La meg presentere mitt minst stolte kjøp i 2019:

Ja, det er jo kanskje verdt å nevne at det også er det mest praktiske kjøpet jeg har gjort i 2019.

La oss si det sånn… Noen kjøper Gucci-sko, andre kjøper… Brodder. 

Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg i en alder av 21 år kom til å gå til innkjøp av brodder. Jeg husker at jeg lo meg i hjel da bestemor for noen år siden fortalte at hun hadde fått seg brodder og at det hadde gitt henne en åpenbaring, og jeg husker at jeg tenkte “nå har a blitt gammel”. For i mitt hode har det bare vært gamlinger som har flydd rundt med brodder, hvert fall frem til nå. Nå er jeg nemlig et nytt og stolt medlem i “broddeklubben” og ja, jeg har fått meg en åpenbaring. Det er jo helt genialt og jeg skal aldri undervurdere brodder igjen – Jeg lover.

Jeg er rett og slett møkkalei av å skli, av å ikke kunne gå meg en tur i nabolaget uten å gå rett på rumpa eller av å gå rundt med hjerte i halsen fordi jeg er redd for å falle. Men nå er problemet løst og stoltheten min er faktisk litt svekket – Men det er verdt det, for jeg kommer hvert fall ikke til å grå på rattata i år. Ja, hvert fall ikke på grunn av isen! 

Jeg tror muligens ikke at broddene mine kommer til å bli en fast del av hverdagsantrekket, men de skal hvert fall få en fast plass i gangen og når jeg skal ut på tur.

Godt kjøp, Halvorsen!

// Marty

 

 

I helgen fikk jeg panikk. Jeg fikk panikk for noe jeg aldri har gjort før og voksenlivet slo meg hardt og brutalt i ansiktet. Eller, steinharde og dyre forlovelsesringer og skrikende, søte babyer klaska meg regelrett rett i fleisen.

I løpet av helgen fikk nemlig to av mine gamle bekjente barn. Altså, to forskjellige, noe som betyr et barn hver. En barndomsvenninne forlovet seg. En annen god venninne fortalte at hun er gravid. En gammel venninne viser seg å ha vært gravid i seks måneder og enda en strutter rundt med den flotteste gravidmagen du kan tenke deg – Og jeg? Jeg blir drit stressa. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å laste opp denne videoen, fordi det kommer så veldig fra hjertet, fordi jeg egentlig ikke filmet for å kunne legge det ut og fordi sminka mi ser ut til å ha sittet på i fire dager. Men… Det går bra og jeg mistenker at jeg kanskje ikke er alene om å føle litt på dette ?!

 

Husk å abonnere på kanalen min HER

// Marty

Halv fem i ettermiddag ringte mobilen min og på skjermen lyste det Mr.X. Jeg har hatt hjemmekontor i ettermiddag og jeg satt godt plassert på plassen min hjemme i ført joggebuksa og med en dott på hodet samtidig som jeg satt og jobbet da han ringte. Beskjeden i den andre enden var klar: “Bli med å spise burger a”. Og ikke med den tonen at jeg hadde noe valg. 

Jeg prøvde meg på at det både var onsdag og at burgeren kunne vente til helgen, og at jeg ikke akkurat var datingklar, men det viste seg at jeg ikke hadde noe valg.

Jeg fikk nemlig høre en tale om hvor viktig det er å være spontan, at man ikke være så fin på det og hvor viktig det er å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen sammen. La oss si det sånn… Vi gjør ganske mye annet enn å sitte i sofaen, men jeg mistenker at den lettere panikken og “NÅ MÅ VI GJØRE NOE”-tanken kommer av at han har en kompis som nettopp har blitt singel og som forklarer at grunnen er at han og dama aldri gjorde noe annet enn å sitte i joggebuksa i sofaen sammen. Noe som for så vidt kan være en medvirkende årsak. 

Jeg nekter å være hun som ikke klarer å gjøre ting spontant og jeg nekter hvert fall å være “fin på det”. Jeg var derfor klar på to minutter da han sto utenfor og plukket meg opp. Han var strålende fornøyd med at han hadde fått dratt meg med og ga meg komplimentet om at jeg var like vakker usminka og sliten i trynet, som når jeg vanligvis drar på date. Jada, jeg hører hva du sier. 

Men, burger på en onsdag slår sjeldent feil, joggebukse eller ei! Nå sitter vi i sofaen (hehe) og skal ENDELIG se Gone Girl. Jeg skrøt på meg at jeg skulle se den i helgen, men det skjedde aldri.

Jeg håper at dere har hatt en bra onsdag?

Klem fra meg<3

// Marty

Jeg prøver å komme meg på trening så ofte som mulig. Om det så er på en tur i skogen, på fotballtrening eller er på treningssenteret. I mange år har jeg trappet opp på treningssenteret med én tanke – Nemlig at jeg skal bli tynnere, penere og deiligere. Egentlig blir jeg litt flau av å si det høyt, men det er helt sant og jeg tror kanskje at mange kan kjenne seg igjen.

Det har gjort at jeg flere ganger har latt være å stille opp på treningssenteret, rett og slett fordi jeg ikke har følt meg fin nok. Er det ikke komisk at jeg har måtte føle meg fin nok, for å trene? Haha. 

På senteret jeg trener nå bugner det av eldre mennesker. Eldre, spreke, inspirerende, sterke og flotte mennesker, og det gjør meg så glad og inspirert. Ja, noen har til og med rullatoren med seg på slep!

For noen dager siden tillot jeg meg og skryte av en av de eldre damene som trente på senteret. Hun hadde hatt en time sammen med PT-en sin og jeg var mektig imponert. Damen, som viser seg å være 83 år gammel takket og jeg spurte om hvordan hun hadde motivasjon til å komme seg på trening så ofte som hun faktisk gjør. Damen svarte: “Jeg trener jo ikke for å bli noe yngre, men for å leve lenger. For å kunne dra på sykkelturer med oldebarna mine, for å kunne gå lange turer sammen med venninner og for å klare og oppleve bryllupet til barnebarnet mitt”.

Den eldre damen kunne nesten like godt skreket “HALLO, VÅKN OPP!” rett i fleisen på meg, for jeg fikk meg en real oppvekker. For det er jo det hun snakker om som livet handler om. Det burde jo ikke handle om å være diggest, å få flest mulig likes på kroppen du legger ut på Instagram eller å gjøre alt for å bli yngre og penere. Det handler jo om å kunne leve lenger, være en bedre utgave av seg selv og ha energi til å leve livet. Til å danse natten lang om man ønsker, til å kunne reise og for å kunne oppleve det som virkelig har en mening.

Jeg glemmer helt å sette pris på at kroppen min faktisk er frisk nok til å trene. At kroppen min er sterk nok til å danse natten lang. At kroppen min tar meg med på så mange spennende reiser og eventyr. Jeg er tidvis rett og slett er en skikkelig dårlig venn ovenfor kroppen min. Hvert fall i forhold til hva den er for meg, for skitt – Den er jaggu trofast. Den har vært med på mange oppturer, nedturer, dårlige slankekurer, latterkramper og den har fått høre mye stygt.

Den kroppen der
skal du ha hele livet
da er det lurt
å si litt pene ting til den nå
bli kompis med den
be den ut på lunsj
så slipper du at den hater deg
når du blir en skrukkete pensjonist
for alle skrukkene der
de vil du ikke ha imot deg
om du skjønner
– Trygve Skaug

I dag skal jeg komme meg på trening, men ikke av samme grunn som jeg pleier. I dag skal jeg komme meg på trening fordi jeg har lyst til å være en litt bedre venninne, fordi jeg har lyst til å ha energi til å gjøre det jeg ønsker og fordi jeg har lyst til å være sterk nok til å bære meg selv. Fordi jeg ønsker å kunne dra på sykkeltur med oldebarna mine når jeg blir 83 år gammel jeg også og fordi jeg har lyst til å ta vare på meg selv. Ja, og fordi det gjør meg litt gladere.

GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle! 

// Marty

✗ Jeg må bli flinkere til å ta bilder igjen. Jeg skylder på mørket, at fjeset er blekt og at det ikke har vært så motiverende å ta inspirerende bilder ute når jeg har stått med slafs opp til knærne. Nesten. Jeg skal bli flinkere, lover. Jeg er jo tross alt blogger. Skjerpings Marty.

✗ Hvis du er usikker på hva du skal spise til middag en dag denne uken, så anbefaler jeg tandoori chicken. Jeg spiste det + naan brød i dag og hellooooo…. DET ER SÅ GODT!

✗ Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er en av de ivrigste til å for eksempel gå på langrenn. Faktisk så står jeg helst over. Jeg kan syntes at en dag i bakken er dødsgøy, men jeg har til gode med å ta på meg skiene når jeg kommer hjem fra jobb. I dag har det vært et fantastisk vintervær, og til tross for at jeg er kjip og sjeldent snører på meg skiene, så må jeg si at det imponerer meg hvor mange som faktisk gjør det! Det er så mange sporty folk og jeg digger det 💪🏼

✗ Burde man si ifra hvis man har en venn som er helt på bærtur? Ja, antakeligvis. Eller? Hva om man er redd det bare gjør at personen støter deg vekk? Og kanskje det bare er en fase? Eller hva om det bare er jeg som syntes det? Jeg har ikke peiling.

✗ Hvorfor er det noen som seriøst tar seg tid til å kommentere ting som det på bilder under, i kommentarfelt under saker der det for eksempel skrives at to kjendiser har gått gjennom et brudd? Det skjer HVER gang, og jeg må le like mye hver gang. Jeg håper jeg aldri blir en som skriver ting som dette i et kommentarfelt. Haha. Se her så skjønner dere hva jeg mener (håper jeg)👇🏼

 

✗ Det er mulig jeg er helt på jordet nå og jeg tar gjerne i mot synspunkter som fører meg litt mer på riktig vei, men… Hva er egentlig vitsen med å ha en jury hvis dommerne allikevel kan styre over juryen og indirekte si at de ikke har rett (ref Eirik Jensen saken)… Hmm…

✗ Er det bare jeg som syntes at januar har vart i EVIGHTER?

✗ Det kan hende at jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. I dag var jeg på treningssenteret og det er altså SÅ mange spreke og inspirerende eldre mennesker. Det gjør meg så glad og ikke minst inspirert! I dag var det en gammel mann som måtte leies rundt av PT-en sin for å komme seg rundt og allikevel så var han der. Jeg håper at jeg blir så sprek når jeg blir gammel!

✗ Jeg har blitt skikkelig keen på å kjøpe meg leilighet. Jeg brukte hele kvelden i går til å lete, se og sikle. Ah, jeg forelsker meg alltid i det uoppnåelige.

✗ Mamma er på besøk og jeg elsker når hun er det. Jeg håper at jeg blir en like bra mamma for mine barn, som mamma er for meg og søsknene mine. Sukk. 

Jeg håper at dere har en finfinfin tirsdag💓

// Marty

Denne uken startet med et brak og jeg digger det. Jeg er glad, kroppen er støl som bare det og jeg prøver å pønske ut hva jeg skal spise til middag i dag. Forslag tas i mot med et stort takk! Dagen i dag har egentlig gått i ett frem til nå, så jeg tenkte egentlig jeg skulle dra dere gjennom den jeg. Da får dere jo kanskje et lite inntrykk av hvordan dagene mine ser ut, til tross for at ingen dager er like:

Sånn ser en typisk dag ut for meg: 

05.45 ringte alarmen i dag. Det å stå opp mens klokken fortsatt står på 05 er hardt, samme hvor mye eller lite søvn jeg har fått. Jeg må ærlig innrømme at jeg sov når klokken var 21.30 i går og jeg tror faktisk ikke det har skjedd siden jeg var 12 år gammel. Historisk og svært deilig. Forresten! Når jeg skal opp så tidlig spretter jeg alltid opp og finner ingen tid til å slumre, det er rett og slett for risikabelt.

06.00 hadde jeg trøtt og motvillig skrollet meg gjennom sosiale medier, samtidig som jeg satt på do (er jeg den eneste?) og jeg satt i gang med å vekke det livløse og grå fjeset mitt.

06.30 var jeg ferdig med prosjekt “bli-menneske-igjen” og jeg pakket baggen min for dagen samtidig som jeg lastet ned noen filer jeg var nødt til å se på i bilen.

06.45 satt jeg og mamma (som var så heldig å være med meg i dag) oss i bilen for å kjøre til Oslo fra Nesodden, eller rettere sagt TV 2. I bilen jobbet jeg, hørte på nyheter, ba mamma ikke prate til meg mer enn nødvendig, spiste yoghurt og var imponert over hvor mye jeg rakk takket være den fordømte morgentrafikken.

08.30 var jeg på plass hos TV 2 og jeg gikk rett i sminken.

09.00 var denne (👆🏼) dama på plass i studio sammen med Hanne fra Kripos og noen minutter senere var vi live på nyhetene. Kripos lanserte nemlig idag en kampanje rettet mot unge fra 13-16 år om hva som er innafor å dele av bilder og videoer 💪🏻 Du kan sjekke ut kampanjen herDet er en stor ære å få være en stemme og få være med å sette fokus på en så viktig sak! 

09.45 var jeg ferdig og vi satte kursen mot nesten stopp.

10.15 parkerte vi og jeg dro på en lansering/møte sammen med en stor aktør (som jeg tror man kaller det). Det var veldig lærerikt, stas og ikke minst kult å få bli invitert til. Det er alltid stas å bli invitert til spennende og aktuelle samarbeidspartnere som min egen merkevare!

11.45 var jeg ferdig og vi dro hjemover til meg.

13.00 braste jeg inn døren her hjemme, våt og full av snø etter noen ærender. Etter å ha hivd innpå med litt lunsj satt jeg med ned for å sjekke kommentarer, svare og sende noen mailer, poste et blogginnlegg og ta et par telefoner.

14.15 ropte kroppen på luft. Jeg spilte futsal i hele går og kroppen er helt ødelagt i dag, men de sier at fysisk aktivitet er bra uansett. Jeg fikk derfor etter å ha gått noen runder med meg selv kommet meg ut døren for å gå en tur mens jeg hadde et telefonmøte angående et samarbeid, for også høre på podkast. Hvorfor ikke ha et gående møte si?

Klokken har rukket å bli 15.50 og nå sitter jeg her nydusjet og mett i magen, strålende fornøyd med at jeg kom meg ut. Nå har jeg noen timer med jobb igjen foran skjermen, før jeg skal spise middag (hva nå enn det blir) og se Gone Girl. Jeg skrøt på meg at jeg skulle se den i helgen, men det rakk jeg sannelig ikke.

Jeg håper at du har en bra dag og at du ikke er totalt nedsnødd💗 Det er forresten bilen min. 

// Marty

 

Jeg elsker å våkne opp glad, og det gjorde jeg i dag – Til tross for at jeg var temmelig trøtt. Det er søndag, og i dag er det duket for to futsalkamper, finalen i håndball VM og besøk til mamma og pappa. Med andre ord: En aktiv, svett og hyggelig søndag. Akkurat sånn jeg liker det. Jeg skal sove hos mamma og pappa i natt. Mamma skal være med meg på to ting jeg skal i morgen formiddag og da ble det mest praktisk. For min del passer det utmerket, for det betyr både middag, kos, skravling, badekar og fotmassasje. Mamma og pappa fikk nemlig livets “fotmassasjemaskin” (som jeg kaller den) til jul… DIGG!

Nå er det klart for ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det nå?

Jeg har det veldig fint! Veldig likt som forrige uke egentlig. Jeg trives, jeg er litt rastløs og jeg har det bra <3 I lige måte håper jeg!

Hvorfor kler du deg så voksent?

Hmm… Jeg har alltid vært interessert i klær og mote. For meg så signaliserer antrekket mitt hvem jeg er, og den ene dagen kan jeg kle meg i dress og den andre dagen kan jeg kle meg i skinnskjørt og hettegenser. Jeg kler meg etter hva jeg skal og hvordan jeg føler meg. Jeg har egentlig aldri tenkt over stilen min som voksen, men tja, kanskje den er det? Hehe.

Hvilken divisjon har du spilt fotball i og hvilken divisjon spiller du i nå?

Jeg spilte i 2.divisjon fra jeg var 15 år (tror jeg det var) og til jeg måtte gi meg på grunn av ankelen min når jeg var 18. Da jeg var 15 spilte jeg også juniorfotball. Forrige sesong spilte jeg i 3.divisjon <3

Satser du fortsatt på fotball?

Nei, overhode ikke! Den muligheten gikk fra meg, og jeg liker på en måte å tro at det var en mening med det. Nå spiller jeg utelukkende fordi det gir meg masse, fordi det er gøy, sosialt, bra for meg, frisk luft og fordi det er digg å koble av!

Hvis du kunne valgt hvilket som helst TV-program, hvilket hadde du valgt da?

Oi. Det er faktisk ganske vanskelig å svare på! Jeg er egentlig åpen for det meste og tar det meste som en utfordring. Jeg drømte om å være med i Skal Vi Danse da jeg var typ 11 år, rett og slett fordi de som danset var så fine og fordi jeg forelsket meg sånn i kjolene. Jeg har ikke gitt helt slipp på den tanken, men akkurat nå skremmer den meg mest. Men hey, en utfordring er bra! Sier de. Det hadde også vært en stor ære å en gang i livet få gjeste typ Skavlan eller Lindmo. Farmen hadde vært fett og Bloggerne hadde vært fett. Nei, vi får se!

Hvilke type prevensjon/p-piller anbefaler du for en jente på 16 år?

Jeg har svart på dette spørsmålet et par ganger før, og jeg blir nesten nødt til å svare det samme nå. Jeg vet hva som fungerer for meg, men jeg ønsker ikke å anbefale noe som helst – Rett og slett fordi jeg ikke vet hvem du er, hva som er rett for deg eller fordi jeg ikke har noe annet enn min egen personlig erfaring å snakke ut i fra. Ta kontakt med legen din, en helsesykepleier eller en gynekolog og finn heller ut av det sammen med en som kan det, enn med en blond blogger, hehehe. Lykke til <3

Hva syntes du om Dubai-debatten som var på torsdag?

Jeg syntes det var dødsfett at det var så mange unge der og at man fikk til å arrangere en slik debatt. Jeg skulle gjerne ønske at man hadde enda litt bedre tid til å diskutere/stille spørsmål og at man kunne gått enda litt dypere. Samtidig så var det kanskje vanskelig når feks Norwegian valgte å ikke stille. Ja til flere slike debatter!

Betalte du for å komme inn på Dubai-debatten?

Jepp og slik jeg forsto det gikk alle inntektene til Amnesty, og det er topp!

Har du noen gang tatt noen form for botox eller Restylane?

Nei, det har jeg ikke!

Kommer du til å eksponere barna dine på sosiale medier den dagen du kommer til å få barn? (Om du ønsker barn)

Jeg er veldig opptatt av at alle rundt meg selv skal få velge om de ønsker å være en del av mine kanaler. Jeg har flere venner som ikke har noe ønske om å være synlig, og det respekterer jeg til det fulle og hele! Jeg tenker litt det samme med eventuelle barn, rett og slett fordi de ikke er i stand til å ta det valget selv. På mange måter tror jeg at det er en beslutning jeg må ta den dagen jeg står i situasjonen, for det blir litt for fjernt å uttale meg om min personlige beslutning nå. For å konkludere… Akkurat nå tenker jeg at jeg ikke ønsker at eventuelle barn skal være spesielt synlig og akkurat nå har jeg en tanke om at eventuelle barn skal bli kjent med verden selv først, før verden blir kjent med de. Men, jeg må svare på den dagen det faktisk er et tema <3

Takker du ja til alle forespørsler du får?

Nei, det gjør jeg ikke!

Holder du fortsatt foredrag?

Ja, det gjør jeg! Jag skal holde neste foredrag i midten av februar. Det er skummelt, lærerikt og veldig givende!

Eier eller leier du leiligheten din?

Jeg leier, men jeg må ærlig innrømme at jeg tenker mye på å kjøpe om dagen.

Hva er ditt beste tips til å tørre å satse?

Hmm… Hver gang jeg er redd, usikker på om jeg tør eller når jeg har en dårlig dag prøver jeg å tenke at jeg skal kicke ass og ha tro på meg sjæl. Jeg kan, jeg vil og jeg skal. Gjør det! 

Har du lyst til å skrive flere bøker?

Ja, så absolutt <3

Er du fortsatt hos Side2?

JEPP!!😍

Hvilken BH-størrelse har du?

Godt spørsmål.

Nå skal jeg hive i meg litt frokost før jeg skal dra avgårde for å spille litt futsal. Om jeg kommer til å være støl som juling i morgen? JEPP – Men det er verdt det. Jeg håper at søndagen deres blir bra❤

STOR KLEM.

// Marty

 

Martine, 14 år. 

Noe av det beste jeg vet er å komme hjem til mamma og pappa. Jeg elsker å flykte bort fra “bybobla” mi bestående av svindyr kaffe, merkevesker og stress. Misforstå meg rett. Jeg trives godt i Oslo, men jeg trives enda bedre når jeg kan gå ut på terrassen, ikke høre en lyd og trekke inn frisk og deilig luft. Når jeg kan gå en lang tur i skogen, høre fuglene kvitre og ikke treffe på noen andre. Eller når jeg kan stikke innom stallen der jeg har tilbragt mange somre, bare for å hilse på, treffe hestene og gamle bekjente.

For selv om det såkalte bylivet har lært meg mye, så har “livet på landet” lært meg mer. Og ja, mange ser nok på meg som en real byjente, men sannheten er jo at jeg er oppvokst med jordbæråkre som nærmeste nabo, med stallen en liten sykkeltur unna og med roser i kinnene. Det har lært meg å sette pris på den maten jeg spiser, det har lært meg å bli sterk, både ved hjelp av å bære blytungt, men også ved å møkke etter hestene. Jada, man kan bli temmelig lei av det etter hvert, men jobben må faktisk gjøres. Det har lært meg at hardt arbeid både lønner seg, men at det også må til. At det ikke er viktigst å være den kuleste, fordi det finnes viktigere ting. Det har lært meg at man sover ekstra godt om natten etter å ha gjort en innsats og at jeg duger til mye mer enn jeg skulle tro.

Faktisk er jeg skikkelig takknemlig for at mammaen min har fortalt om alle høstferiene hun tilbragte på potetåkeren, alle timene hun har brukt med meg i stallen og for at hun har lært meg å sette pris på frisk luft, dyr, aktivitet og hardt arbeid.

Jeg skal ikke skryte på meg en iherdig innsats rundt verken det ene eller det andre og jeg er langt i fra en bonde selv, men jeg har allikevel lyst til å gi en klapp på skulderen til noen som fortjener det idag. Jeg har gjort det før og jeg syntes virkelig det er på sin plass å gjøre det igjen.

Her jeg bor nå, var det den lokale bonden som var oppe 04.00 i natt for å måke snø i nabolaget, sånn at alle vi andre kunne komme oss frem i dag. Om noen måneder er det våronna, og mens noen kommer til å klage på bråk og støy kommer jeg til å glede meg, fordi det betyr at det snart er sommer.

I dag morges kom jeg over flere Facebookstatuser fra folk som klagde på alt bråket som hadde vært i nabolaget mitt i natt. Folk klagde på bråket fra måkebilen og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble brydd. Skikkelig brydd. Like brydd som jeg ble da jeg på våren i fjor kom over en Facebookstatus der noen klagde på at bøndene jobbet på åkeren under våronna.

Bøndene jobber stort sett døgnet rundt med å blant annet sikre oss norsk mat og det er to ganger i året de jobber på jordet. Det er én gang om våren og én gang om høsten. Ja, også er det flere som melder seg til å hjelpe til med å for eksempel måke snø, sånn at vi andre kan komme oss på jobb om morgenen eller på spinning en lørdagsmorgen.

Bøndene har ingen 8-16 jobb, og vi behøver de. Vi må ikke glemme at bøndene  må til for at vi skal ha norsk mat i butikkhyllene. Vi må ikke glemme at bøndene bidrar sånn at vi skal komme oss frem etter en snøtung natt. Vi må ikke glemme at bøndene bidrar til absolutt nødvendig næringsvirksomhet.

Kan vi ikke prøve å huske på det neste gang vi hoier ut av vinduet når måkebilen kommer? Kan vi ikke huske det neste gang vi klager på at bonden jobber på åkeren mens vi griller på terrasen en deilig vårdag? Kan vi ikke huske på det neste gang vi klager og tar maten som kommer fra bonden som en selvfølge?

Ingenting er nemlig en selvfølge og jeg syntes vi må huske på å være litt takknemlige!

Tusen takk til alle landets bønder. Takk for den jobben dere gjør, takk for at dere bidrar til at vi har mat i butikkhyllene og for at jeg kommer meg frem når jeg skal ut med bilen etter en snøtung natt. Jeg er en av de som setter pris på at maten min kommer fra den lokale bonden og ikke fra et sted jeg ikke kjenner til i Litauen. 

Og til den sinte naboen som mener at det er nok bråk fra bonden, som klager på at noen tar måkejobben som alle vet at bråker litt og at bonden sikrer oss norsk mat ved å jobbe på jordene…

La bøndene jobbe i fred. De skal ha en klapp på skulderen. Igjen og igjen. 

// Marty

 

 

 

♡ Fordi det er fredag! Jeg gleder meg skikkelig til denne helgen. Jeg er rolig og glad, og helgen skal brukes på familien min, litt fotball, jeg skal se “Gone Girl” (har blitt tipset om denne filmen fra flere) og jeg skal spise en litt sen og etterlengtet pinnekjøttmiddag hos tante i morgen. WIII!

♡ Fordi jeg har spist lunsj to ganger idag. Eller, det holdt med én lunsj for min del, men jeg har allikevel vært på to lunsjdater. Jeg har spist lunsj med Mr. X, besteforeldrene hans og lillebroren også har jeg truffet en god kompis som jeg ikke hadde sett på en stund. Sånt blir man glad av!

♡ Det går bra jobbmessig om dagen og det gjør meg trygg og glad. Jeg jobber målrettet, mye og jeg syntes ting er veldig gøy. Samtidig som det er en hel del som skjer, så drukner jeg ikke i jobb og jeg har tid til å trene, treffe folk, se serier, ha latterkramper og være tilstede også. Ja, nå svevde jeg veldig her. Jeg har hatt en helvetes PMS de siste dagene, så det har vært litt mer murring (som jeg kaller det) enn latterkramper de siste dagene, haha!

♡ Fordi jeg har blitt SÅ mye flinkere til å legge bort mobilen. Det var et av mine personlige nyttårsforsetter, og for typ første gang tror jeg at jeg har klart et nyttårsforsett. Jeg er ofte nødt til å være tilgjengelig på mobilen, men det betyr ikke at jeg må være det hele tiden. En kveld etter 20.00 går jeg stort sett ikke glipp av noe om jeg legger den bort, og det gjør faktisk at jeg føler meg lettere, gladere og bedre. Litt mindre stressa heter det kanskje. 

♡ Jeg har tatt en telefonsamtale jeg har utsatt hele uken idag, og det ga er merkelig mestrigsfølelse. Du vet kanskje de samtalene man gruer seg til, som man kvier seg for å ta og som man helst vil at noen andre bare kan ordne opp i? Det var en sånn. Men, nå er jeg ferdig og neste gang jeg skal ikke være så nervøs!

Jeg håper at dere har det fint og at helgen deres blir fiiiiin. Takk for at dere følger meg.

// Marty

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det ser så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

______________________________________________________________________________________________________

I går satt jeg og pratet med mamma. Vi prater om det aller meste, og vi kan ha samtaler der vi både er enige og uenige. I går fortalte jeg mamma om hvor teit jeg syntes det er med fyrer på for eksempel Tinder eller, ja, for så vidt Instagram, som later som at de er noe de ikke er.

Jeg fortalte at jeg syntes det er så teit med de som skriver at de er fotballspillere, men som i realiteten sluttet å spille fotball da de var 18 år på grunn av russetiden og som aldri har spilt noe høyere enn 4. divisjon. Jeg fortalte også om hvor teit jeg syntes det er med de som én gang sommeren 2016 fikk prøvekjøre den dyre bilen til onkelen sin og bruker det som bilde på Tinder.

For min del blir det tydelig hva de holder på med og stort sett så tar det ikke så lang tid før man klarer å legge sammen to og to, og til man forstår tegninga.

Bakgrunnen for samtalen var egentlig at jeg hadde vært inne på en restaurant og bestilt med meg mat hjem. Fyren som tok i mot bestillingen fra de foran meg sto og skrøt av sin idrettskarriere og av hvor god han hadde vært, mens jeg visste hvem han var og at ingenting av det han sa stemte. Vi snakker ingenting. 

Etter at jeg hadde uttrykt min frustrasjon til mamma, så svarte hun bare “men hva skal man gjøre for å rekke opp i dagens samfunn da, Martine?”.

Og jeg ble sittende å tenke. For selv om det er litt irriterende, så hadde mamma jaggu et poeng. Igjen. 

Jeg vet med meg selv at jeg er litt sær. Eller, ikke litt en gang. Jeg er sær, eller, kanskje vi heller kan kalle det målbevisst? Jeg ønsker å lage meg en god karriere, jeg ønsker å ha en god og stabil økonomi, jeg ønsker å kunne kjøpe meg fine ting, jeg ønsker å stifte familie, bo i drømmehuset og kjøre drømmebilen. Vel, jeg forstår at det i bunn og grunn er det mange av oss ønsker, men med hånda på hjertet… Matcher du ikke drømmen min litt en gang, da er du ikke så attraktiv. For selv om du ser ut som en drøm og kanskje oppfører deg som en drøm, så er resten av pakka minst like viktig. Jada, jeg vet at drømmehuset ikke nødvendigvis gjør en lykkeligere og alt det der. 

Æsj, nå hørtes jeg kanskje knallhard ut, men hallo. Det er jo faktisk livet mitt det er snakk om!

Mamma har et poeng, for vi har laget oss en sinnssyk standar og det er vanskelig å strekke helt opp. Man skal ikke lenger bare se greit ut og oppføre seg bra, alt annet skal også være på stell og aller helst perfekt. Kanskje det er grunnen til at mange av oss leter oss i hjel etter valget av partner? Kanskje det er grunnen til at mange av oss gir slipp på forhold som egentlig kunne blitt skikkelig bra? Rett og slett fordi pakka er så viktig for oss.

Jeg elsker eventyrfilmene der prinsen forelsker seg i tjenestepiken, men hvor ofte skjer det egentlig i virkeligheten og hvis det skjer, lar vi det fortsette eller fortsetter vi å lete fordi økonomi, status og den så kalte “pakka” med fin leilighet, deilige ferieturer og fin bil er viktigere enn den virkelige kjærligheten?

Det er jo egentlig skikkelig synd at SÅ mange av oss føler et behov for å late som vi er noe vi ikke er, men jeg skjønner det. Jeg skjønner det fordi jeg senest denne uken har en bekjent som dumpa en fyr fordi han jobba på en bensinstasjon og ikke hadde noen andre visjoner. Fordi han elsket jobben sin. Min bekjente studerer til å bli lege, og for hun kunne ikke se livene deres sammen om 10 år. Er det innafor, eller er det bedritent? Selv klarer jeg liksom ikke helt å bestemme meg, samtidig som jeg ikke klarer å klandre henne.

Det ligger jo kanskje noe der at like barn leker best. Det er kanskje en grunn til at idrettsutøvere ofte finner hverandre, det er kanskje en grunn til at kjendiser dater kjendiser og det er kanskje en grunn til at veldig mange finner partnere i samme omgangskrets.

Personlig liker jeg egentlig å tro at kjærligheten trumfer alt som heter status, penger og hvem man er, men jeg må ærlig innrømme at jeg kanskje har mistet litt troen på det.

Hva mener du? 

// Marty