Tidligere i dag observerte jeg to venninner inne i en butikk. Venninnene hadde nettopp prĂžvd den samme kjolen og den ene venninnen gikk rett bort til kassen med kjolen sin, mens den andre venninnen ble stĂ„ende nĂžlende utenfor prĂžverommet med sin. NĂ„r den nĂžlende venninnen prĂžvde Ă„ si til venninnen at hun ikke var helt sikker pĂ„ om den var verdt det og om hun kunne bruke penger pĂ„ Ă„ kjĂžpe kjolen, smalt det fra venninnen som for lengst sto ved kassen at «hallo, det er jo bare 500 kroner».Â
Selv har jeg akkurat sittet og grĂ„tt mens jeg har spist middag. Voksenlivet slo meg nettopp i ansiktet og det begynner sakte men sikkert Ă„ gĂ„ opp for meg hvor mye dette livet koster. Hvor dyrt alt er og at alt ikke alltid gĂ„r opp i opp. NĂ„r jeg tenkte pĂ„ kommentaren til jenta med kjolen begynte jeg Ă„ grĂ„te. Ikke fordi det var fint at hun kunne kjĂžpe den, men fordi jeg fĂžlte sĂ„nn med venninnen. Venninnen som faktisk mĂ„tte droppe det, fordi det var noe annet som var viktigere. Fordi ikke alle har 500 kroner.Â
Det nĂŠrmer seg jul og jeg vet at enormt mange sitter med en stor klump i magen. Jeg blir skikkelig trist av det enorme kjĂžpepresset, av det Ă„ tenke pĂ„ alle som mĂ„ droppe barnehageavslutningen til barna sine, fordi de ikke har rĂ„d til Ă„ kjĂžpe flere kakestykker av den kaka de selv mĂ„tte skrape sammen det siste de hadde for Ă„ fĂ„Â bakt og av det Ă„ tenke pĂ„ de som ikke vet hvordan de skal ha rĂ„d til bli mette i magen hver dag denne uken.Â
Det er nemlig ingenting som heter at det er «bare 500,-». Ei heller «bare 200,-». Eller «50,-». For noen kan nemlig den femtilappen nemlig bety alt i verden. Den femtilappen kan vĂŠre det som er igjen etter at alle flaskene er panta, etter at alle jakkelommer er endevendt og etter at sparekontoen er tĂžmt. Og da er det faktisk ikke bare, bare.Â
Jeg kan jeg lese om 16 Ă„ringer som bruker skolevesker til 16 700,-, vi kan lese om ungdommer som blir bedre behandlet jo dyrere klĂŠr de har og om barn som har jakker til 11 000,-. ForstĂ„r vi hvor vanvittig det er? ForstĂ„r vi hvilken syk standar vi lager? ForstĂ„r vi hvordan samfunn vi lager nĂ„r jenter pĂ„ 16 Ă„r skal ha vesker mer enn det mange har utbetalt i mĂ„neden og nĂ„r barn skal lĂžpe rundt i jakker til tusenvis av kroner?Â
I omrĂ„det hvor jeg bor er det ikke unormalt at barna gĂ„r ikledd det dyreste, det nyeste og det beste pĂ„ markedet, og jeg syntes skikkelig synd pĂ„ de foreldrene som ikke har noe annet valg enn Ă„ vĂŠre «kjipe» og si nei. Og jeg syntes enda mer synd pĂ„ de foreldrene som dropper Ă„ spise middag, fordi de fĂžler at barna sine mĂ„Â ha det samme som «alle andre». Â
KjĂŠre foreldre som gjĂžr dette. Dere som drar kortet deres uten Ă„ blunke, som bytter bil oftere enn dere bytter underbukser og til dere som bidrar til dette enorme kjĂžpepresset:Â
Kan dere vĂŠre sĂ„ snill og lukke opp Ăžya? Se opp fra telefonene deres? Dra hjem en tur fra forretningsreisen, slĂ„ hĂ„nda i bordet og slutte Ă„ vipse penger? Stikke hodet ut av deres egnen navle? Dere bidrar til et kvalmt kjĂžpepress, dere lager mobbere, dere setter en syk standar og dere trĂ„kker pĂ„ alt som har med sunne og gode verdier Ă„ gjĂžre. Dere glemmer Ă„ lĂŠre barna deres om forskjeller, om Ăžkonomisk sans og om at de fĂŠrreste kan kalle 500,- for bare, bare.Â
Dere mĂ„ slutte Ă„ gĂ„ pĂ„ argumentet om at «alle andre fĂ„r lov» eller at «alle andre har det». Dere MĂ slutte. Barna deres behĂžver ikke jakker til 13 000,- kroner, barna deres behĂžver ikke sko til 8000,- og barna deres behĂžver ikke vesker til 17 000,- kroner.Â
Som en 20 Ă„rs gammel jente vil jeg oppfordre dere til Ă„ bli litt kjipe, sette grenser og til Ă„ ta litt ansvar, for dette gĂ„r faktisk ikke. Dere blir ikke noe bedre foreldre av Ă„ gi etter, men dere er faktisk med pĂ„ Ă„ skape en stor klump i magen til noen andre. Neida, jeg vet at det ikke er deres problem â Men siden det nĂŠrmer seg jul sĂ„ kan vi jo tenke pĂ„ litt andre enn oss selv, kanskje.Â
Facebook HER â Instagram Martinehalv â Snapchat Martinehalvs
// MartyÂ
