♡ Fordi det er fredag! Jeg gleder meg skikkelig til denne helgen. Jeg er rolig og glad, og helgen skal brukes på familien min, litt fotball, jeg skal se “Gone Girl” (har blitt tipset om denne filmen fra flere) og jeg skal spise en litt sen og etterlengtet pinnekjøttmiddag hos tante i morgen. WIII!

♡ Fordi jeg har spist lunsj to ganger idag. Eller, det holdt med én lunsj for min del, men jeg har allikevel vært på to lunsjdater. Jeg har spist lunsj med Mr. X, besteforeldrene hans og lillebroren også har jeg truffet en god kompis som jeg ikke hadde sett på en stund. Sånt blir man glad av!

♡ Det går bra jobbmessig om dagen og det gjør meg trygg og glad. Jeg jobber målrettet, mye og jeg syntes ting er veldig gøy. Samtidig som det er en hel del som skjer, så drukner jeg ikke i jobb og jeg har tid til å trene, treffe folk, se serier, ha latterkramper og være tilstede også. Ja, nå svevde jeg veldig her. Jeg har hatt en helvetes PMS de siste dagene, så det har vært litt mer murring (som jeg kaller det) enn latterkramper de siste dagene, haha!

♡ Fordi jeg har blitt SÅ mye flinkere til å legge bort mobilen. Det var et av mine personlige nyttårsforsetter, og for typ første gang tror jeg at jeg har klart et nyttårsforsett. Jeg er ofte nødt til å være tilgjengelig på mobilen, men det betyr ikke at jeg må være det hele tiden. En kveld etter 20.00 går jeg stort sett ikke glipp av noe om jeg legger den bort, og det gjør faktisk at jeg føler meg lettere, gladere og bedre. Litt mindre stressa heter det kanskje. 

♡ Jeg har tatt en telefonsamtale jeg har utsatt hele uken idag, og det ga er merkelig mestrigsfølelse. Du vet kanskje de samtalene man gruer seg til, som man kvier seg for å ta og som man helst vil at noen andre bare kan ordne opp i? Det var en sånn. Men, nå er jeg ferdig og neste gang jeg skal ikke være så nervøs!

Jeg håper at dere har det fint og at helgen deres blir fiiiiin. Takk for at dere følger meg.

// Marty