Måned: november 2021

HALLOHALLOHALLO ❤️

Vet du, i dag har vi bodd i USA i to måneder allerede. Tenk på det! På en måte så føles det ut som at vi har vært her i all evighet, men på en annen side så føles det ut som at vi nettopp kom. Jeg tror faktisk at det har vært de to mest innholdsrike, spesielle, utfordrende og kule månedene i mitt liv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har vært flere oppturer enn jeg hadde turt å drømme om, det har vært tøffere enn jeg hadde trodd, men samtidig bedre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har grått nok av tårer, men også ledd det dobbelte. Hvert fall. Jeg og C har blitt enda tryggere både sammen, men kanskje spesielt hver for oss, minnebanken har blitt enda fullere og dette eventyret har nettopp begynt.

Det er cirka syv måneder siden vi flyttet hjem fra en beintøff sesong i Stockholm preget av stengte grenser og dummekorona, og det føles nesten ut som et annet liv. Det gjorde dette som vi står i akkurat nå ut også, da jeg var hjemme en tur i Norge. Det er liksom så fjernt. Så annerledes. 

Men i allefall: Vi trives! Denne sesongen er og vil være spesiell, og vi står i en krevende situasjon, som koster ekstremt mye – Men jeg vet at det er riktig. At det er verdt det. Både for han, meg og oss. Vi vet enda ikke hvor vi skal feire jul, eller hvor familien vår skal bestille billetter til (å som jeg gleder meg til det. Gidder ikke tenke på at korona kanskje kan ødelegge det!!!!) eller hva som skjer om én uke. Men, det er sånn er det nå, og vi står så støtt som mulig i det. 

I skrivende stund sitter jeg rundt kjøkkenøya i leiligheten vi bor i nå (housetour finner du HER), utenfor skinner sola og jeg prøver å få unna litt jobb. Vi har ikke turt å kjøpe så mye som en julekule til leiligheten her, ettersom vi ikke vet hva som skjer fremover eller hvor vi skal være. Ikke det at det bugner av julestemning her heller. Jeg druknet nesten i julestemning i New York, men i denne temmelig tomme leiligheten, med sola som skinner og en værmelding som melder om knallsol og 24 varmegrader de kommende dagene så sliter jeg litt med å finne den. Ja, til tross for at det er pynta til jul både her og der. 

Ellers? Jeg var i et veldig spennende møte dagen før jeg reiste tilbake til USA, som jeg har begynt å jobbe med og som kommer til våren… Jeg holder også på med litt annet sprell, som jeg gleder meg skikkelig til å dele. Ja, og i går var vi på Disney On Ice i hallen hvor C spiller. Det var skikkelig koselig, nostalgisk og stas! 

Nå skal jeg fullføre spørsmålsrunden jeg begynte med på Instagram (@martine.halvs) og dagens jobb. Det er rart at klokken ikke har bikket 15.00 her en gang, mens dere der hjemme snart skal tenke på å legge dere. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å vende meg ordentlig til det… 

PS: Om du vil ha et koselig gavetips eller tips til en oppmerksomhet. HER kan du bestille melkehjerter, å skrive eget navn eller en kort hilsen på boksen. Det er skikkeligskikkelig koselig ❤️ 

Jeg håper du har hatt en fin start på uka – Og at du har gjort noe bra for deg selv i dag. 

Stor klem fra meg, 

Hallo fra New York ❤️

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I skrivende stund ligger jeg i hotellsenga på Hotel Plaza, og føler meg minst like begeistret som det Kevin gjorde i Home Alone 2. Minst. 

Jeg har vært i NYC en gang før, og da sa jeg høyt at jeg en dag skulle bo på dette hotellet. Tanken slo meg ikke en gang da jeg booket inn de to første nettene her på Arlo Midtown (et veldig ålreit og hipt hotell), men da jeg gikk forbi byens flotteste hotell på vei fra Central Park i går kunne jeg ikke dy meg. Jeg gikk rett inn i resepasjonen, forbi det fantastiske juletreet ved inngangen og lurte på om de hadde et ledig rom. Det hadde de, og vipps så ble det en natt til i New York – Og en opplevelse for livet i minneboka. 

Det er flere som har lurt på hvem jeg har reist sammen med, og jeg har hatt med meg mamma hit. Og veit du… Vi har hatt noen av livets fineste dager, begge to. Ta en titt:

Den feteste skinnbuksa jeg har sett finner du HER – Kåpa finner du HER – Skoene er fra Alexander Mqueen, men du finner nesten identiske til en slant i forhold (har hatt de i fire år selv før jeg kjøpte disse) HER. 

PS: Rabattkoden MARTINE30 gir 30 % hos NA-KD og MARTINE35 gir 35 % på NLY by NELLY!

Nå ligger jeg som sagt i senga på hotellet, og om en timestid skal jeg se kampen til C herfra. Jeg ser han igjen på lørdag etter tre uker borte fra hverandre, og jeg gleder meg så. 

Jeg sa det på Insta her om dagen, men det er ganske rart å tenke på hvor kjipt og vanskelig jeg hadde det for én uke siden – Og hvor fantastisk jeg har det akkurat nå. Jeg veit det føles umulig når det er som tyngst, men en dag vil du sitte med sola i fleisen og ting vil føles bra. Jeg lover. 

Jeg fikk forresten svar fra sykehuset om resultatene fra koniseringen idag, men det får vi snakke om seinere. Jeg har bare lest brevet og tenkt til å tenke på det når jeg ikke er her og lever livet til det fulle. 

Jeg håper du har det bra❤️ Husk å bruke huet om du handler på Black Friday og ta vare på deg selv! 

Her har du forresten er liten liste med mine gjeldene rabattkoder for Black Friday, i tilfelle det passer fint for deg:

Koden MARTINE30 gir 30 % rabatt på ALLE ordinære varer hos NA-KD

Koden MARTINE35 gir 35 % rabatt på alt fra NLY by NELLY

Koden Martine10 gir 10 % ekstra på ALT hos ICANIWILL

Koden MARTINE10 gir 10 % rabatt på alt hos MandySkin

Koden 445410 gir 5 % ekstra rabatt på alle Black Week Deals hos Ellos

PS: Har du sett en nye vloggen min på YouTube? Der forteller jeg hvorfor jeg må operere nesa på nytt og jeg viser frem en litta haul fra NA-KD! Du kan se den HER. 

SÅNN! Det var det jeg hadde på hjertet for denne gang, hehe. Jeg sender deg en stooooor klem, fylt av masse julestemning herfra, 

Nå er det lenge siden jeg har vært her inne og oppdatert dere på livet. I det siste har jeg kjent at jeg har savnet det. Det å bare skrive og dele, helt ufiltrert og ærlig. Uten begrensinger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvorfor det plutselig ble stille her inne og sjeldnere oppdateringer? Jeg vet ikke. Det har vært mye lenge. Mye rart og mye spennende. Flytting til USA, jobb døgnet rundt, bokutgivelse, andre prosjekter, operasjon… Ja, livet. Det har skjedd. Men jeg savner å dele om det her inne.

Og hvorfor ble det egentlig sånn at blogg sluttet å være en greie? En etter en har gitt seg, og jeg får ofte spørsmål om jeg har tenkt til gjøre det samme. Men nei. Jeg er så glad i bloggen min, og plattformen. Det er så mye mer personlig her, og det er enklere å være personlig, enn når man danser en trendy dans på TikTok eller slenger ut et bilde med én setning med informasjon. Jeg vil bli kjent med de jeg følger, jeg vil vite hvem de er og ikke bare hva de har på seg, hva de har spist til middag og at de er på trening. Jeg har tenkt mye på det i det siste, og det er ikke noe gærent i det – Men jeg savner personlighet og tilhørighet, og bloggen gir meg det. Det var her alt startet, og det er her jeg kan dele alt hva jeg vil, uten å tenke på vinkler, poseringer eller når det er gunstig å poste. For ja, jeg kjenner at jeg både trenger og har lyst til å skrive igjen. Kanskje bok nummer to gjorde at jeg har behøvd en pause fra å skrive? Jeg tror kanskje det. 

Jeg har jo begynt med YouTube (abonner gjerne HER), men det skal ikke utelukke bloggen. Det er jo så mye jeg har lyst til, og en av tingene er å ta dere med på livet og på reisen min. Om det så er visuelt på YouTube eller her. Jeg har lekt med tanken om å lage en til podkast, for å kunne skravle rett fra levra om livet og om hva som skjer, men jeg vet ikke. Og hvem skulle jeg gjort det med? Sølve kanskje, men han har nettopp laget en veldig gøyal podkast med Christoffer som heter Homorakel (anbefales) eller kanskje Hanna Martine? Ikke at jeg har nevnt det for noen av dem. En gang i fremtiden kanskje? Sykt Ærlig Med Martine lever sitt beste liv, og fysøren så mye fint og viktig det kommer fremover – Og hvor mye fint det har vært denne høsten. På lørdag spilte jeg inn en… Helt rå episode. Ekstremt. Den ga meg bakoversveis og jeg forsvant inn i den to timer lange samtalen. GLED DEG!

Uansett. Velkommen inn hit igjen. Om du er en trofast venn her inne, eller om det er første gang du har fått surra deg inn hit. Velkommen skal du være ❤️ I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i København. Jeg skal snart gå ombord i flyet som skal ta meg videre til New York. Og vet du? Jeg skal være et par dager der jeg. Å bare nyte og oppleve, og jobbe litt. Jeg har alltid drømt om å gjøre besøke New York før jul, og nå skal jeg gjøre det. Det føles som en seier, og det kribler i kroppen. La oss bare håpe at jetlaggen ikke blir like ille som når jeg kom hjem til Norge sist 😅

Jeg har ingen store planer, annet enn at jeg vil hilse på Times Square igjen og gå en tur i Central Park i morgen. Kanskje med en smoothie i hånda. Etter et par dager skal jeg dra videre til C. Han kom tilbake til Greenville i helgen, og har spilt to kamper der. Bosituasjonen og livssituasjonen vår er veldig spesiell om dagen, og vi har vært innstilt på at den vil være det denne sesongen. Om vi skal til LA neste uke eller om fire uker igjen veit jeg ikke. Hvor vi skal feire jul? Veit ikke. Alt avhenger av hockeyen. Heldigvis trives vi godt begge steder, men det er spesielt å ikke vite hva som skjer i morgen. Når det er sagt, så må jeg skryte litt av C. Jeg er mektig imponert over han, hva han står i og hvordan han leverer. Han reiser USA rundt, han er opp og ned mellom to lag, innfinner seg, endrer tidssone og presterer. At han klarer det, og så jævla bra også, er bare å ta av seg hatten for. Som en det var kult å få tilbakemelding av sa til han “du kommer på jobb hver dag du, og leverer”. Det gjør han, til tross for at omstendighetene egentlig tilsier alt annet. Det blir spennende å se hvor dette tar veien ❤️

Når vi ses igjen om noen dager er det tre uker siden sist, og det skal bli veldig fint å se han igjen. Jeg tror han trenger det også. Det er tøft å være alene på den måten, i den situasjonen han står i. Men igjen, han løser det som en helt. Okey, nok kliss! Men da veit du hva som skjer, hehe.

Takk for at du stakk innom, vi snakkes snart igjen. Nå skal jeg ta fatt på New York jeg, og på flyet skal jeg se siste episode av FURIA på Viaplay. Den anbefales på det sterkeste! 

Husk å følge meg på Instagram (@martine.halvs). Har du noen tips til hvor jeg burde spise eller hva jeg burde gjøre i NYC, send meg en DM eller legg igjen en kommentar.

Klem,

Reklame | Maja.no

Når du kommer på at du bare kan klikke deg inn på maja.no for å fornye p-pille resepten din, når du ikke kjenner igjen deg selv etter å ha begynt på ny prevensjon, når huden krangler eller du endelig har blitt kvitt soppinfeksjonen…

Fordi Maja har hjulpet deg 💜

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ah, jeg er så takknemlig for Maja! Det er som en venninne, som alltid er der og som alltid har gode råd, og svar å komme med. For er det noe jeg ofte har følt og føler meg alene om og fortvilet for, så er det kroppen min og helsa mi. Om kvinnehelse. Jeg har savnet både svar, kunnskap og hjelp, om mellomblødningene fra prevensjonen min har kødda med meg i ukesvis, om den forbanna fiskelukta ikke har gitt slipp eller om det klør og svir, uten at jeg har forstår hvorfor. Hvorfor lukter det sånn, hvorfor har jeg det sånn, er dette normalt, hva fungerer for meg, hva fungerer ikke for meg. 

Maja.no tilbyr rask, trygg og digital helsehjelp for kvinner. Om du for eksempel mistenker at du har urinveisinfeksjon, så fyller du ut et skjema (HER), så får du svar innen fem minutter, innen for Maja sine åpningstider. Og da får du både hjelp, råd og resept – Om du behøver det. Det er temmelig chiller’n å få svar innen fem minutter, for å si det sånn. Eller om du er usikker på om du har en kjønnssykdom. Da kan du bestille en test, som blir levert hjem på døra samme dag. Eller om du for eksempel trenger hjelp med prevensjon, hud, bakteriell vaginose eller sopp. Maja stiller opp!

Og vet du hva? Det har de også gjort i podkasten min, Sykt Ærlig Med Martine. Denne måneden kommer det nemlig en ekslusiv og sykt interessant episode! Andrea, en av Maja sine dyktige leger en nemlig gjest (iiiik!!). Jeg har stilt haugevis av spørsmål fra dere, som Andrea svarer på. Om alt fra sex, kjønnssykdommer, kroppen vår og noen av de spørsmålene jeg tror mange av oss lurer på, men som vi aldri stiller… 

For å si’re sånn: GLED DEG! 

Men ja, da veit du det da. At neste gang det klør, lukter eller det er noe som skurrer – Så kan du klikke deg rett inn på www.maja.no, og få hjelp! Du trenger bare å gjøre dette…

Også skjer dette:

Og dette:

Takk Maja for at dere finnes og for at jeg får lov til å samarbeide med dere, så ingen av de rå damene i gjengen min på sosiale medier behøver å lure, vente eller å føle seg aleine.💜

I sommer fikk jeg påviste HPV-virus og alvorlige celleforandringer. I går ble livmorhalsen min blitt litt kortere, gjennom en konisering – Og jeg vil forhåpentligvis kunne bli fri for celleforandringer løpet av det neste året. 

Akkurat nå føler jeg på en lettelse, og takknemlighet. En lettelse for at inngrepet nå er gjort, og en takknemlighet for at jeg i det hele tatt har funnet ut av det. Ja, samtidig som den ekle tanken om hva som kunne skjedd om jeg ikke hadde sjekket meg tar irriterende mye plass i topplokket. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg var ekstremt nervøs før jeg skulle inn, men utenom det, så gikk alt veldig bra. Selve inngrepet gikk bra, og jeg var ærlig fra første stund om hvordan jeg hadde det. Jeg hadde egentlig fått innvilget å få gjøre inngrepet i narkose av diverse årsaker, men valgte for litt siden å gå for lokalbedøvelse. Det er det som er mest vanlig, og noe jeg er glad for i ettertid. 

Legen dobbeltsjekket med meg om at det fortsatt var noe jeg ville, og sa at jeg når som helst frem til selve inngrepet startet kunne velge å stoppe. Det var veldig betryggende, selv om jeg var fast bestemt på å gjennomføre som planlagt i går. Jeg ble sjekket, fikk bedøvelse og etter litt av vært, så startet selve koniseringen (man fjerner ytterste del av livmortappen). 

Jeg ba selv om at de skulle kommunisere med meg hele veien, til tross for at jeg ikke svarte. Det gjorde de og både legen og sykepleieren var begge fantastiske. Jeg hadde nok med å forsøke og puste, og holdt øynene lukket hele veien.

Jeg er ekstremt sår i området de holdt på, men til tross for det var det ikke smertefullt – I det hele tatt. Det var noen ting jeg kjente bedre enn andre, men jeg hadde ALDRI vondt. Selve inngrepet varte ikke lenge, og alt gikk fint. Lyden fra selve apparatet som ble brukt hørtes ut som en støvsuger, men jeg aner ikke hvordan det så ut. Det var mange inntrykk og følelser på en gang, og det var en svidd lukt i rommet når de var ferdige, og det var kanskje det rareste – Og en lukt jeg ikke var helt forberedt på. 

Kommunikasjonen var ekstremt god og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele tiden. I etterkant har jeg vært utladet, og sliten, men mest av alt veldig lettet over at det er gjort. Og både imponert over legen og takknemlig for at ting gikk så fint.

Ofte så blør man bare litt, men jeg har blødd en del. Det gjorde jeg også da jeg hadde biposi. Det slipper de fleste, men kroppen min er sånn, og situasjonen min er sånn. Det var det en medisinsk forklaring til også, men det husker jeg ikke hva var.

Endometriosen min blir ekstremt trigget av besøk som i går, og det er det som er mest plagsomt nå – Og det vil det nok, som med biopsien, ta noen dager før roer seg igjen. Nå har jeg bare vanlig mensenlignende kramper, som kommer og går litt, og jeg tror egentlig ikke det har noe med selve inngrepet å gjøre – Men at livmoren min ikke tåler så godt involvering som jeg skulle ønske. Humøret er på topp og formen er overraskende fin. Det har den egentlig vært hele tiden! 

Så alt i alt: Dette gikk KJEMPEFINT ❤️

Om du skal gjennom det samme en gang i fremtiden så vil jeg at du skal vite at det kommer til å gå bra. Det er ikke vondt og du er i de BESTE hender. Jeg skal ikke si at du ikke skal grue deg, for det er lett å si – Men ikke så lett å styre. Det er lov til å grue seg og synes at det er ubehagelig – For det er det. Kanskje mest av alt årsaken til at man faktisk må gjøre det. Men, det går fort, er over på et blunk og det er viktig. Livsviktig faktisk. Mine beste tips til deg som skal gjennom det samme er å ha med vann, en sjokkis i lomma, å ha på en god truse og et behagelig antrekk. Ja, og vær ærlig om hvordan du har det. Det er en sykepleier med deg hele veien som er der for å passe på deg, og det er ingen grunn til å tøffe deg om ikke du føler at det er rett for deg! 

Jeg vil også passe på å nevne at selv om du får påvist celleforandringer, så betyr det ikke at du må gjennom dette. Jeg har lært at celleforandringer blir kategorisert i tre forskjellige kategorier, og for de aller fleste klarer kroppen å kvitte seg med de helt selv – Og det er jo ganske rått. Det er heller ikke farlig i seg selv å ha HPV-virus, for HPV-virus kommer også i mange former, og det beste du kan gjøre er å ta HPV-vaksina. Gutter også. Det er jeg evig glad for at jeg gjorde på barneskolen, så viruset jeg har ikke er en av de aller, aller verste. 

Det sto ikke spesielt bra til med selve celleforandringene mine og dette inngrepet var åpenbart VELDIG viktig å gjennomføre. Jeg kan ikke slutte å tenke på hvor viktig det var at jeg sjekket meg i sommer, og takknemligheten over at jeg har fått hjelp før det har fått gå for langt er større enn enhver frykt eller kjip tanke. Nå skal jeg vente i to uker på videre svar og på hva som skjer videre. 

Det er mye i livet som vi kan utsette. Vi kan utsette klesvaska, å bytte den lyspæra eller å rydde i boden. Det er mye vi kan velge å ikke ta oss tid til. Vi kan droppe treningsøkta, den middagen eller å støvsuge. Det er mye jeg kan tro ikke angår meg. Som den reklamen på TV, den nyheten jeg leser eller den beskjeden på jobben.

Det er mye vi kan synes at er stress. Som å lage middag hver dag, å ha en innlevering eller å rekke alt vi har på agendaen. Men jeg tør ikke å tenke på hva som kunne skjedd om jeg utsatte, ikke tok meg tid eller trodde at det ikke gjaldt meg. Det å ta en celleprøve er ikke stress. Det er stress å bli syk. Det er stress å miste en man er glad i. Det er stress å miste livet.

Jeg håper jeg har blitt kvitt celleforandringene mine nå, og mens jeg venter så håper jeg at du ringer legen og bestiller time til å ta celleprøven om du har utsatt den, glemt det eller droppa det. Husk at det ikke er det å ta celleprøven som er ubehagelig, det er det å la være og ta den. Og livet er for fint til å la være ❤️