Akkurat nå har jeg lyst til å skrive noe jeg har hatt ville skrive lenge. Det er skummelt, rart og på en rar måte litt flaut. Jeg har tenkt mye på det den siste tiden og hver gang jeg leser om saker, hører historier og fortellinger om noe av det samme så knyter klumpen i magen seg – Og jeg får lyst til å si ifra.
For en stund siden fikk jeg spørsmål om jeg noen gang har blitt voldtatt. Spørsmålet dukket opp i mitt eget kommentarfelt og jeg fjernet den med en eneste gang.
For nei, jeg har ikke blitt voldtatt – Men jeg har hatt sex uten å ville det.
Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall tråkket over den kvelden, uten at jeg føler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si å føle seg voldtatt. Fordi jeg var med på leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke å si i mot, til tross for at jeg de neste dagene følte meg helt naken, tråkka på og flau.
For denne fyren har forhåpentligvis ikke peiling på at jeg føler det sånn som jeg gjør, til tross for at han i ettertid oppførte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekk.
Jeg ønsker å skrive om det etter at jeg tilfeldig kom over et anonymt spørsmål i en Facebook-gruppe. Personen lurte på hvor grensa gikk i forhold til voldtekt og lurte på om kjæresten hennes hadde voldtatt henne fordi hun ikke hadde sagt ja før de hadde sex. Jeg velger å skrive om det fordi jeg selv ikke vet. Fordi voldtekt i mine øyne er så stort, så vondt og så omfattende, og ikke må misforstås.
Jeg er en av de som mener at alt annet enn et ja, betyr nei. Samtidig så tror jeg det er viktig å skille mellom voldtekt og en dårlig følelse.
Journalist og teaterkritiker Anki Gerhardsen sa en gang “Voldtekt er ikke sex du ikke egentlig vil ha. Voldtekt er overgrep du ikke kan eller tør å verge deg mot”. Og jeg er enig.
Og mest av alt så ønsker jeg å komme med en oppfordring til at vi må si ifra. Jeg vil komme med en oppfordring til alle jenter og kvinner om at vi må være tydelige. Vi må si ifra hvor grensene våre går. Vi må være tøffe nok til å si nei. Vi må få kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi må forstå at vi må stå opp for oss selv.
Ingen skal gjøre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig å sette grenser når det står på. Voldtekt er aldri greit, men vi må skille mellom voldtekt og sex vi egentlig ikke ville være med på.
Og først og fremst så tror jeg at vi, kjære jenter, vi må tørre å si ifra. At vi må være tøffe nok til å stå opp for oss selv.
// Marty
Hei!
Dette var et veldig fint og viktig innlegg!
Jeg opplevde det samme for noen måneder siden, og du beskriver det helt likt som jeg gjorde. Hendelsen gikk ekstremt inn på meg, noe som resulterte i at jeg dro til SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep) for å snakke om det. Der var de enige med oss om at det ikke var voldtekt, men at vedkommende helt klart hadde tråkket over grenser og utnyttet situasjonen. De påpekte også at selv om det ikke var en voldtekt var situasjonen fryktelig og følelsene mine var virkelige. Det er godt å vite at noen tar deg på alvor etter en slik hendelse, og at du ikke er den eneste som har vært igjennom det.
Takk for at du deler!💛