Akkurat nÄ sitter jeg hjemme i sofaen, jeg er helt svett og i sjokk. Jeg har nettopp kommet over bildet over der en gjeng kommende russ har laget et sÞknadsskjema for alle som Þnsker Ä vÊre med og rulle i russetiden. PÄ sÞknadsskjemaet mÄ man blant annet svare pÄ hvor mye man veier og hvor seksuelt aktiv man er.  Jeg kom ogsÄ tidligere i dag over en artikkel der en gutt forteller om at han ikke fikk vÊre med pÄ russebussen fordi han hadde for fÄ fÞlgere pÄ Instagram. Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller grÄte, for er det i det hele tatt mulig?!

Og fÞrst og fremst sÄ lurer jeg pÄ en ting: HAR DET KLIKKA FOR OSS? 

Hvor skal dette ende? Hvem har vi blitt? Hvordan samfunn er det vi lager? Et samfunn bestÄende av blÊrete drittunger som kategoriserer og dÞmmer andre? Et samfunn der all vÄr verdi ligger i hvordan vi ser ut? I hvordan vi gÄr kledd? I hvor mange vi har ligget med? Jeg orker knapt Ä tenke pÄ det, for det er sÄ fjernt, kvalmt og det er sÄ dumt.

Jeg kjenner en jente som er innlagt pĂ„ sykehus grunnet alvorlige spiseforstyrrelser. Jenta har droppet ut av videregĂ„ende og kjemper hver eneste dag for Ă„ holde fast i livet. Og grunnen? Jo, hun sluttet Ă„ spise etter at noen av guttene i klassen hennes hver dag i et Ă„r sa at hun mĂ„tte slanke seg for at de skulle kunne like henne. Det var aldri meningen at det skulle gĂ„ sĂ„ langt, men det har det gjort. Du vet, selv om gutta “bare” tulla.

Kan vi ta et minutts stillhet og tenke litt over det? Hvor sinnsykt det er?

KjÊre foreldre som tillater dette, dere som sitter pÄ sidelinja og ser pÄ, som ukritisk sponser russebussene til barna deres og som har oppdratt barna deres til Ä holde pÄ som dette:

Kan dere vÊre sÄ snill og lukke opp Þya? Se opp fra telefonene deres? Dra hjem en tur fra forretningsreisen, slÄ hÄnda i bordet og ta litt grep? Stikke hodet ut av deres egne navle? Dere bidrar til et samfunn bestÄende av rÊvva holdninger, dere lager mobbere, dere er med pÄ Ä sette en syk standar og dere trÄkker pÄ alt som har med sunne og gode verdier Ä gjÞre.

Dere mĂ„ slutte Ă„ argumentere om at «alle andre fĂ„r lov» eller Ă„ si at «det er jo bare gĂžy». Dere MÅ slutte. For dette er ikke gĂžy, dette er sinnssykt. Barna deres MÅ ikke vĂŠre med pĂ„ en russebuss for Ă„ bli noe. Barna deres behĂžver ikke Ă„ bruke 150 000,- pĂ„ noen uker av livet sitt for Ă„ bli likt. Barna deres kan ikke vĂŠre med pĂ„ dette sjuke presset.

KjÊre ungdom som tror at dette er viktig. Hvilken russebuss du er pÄ har ingenting Ä si den dagen du skal sÞke jobb. Verdien din mÄles ikke i hvor mange du har ligget med. Hvor mye du veier har ingenting Ä si for hvor bra du er pÄ fest.

KjÊre foreldre som har barn som er med pÄ dette. Plis, slutt og bli litt kjipe a. Dette gÄr faktisk ikke.

DEL GJERNE!

// Marty

Det hender at jeg fÄr spÞrsmÄl om hva som skal til for Ä lykkes som en sÄ kalt influencer. Det hender at jeg fÄr spÞrsmÄl om hva som mÄ gjÞres, hvordan man fÄr fÞlgere og hva som er de hemmelige triksene. Akkurat det med de hemmelige triksene skulle jeg gjerne likt og vite selv, for sannheten er at jeg ikke har peiling.

Det hender ogsÄ at jeg fÄr spÞrsmÄl om hvordan man tjener penger pÄ sosiale medier, og gjerne fra de som har laget seg en profil, en blogg eller en kanal fordi de tror at det er sÄ enkelt og at pengene renner inn pÄ en blunk.

Hadde det enda vÊrt sÄ vel. 

Da jeg kom inn i denne bransjen hadde jeg ingen formening om hva jeg egentlig holdt pĂ„ med. Jeg hadde aldri en tanke om at jeg skulle bli en influencer og jeg kan fortsatt skvette nĂ„r noen kaller meg for en blogger. Da jeg forsto at jeg var i ferd med Ă„ bli en sĂ„kalt influencer og blogger, trodde jeg at jeg mĂ„tte gjĂžre som “alle andre”. Jeg trodde at jeg mĂ„tte gĂ„ med klĂŠr jeg ikke likte, at jeg mĂ„tte gĂ„ pĂ„ fancy kafeer kun for Ă„ fĂ„ fine bilder og at jeg mĂ„tte gĂ„ pĂ„ eventer som ikke ga meg noe annet enn panikk. Jeg trodde at jeg som en god influencer mĂ„tte ha sponsede negler og at jeg daglig mĂ„tte legge ut bilder av hva jeg har pĂ„ meg.

Da jeg fikk min fÞrste bloggkontrakt fikk jeg spÞrsmÄl om hvilken kategori jeg sÄ meg selv under, og jeg svarte mote. Jeg hadde jo ikke peiling. 

Det tok ganske lang tid fÞr jeg forsto at jeg mÄtte slutte Ä gjÞre som alle andre. For etter hvert som tiden gikk sÄ forsto jeg at alle andre var tatt. Jeg forsto at jeg ikke kunne gjÞre som alle andre. Ja, jeg kunne la meg inspirere, men Ä herme etter noen fordi jeg trodde at det var riktig fÞrte meg ingen vei. Jeg trengte ikke Ä si opp jobben, reise jorden rundt, gÄ med klÊr jeg ikke hadde rÄd til og fake it til I make it.

Jeg forsto at den eneste mÄten jeg kunne nÄ frem med mitt budskap og komme noen vei var med Ä vÊre meg selv. Med Ä gÄ med klÊrne jeg liker, med Ä spise den maten jeg syntes er god og med Ä gjÞre ting som er bra for meg, og ikke bare for Instagram. Jeg forsto ogsÄ at det ikke nÞdvendigvis gjorde meg stÞrst, men at det i lengden kanskje ville ta meg lengst.

Jeg begynte ikke med det jeg gjÞr i dag for Ä tjene penger. Jeg hadde det ikke en gang i tankene og derfor blir jeg faktisk oppriktig lei meg nÄr jeg fÄr meldinger fra unge jenter som lurer pÄ hva de mÄ gjÞre for Ä tjene penger og for Ä bli bloggere. Hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ tror jeg egentlig at man er dÞmt til Ä mislykkes i denne bransjen om det eneste man jager er pengene eller statusen. Jeg tror at man mÄ vÊre seg selv, vÊre genuin, finne sin greie og leve sitt liv. Jeg tror man mÄ vÊre unik, og det er ikke enkelt.

Personlig fÞlger jeg de profilene jeg fÞler at en genuine og de jeg fÞler at oppriktig elsker Ä inspirere, dele og mene. Ikke de som gjÞr det fordi de tror de skal bli noe, at kontoen skal fylles opp og at de skal fÄ tilbud om en sponset reise. 

Jeg er pÄ ingen mÄte en ekspert og det er greit om noen mener at jeg er pÄ bÊrtur, men jeg trengte Ä si dette. Jeg er nemlig lei av at alle Instagramkontoer ser like ut, at alle ser akkurat samme vei og at det virker som at mange har glemt hva denne jobben egentlig handler om.

Jeg blogger om livet jeg lever, om tankene jeg tenker og om den jeg er, jeg lever ikke for Ä fylle bloggen min med innhold og for Ä vÊre noen jeg ikke er. Den dagen jeg kun gjÞr det jeg gjÞr i dag for pengene, den dagen jeg blir en annen enn meg sjÊl og den dagen jeg vÄkner opp og det ikke finnes et snev av inspirasjon i kroppen min, sÄ lover jeg at jeg skal finne pÄ noe annet Ä gjÞre.

Takk til alle som leser, deler, heier og som er en del av gjengen min <3

// Marty

 

 

 

 

Jeg prĂžver Ă„ komme meg pĂ„ trening sĂ„ ofte som mulig. Om det sĂ„ er pĂ„ en tur i skogen, pĂ„ fotballtrening eller er pĂ„ treningssenteret. I mange Ă„r har jeg trappet opp pĂ„ treningssenteret med Ă©n tanke – Nemlig at jeg skal bli tynnere, penere og deiligere. Egentlig blir jeg litt flau av Ă„ si det hĂžyt, men det er helt sant og jeg tror kanskje at mange kan kjenne seg igjen.

Det har gjort at jeg flere ganger har latt vÊre Ä stille opp pÄ treningssenteret, rett og slett fordi jeg ikke har fÞlt meg fin nok. Er det ikke komisk at jeg har mÄtte fÞle meg fin nok, for Ä trene? Haha. 

PÄ senteret jeg trener nÄ bugner det av eldre mennesker. Eldre, spreke, inspirerende, sterke og flotte mennesker, og det gjÞr meg sÄ glad og inspirert. Ja, noen har til og med rullatoren med seg pÄ slep!

For noen dager siden tillot jeg meg og skryte av en av de eldre damene som trente pĂ„ senteret. Hun hadde hatt en time sammen med PT-en sin og jeg var mektig imponert. Damen, som viser seg Ă„ vĂŠre 83 Ă„r gammel takket og jeg spurte om hvordan hun hadde motivasjon til Ă„ komme seg pĂ„ trening sĂ„ ofte som hun faktisk gjĂžr. Damen svarte: “Jeg trener jo ikke for Ă„ bli noe yngre, men for Ă„ leve lenger. For Ă„ kunne dra pĂ„ sykkelturer med oldebarna mine, for Ă„ kunne gĂ„ lange turer sammen med venninner og for Ă„ klare og oppleve bryllupet til barnebarnet mitt”.

Den eldre damen kunne nesten like godt skreket “HALLO, VÅKN OPP!” rett i fleisen pĂ„ meg, for jeg fikk meg en real oppvekker. For det er jo det hun snakker om som livet handler om. Det burde jo ikke handle om Ă„ vĂŠre diggest, Ă„ fĂ„ flest mulig likes pĂ„ kroppen du legger ut pĂ„ Instagram eller Ă„ gjĂžre alt for Ă„ bli yngre og penere. Det handler jo om Ă„ kunne leve lenger, vĂŠre en bedre utgave av seg selv og ha energi til Ă„ leve livet. Til Ă„ danse natten lang om man Ăžnsker, til Ă„ kunne reise og for Ă„ kunne oppleve det som virkelig har en mening.

Jeg glemmer helt Ă„ sette pris pĂ„ at kroppen min faktisk er frisk nok til Ă„ trene. At kroppen min er sterk nok til Ă„ danse natten lang. At kroppen min tar meg med pĂ„ sĂ„ mange spennende reiser og eventyr. Jeg er tidvis rett og slett er en skikkelig dĂ„rlig venn ovenfor kroppen min. Hvert fall i forhold til hva den er for meg, for skitt – Den er jaggu trofast. Den har vĂŠrt med pĂ„ mange oppturer, nedturer, dĂ„rlige slankekurer, latterkramper og den har fĂ„tt hĂžre mye stygt.

Den kroppen der
skal du ha hele livet
da er det lurt
Ä si litt pene ting til den nÄ
bli kompis med den
be den ut pÄ lunsj
sÄ slipper du at den hater deg
nÄr du blir en skrukkete pensjonist
for alle skrukkene der
de vil du ikke ha imot deg
om du skjĂžnner
– Trygve Skaug

I dag skal jeg komme meg pÄ trening, men ikke av samme grunn som jeg pleier. I dag skal jeg komme meg pÄ trening fordi jeg har lyst til Ä vÊre en litt bedre venninne, fordi jeg har lyst til Ä ha energi til Ä gjÞre det jeg Þnsker og fordi jeg har lyst til Ä vÊre sterk nok til Ä bÊre meg selv. Fordi jeg Þnsker Ä kunne dra pÄ sykkeltur med oldebarna mine nÄr jeg blir 83 Är gammel jeg ogsÄ og fordi jeg har lyst til Ä ta vare pÄ meg selv. Ja, og fordi det gjÞr meg litt gladere.

GOD TRENING til store, smÄ, hÞye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle! 

// Marty

KjĂŠre Erna Solberg.

Jeg kunne egentlig Þnske at jeg kunne skrive om hva jeg har pÄ meg, hva jeg shoppet i gÄr eller hva jeg skal spise til middag idag, men akkurat nÄ finnes det faktisk viktigere ting Ä skrive om.

I dag er jeg er nemlig forbanna. Jeg er forbanna pÄ vegne av landet mitt, jeg er forbanna pÄ vegne av min generasjon, jeg er forbanna pÄ vegne av oss kvinner, jeg er forbanna pÄ vegne av homofile og jeg er forbanna pÄ vegne av alle du tillater at det kÞddes med.

Jeg har i utgangspunktet stor respekt for deg og jeg har stÞttet deg i det meste. Men at du som statsminister og som kvinne tillater at din borgerlige regjering gjennomfÞrer den fÞrste innstrammingen av abortloven siden den ble innfÞrt gjÞr meg sint.

Det at en ministerpost nÄ er endret fordi politikeren som skal ha dette vervet synes det blir for problematisk Ä hÄndtere likestillingsspÞrsmÄl, synes jeg er rett og slett er helt pÄ trynet.

Det gjÞr meg sint at likestillingsansvarlig flyttes over til kulturministeren fordi LHBT blir vanskelig for Ropstad og KrF Ä hÄndtere.

Det gjÞr meg sint at du tillater et parti med en oppslutning pÄ fire prosent innskrenke mine grunnleggende rettigheter til Ä bestemme over egen kropp.

Det gjĂžr meg sint at den nye barne- og familieministeren nekter Ă„ delta i homoparaden i Oslo Pride.

Det gjĂžr meg sint at kvinnekroppen har blitt brukt som et forhandlingskort.

Det gjÞr meg sint at dere ber oss fÞde flere barn, samtidig som du gir KrF vetorett pÄ biotekniske spÞrsmÄl.

Det gjÞr meg sint fordi det virker som at dere er pÄ vei bakover, og ikke fremover.

Det er jeg og min generasjon som skal ta over. En dag er det en fra min generasjon som skal bli statsminister. Det er min generasjon som skal lage de neste barna. Det er min generasjon som skal ta over. Det er min generasjon som skal leve med de brutale klimaendringene som skjer. Det er min generasjon som skal fÞre videre vÄre verdier, hva vi stÄr for og hvem vi er. Og i min generasjon er vi homofile. Kvinner ligger med kvinner. Menn ligger med menn. Kvinner tar abort. Menn aksepterer at vi er forskjellige. Kvinner har de samme rettighetene som menn.

Min generasjon er forbanna bra, og det gjÞr meg sint at du tillater at det kÞddes med mulighetene vÄre, friheten vÄr og livene vÄre.

DEL GJERNE. 

// Marty

I dag er det duket for Vixen Influencer Awards, og i den anledningen har jeg tatt pĂ„ med en brukt herredress. Tro meg, jeg har prĂžvd pĂ„ kjole etter kjole, fĂ„tt tips om hvilke kjoler som passer meg best og fĂ„tt utallige spĂžrsmĂ„l om, nettopp, hvilken kjole jeg skal ha pĂ„ meg. I gĂ„r kom jeg likevel til et punkt hvor jeg bestemte meg for at, faen heller, jeg vil ikke ha pĂ„ kjole. Jeg vil heller ifĂžre meg den kuleste, mest maskuline dressen jeg eier, fordi den fĂ„r meg til Ă„ fĂžle meg som en “strong and independet woman”. MisforstĂ„ meg rett, jeg vet at det kommer til Ă„ vĂŠre en haug av fantastiske, inspirerende og sterke damer i fĂžrt helt nydelige  kjoler under prisutdelingen i kveld (jeg sitter til og med ved siden av ei akkurat nĂ„), men i dag bestemte jeg meg for Ă„ la vĂŠre, fordi det fĂžltes rett for meg.

Ja, og fordi jeg mener at vi kan gÄ i akkurat hva vi vil. 

Jeg hever stemmen min, jeg stikker frem nesa mi og jeg Þnsker Ä se forandringer. Det er ikke alltid like enkelt. Jeg opplever fortsatt i 2019 Ä fÄ beskjed om Ä holde kjeft, fordi jeg er en ung kvinne som mener. Jeg fÄr meldinger fra menn som ber meg slutte Ä kjase, jeg fÄr meldinger om at jeg burde voldtas til jeg holder kjeft og jeg fÄr beskjed om at jeg ikke har rett til Ä mene noe, fordi jeg er for ung. Og fordi jeg er kvinne.

I dag fÞltes det derfor riktig Ä ta pÄ meg dressen. Det fÞltes riktig fordi jeg er ung, fordi jeg er kvinne og fordi jeg har makt, jeg har en stemme og jeg har all min rett til Ä si og mene akkurat hva jeg vil, kvinne eller ei.

Jeg er lei av de som mener at kvinner burde slutte Ä ta plass. Vi trenger tÞffe kvinner som tÞr Ä vÊre seg selv, som tÞr Ä si hva de mener og som tÞr Ä stÄ opp for seg selv. Vi trenger sterke kvinner som stÄr opp mot urettferdighet og vi trenger kvinner som tÞr Ä vÊre seg sjÊl. Som tÞr Ä gÄ i det de vil, uavhengig av om det er en kjole eller en dress.

Menn griner. Kvinner onanerer. Gutter har fÞlelser. Jenter kan kaste. Gutter kan bruke sminke. Jenter kan like porno. Gutter kan like Ä sy. Jenter kan bli voldelige. Gutter kan bruke kjoler. Jenter kan vÊre gode i vitenskap. Menn kan forelske seg i menn. Kvinner kan forelske seg i kvinner. Gutter kan bruke rosa. Jenter kan ha kroppshÄr. Menn mÄ ikke vÊre muskulÞse. Jenter mÄ ikke vÊre stille. Gutter mÄ ikke like sex. Jenter mÄ ikke vÊre perfekte. Og jenter hever stemmen sin og gjÞr en forskjell.

SÄ la oss bruke stemmene vÄre. Ikke bare kvinner, men vi mennesker. La oss stÄ sammen, uten Ä dÞmme hverandre, se ned pÄ hverandre og sette hverandre i bÄs. La oss sammen skape endringer, forandringer og en litt bedre verden. La oss diskutere, vÊre uenige og bli enige. La oss lage plass til alle som hever stemmen sin, og la oss slutte Ä snakke dritt, se ned pÄ og overdÞve unge kvinner. Vi har dype, bra og viktige tanker, vi har makt til Ä snakke og vi fortjener Ä bli hÞrt.

Dressen jeg gÄr i har tidligere tilhÞrt en mektig mann, nÄ tilhÞrer den en mektig kvinne.

// Marty

 

Jeg har sett at det er en greie Ä legge ut et ti Är gammel bildet av seg selv ved siden av et bilde fra i dag pÄ sosiale medier.

Selv bestemte jeg meg egentlig for Ä la vÊre, men nÄ gjÞr jeg det allikevel. Bildet over ble tatt for 10 Är siden, da jeg var 10 Är gammel.

For 10 Är siden opplevde jeg og mange av mine venner Ä miste en god venn i en tragisk trafikkulykke. Det var skikkelig vanskelig. 

Tidligere i dag kjÞrte jeg forbi en annen trafikkulykke og jeg har fortsatt vondt i magen. Den ene sjÄfÞren hadde sittet pÄ telefonen og krasjet med en annen bil. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg hÄper av hele mitt hjerte at det gikk bra.

Ting skjer og ulykker skjer, men jeg unner ingen Ä miste en venn, en sÞster, en bror, en mamma eller pappa i en trafikkulykke. Det er sÄ vondt. Det kan ta fra gnisten i et par barneÞyne, det setter dype og mÞrke spor i noen sitt liv og det gÄr aldri helt over, om det sÄ er et, fire eller ti Är siden.

Vi lever i en verden der vi alle helst skal vÊre tilgjengelige hele tiden. Mobilene vÄre sitter klistret fast i hendene vÄre og mange av oss er livredde for Ä gÄ glipp av noe. Meg selv inkludert. 

Jeg vet at det er lett Ă„ tenke at det ikke gjelder oss.

Jeg vet ogsÄ at det er vanskelig Ä tro pÄ nÄr det skjer en selv.

Jeg vet at det er lett Ă„ tenke at vi bare skal sjekke noe kjapt.

Jeg vet ogsÄ at kjapt ikke er kjapt nok. Jeg vet at vi ikke har tid til Ä ikke ha fokus.

Jeg vet at det er lett Ä tenke at vi har dÄrlig tid og at vi bare mÄ.

Jeg vet ogsÄ at det at du er for sen til et mÞte, at du stresser for Ä rekke spinninga eller at du stresser fordi det er kjedelig Ä stÄ i kÞ ikke har noen ting Ä si om noe fÞrst skulle skje. At du har dÄrlig tid gir deg ikke rett til Ä ta fra noen tiden de har.

Jeg vet at det er lett Ă„ tenke at det ikke er noe stress.

Men, det er ganske stress Ă„ krasje. Det er ganske stress Ă„ gjĂžre at noen havner i rullestol. Det er ganske stress Ă„ ta noen sitt liv.

Mobilbruk i bil tar liv. Ingen Snapchat, mail eller sms er viktigere enn noen sitt liv. SÄ vÊr sÄ snill. KjÞr pent, la mobilen ligge og ikke tro at det ikke gjelder deg, for det gjÞr det.

Hilsen Martine (10Är). Del gjerne. 

// Marty

Sent i gÄr kveld tikket det inn en melding fra en ung jente i innboksen min. Jenta lurte pÄ om jeg visste hvordan man kunne fÄ thigh gap, altsÄ mellomrom mellom lÄrene. Hun lurte pÄ om jeg visste om noen tips eller triks, noen dietter eller et treningsprogram, for hun hadde sett at jeg hadde thigh gap pÄ noen bilder. Jenta fortalte at hun fÞlte seg unormal som ikke hadde det og jeg fikk vondt i magen etter Ä ha lest meldingen hennes.

Dette er min kropp. Men selv om det er min kropp, sÄ er det overhode ikke sÄnn jeg ser ut. Det er ikke denne kroppen du treffer pÄ gata, den kroppen som ligger henslengt i sofaen eller som lÞper seg en tur i skogen. Det er sÄnn kroppen min kan se ut i noen sekunder mens jeg holder pusten og presser bÄde rumpa og ryggen bakover.

Men
 Dette er litt mer sĂ„nn jeg ser ut. Med lĂ„r som trives best sammen, med litt skjeve pupper, med strekkmerker pĂ„ hofta, med arr etter bĂ„de en mislykket barbering, flere fall pĂ„ sykkel og etter bĂ„de fine og sĂ„re historier. 

Forresten
 Er jeg den eneste som har arr pĂ„ leggen etter Ă„ ha hurtigbarbert meg? Jeg lĂŠrer aldri
:

Jeg legger fra tid til annen ut bilder av at jeg trener. Jeg kan legge ut bilder av alt fra fotballtreninger til styrketreninger, og i dag kjenner jeg at det er noe jeg er nĂždt til Ă„ si. For jeg er 20 Ă„r gammel, jeg er 1.80 cm hĂžy og jeg veier det jeg gjĂžr. Jeg trener for Ă„ ta vare pĂ„ meg selv, bĂ„de psykisk og fysisk – Og for Ă„ bli sterkere og for Ă„ holde meg frisk. Jeg elsker Ă„ gĂ„ tur i skogen, spille fotballkamper og ja – Jeg takker ikke nei til en tur pĂ„ treningsstudioet, ei heller til en hamburger med gode venner.

Ofte sÄ leser jeg artikler om hvordan vi kan miste sÄ og sÄ mange kilo. Ofte leser jeg artikler med tips og triks til hvordan vi kan fÄ en sixpack. Ofte hÞrer jeg snakk om den sÄkalte idealkroppen. Og jeg lurer litt pÄ hva den egentlig er. For jeg trener ikke for Ä fÄ sickpack, jeg trener for Ä kunne bÊre bÊreposene pÄ vei hjem fra butikken. Jeg trener ikke for Ä fÄ en idealkropp, jeg trener for Ä ha en kropp som tÄler Ä bli gammel. Jeg trener ikke fordi jeg fÞler at jeg mÄ, jeg trener for Ä fÞle meg vel. Og ja, det er jaggu ikke hver dag jeg har sÄ innmari lyst. 

Jeg har ingen sixpack, jeg har ikke mellomrom mellom lÄra og jeg har ingen idealkropp. Jeg har ingen synlige ribben, jeg har ikke Instagram-rumpa eller Instagram-leppene. Og vet du hva? Det gÄr faktisk ganske fint uten


Det jeg derimot har er en sunn, fornÞyd og glad kropp som tar meg med pÄ akkurat hva jeg vil. Den lar meg lÞpe til bussen nÄr det trengs, den orker Ä danse natten lang om jeg Þnsker og den tar meg med pÄ digge lÞpeturer.

Kroppen min er rÄflott selvom du verken ser en sixpack eller markerte muskler og jeg heier pÄ en sunn, frisk og glad livsstil. Jeg heier pÄ kropper i alle farger, former og fasonger som kommer seg over dÞrstokkmila og som har helsa i fokus.

Jeg blir skikkelig trist nĂ„r jeg fĂ„r meldinger fra unge jenter som lurer pĂ„ hvordan de kan bli kvitt cellulittene sine, strekkmerkene sine og hvordan de kan fĂ„ mellomrom mellom lĂ„rene sine, fordi de tror at det er unormalt Ă„ ha cellulitter, strekkmerker og at det er helt normalt Ă„ ha mellomrom mellom lĂ„rene, og grunnen til at vi ikke tror at det er normalt er fordi vi ikke ser det. Vi fĂ„r jo hele tiden tips til hvordan vi kan bli tynnere, penere og hvordan vi kan bli kvitt sĂ„ kalte menneskelige og normale “feil” som for eksempel cellulitter og strekkmerker. Vi ser retusjerte Instagrambilder, polerte kvinner i magasiner og i reklame. Vi forsĂžker Ă„ fremstille oss selv sĂ„ perfekte vi bare klarer, og det er skikkelig synd at det gĂ„r pĂ„ bekostning av det som faktisk er normalt. PĂ„ det som er menneskelig. 

Kan vi ikke alle vÊre enige om at det finnes viktigere ting i livet enn Ä hver eneste dag bruke tid og energi pÄ Ä bli kvitt menneskelige spor pÄ kroppen sin? Kan vi ikke alle vÊre enige om at det finnes viktigere ting i livet enn Ä ha en sixpack? Kan vi ikke alle vÊre enige om at det finnes viktigere ting i livet enn Ä ha en thigh gap?

Jeg vil mye heller vÊre glad, sunn og fornÞyd, enn Ä ikke ha det bra og vÊre opptatt av om alle andre syntes at jeg er deilig eller ei. Jeg tenker litt sÄnn at det er helt greit Ä ha en thigh gap, og det er helt greit Ä ikke ha det. PÄ lik linje som det er helt greit at noen sin favorittrett er taco, mens noen andre sin er pizza. Vi er jo som vi er, og sÄnn er det bare!

Alt er ikke alltid som det ser ut, og de aller fleste av oss er ganske menneskelige. Det er hvert fall jeg. 

Klem fra megÂ đŸ–€

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | @Sykepleierforbundet og helsesykepleiergruppa

1.januar er alltid en dag der jeg blir liggende pĂ„ sofaen, tenke, fĂžle og planlegge. Det er liksom sĂ„ stille, samtidig som det sĂ„ mange tanker og ikke minst fĂžlelser i omlĂžp. Arkene er liksom sĂ„ blanke, jeg blir litt stressa av “nytt Ă„r og nye muligheter”-opplegget og jeg fĂžler meg alltid litt alene. Er jeg den eneste?! 

Da jeg var yngre trodde jeg at jeg skulle lÞse alt selv. Jeg var alltid opptatt av Ä vÊre flink, perfekt og av Ä ha det bra. Presterte jeg ikke, sÄ var jeg ikke flink. SÄ jeg ikke bra nok ut, sÄ var jeg ikke flink. Klarte jeg ikke noe, sÄ var jeg ikke flink. Det betydde ogsÄ at hvis det var noe som plagde meg eller hvis det var noe jeg burde ha pratet med noen om, sÄ holdt jeg det for meg selv. Og grunnen? Jo, fordi jeg skulle vÊre sÄ sterk og flink. Jeg lagde meg en tanke om at jeg skulle vÊre sÄ flink at jeg skulle klare absolutt alt selv, og hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ er det fortsatt av og til sÄnn.

Jeg har ofte lurt pÄ om ting hadde vÊrt annerledes den dag idag om jeg hadde snakket om disse tingene da jeg var yngre. Hadde jeg hatt det bedre om jeg hadde snakket om de tingene som plaget meg da jeg var 15 Är? Hadde jeg tenkt enda bedre tanker om meg selv? Hadde veien til hit jeg er i dag vÊrt enklere om jeg hadde snakket med noen om den vonde klumpen i magen?

Det kommer jeg aldri til Ä fÄ svar pÄ, men er det en ting jeg er sikker pÄ sÄ er det at jeg burde pratet med noen. For Martine pÄ 15 Är burde ikke trodd at hun var for sterk eller for flink til Ä prate med noen, og det burde ingen andre heller.

Fra og med i dag har helsesÞster byttet navn til helsesykepleier (klikk HER for Ä lese mer) og fÞr jul ble jeg invitert til en helsesykepleier som heter Eirik. Jeg skulle prate med Eirik om noe jeg burde pratet om da jeg var yngre, og jeg valgte Ä prate om tanken om at jeg alltid har trodd at jeg har mÄtte vÊre sÄ flink.

FÞr jeg traff Eirik hadde jeg egentlig aldri pratet med noen profesjonelle, og jeg var skikkelig nervÞs fÞr jeg skulle treffe han. Faktisk visste jeg ikke en gang at helsesykepleiere er utdannet sykepleiere med en videreutdanning! Selv om jeg trodde at Eirik bare skulle tro at jeg var teit, at problemet mitt ikke var stort nok og at jeg ikke skulle klare Ä Äpne meg, sÄ gikk det skikkelig bra. Eirik syntes overhode ikke at jeg var teit, han lyttet til alt jeg hadde Ä si og han fikk meg til Ä Äpne meg. Takk Eirik! 

Og vet du hva? Jeg er sÄ glad for at jeg gjorde det og jeg skulle virkelig Þnske at jeg hadde gjort det tidligere. 

Det som er sÄ fint er at man kan prate med helsesykepleierne om absolutt alt. BÄde smÄ og store ting! Man kan bÄde spÞrre og snakke om alt, og ingenting er for lite, eller for stort. Man kan snakke om psykiske problemer, kjÊrlighet, mobbing, familie, venner, stress, press og sosiale medier. Eller, hvis man bare behÞver Ä prate med noen. Helsesykepleierne har ogsÄ taushetsplikt og det syntes hvert fall jeg at det er skikkelig godt Ä vite.

Jeg hÄper at vi kan lage et felles nyttÄrsforsett. Nemlig at vi i Är skal prate! OppsÞk helsesykepleieren pÄ skolen din, tips vennen din om det samme og prat med noen. For det hjelper, det gjÞr det litt enklere og ingen av oss skal skamme oss for Ä prate med noen! Ingen av oss er for sterke til Ä trenge hjelp og ingen av oss trenger Ä vÊre sÄ flinke at vi skal klare alt selv.

Og du
 Ingen skal klare alt alene. Verken jeg eller du! 

Se hele filmen der jeg prater med helsesykepleieren HER:

 

 

Stor klem fra megđŸ–€

// Marty

 

 

 

Jeg vet hvordan det er Ä fÞle seg alene pÄ nyttÄrsaften, ikke ha et flust av Facebook-invitasjoner i innboksen eller steder Ä dra. Etter at jeg skrev et blogginnlegg tidligere i dag der jeg delte at jeg gruer meg til nyttÄrsaften hvert eneste Är, sÄ viser det seg at det er vanvittig mange i samme situasjon som meg.

I Är er jeg heldig Ä skulle tilbringe nyttÄrsaften sammen med en fin, ikke sÄ altfor stor og god gjeng i Oslo.

SĂ„, om du gruer deg til imorgen fordi du ikke har noen Ă„ vĂŠre sammen med – SĂ„ er du hjertelig velkommen til Ă„ feire sammen med meg og den lille, men veldig fine gjengen min!

Vi kan dessverre ikke invitere alle, men vi har plass til to stykker. SÄ, er du mellom 19-25 Är og alene i morgen, sÄ er du hjertelig velkommen til Ä sende meg en melding pÄ Instagram pÄ @Martine.halvs! Om du er jente eller gutt spiller ingen rolle.

Jeg hÄper denne treffer deg som trenger det, hvis ikke mÄ du gjerne videresende den, dele innlegget og tipse andre!

Og, kanskje du er en som har plass til en eller flere ekstra som vil gjÞre det samme? La oss ikke vÊre sÄ himla nÞye pÄ det, la oss dele litt pÄ den plassen vi har og inkludere de vi kan!

Stor nyttĂ„rsklem fra meg ❀

// Marty

Jeg liker Ă„ anse meg selv som en som har et Ă„pent syn rundt det aller meste. Jeg forsĂžker Ă„ vĂŠre positiv til det meste, jeg forsĂžker Ă„ inkludere, se og vĂŠre forstĂ„elsesfull. Jeg prĂžver Ă„ forstĂ„ at alle mennesker er forskjellige, at vi av og til mĂ„ gjĂžre ting vi ikke liker og at alle ikke kan vĂŠre som meg. Faktisk sĂ„ syntes jeg er det er ganske sĂ„ bra, for jaggu – Flere av meg kunne antakeligvis vĂŠrt litt for mye av det gode.

Fra spÞk til alvor. 

I gÄr traff jeg en kompis og vi pratet om hvordan Ärets julefeiring hadde vÊrt. Jeg fortalte om min feiring og han fortalte om sin, og han fortalte ogsÄ om fetteren hans som under middagen pÄ julaften hadde fortalt om at det i kirken samme dag hadde blitt lest fra koranen. For Ä inkludere alle. Og jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg datt litt av.

For selv om jeg forsĂžkte Ă„ puste med magen, tenke at “jaja” og ikke henge meg opp i det, sĂ„ har jeg ikke klart Ă„ la vĂŠre. For uansett hvor mye jeg prĂžver, sĂ„ klarer jeg ikke og syntes at det er greit. Ikke fordi jeg ikke har forstĂ„else for andre kulturer, religioner eller mennesker, men fordi jeg ikke under noen omstendigheter klarer Ă„ se grunnen til at man skal lese fra koranen pĂ„ julaften. PĂ„ samme mĂ„te som jeg ikke helt klarer Ă„ forstĂ„ at det kan oppstĂ„ diskusjoner om at barn i barnehagen ikke kan ha pĂ„ seg nisseluer, fordi ikke alle feirer jul og pĂ„ samme mĂ„te som jeg ikke kan forstĂ„ at vi mĂ„ endre pĂ„ julesanger fordi de ikke er inkluderende nok eller fordi de ikke lenger er politisk korrekte.

Det at samfunnet vÄrt i en Þkende grad bestÄr av mennesker med ulike kulturelle bakgrunner, forskjellige forstÄelser og oppfatninger er fint og berikende for oss alle. De fleste av oss er (heldigvis) positive til mangfold, ulikheter og forskjeller, fordi det er en god kilde til Ä skape nye bÄnd, utveksle ideer, skape fornyelse og kreativitet. Men betyr det at vi mÄ lese fra koranen pÄ julaften?

For meg handler nemlig julen om tradisjonene vÄre. Den handler om de rÞdkledde nissene, julesanger, ribbe, ja, og aller helst pinnekjÞtt, kirkebesÞk og familien min, og for meg er alle disse tingene, tja
 Hellig.

For meg sÄ handler julen om mye mer en religion, Gud og Jesus. For meg sÄ handler julen om at vi er sammen og om Ä ha en tilhÞrighet. For meg sÄ handler julen om tro, om hÄp og om kjÊrlighet. Julen handler om tid, at vi er sammen, at vi ser hverandre, at vi tar vare pÄ hverandre, at vi gir varme og lys. Julen handler om at vi deler og at vi klemmer. At vi smiler, ler og synger. At vi samles, holder hender og at vi stÄr sammen. At vi ser familie vi ikke har sett siden i fjor, at vi hÞrer de samme rÞverhistoriene vi alltid har hÞrt og at vi fÞlger de samme tradisjonene som vi alltid har gjort.

For meg sÄ handler julen om empati og om ettertanke, og jeg har sagt det fÞr, men sier det igjen: Vi styrker da pÄ ingen mÄte integrasjonen eller respekten for andre kulturer og religioner ved Ä underkjenne at julen ikke er sÄ viktig for oss, og gjÞre om pÄ vÄre egne tradisjoner i respekt eller for at flere skal inkluderes.

Jeg syntes faktisk ikke det er greit at vi endrer pÄ vÄre tradisjoner fordi noen fÞler seg stÞtt eller fordi vi skal inkludere flere. Alle som vil er hjertelig velkomne til Ä feire jul, ta del i julens tradisjoner og la seg selv berike. Jeg melder meg faktisk frivillig til Ä gi kunnskap og leie noen rundt juletreet, for det er skikkelig fint og ikke minst hyggelig. Men kan vi vÊr sÄ snill Ä ta en pust i bakken og revurdere det vi holder pÄ med?

Hilsen en som muligens er litt for glad i den tradisjonelle jula.

Del gjerne. 

// Marty