Det er en del ting jeg ikke skjÞnner her i verden. Som for eksempel hvordan man skrur et mÞbel fra IKEA, hvordan man lager risgrÞt uten Ä brenne den og hvorfor noen tar to parkeringsplasser i stedet for en. Det er noen av tingene jeg ikke skjÞnner, men jeg skjÞnner heller ikke hvorfor noen voldtar, hvorfor noen misbruker andre og hvorfor noen skriver hat til andre pÄ sosiale medier.

For Ä nevne noe. 

Men i dag er det en annen ting som gjÞr meg til et eneste stort spÞrsmÄlstegn. For jeg har nemlig, som veldig mange andre, fÄtt med meg brÄken rundt Farmen. Intrigene, isfrontene mellom de to finaledeltakerne og den eventuelle juksinga, #DRAMA. Personlig kjenner jeg at jeg ikke skal si sÄ mye om det, for det vet jeg i utgangspunktet ingenting om. Men det jeg vet noe om er at Denis Mukwege og Nadia Murad fÄr fredsprisen for sin kamp mot seksualisert vold brukt som vÄpen i krig idag. Og at FNs menneskerettighetserklÊring fyller 70 Är. Eller at 90 000 barn gruer seg til jul fordi noen i familien deres drikker seg dritings i jula.

Du vet, for Ä nevne noe. 

Jeg er jo ikke i tvil om hva jeg syntes er mest interessant eller om hva som samfunnet kanskje burde brydd seg mest om, men det viser seg jo at noen er totalt uenig.

For ja, jaggu. Farmen, fredsprisen, Farmen, fredsprisen, Farmen, fredsprisen? Farmen. Uten tvil. Farmen selger nemlig, for vi ELSKER drama. Vi elsker Ă„ diskutere, spekulere og mene. Om ting som er totalt uviktig. Joda, vi skal av og til fĂ„ lov til Ă„ bry oss om ting som er totalt uviktig, for av og til har jeg ogsĂ„ nok med Ă„ bestemme hvilken farge jeg skal ha pĂ„ gardinene – Men la oss vĂŠre enige
 Alt med mĂ„te a.

Det er jo kanskje i beste fall temmelig deprimerende hvor fokuset vÄrt ligger nÄr forsidene pÄ to av landets stÞrste aviser ser sÄnn ut i dag:

Det virker jo nesten som at det har klikka for oss. Klikk, klikk og atter klikk.


 Og du. Tenk om alle som engasjerer seg i intrigene pĂ„ Farmen kunne engasjert seg like mye i menneskerettigheter, Fredsprisen eller i Ă„ for eksempel plukke sĂžppel a. Da hadde verden antakeligvis vĂŠrt et litt bedre sted. 

// Marty

 

 

Akkurat nĂ„ har jeg lyst til Ă„ skrive noe jeg har hatt ville skrive lenge. Det er skummelt, rart og pĂ„ en rar mĂ„te litt flaut. Jeg har tenkt mye pĂ„ det den siste tiden og hver gang jeg leser om saker, hĂžrer historier og fortellinger om noe av det samme sĂ„ knyter klumpen i magen seg – Og jeg fĂ„r lyst til Ă„ si ifra.

For en stund siden fikk jeg spÞrsmÄl om jeg noen gang har blitt voldtatt. SpÞrsmÄlet dukket opp i mitt eget kommentarfelt og jeg fjernet den med en eneste gang.

For nei, jeg har ikke blitt voldtatt – Men jeg har hatt sex uten Ă„ ville det. 

Og jeg har ikke tall pÄ hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spÞrsmÄlet om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall trÄkket over den kvelden, uten at jeg fÞler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si Ä fÞle seg voldtatt. Fordi jeg var med pÄ leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke Ä si i mot, til tross for at jeg de neste dagene fÞlte meg helt naken, trÄkka pÄ og flau.

For denne fyren har forhÄpentligvis ikke peiling pÄ at jeg fÞler det sÄnn som jeg gjÞr, til tross for at han i ettertid oppfÞrte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekk.

Jeg Þnsker Ä skrive om det etter at jeg tilfeldig kom over et anonymt spÞrsmÄl i en Facebook-gruppe. Personen lurte pÄ hvor grensa gikk i forhold til voldtekt og lurte pÄ om kjÊresten hennes hadde voldtatt henne fordi hun ikke hadde sagt ja fÞr de hadde sex. Jeg velger Ä skrive om det fordi jeg selv ikke vet. Fordi voldtekt i mine Þyne er sÄ stort, sÄ vondt og sÄ omfattende, og ikke mÄ misforstÄs.

Jeg er en av de som mener at alt annet enn et ja, betyr nei. Samtidig sÄ tror jeg det er viktig Ä skille mellom voldtekt og en dÄrlig fÞlelse.

Journalist og teaterkritiker Anki Gerhardsen sa en gang “Voldtekt er ikke sex du ikke egentlig vil ha. Voldtekt er overgrep du ikke kan eller tĂžr Ă„ verge deg mot”. Og jeg er enig.

Og mest av alt sÄ Þnsker jeg Ä komme med en oppfordring til at vi mÄ si ifra. Jeg vil komme med en oppfordring til alle jenter og kvinner om at vi mÄ vÊre tydelige. Vi mÄ si ifra hvor grensene vÄre gÄr. Vi mÄ vÊre tÞffe nok til Ä si nei. Vi mÄ fÄ kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi mÄ forstÄ at vi mÄ stÄ opp for oss selv.

Ingen skal gjÞre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig Ä sette grenser nÄr det stÄr pÄ. Voldtekt er aldri greit, men vi mÄ skille mellom voldtekt og sex vi egentlig ikke ville vÊre med pÄ.

Og fÞrst og fremst sÄ tror jeg at vi, kjÊre jenter, vi mÄ tÞrre Ä si ifra. At vi mÄ vÊre tÞffe nok til Ä stÄ opp for oss selv.

// Marty

PÄ bildet ser du en jente. Bildet er tatt for to Är siden.

PÄ bildet ser du en jente som fra 9.klasse til andre Äret pÄ videregÄende hadde et sykehusopphold i Äret. PÄ grunn av stress.

PĂ„ bildet ser du en jente som er mer opptatt av Ă„ vĂŠre flink enn glad.

PĂ„ bildet ser du en jente som har det vondt, og ikke fordi hun ligger der, men fordi hun fĂžler seg mislykket. Fordi hun ikke klarte alt hun selv ville.

PÄ bildet ser du en jente med store blÄ ringer under Þynene. De er der fordi hun ikke har pustet, sovet og spist som hun burde og fordi hodepinen nesten er uutholdelig.

PÄ bildet ser du en jente med en kropp som er sÄ sliten at den ikke orker mer.

PÄ bildet ser du en jente som alltid er blid og glad og en jente som ingen kunne skjÞnne at ikke fikk til alt.

PÄ bildet ser du en jente som alltid er opptatt av Ä vÊre godt likt, pen og perfekt, sÄnn at alle snakker godt om henne.

PÄ bildet ser du en jente som fÄr vondt i magen av en 4-er pÄ prÞver, som ikke skjÞnner hvordan hun kan vÊre sÄ dÄrlig.

PĂ„ bildet ser du en jente som forsĂžker Ă„ vĂŠre perfekt.

PĂ„ bildet ser du en jente som har mĂžtt veggen, og den jenta er meg. Og det gjorde jĂŠvlig vondt.

Jeg har aldri fÞr turt Ä si at jeg gikk pÄ veggen. Men nÄ skal jeg vÊre tÞff nok til Ä si det for alle de gangene jeg ikke har turt Ä innrÞmme det ovenfor meg selv:

JEG HAR GÅTT PÅ VEGGEN. Jeg var ikke sĂ„ perfekt som jeg trodde. Som jeg ville. 

I disse dager er det tusenvis av studenter som har bĂ„de tentamener og eksamener og det er klart vi skal gjĂžre vĂ„rt beste – Men ikke pĂ„ bekostning av oss selv. Vi er bare mennesker som gjĂžr sĂ„ godt vi kan. Vi mĂ„ slutte Ă„ tro at prestasjonene vĂ„re er alt her i livet og vi mĂ„ puste, nyte og gjĂžr det vi kan. Vi er ikke dĂ„rlige mennesker hvis det ikke gĂ„r helt vĂ„r vei, vi er ikke mislykket fordi det virker som at alle andre klarer det sĂ„ mye bedre enn oss og livet er faktisk for kort til Ă„ ha blĂ„ ringer under Ăžynene.

Vi er unge for sÞren! Det er klart at vi skal studere, jobbe og lÊre. Det er klart vi skal bygge oss en fremtid og finne ut av hvem vi er, men vi har faktisk lov til Ä ha det litt gÞy pÄ veien. Vi har lov til Ä danse nÄr vi vil, vi har lov til Ä kjenne at sola varmer i fjeset, vi har lov til Ä stoppe opp og se hvor vakkert det er nÄr Ärets fÞrste snÞ har kommet, vi har lov til Ä elske med den vi vil og vi har lov til Ä bare vÊre. Og, det er faktisk nok Ä gjÞre vÄrt beste. Noe bedre kan vi jo faktisk ikke.

Jeg har ikke mulighet til Ă„ vĂŠre flink hvis jeg ligger utmattet i en sykehusseng, og det har ikke du heller!

Husk at verden ikke gĂ„r under – Og at en karakter ikke har noen ting Ă„ si for hvem du er som menneske. Lykke til.

Innlegget er delt fra boken min“SYKT NORMAL” HER. 

// Marty

KjĂŠre mamma,

Kan du vÊre sÄ snill Ä puste med magen? Kan du vÊre sÄ snill Ä se meg? Kan du vÊre sÄ snill Ä slutte og stresse?

Kan du vÊr sÄ snill Ä lytte til meg? For jeg vil ikke ha en utbrent, utslitt og sur mamma i jula.

Jeg vil ikke ha en mamma som stresser livet av seg for Ä rekke og kjÞpe julegaver til hele familien. Jeg vil ikke ha en mamma som er sur fordi hun aldri strekker til. Jeg vil ikke ha en mamma som grÄter seg i sÞvn fordi det ikke ser bra nok ut hjemme. Jeg vil ikke ha en mamma som gÄr med dÄrlig samvittighet hvis ikke hun rekker Ä bake syv slag eller Ä lage hjemmelagde medisterkaker. Jeg vil ikke ha en mamma som ikke gjÞr annet enn Ä fikse, fikse og fikse.

Jeg vil ikke ha en mamma som tror at alt mÄ vÊre perfekt for at jula skal bli bra. 

Jeg vil ha en mamma som ikke er sÄ nÞye pÄ om vegger, vinduer og gulv er vaska til jul. For det er ikke sÄ nÞye. Vi sÞler pepperkakersmuler der uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er sÄ nÞye pÄ om alle pakkene er pakket inn perfekt. For det er ikke sÄ nÞye. Papiret skal jo av uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er sÄ nÞye pÄ om huset er pyntet fint nok. For det er ikke sÄ nÞye. Vi koser oss jo uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er sÄ nÞye pÄ om potetene blir litt harde. For det er ikke sÄ nÞye. Det smaker jo godt uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er sÄ nÞye pÄ om alt er perfekt. Vi trenger mammaer som ikke sliter seg ut i jula, fordi pakkene skal handles, fordi huset skal vÊre perfekt og aller helst Instagram-vennlig. Vi trenger mammaer som er mer opptatt av Ä vÊre tilstede pÄ juleavslutningen enn Ä planlegge hvor mange gjester det er plass til rundt bordet 2.juledag. Vi trenger mammaer som er tilstede og mammaer som ikke sliter seg ut.

Jula handler nemlig ikke om Ă„ lĂžpe rundt som en strikkball for Ă„ gjĂžre alle til lags hele tiden. Jula handler ikke om at alt skal vĂŠre perfekt, flott og #vakkert. Jula handler ikke om at maten skal vĂŠre identisk som den i kokeboka.

KjÊre mamma, jula handler da om at vi skal vÊre sammen, at vi skal ta vare pÄ hverandre og bry oss? Ikke om du har pyntet enda finere enn naboen. Eller om svoren blir litt brent.

KjĂŠre mamma. Det er viktig at du viser at du setter litt pris pĂ„ livet, at du kan slappe av, at du ikke bare stresser avgĂ„rde og at du aldri blir fornĂžyd. Dere mammaer er vĂ„re rollemodeller, sĂ„ dere mĂ„ slutte Ă„ klage pĂ„ at dere ikke strekker til og dere mĂ„ slutte Ă„ tro at det dere gjĂžr ikke er bra nok. For kjĂŠre mamma. Det tar tid Ă„ skulle pynte hele huset, kjĂžpe inn gaver, lage fem familiemiddager, huske spinninga, arrangere pepperkakebaking(er), dra pĂ„ grĂžtfest, dra i tre juleavslutninger, vĂŠre pĂ„ fire julebord og samtidig huske Ă„ vĂŠre mamma. Vi lever i et av verdens rikeste land og mange av oss er skikkelig heldige, sĂ„ kan vi ikke prĂžve Ă„ nyte litt, uten Ă„ bruke penger vi ikke har for Ă„ kjĂžpe de flotteste gavene og uten Ă„ gĂ„ i veggen fordi “jula skal vĂŠre perfekt?”.

Kjére mamma, du er bra nok, syv slag eller ei – Og jul blir det uansett.

// Marty

Foto: @Ivarwj

I gÄr ble Ada Hegerberg tidenes fÞrste kvinnelige vinner av gullballen, og det er sÄ stort. Det er sÄ inspirerende, det er sÄ viktig og det er sÄ bra. SÄ bra at jeg og fotballhjertet mitt grÄt en skvett. For det var ikke kun en seier for Ada Hegerberg i gÄr. Det var en seier for kvinnefotballen. En viktig og etterlengtet seier. Takk Ada. 

Hvis man har fulgt med det siste dÞgnet sÄ har det ogsÄ vÊrt vanskelig Ä unngÄ og fÄ med seg den idiotiske kommentaren til DJ-en og artisten Martin Solveig. Etter takketalen til Ada, som hun gjennomfÞrte pÄ bÄde engelsk og pÄ fransk ble hun bydd opp til dans, der han spurte han om hun kunne twerke. AltsÄ, danse mens hun rister pÄ rumpa mot de som ser pÄ. 

Jeg er hun som imponerer gutta pĂ„ fest, med kunnskap om fotball. Mange mener nemlig at jenter i 2018 imponerer nĂ„r de kan snakke om fotball. Jeg har alltid elsket Ă„ spille fotball og allerede pĂ„ barneskolen fikk jeg kommentarer om at jeg ikke kunne vĂŠre med Ă„ spille fotball med gutta i friminuttet, fordi jeg var jente. Jeg husker ogsĂ„ godt da jeg var 13 Ă„r og hadde vĂŠrt med pĂ„ en guttetrening. Vi lĂ„ i en sirkel og tĂžyde lysken, og en av gutta kommenterte at det var sĂ„ hyggelig at jeg var med pĂ„ trening – For rumpa mi var sĂ„ fin. Jeg hĂžrer fortsatt til stadighet at “hun er god til Ă„ vĂŠre jente” nĂ„r det snakkes om noen av Norges fremste fotballspillere.

Forresten. Vi har vel aldri sammenliknet Petter Northug med Marit BjÞrgen, sÄ hvorfor i alle dager holder vi pÄ med Ä sammenlikne kvinnelige- og mannlige utÞvere i fotball?  

Jeg lĂŠrte meg fort til Ă„ vise fingeren til holdninger som det, men at holdninger som det ogsĂ„ skulle dukke opp og bli bortforklart som en dĂ„rlig spĂžk under utdelingen av gullballen viser hvilken vei vi fortsatt har Ă„ gĂ„. Og jeg mĂ„ bare spĂžrre. Hadde det noen gang skjedd at noen hadde spurt Luka Modrić det samme spĂžrsmĂ„let? Om han ikke kunne riste litt pĂ„ rumpa? 

Neppe. 

Det jeg egentlig blir mest forbanna over er at denne prisen deles ut til en kvinne for aller fÞrste gang, og at en fyr, som er henta inn for Ä spille litt musikk, klarer Ä drite seg loddrett ut og fÄ fokuset bort fra hvor forbanna sterk denne prestasjonen er og hvor viktig den er!

Det er én mann som har sagt noe umoderne, respektlÞst og idiotisk. Det at sÄ mange reagerer og at det har kommet en enorm stÞtte fra kollegaer, andre idrettsmiljÞer og journalister er skikkelig opplÞftende. For det sender signaler om at denne type oppfÞrsel ikke tolereres.

SÄ la oss vÊre enige om at kommentaren til Solveig var helt bak mÄl og at kommentarer som det ikke hÞrer hjemme noe sted. La oss alle vÊre enige om at vi slutter Ä snakke nedlatende om kvinnefotball. La oss alle vÊre enige om at vi lÊrer barna vÄre at fotball er fotball. La oss vÊre enige om at vi slutter Ä se ned pÄ kvinnelige fotballspillere. La oss vÊre enige om at det er slutt pÄ sexistiske drittkommentarer i idretten. Og la oss ogsÄ vÊre enige om at det ikke skal skygge over Ada sine prestasjoner, la det ikke ta fokuset fra det som kanskje er Ada sin aller stÞrste opplevelse noen gang.

Tusen takk Ada Hergerberg og gratulerer.

// Marty

 

 

 

 

Forrige uke leste jeg om Tanja som hadde brukt mange Är pÄ Ä bli trodd etter at hun hadde blitt voldtatt. Tidligere i dag leste jeg om en kvinne som skal ha blitt voldtatt og overfalt i TromsÞ i helgen og at av alle voldtektssaker i Vest politidistrikt er det under én av ti saker som ender i retten.

Det river i hjertet mitt hver eneste gang jeg leser om hendelser og ting som dette, og jeg kjenner at jeg faktisk blir ganske forbanna.

For noen Ă„r siden kom jeg over fem rĂ„d fra politiet om hvordan du skulle unngĂ„ Ă„ bli voldtatt. RĂ„dene var for eksempel Ă„ snakke i telefonen hvis du gikk alene, bĂŠre voldtektsalarm og unngĂ„ stille eller uopplyste gater pĂ„ nattestider – sĂ„ langt det lot seg gjĂžre.

Samme Är kom jeg over noen rÄd fra en kule dame for hvordan man kan unngÄ Ä voldta, og for meg virker det som at noen har gÄtt glipp av disse eller at noen rett og slett har glemt disse rÄdene. Jeg tenkte derfor at jeg skulle pÄminne dere om de (Siden det viser seg at det gang pÄ gang er nÞdvendig).

Selv har sett meg grundig lei av rÄd om hva man mÄ gjÞre for ikke Ä bli voldtatt. I bunn og grunn fÞler jeg egentlig at disse rÄdene gir deg litt skyld hvis det fÞrst skulle skje. 

For hvis du nĂ„ har gĂ„tt i en mĂžrk gate – helt uten Ă„ holde noen vĂ„kne i den andre enden av telefonen – og en eller annen kommer og voldtar deg – da kan du vel egentlig takke deg selv?

Derfor er disse rÄdene helt bak mÄl, og jeg syntes det er pÄ tide at vi begynner Ä ta tak i det faktiske problemet.

For problemet er ikke de som gÄr alene i mÞrket, de som ikke bÊrer voldtektsalarm eller de som drikker for mye pÄ fest. Problemet er de som voldtar.

SĂ„ til du som har et behov for Ă„ voldta, til du som voldtar eller til du som mener at du har rett til Ă„ voldta:

10 tips for Ä ikke voldta: 

1. Ikke putt dop i andre sine drinker.

2. LĂŠr deg at nei betyr nei – UANSETT. Og hvis du sliter med Ă„ forstĂ„ nei, mĂ„ du faktisk lĂŠre deg forskjellen pĂ„ stĂžnning og grining. Det gjelder bĂ„de kvinner og menn.

3. NÄr du ser noen som gÄr alene, la personen vÊre i fred. Ikke voldta personen. 

4. GÄ aldri inn i et hus som ikke er ditt. Men hvis du likevel skulle havne der ved et rent uhell, ikke skrem og ikke voldta.

5. GÄ alltid med en voldtekstsflÞyte. Hvis du er i ferd med Ä voldta noen, blÄser du i den til noen fÄr stoppet deg.

6. NÄr en person ligger og sover, betyr det ikke at du kan voldta denne personen. La personen sove i fred. 

7. NÄr en kvinne gÄr alene ute pÄ gaten, betyr det ikke at hun vil at du skal voldta henne.

8. En kvinne kan gÄ naken om hun vil, uten at du det er greit Ä voldta henne. (Husk Ä blÄse i voldtektsflÞyta hvis tanken skulle falle deg inn)

9. Ikke drikk for mye, da kan det hende at du glemmer Ä blÄse i voldtekstsflÞyta og at du voldtar uten Ä mene det.

10. Hvis du er redd for at du kommer til Ä voldta noen, ta med deg en god venn som passer pÄ at du ikke kommer til Ä forgripe deg pÄ noen.

INGEN skal behÞve Ä gÄ rundt og vÊre redde for Ä bli voldtatt og jeg er sÄ lei av Ä hÞre om tilfeller, jeg er sÄ lei av at det rammer mennesker jeg bryr meg om og jeg er sÄ forbanna lei av de som voldtar.

Vi mÄ prate om voldtekt, vi mÄ innfÞre tiltak for at det ikke skal skje, og vi mÄ informere grundigere om konsekvensene og vi mÄ snakke om grunner til Ä ikke voldta.

Jeg har aldri hÞrt foreldre lÊre barna sine at det er feil Ä voldta. Det som derimot er vanlig, er Ä lÊre bort hvordan du ikke skal bli voldtatt. Det er ikke feil Ä ta forholdsregler. Men det endrer ikke Ärsaken til problemet. Nemlig at noen voldtar.

Jeg skjÞnner at ingen tror at sine nÊrmeste kan voldta. Allikevel skjer det, gang, pÄ gang. SÄ slutt Ä snakke om voldtekt som om det er offerets ansvar Ä forhindre det. Begynn heller Ä snakke om ansvaret du har for Ä forsikre deg om at den andre faktisk vil ha sex, akkurat nÄ, med akkurat deg.

Det er pĂ„ tide Ă„ snu “Nei er nei” til “Ja, er ja”. Det er pĂ„ tide at gutta mĂ„ spĂžrre om et ja, i stedet for Ă„ vente pĂ„ et nei. Det er pĂ„ tide med nulltoleranse for voldtekt.

Ikke vĂŠr en som voldtar. Plis.

Del gjerne. 

// Marty

Jeg har alltid vĂŠrt glad i Ă„ pynte meg. Spesielt da jeg var yngre. Jeg elsket Ă„ sminke meg, bruke (altfor store) vesker og jĂ„le meg til. Mamma har aldri vĂŠrt spesielt jĂ„lete, sĂ„ hvorfor jeg skulle Ăžnske meg sminkebord i 5 Ă„rs gave har jeg ikke peiling pĂ„ – Men det gjorde jeg. Og om jeg fikk det? Neh. Og det var kanskje like greit.

Den dag i dag har jeg et ganske sÄ bevisst forhold til sminke, jÄlerier og mitt eget utseende. Jeg trives aller best med et dott pÄ hodet og med joggebukse, men jeg syntes fortsatt at det kan vÊre ordentlig stas Ä dra pÄ meg finstasen. For en time eller to, hehe.

Da jeg gikk i 10.klasse begynte jeg Ă„ sette pĂ„ vippeextensions. Det ble liksom til en greie og jeg elsket det. Jeg slapp Ă„ sminke meg, jeg var “alltid” vakker og jeg fĂžlte meg fin. Vippene ble til en besettelse, uten at jeg egentlig ville innrĂžmme det ovenfor meg selv. Og tja, hva har det blitt? 5 Ă„r senere har jeg fortsatt med det. De siste to Ă„rene vil jeg egentlig ikke kalle det en besettelse, for jeg har lĂŠrt meg til at jeg ikke mÄ ha det, men jeg har vel egentlig gjort det av ren luksus. Og fordi jeg har fĂžlt meg penere av det.

Og dere. La oss vÊre Êrlige: Hvis noen har vippeextensions og det er gjort ordentlig, sÄ er det skikkelig fint. Skikkelig fint ogsÄ. 

I en periode fikk jeg sponset vipper. Jeg var ganske fersk i gamet og at noen ville sette vipper pĂ„ meg gratis, mot at jeg reklamerte for det var fett. Det fĂžltes digg for lommeboken og det var luksus. Jeg fikk sponset vipper i en god stund og underveis lĂŠrte jeg at jeg mĂ„tte skatte av det, og da ble det plutselig ikke sĂ„ digg for lommeboken allikevel. OgsĂ„ fikk jeg etter hvert en klump i magen. LillesĂžsteren min stilte meg nemlig spĂžrsmĂ„l om hun burde sette pĂ„ vipper hun ogsĂ„ og jeg svarte klart og tydelig at jeg kom til Ă„ kvele henne om hun gjorde det. SĂžskenkjĂŠrlighet. Ikke fordi vippeextensions er farlig eller fordi det i utgangspunktet gjĂžr noe skade, men fordi hun for meg er verdens vakreste – Og fordi jeg mente at hun ikke trengte det.

Etter at jeg hadde sagt det til henne begynte jeg Ă„ tenke meg om. For hvorfor reklamerte jeg for det? Fordi jeg fikk det “gratis”?Hvorfor oppfordret jeg andre til og en gang i mĂ„neden bruke penger pĂ„ Ă„ sette pĂ„ vipper? Til Ă„ bli “penere”? For det var jo det jeg skrev. Eller det de som setter pĂ„ vippeextensions skriver. Jeg fĂžler meg aldri sĂ„ pen som nĂ„r jeg setter pĂ„ vipper hos ***. Anbefaler alle som vil fĂžle seg litt ekstra fine Ă„ kontakte henne. Hvem faen vil ikke fĂžle seg litt ekstra fin liksom. 

SÄ. Jeg slutta Ä reklamere for det. PÄ flekken. Jeg slutta ikke med vipper, for jeg mener oppriktig at det var og er min business. Vil jeg ta det sÄ kan jeg holde kjeft om det og skal jeg ta det fÄr jeg ha penger nok til Ä betale for det selv. Uten Ä oppfordre en haug av andre til Ä gjÞre det samme.

Det siste halvÄret sÄ har jeg begynt Ä gÄ lei. Jeg har blitt lei av Ä ikke ha gnidd meg ordentlig i Þynene pÄ 5 Är, jeg har blitt lei av Ä bruke (litt for mye) penger pÄ det hver tredje uke og jeg har blitt lei av Ä fÞlge det opp. I en periode av livet mitt var det nesten umulig Ä skulle pÄ en tre ukers ferie, for hva med vippene? Jepp. Heldigvis er den tiden forbi.

Jeg har derfor bestemt meg for Ä fjerne vippene mine, og faktisk er det nesten ingen av de som fÞlger meg som har sett meg uten. Selv ikke eksen min har sett meg uten. Spess. Tenk at ikke han har sett meg sÄnn jeg egentlig ser ut. Tenk at han aldri har sett det ordentlig trÞtte trynet mitt og tenk pÄ hvor mange ganger jeg har mÄtte be han flytte pÄ seg sÄ han ikke har skulle Þdelegge vippene mine nÄr har har gitt meg en kos.

SÄnn ser jeg ut nÄ:


 Og hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ mÄ jeg nok lÊre meg til Ä bli vant til det igjen. Som dere ser trenger vippene mine litt pleie de ogsÄ, for de har jaggu fÄtt kjÞrt seg de siste Ärene.

Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til Ä sette pÄ vipper igjen, for det kan godt hende at jeg gjÞr. Kanskje om én mÄned, kanskje om to Är og kanskje aldri. Men nÄ skal jeg bli litt glad i det trÞtte og bleke trynet mitt fÞrst, og minne meg selv pÄ at jeg kan vÊre vakker uten ogsÄ. Det har jeg nemlig glemt. Eller, aldri lÊrt meg. 

// Marty

Jeg husker sÄ godt da jeg var barn. Da jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet sÄ fort de kom under der. Da jeg var mett av julematen etter fÞrste bit. Da jeg lÄ vÄken flere netter pÄ rad fordi det kriblet i magen. Da jeg sang julesanger allerede i slutten av oktober. Da jeg klemte pÄ alle julegavene og smugtittet i alle skap for Ä se om det var noe jeg kunne finne. Da jeg fikk lov til Ä vÊre lenge oppe for Ä se pÄ film. For ikke Ä snakke om da bestemor sine medisterkaker ble servert.

Men mest av alt husker jeg fÞrste gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. FÞrste gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk store mengder med alkohol i jula. FÞrste gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. FÞrste gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttÄrsaften. FÞrste gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula.

Jeg som hadde trodd at hun bare tĂžffa seg.

Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nÊrmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjÞr det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til lÊreren Þnsker god jul, til kirkeklokkene skal slÄ og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til Ä drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slÄ ut hÄret og vi skal nyte, og mange glemmer Ä tenke pÄ at det gÄr pÄ bekostning av barna.

For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.

Det handler ikke om at man som voksen ikke skal fÄ lov til Ä kose seg. Det handler ikke om at man som voksen ikke skal fÄ slappe av, nyte og feire jul. Det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den Ärlige akevitten eller det Ä drikke opp alle vinflaskene man har fÄtt i julegaver.

Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar sĂ„ fĂžler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har sĂ„ pĂ„virker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner Ă„ synge, grĂ„te, prate hĂžyere og tĂžyse – SĂ„ er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener.

Det handler om at vi voksne burde vĂŠre sĂ„ voksne at vi klarer Ă„ begrense den kosen sĂ„ mange av oss mener at vi fortjener og den kosen sĂ„ mange av oss ser pĂ„ som en selvfĂžlge. SĂ„ barna slipper Ă„ merke forandringen. Det handler nemlig om at vi voksne skal vĂŠre tilstede. Jeg mener pĂ„ ingen mĂ„te Ă„ si at alle burde droppe alt som har med alkohol Ă„ gjĂžre i jula, men jeg mener at den ene akevitten kan vĂŠre for mye for noen – Og at vi mĂ„ tenke oss om.

Det handler om at nÄr sÞnnen, lillebroren, barnebarnet eller nevÞen vÄr kommer krypende opp i fanget for Ä si natta, for Ä fÄ en klem eller for Ä fortelle noe gÞy, sÄ slipper han Ä lukte at vi stinker alkohol.

Del gjerne. 

// Marty

Mange ser nok pĂ„ meg og tror nok at jeg er en skikkelig byjente. Men sannheten er at jeg er oppvokst pĂ„ landet, med jordbĂŠr – og potetĂ„kre som nĂŠrmeste nabo. Med elgjakt om hĂžsten og en kort sykkeltur for Ă„ komme til stallen. Jeg har ikke tall pĂ„ hvor mange ganger mamma har kjefta pĂ„ meg fordi jeg har spist med mett pĂ„ jordbĂŠr lenge fĂžr middag. Og et hot tips: JordbĂŠr pĂ„ brĂždskiva er skikkelig digg. 

Er det noe jeg er skikkelig takknemlig for, sÄ er det Ä vÊre oppvokst med disse omgivelsene. Det har lÊrt meg at ingen dauer av Ä fÄ skitt under neglene, at man sover godt om natten og det har lÊrt meg til Ä bli et arbeidsjern.

I Är hadde vi en helt fantastisk sommer. Selv var jeg solbrun fra starten av mai, til slutten av september. Vi badet, spiste god mat og nÞt som aldri fÞr. Mens jeg lÄ henslengt i hagen og spiste is, vet jeg at noen jobbet rumpa av seg for Ä fÄ dagene til Ä gÄ rundt. For selv om jeg selv ikke vet hvordan det er Ä vÊre bonde, sÄ vet jeg at sommeren som var har satt en real stÞkk i mange. Jeg vet at mange har mÄtte slakte titalls dyr, at det var en kamp om Ä ha nok mat til dyra og at avlingene ble elendige. For ikke Ä snakke om at Þkonomien til mange ikke gikk, og fortsatt ikke gÄr rundt. Jeg vet og jeg har full forstÄelse for den frustrasjonen for eksempel kÄlbonden kjenner pÄ nÄr store kjeder kan selge produktene billigere enn bonden kan selge til leverandÞren.

NĂ„ nĂŠrmer det seg jul og det reklameres for elleville priskriger pĂ„ flere av bĂžndenes produkter, jeg leser Facebookstatuser der folk diskuterer om ribba er for dyr og at bĂžndene pĂ„ skjerpe seg – For makan til gjerrigknarker. PĂ„ lik linje som jeg tidligere i Ă„r leste Facebookstatuser der folk klagde pĂ„ at bĂžndene jobbet til ubeleilige tider og at jordbĂŠrsesongen var sĂ„ kort.

For meg sÄ virker det som at enkelte glemmer at landbruket og jordbruket mÄ til for at vi skal fÄ mat pÄ bordet, for at vi skal kunne ha melk i kaffen og for at vi skal fÄ spise den Ärlige juleribba. Det bonden driver med er absolutt nÞdvendig nÊringsvirksomhet, og det er vi nÞdt til Ä huske pÄ nÄr vi syntes det er ufattelig plagsomt at noen jobber dÞgnet rundt for Ä sikre at vi skal bli mette i magen. Det er nemlig ikke sÄnn at maten kommer i butikkhyllene av seg selv og jeg setter faktisk pris pÄ at maten kommer fra den lokale bonden, og ikke fra et sted jeg ikke kjenner til i Polen.

Tusen takk til alle landets bÞnder. Takk for at dere gjÞr deres ytterste og for at dere sÞrger for at vi har mat pÄ bordet.

Vi andre mĂ„ kanskje minne oss selv pĂ„ at potetene, medisterkakene, karbonadene, surkĂ„len og ribba ikke flyr inn i butikkhyllene av seg selv – Og at vi kanskje skal sette litt pris pĂ„ de som gjĂžr at vi Ă„r etter Ă„r kan spise nydelig julemat!

Og nei, bĂžndene skal ikke skjerpe seg – De skal ha en klapp pĂ„ skulderen.

FĂžlg meg gjerne pĂ„ Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

I gÄr ringte en venninne meg. Hun var fortvila fordi kjÊresten hennes skulle pÄ julebord. KjÊresten hennes hadde fortalt at planen var at de skulle ta noen pils, spise en bedre middag og feire et vel gjennomfÞrt Är med gutta pÄ jobben. Venninnen min var helt fra seg og hun lurte pÄ hvordan i alle dager julebordet skulle gÄ. Hun fortalte om alle mulige scenarioer som kunne gÄ gÊrent og hun var nÊrmest pÄ grÄten for at han skulle ut, fordi hun ikke visste hundre prosent hva skulle og hun kunne faktisk ikke fatte og begripe at kjÊresten hennes absolutt mÄtte vÊre med pÄ julebordet. 

Og som jeg sa


“Men kjére vene, kvinne”. 

Som kvinne og som venninne ansÄ jeg det faktisk som min oppgave Ä be venninna mi skjerpe seg. For Êrlig talt! SELVFØLGELIG skal kjÊresten hennes fÄ dra pÄ julebord, selvfÞlgelig skal ha fÄ henge med gutta pÄ jobben og selvfÞlgelig skal han fÄ vÊre litt i fred. Selv om man er i et forhold, sÄ trenger man faktisk ikke alltid Ä vÊre sammen og man har da jaggu godt av Ä gjÞre litt ting pÄ egenhÄnd.

Og hva er egentlig det verste som kan skje? 

Joda, selvfÞlelig kan kjÊresten hennes bÄde vÊre slem og utro, men da er han vel ingen verdens ting Ä spare pÄ uansett. SÄ da er det vel kanskje like greit? 

Jeg er sĂ„ lei av Ă„ se fortvila damer pĂ„ Facebook som diskuterer i lukkede grupper nĂ„r mennene deres mĂ„ komme hjem fra byen, at de er sĂ„ engstelige nĂ„r kjĂŠresten er pĂ„ guttetur og at de ikke klarer Ă„ slappe av mens kjĂŠresten er pĂ„ jobbreise. I disse dager diskuteres det flittig rundt utroskap pĂ„ julebordet og det er ikke mĂ„te pĂ„ hva som tas opp. Det virker liksom litt som at mannfolka skal fĂžlge alle regler her i verden, mens vi damer skal fĂ„ gjĂžre akkurat som vi vil. Det virker liksom litt som at noen damer mener at de skal fĂ„ lov, men ikke mannen
 

Men hallo. Vi mÄ da la mannfolka gjÞre litt som de vil, de mÄ da fÄ lov til Ä ha det litt gÞy og fÄ lov til dra pÄ julebord med jobben! Det handler ikke om Ä fÄ lov en gang, for det burde vÊre den stÞrste selvfÞlgen i verden. Vi kan da ikke sitte som sure, bitre og grinete kjerringer hele gjengen og klage! 

Og hvis vi skal sette det helt pÄ spissen her: Det er faktisk noe som heter at du ikke skal sende din mann sulten ut av dÞren. For vi vet alle hvordan det er Ä gÄ pÄ butikken nÄr man er sulten. Da hiver man seg over alt man ikke burde, bare for Ä stagge den verste sulten. SÞrg for at mannen din er mett, sÄ slipper du Ä begi deg ut pÄ bÄde surmuling og grining i etterkant. Det kan faktisk hende at mannen trenger en pause fra sladring, dietter og fjas, og det kan vi faktisk ikke klandre dem for. Jeg tuller litt. Men poenget mitt er at det er viktig Ä ta og gi, gi hverandre rom og spille hverandre gode! Og ja gutta, det gjelder det samme andre veien. 

For det fÞrste sÄ er det jaggu deilig med litt alenetid. For det andre sÄ fÄr man jo fjernkontrollen for seg selv og for det tredje sÄ kan man spise hele boksen min is uten at noen bryr seg. SÄ damer, hold kjeft, senk skuldrene og spis is. 

Nyt freden og roen, de kommer tross alt stort sett krypende tilbake fĂžr man vet ordet av det. OG! Som jeg har sagt fĂžr og som jeg sa til venninnen min
 Det er vel ikke sĂ„ veldig sexy med hysteriske damer som lager innetid for mannen sin


GODT JULEBORD! 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// MartyÂ