… Jeg er nemlig fyllesyk.

I helgen var jeg en tur på byen. Jeg må innrømme at jeg ikke er det så altfor ofte, så det kan godt hende at jeg er en av de kjipe som ikke helt skjønner hvordan ting fungerer.

Da jeg sto i do-kø overhørte jeg en jentegjeng som sto og betraktet seg selv foran speilet.

Den ene jenta sa at hun kanskje burde begynne å bevege seg hjemover, ettersom at hun skulle på jobb i morgen. Men omtrent før hun hadde rukket å si det, skjøt flere av jentene rundt henne inn ting som at “jeg har kommet fyllesyk på jobb flere ganger jeg, og det har gått helt fint” og “det er jo ingen som merker om du er litt sliten, jeg er sikker på at jeg har hatt promille på jobb, liksom”.

På vei ut fra toalettet spurte jeg jenta som hadde sagt at hun hadde kommet fyllesyk på jobb flere ganger om hva hun jobbet med, og hun svarte at hun er sykepleier.

Da hun svarte det kunne jeg ikke unngå å tenke på vennen min som i skrivende stund er innlagt på sykehuset. For hva om hun møter en sykepleier med promille eller en sykepleier som er for redusert til å gjøre jobben sin 100 %?

Hva om søsteren min møter en lærer som ikke syntes at det er så nøye på skolen?

Hva om broren min har en kollega som tenker at det sikkert går fint i jobben hans som krever full skjerping og fokus?

Hva om venninnen min som jobber i barnehage skulle møtt opp fyllesyk?

Jeg er 21 år gammel og jeg møter ofte disse holdningene. De holdningene fra folk som mener at det går fint, at de ikke er så nøye og til og med de som skryter av at de presterer bedre om de har vært på fylla dagen før.

Selv er jeg i en ganske så spesiell bransje der jeg kan oppleve å få servert champagne til både frokost, lunsj og middag, og det er ikke sjeldent at jeg hører at det er snakk om fylla, at noen møter fyllesyke på jobb eller at noen ikke møter opp i det hele tatt. Og som hun kjipe som kanskje ikke helt skjønner hvordan det fungerer… Når i alle dager ble det greit?

I følge Akan Kompetansesenter taper det norske arbeidslivet 1,1 milliarder hvert år grunnet rusrelatert ineffektivitet og fravær, og samfunnet taper langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Det hadde jo vært interessant å visst hvor mye omsetninger man taper på at for eksempel halvparten i bygg og anleggsbransjen mener at det er greit å komme fyllesyk på jobb. Eller hvor mange sykemeldinger som kommer som følge av fyllesyke.

For eksempel. 

Hilsen hun som syntes det er kjipt med fyllesyke kollegaer.

For meg er det viktig å føle meg bra. Jeg liker når håret mitt er nyvaska, når jeg lukter godt, når jeg er i god form, når jeg spiser mat som kroppen min digger og når jeg har på meg fine klær, og jeg liker ekstra godt å være brun. Jeg føler meg liksom automatisk mye finere med en gang jeg har litt farge på kroppen. Penere. 

Du kjenner deg kanskje igjen? For jeg føler meg hvert fall sjeldent så bra som når jeg er i midten av juli er gyllenbrun, fresh og pen. For ja, jeg kobler det å være gyllenbrun med det å være pen. Det har jeg faktisk alltid gjort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg husker første gangen jeg tok solarium. Jeg gikk i 9.klasse og jeg følte meg skikkelig rampete. Reglene var strenge, med de hadde foreløpig ikke rukket å bli så strenge. I perioder tok jeg sol mye, andre ganger lite. I en periode fikk jeg til og med ofte høre at jeg alltid var så brun, og jeg ble nærmest stolt som en hane – For du vet, brun = pen.

I sommer dukket det opp et klipp i Facebookfeeden min. Innimellom reklame, humoristiske innslag og oppdateringer fra VG. Det var et klipp fra P3morgen der hudlege Jon Anders fortalte at det å ha vært i solarium ti ganger i løpet av livet, øker risikoen for hudkreft med cirka 20 %.

Da jeg hørte det begynte jeg å telle, og jeg fant fort ut at jeg på det meste har tatt solarium ti ganger, på én uke. Og ja, jeg må ærlig innrømme at jeg fikk ganske hetta. Jeg fikk hetta fordi jeg frivillig har gått og lagt meg i solariumet, vel vitende om konsekvensene, fordi jeg føler meg penere når jeg er brun. Fordi jeg gang på gang har satt mitt eget utseende foran min egen helse. Foran mitt eget liv.

Den siste måneden har jeg snakket om kreft i podkasten min Sykt Ærlig Med Martine. Jeg har møtt mennesker med forskjellige historier. En som har mistet noen til kreften, en som er redd for å miste noen til kreften, en som jobber med kreft og en jente på 26 år som har uhelbredelig kreft.

Og er det en ting jeg har lært, så er det at livet er skjørt, at jeg er vanvittig heldig og at jeg skal bli flinkere til å sette pris på både meg selv og de rundt meg. Livet skjer, det er ofte urettferdig og ingen av oss har en garanti. Men jeg har også bestemt meg for at jeg aldri skal ta solarium igjen, for det er faktisk ikke verdt det.

Så jeg slutter, jeg slutter med å prioritere mitt eget utseende foran min egen helse. Jeg slutter med å tro at jeg må være brun for å være pen. Jeg slutter med å tro at det sikkert går bra, denne gangen også. Jeg slutter med å tro at det ikke gjelder meg.

For ingen brunfarge er verdt å få kreft for. Så husk det i dag, på “den årlig soldagen” der Brun og Blid gir gratis solarium fordi det er så mørkt, kjip og trist ute. For ikke å snakke om kaldt.

Jeg vet hvert fall at det er ganske mye mørkere, kjipere og tristere å miste noen til kreften, og at jeg heller vil bære bleik, enn syk.

Så bruk heller dagen i dag på noe bra. Ring en du savner, stell deg foran speilet og fortell deg sjæl at den bleike rumpa di er fin som den er eller gå deg en tur i skogen – For det føler du deg bra av det.