Menn griner og kvinner onanerer

I dag er det duket for Vixen Influencer Awards, og i den anledningen har jeg tatt på med en brukt herredress. Tro meg, jeg har prøvd på kjole etter kjole, fått tips om hvilke kjoler som passer meg best og fått utallige spørsmål om, nettopp, hvilken kjole jeg skal ha på meg. I går kom jeg likevel til et punkt hvor jeg bestemte meg for at, faen heller, jeg vil ikke ha på kjole. Jeg vil heller iføre meg den kuleste, mest maskuline dressen jeg eier, fordi den får meg til å føle meg som en “strong and independet woman”. Misforstå meg rett, jeg vet at det kommer til å være en haug av fantastiske, inspirerende og sterke damer i ført helt nydelige  kjoler under prisutdelingen i kveld (jeg sitter til og med ved siden av ei akkurat nå), men i dag bestemte jeg meg for å la være, fordi det føltes rett for meg.

Ja, og fordi jeg mener at vi kan gå i akkurat hva vi vil. 

Jeg hever stemmen min, jeg stikker frem nesa mi og jeg ønsker å se forandringer. Det er ikke alltid like enkelt. Jeg opplever fortsatt i 2019 å få beskjed om å holde kjeft, fordi jeg er en ung kvinne som mener. Jeg får meldinger fra menn som ber meg slutte å kjase, jeg får meldinger om at jeg burde voldtas til jeg holder kjeft og jeg får beskjed om at jeg ikke har rett til å mene noe, fordi jeg er for ung. Og fordi jeg er kvinne.

I dag føltes det derfor riktig å ta på meg dressen. Det føltes riktig fordi jeg er ung, fordi jeg er kvinne og fordi jeg har makt, jeg har en stemme og jeg har all min rett til å si og mene akkurat hva jeg vil, kvinne eller ei.

Jeg er lei av de som mener at kvinner burde slutte å ta plass. Vi trenger tøffe kvinner som tør å være seg selv, som tør å si hva de mener og som tør å stå opp for seg selv. Vi trenger sterke kvinner som står opp mot urettferdighet og vi trenger kvinner som tør å være seg sjæl. Som tør å gå i det de vil, uavhengig av om det er en kjole eller en dress.

Menn griner. Kvinner onanerer. Gutter har følelser. Jenter kan kaste. Gutter kan bruke sminke. Jenter kan like porno. Gutter kan like å sy. Jenter kan bli voldelige. Gutter kan bruke kjoler. Jenter kan være gode i vitenskap. Menn kan forelske seg i menn. Kvinner kan forelske seg i kvinner. Gutter kan bruke rosa. Jenter kan ha kroppshår. Menn må ikke være muskuløse. Jenter må ikke være stille. Gutter må ikke like sex. Jenter må ikke være perfekte. Og jenter hever stemmen sin og gjør en forskjell.

Så la oss bruke stemmene våre. Ikke bare kvinner, men vi mennesker. La oss stå sammen, uten å dømme hverandre, se ned på hverandre og sette hverandre i bås. La oss sammen skape endringer, forandringer og en litt bedre verden. La oss diskutere, være uenige og bli enige. La oss lage plass til alle som hever stemmen sin, og la oss slutte å snakke dritt, se ned på og overdøve unge kvinner. Vi har dype, bra og viktige tanker, vi har makt til å snakke og vi fortjener å bli hørt.

Dressen jeg går i har tidligere tilhørt en mektig mann, nå tilhører den en mektig kvinne.

// Marty

 

Kjære alle pappatrenere

I går var jeg på fotballbanen og til tross for at gradestokken viser kaldt er det tydelig at flere fotballag ikke ligger på latsiden. På parkeringsplassen satt det flere foreldre i de oppvarmede bilene sine og ventet på at barna med frosne tær og roser i kinnene skulle bli ferdig og på banen kunne man se alt fra nye talenter, til de som aller helst skulle gjort noe annet.

I år, som i fjor og året før der kommer det den kommende fotballsesongen til å stå haugevis av foreldre på sidelinja. (Ja, og noen kommer til å oppholde seg i varme biler så lenge det ligger snø rundt banen). Det kommer til å stå foreldre rundt sidelinja som knyter skolisser, som kjører land og strand og det kommer til å være haugevis av foreldre som kommer til å stille opp, og ikke bare for sine egne barn, men for alle de andre som også spiller på laget til barna sine.

Pappatrenerne er et kjent fenomen. Du vet de som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er? De som alltid hyler og kjefter på dommeren? De som alltid mener at de kan ting best?

I går etter at jeg hadde vært på fotballbanen kom jeg over en sint Facebookstatus fra en forelder som klagde på treneren til sønnen sin offentlig. Ja, treneren som visstnok var en typisk pappatrener. Jeg er ikke sikker på om jeg selv var venn med personen en gang, men den kom hvert fall opp, og den fikk meg til å tenke… Hvis treneren er SÅ forferdelig – Så kan du vel ta jobben sjæl?

For disse som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er, de som hyler på dommeren og de som mener at de kan ting best… Det er disse som skyver på familiemiddager for å rekke å trene barna dine. Det er disse som står og trener barna dine, i alt slags vær, mens du blir sittende i bilen fordi det er så kaldt. Det er disse som så barnet ditt score sitt første mål, mens du var for opptatt med å være på spinning. Det er disse som kjører land og strand, for at dine barn skal få spille, trene og utvikle seg, mens du syntes det er for langt. Det er disse som stiller opp på dugnad med dine barn, for at dine barn skal ha penger til å være med på cup. Det er disse som gjør at barna dine har et tilbud etter skoletid, det er disse som er med på å skape vennskap for livet og det er disse som gjør at barna dine lærer seg forskjell på rett og galt og om hva som er rettferdig.
For vi er avhengig av disse frivillige foreldrene som stiller opp uansett. Som tar en uke av ferien sin for å dra på cup med laget til sønnen, selvom sønnen har knekt ankel og ikke kan spille.

Så hvis du syntes det er så forferdelig – Så syntes jeg jaggu du skal gå i deg selv.

For:

Disse trenerne er ikke pedagoger, de er mammaer og pappaer – Akkurat som deg.

Det er ikke VM, og hvis barnet ditt bommer – Så er det ikke treneren sin skyld.

De får ikke lønn, men legger ned timesvis med arbeid.

De rekker opp hånden og stiller opp, når ingen andre kan.

De tar telefonen når dere foreldre ringer, uansett hvilken tid på døgnet det er. (De skal også svare på mail og SMS)

De skal sende ut informasjon, organisere og fikse. Og de skal også purre på alle som ikke svarer innen tiden.

De skal passe på at alle barna har det bra, og at alle føler at de mestrer noe.

De gjør sitt aller beste, og de er der, når du ikke kan, orker eller når du har egentid.

Husk på det neste gang treneren er en dust. Og husk på at barnet ditt får det med seg. For ikke å snakke om treneren.

TAKK til alle pappatrenere som året rundt står på, heier, knyter skolisser og trener! Dere er noen skikkelige hverdagshelter.

// Marty

Vær så snill, hør!

Jeg har sett at det er en greie å legge ut et ti år gammel bildet av seg selv ved siden av et bilde fra i dag på sosiale medier.

Selv bestemte jeg meg egentlig for å la være, men nå gjør jeg det allikevel. Bildet over ble tatt for 10 år siden, da jeg var 10 år gammel.

For 10 år siden opplevde jeg og mange av mine venner å miste en god venn i en tragisk trafikkulykke. Det var skikkelig vanskelig. 

Tidligere i dag kjørte jeg forbi en annen trafikkulykke og jeg har fortsatt vondt i magen. Den ene sjåføren hadde sittet på telefonen og krasjet med en annen bil. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg håper av hele mitt hjerte at det gikk bra.

Ting skjer og ulykker skjer, men jeg unner ingen å miste en venn, en søster, en bror, en mamma eller pappa i en trafikkulykke. Det er så vondt. Det kan ta fra gnisten i et par barneøyne, det setter dype og mørke spor i noen sitt liv og det går aldri helt over, om det så er et, fire eller ti år siden.

Vi lever i en verden der vi alle helst skal være tilgjengelige hele tiden. Mobilene våre sitter klistret fast i hendene våre og mange av oss er livredde for å gå glipp av noe. Meg selv inkludert. 

Jeg vet at det er lett å tenke at det ikke gjelder oss.

Jeg vet også at det er vanskelig å tro på når det skjer en selv.

Jeg vet at det er lett å tenke at vi bare skal sjekke noe kjapt.

Jeg vet også at kjapt ikke er kjapt nok. Jeg vet at vi ikke har tid til å ikke ha fokus.

Jeg vet at det er lett å tenke at vi har dårlig tid og at vi bare må.

Jeg vet også at det at du er for sen til et møte, at du stresser for å rekke spinninga eller at du stresser fordi det er kjedelig å stå i kø ikke har noen ting å si om noe først skulle skje. At du har dårlig tid gir deg ikke rett til å ta fra noen tiden de har.

Jeg vet at det er lett å tenke at det ikke er noe stress.

Men, det er ganske stress å krasje. Det er ganske stress å gjøre at noen havner i rullestol. Det er ganske stress å ta noen sitt liv.

Mobilbruk i bil tar liv. Ingen Snapchat, mail eller sms er viktigere enn noen sitt liv. Så vær så snill. Kjør pent, la mobilen ligge og ikke tro at det ikke gjelder deg, for det gjør det.

Hilsen Martine (10år). Del gjerne. 

// Marty

Nå får det være nok av disse bloggerne!

Akkurat nå sitter jeg hjemme i en kanondyr designerstol, jeg drikker litt champagne fra et sponset glass og beundrer de sponsede neglene mine og de sponsede tøflene mine som nesten ingen har råd til. Ja, ingen har vel egentlig råd til stolen jeg sitter i heller #Spons. Jeg venter på at den private kokken min skal lage ferdig middag til meg og jeg ser at pengene tikker inn på konto mens jeg bare sitter på rævva. Nydelig. 

Neida, det er jaggu ikke så vel her. Sannheten er at jeg ligger nydusjet i sofaen, sminkefri og i joggisen. Ja, og de flisete neglene mine beundrer jeg ikke, men de duger. Men, skulle man trodd en kommentar jeg fikk på bloggen i går, så hadde det første stemt, og ikke det siste. Det er nemlig veldig mange som har et temmelig spesielt syn på oss bloggere. Jada, noe av skylden kan vel kanskje enkelte blogger ta på seg – Men jeg velger å fraskrive med alt ansvar her, og det er sannelig ikke ofte.

Forresten. Jeg ligger og vurderer om jeg i det hele tatt skal gidde å dra på butikken for å kjøpe middag, eller om jeg skal spise havregryn til middag, så den kokken kan jeg se langt etter (dessverre).

Jeg fikk også en annen kommentar jeg bet meg merke i på bloggen i går. Det var en mann som mente at jeg bare var ute etter klikk og oppmerksomhet. Ikke for å være sånn, men… Det finnes vel ingen som har en blogg som ikke er ute etter klikk og vil at folk skal lese det man skriver eller? Hehe. Jeg bare spør. Liksom. Det er jo en blogg for svarte. Ja. Ferdig.

Det som fascinerer meg er når folk etterlyser blogger med mer mening og bloggere som ikke bare skriver om uviktige ting. For bloggere er jo helt blåst, ikke sant. 

Personlig prøver jeg jo virkelig å skrive om litt viktige ting fra titt til ofte, ting jeg tror mange kan kjenne seg igjen i og ting jeg syntes kanskje er litt langt ute på jordet, men det kan av og til virke som at man heller vil lese om tja, for eksempel at en blogger har fjernet silikonpuppene sine, enn at tja, nesten 1 av 10 norske kvinner har blitt voldtatt. Slitsomt å forholde seg til, slitsomt å høre om.

Når det kommer til oss bloggere så liker, kommenterer og deler folk i hytte og pine. Hver gang det blir skrevet en artikkel om oss bloggere kommer det alltid kommentarer om hvor håpløse bloggere er og hvor tåpelige bloggere er. Det slår faktisk aldri feil, og det er rart med det. Akkurat som at vi bloggere er et eget folkeslag av IQ-døde, inkompetente og håpløse folk. Jada, det hender at noen av oss bommer grovt på et utsagn, at vi driter oss loddrett ut og at vi både er dumme og blonde, men når jeg tenker meg om så kjenner jeg folk som gjør det samme – Som ikke er bloggere.

Jeg kjenner faktisk både selgere, advokater og lærere som driter seg ut, som sier teite ting en gang i blant og som overhode ikke er feilfrie. Jeg vet til og med om folk jeg ikke liker, selv om de ikke har en blogg. Hmm, rart!

Bloggere er faktisk ikke en egen gruppe mennesker som har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er skikkelig lei de j*vla bloggerne så er det faktisk så enkelt som at man kan slutte å lese – Og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da. Liker man ikke fotball, så trenger man ikke å se på fotball. Liksom.

Nei, jeg måtte bare få ut dette, for jeg klarer egentlig ikke helt å forstå hva Kari-Mette (67 år) har i mot en blogger som har kjøpt seg nytt hus eller som har gifta seg og hvorfor hun skriver kommentarer som dette:

… Når en influenser for eksempel har blitt gravid. Ja, jaggu. Æsj. Få det bort.

Nei, ikke vet jeg.

Hilsen enda en blærete, blond og tåpelig blogger…

// Marty

Ti tanker på en tirsdag!

✗ I dag har jeg hatt besøk av NRK og etter hva jeg vet så kommer det på Dagsrevyen i kveld. Tema er netthets og tiltak! Jeg setter stor pris på at NRK setter fokus på det, for det er jaggu på tide at det blir gjort noe med all dritt som skrives på nett!

✗ Rett etter at NRK hadde dratt fra meg fikk jeg er skikkelig hyggelig melding fra en det betydde masse å få melding fra og jeg begynte rett og slett å grine. Tenk hvor lite tid den personen brukte på å gjøre meg så glad og rørt!

✗ Jeg snakker ofte om at jeg ikke er en råskinn på kjøkkenet, men vet dere hva jeg er et råskinn på? Jo, å koke poteter, haha! Jeg har fått helt dilla på kokte poteter om dagen og de blir nesten som det bestemor sine pleide å bli. Jaggu fint at jeg kan være rå til noe på kjøkkenet jeg også 😂

✗ Er det en ting jeg syntes har vært positivt med Dubai-debatten så er det at jeg har lært MASSE! Jeg er så takknemlig for alle som deler og informerer, sånn at jeg, og andre får kunnskap. Jeg er også glad for at det finnes organisasjoner som Amnesty som kan gi kunnskap og som gjør en forskjell! Kunnskap er makt💪🏼

✗ Jeg er alltid for en god diskusjon og en god debatt. Jeg forstår at jeg ikke alltid har rett og at jeg ikke alltid har sett alle sider av en sak. Det hender at jeg kan få kommentarer på bloggen under et innlegg som gjør at jeg både kan få et nytt synspunkt på noe, men også forandre meningen min. Jeg syntes det er synd at konstruktive tilbakemeldinger og kommentarer hos mange blir sett på som mobbing og hets. Det at noen er uenige eller syntes at noe ikke er bra eller riktig er jo helt fair! Jeg er helt enig i at det ikke er fett når noen er uenig med deg, men jeg tror det både er fruktbart og viktig at man kan være uenige. Jeg tror også at man av og til må innrømme at man har tatt feil, selv om det sitter langt inne hos mange (inkludert meg sjæl).

✗ I dag morges var jeg på trening (snitskryt) og det er altså SÅ mange spreke pensjonister. Det er så fett! De er så blide, glade, sterke og spreke, for ikke å snakke om inspirerende! Jeg håper at jeg er så sprek når jeg blir pensjonist.

✗ Hvor vanskelig er det egentlig å være ålreit mot andre? Det koster jo så sjukt lite! Jeg er overhode ikke feilfri her sjæl, men jeg vet hvor unødvendig jeg syntes det er hvis noen ikke er ålreit mot meg, så jeg prøver iherdig å være ålreit mot andre. Hvis noen snakker stygt om noen andre eller skriver noen stygt om noen andre så lurer jeg alltid på om den personen fikk det bedre meg seg selv…

✗ Jeg har fått helt dilla på kokte egg, kaviar og knekkebrød, mhmmm… Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal spise det.

✗ På lørdag har jeg bursdag og jeg har et skikkelig ambivalent forhold til bursdagen min. Jeg syntes det er skummelt å bli eldre, jeg vil egentlig helst hoppe over dagen, jeg gleder meg til å spise bursdagskake og være med familien min. Haha, er det bare meg?! 

✗ I dag har jeg skikkelig lyst på taco, så jeg tror jaggu det blir taco til middag i dag jeg.

Jeg håper at tirsdagen deres har vært bra og at dere har det fint. Snart lillelørdag 💗

// Marty

Jeg slår opp!

Det siste året har jeg lært mye om meg selv. Jeg har utviklet meg, forandret meg en del og jeg har fått mye ny kunnskap. Livet har vært fullt av oppturer og det har vært fullt av nedturer. Akkurat nå er jeg tilfreds, jeg trives og jeg har det fint. På mange måter finnes det jo ikke noe bedre enn det!

Det siste året har jeg lært meg å forstå verdien av ting, ja, hvert fall mer enn tidligere. Jeg begynner nemlig å forstå hva og hvem som gjør meg godt. Jeg begynner å forstå hva jeg må gjøre for å ha det best mulig og jeg begynner å lære meg at ting ikke er så nøye. Jeg er fullstendig klar over at jeg enda har en lang vei å gå når det kommer til det meste, men det å kjenne at jeg har blitt sterkere, eldre og klokere føles både godt – Og litt på tide.

Jeg er en av de som plages av enormt mye dårlig samvittighet. Jeg får dårlig samvittighet når jeg glemmer å ønske gamle klassekamerater gratulerer med dagen på Facebook (selv om jeg ikke har peiling på at de har bursdag), jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til og får til absolutt alt jeg egentlig vil, og jeg får dårlig samvittighet hvis ikke jeg klarer å ta vare på alt og alle. Minus meg selv.

Det siste året og den siste tiden har jeg forstått at jeg nødvendigvis ikke trenger en gigantisk vennegjeng for å ha det bra. Jeg har også forstått at det er umulig å ta vare på så mange som jeg egentlig har trodd at jeg har behøvd.

Vennskap er komplisert, det er deilig og det er fint. Alle vennskap er ikke ment for å vare, noen vennskap er det verdt å kjempe for og noen vennskap gir deg ingenting, snarere tvert imot. Jeg har derfor forstått at jeg må ta vare på de menneskene som gir meg noe, de menneskene som vil meg vel og de menneskene som er villige til å få vennskapet til å fungere. Og jeg har forstått at jeg rett og slett må face at man ikke kan ta vare på alle, og at alle ikke kan ta vare på meg!

Jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i det å irritere seg over en venn. Hvorfor tar han aldri initiativ? Hvorfor snakker hun ikke like mye med meg lenger? Hvorfor blir hun aldri glad på mine vegne? Ah, det siste der kjenner hvert fall jeg veldig godt igjen. Det er skikkelig vanskelig å vite når grensa egentlig er nådd, og hallo, alle vennskap har sine utfordringer og man må ta og gi – Akkurat som i et forhold. Men, til syvende og sist skal vel et vennskap gi mer enn det tar, eller?

Jeg har mistet kontakten med mange fantastiske mennesker de siste årene, og mange av de kan jeg kjenne at jeg savner. Samtidig så skjer livet, og jeg har innfunnet meg i at det er sånn det er. Andre har jeg faktisk “slått opp med”, rett og slett fordi det har vært venner som kun har sugd energi og venner som ikke har gjort meg noe godt.

Og vet du hva? Det er ikke kult, men jeg tror det er viktig. For det å “slå opp” med venner som ikke gjør deg noe godt er faktisk like greit som å slå opp med en kjæreste du ikke lenger har følelser for. Jeg kjenner at jeg er så lei av å forholde meg til relasjoner og mennesker som jeg egentlig ikke ønsker og som ikke gir meg noen ting. Venner skal gi energi, ikke ta energi – Og jeg er så glad for at jeg begynner å forstå det.

Med fare for å høres ut som det mest egoistiske mennesket på denne jorden: Gi slipp på mennesker som ikke gjør deg noe godt og lev! Livet er for kort til å kaste bort tid og energi på noe som ikke er bra. Og… NYT de menneskene som vil være vennen din, og ja, av og til tror jeg vi også må slå opp med venner. 

// Marty

Voksenlivet rett i fleisen

Jeg har nettopp brukt 500,- på et laken. Jeg måtte bare få det ut, for jeg er i sjokk. Jeg forstår at det finnes mennesker som bruker 5000,- på et laken, men hey, jeg er ikke en av de og det er jeg egentlig ganske glad for.

Du aner ikke hvor mye annet jeg heller ville brukt de pengene på. En PT-time for eksempel, Pepsi Max, BSU-kontoen min, mat, eller kanskje en tur til Dubai. Hehe, neida. Okei, jeg skjønner at de 500,- kanskje hadde blitt brukt på noe jeg ikke hadde trengt, men mat trenger jeg faktisk, jeg trenger faktisk også diesel på bilen min og ja, jeg trengte et nytt laken og jeg må være ærlig: Av og til suger det å være voksen. 

Jeg har hørt mamma og pappa si det før, men da jeg hørte de si det da jeg var yngre syntes jeg bare de var teite. Men nei, mamma og pappa hadde peiling, skikkelig peiling. Haha, ikke det at det bare er kjipt å være voksen, men det er kjipt å kjøpe voksenting og det er kjipt å bruke penger på ting jeg bare må ha, men som ikke er morsomt eller givende i det hele tatt.

Av en eller annen grunn har jeg en større seng en gjennomsnittet. Jeg elsker senga mi og jeg elsker at det er plass til seks Martine’r i både lengden og bredden (takk og lov for at det ikke er seks Martine’r der) men det koster, og tro meg at jeg ikke syntes at det var verdt det da det var salg på helt vanlige, fine og bra lakner til 180 senger. Vel, jeg håper det blir verdt det når jeg legger meg i sengen med nyvasket og digg sengetøy i kveld. Ja, og et dyrt laken.

Selv om det kanskje hørtes sånn ut, så er ikke det eneste jeg har gjort i dag å kjøpe laken. Jeg har rukket å trene, fikse bryn og selvfølgelig jobbe også. Det lønner seg å stå opp om morran som mamma sier. Jeg har en del timer til med jobb foran meg før jeg kan ta kvelden her hjemme, for selv om jeg er så privilligert at jeg både kan trene og fikse bryn i arbeidstiden, så må jobben gjøres på et tidspunkt. Det er rart med det. 

Men apropos voksenlivet… I dag skal jeg ha fisk til middag og jeg er strålende fornøyd med meg sjæl. Jada, man burde spise fisk to (eller har det blitt tre nå?) ganger i uka, men i dette singel-hjemmet så forekommer det svært sjeldent. Heldigvis har jeg ikke glemt nyttårsforsettet med god og næringsrik mat enda, så fisk skal det bli!

Jeg håper at mandagen deres er fin og at det har skjedd noe hyggelig i dag 🥰

// Marty

Jeg søker en venn!

I forrige uke fikk jeg en mail fra en dame. Hun fortalte om hvor vanskelig hun syntes det er å få seg venner i voksen alder og at hun syntes det er vanskelig med hvordan man skal gå frem, og jeg er så enig. Jeg savner den tiden der man kunne leke i timesvis med noen man ikke en gang kunne snakke samme språk som på ferie, når man bare spurte “skal vi leke sammen” og gjorde det og når man kunne leke med noen, og aldri se personen igjen – Helt uten intriger eller at det var mer komplisert enn som så. Det var tider det. 

Jeg er helt ærlig på at jeg av og til kan føle på den kjipe, tunge og rare ensomhetsfølelsen. Jeg vet at mange gjør det samme, at mange savner noen å ringe, noen å ta en kaffe med eller noen å bare være sammen med, eller, at noen bare er der.

Jeg vet at jeg har skikkelig mange kule, bra og fine følgere, og derfor har jeg bestemt meg for å gjøre kommentarfeltet under dette innlegget til en liten kontaktannonse. Det er andre som har laget likende innlegg som dette tidligere og det har fungert kjempe bra, så hvorfor ikke?

Føler du deg litt ensom, har du lyst på noe bekjentskaper eller har du lyst til å strekke ut en arm til noen, så skriv da vel! Fortell om du liker å trene, lese, reise, dra på kino eller bare skravle. Legg igjen mailadressen din, snappen din eller hva du heter på Instagram sånn at de som ønsker kan kontakte deg og fortell noe om deg selv.

Jeg vet at det kan være skikkelig skummelt, men av og til så tror jeg det er verdt og ta en sjanse – Og jeg er ganske sikker på at du ikke kommer til å angre. Kanskje din nye reisekompis, bestevenninne eller studievenn dukker opp i kommentarfeltet?

Lykke til og del gjerne ❤

Du behøver bare å skrive fornavn, mailadresse og kommentar for å publisere kommentaren din. 

// Marty

Nå svarer jeg på spørsmålene deres!

Denne søndagen har jeg gledet meg til og den ble bedre med en gang jeg så at solen skinte. Yes. Jeg har gledet meg til å spise sen frokost, få litt orden hjemme etter en pangstart med hverdag igjen og bare være, jobbe litt, få frisk luft og lade opp til en ny uke. I går var jeg på damenes aften i Asker, jeg var på kamp og på julebord, og jeg koste meg skikkelig. Og vet du hva? Når jeg 02.30 i natt kunne sette meg i bilen og kjøre hjem etter noen timer med dansing ute har jeg aldri vært mer fornøyd med at jeg stadig vekk velger bort alkoholen. Jeg sender en tanke til alle som ikke gjorde det i går. 

Nå er det klart for ukens spørsmål og svar!

Hvordan har du det?

Jeg har det veldig fint! Det er egentlig ingenting å klage på og jeg trives veldig, noe som er veldig digg. Jeg håper at du også har det fint <3

Har du lyst på kjæreste nå?

Hehehe, ja, jeg har kanskje det.

Hva fikk deg til å ville skrive bok?

Når muligheten kom så, så jeg egentlig ingen grunn til å ikke gripe den. Jeg har alltid elsket å skrive og jeg har alltid drømt om å skrive bok, så det, sammen med at jeg følte at jeg hadde noe å komme med fikk meg til å gjøre det!

Hva skal du ha på deg på Vixen?

Stay tuned! Det er nesten klart og jeg tror det blir kult.

Hva syntes du om de som krangler om at man må betale for å komme inn på Vixen?

Det har jeg ikke sett så mye til egentlig. Finalistene må ikke betale, så det er semifinalistene og eventuelt andre som må det. Det virker som at Vixen har tatt noen gode grep og jeg gleder meg til torsdag. Vil ikke de som må betale betale, så får de jo droppe å dra – Verre er det jo ikke. Eller?

Syntes du en person er verdt vennskapet om h*n får deg til å føle deg mer dritt enn bra? 

Personlig så jobber jeg mye med at jeg skal tilbringe tid med mennesker som gjør meg godt og som gir meg noe. Jeg har kuttet ut noen venner som kun har tatt energi fra meg, og aldri gitt meg noe. Jeg tror ikke det handler om at de ikke er bra mennesker, men at forholdet oss i mellom rett og sett ikke fungerer, og det er vel en ærlig sak? Jeg tror faktisk at jeg skal skrive et eget innlegg om dette jeg, for her har jeg mange tanker å komme med!

Hva syntes du om Bloggerne foreløpig?

Jeg må ærlig innrømme at jeg bare har sett de to første episodene foreløpig. Jeg håper uten å ha sett egentlig noe at det blir litt action, at folk byr på seg selv og at ikke alt er så polert! Jeg liker å smale det opp og se alt på rappen, og nå fant jeg ut hva jeg skal se på i kveld🙌🏼

Hva gjør deg glad for tiden?

At jeg har det bra, det er ingen selvfølge og det er jeg veldig takknemlig for.

Hvorfor var du med C på gallaen?

Fordi han inviterte meg og jeg syntes det var skikkelig hyggelig?

Har du noen gang gått til psykolog?

Nei, det har jeg ikke, men det er noe jeg garantert burde testet.

Har du en annen drømmejobb?

En jobb i politiet og den døren holder jeg fortsatt åpen!

Hva mener du om Dubai-debatten?

Jeg vurderte å droppe dette spørsmålet, til tross for at det er det jeg kanskje har reflektert mest rundt det siste døgnet. Jeg må nesten reflektere enda litt til rundt det før jeg svarer, for mange er nysgjerrige og jeg vil ikke bare slenge ut noe som er lite gjennomtenkt – For debatten fortjener bedre. Men, jeg tror i mens at alle som bryr seg med så mye som en kalori inn i debatten burde stille seg selv spørsmålet om de hadde takket ja om de fikk betalt for å reise til Dubai og alt dekt. Influenser eller ei. Jeg er nemlig redd svært mange hadde gitt faen og dratt, uten å bry seg om noe av det som foregår der. Og ja, det er skikkelig trist. Jeg går tenkeboksen!

Hva er ditt viktigste mål for 2019?

Jeg kan dessverre ikke røpe tre av tingene som handler er karrieremessig, men jeg håper at jeg kan dele det i løpet av året, for da betyr det at det har skjedd! Det ene vet jeg 100 % sikkert at skjer og forhåpentligvis så kan jeg dele det om ikke så lenge. Jeg tror dere vil digge det.

Hvordan klarer du å heve deg over alt det negative og fortsatt være sterk og glad?

Det hender at jeg knekker, griner og blir forbanna når det er eller skjer mye negativt. Men i form av for eksempel kjipe kommentarer så har jeg på en rar måte lært meg å la de fleste kommentarer prelle av. Mye er skikkelig usaklig og jeg tror at det er superviktig, blogger eller ei, å være sterk i seg selv, vite hvem man er og sin egen verdi – Og ikke la noen tråkke på det. Det er ikke alltid så enkelt, men det er verdt å jobbe med.

Hvordan er ditt forhold til mat og kropp nå?

Det er helt greit! Ikke noe mer og ikke noe mindre. Jeg føler ikke at jeg har kommet helt i gang etter juleferien enda, og jeg gleder meg til masse digge treningsøkter, turer med frisk luft, god og næringsrik mat og at jeg føler meg sterk – Og bra!

Er du forelska nå?

Det er nok fare for det. 

VI SNAKKES ❤

// Marty

Dette skjedde:

I dag er en sånn dag der jeg kunne ønske at jeg drakk kaffe. Men, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke blitt så voksen enda. Det sier jeg faktisk i hvert eneste møte jeg er i når jeg blir tilbudt kaffe. Haha, så teit. Men kommer jeg til å slutte med det? Nei, garantert ikke.

Akkurat nå sitter jeg i bilen på vei hjemover. I går var jeg invitert med på Teleidrettens festaften, jeg dro på meg finstasen og jeg storkoste meg skikkelig! Og dere? Jeg følte meg ordentlig fin, om det er lov å si. Ja, det er det, hvorfor skulle det ikke være det?

Jeg så ut som dette:

Og jeg var invitert med av denne karen som var nominert til årets mannlige idrettsutøver. FETT!

Rune Almenning Jarstein stakk av med prisen, noe som var velfortjent, men vi koste oss som bare det allikevel. Som flere av dere vet er jeg temmelig lett rørt, så når ildsjeler, frivillige og utøvere ble hyllet og hedret satt jo jeg og sippa på første rad. Ja, selv om jeg ikke hadde peiling på hvem flere av de var, haha! Men, det er alltid rørende og fint å se folk som blir satt pris på, som blir så glade at de nesten ikke klarer å stå oppreist og for ikke å snakke om stolte foreldre. Jeg kommer til å bli en grinende mamma en vakker dag, jeg skjønner det nå.

I dag skal jeg egentlig bare fortsette festen. Jeg er nemlig på vei til å delta på et arrangement i Asker sammen med en haug av bra damer, før det er duket for et liiiiiitt forsinket julebord i kveld. Det blir veldig gøy, til tross for at jeg innerst inne kjenner at det er hardt å gå i kjole to dager på rad. For ikke å snakke om høye heler! Men, jeg skal ikke klage selvom jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til en kveld i sofaen i morgen kveld. Hehehe. 

Jeg håper at dere får en fin lørdag <3 Vi snakkes!

// Marty