Jeg møtte veggen

På bildet ser du en jente. Bildet er tatt for to år siden.

På bildet ser du en jente som fra 9.klasse til andre året på videregående hadde et sykehusopphold i året. På grunn av stress.

På bildet ser du en jente som er mer opptatt av å være flink enn glad.

På bildet ser du en jente som har det vondt, og ikke fordi hun ligger der, men fordi hun føler seg mislykket. Fordi hun ikke klarte alt hun selv ville.

På bildet ser du en jente med store blå ringer under øynene. De er der fordi hun ikke har pustet, sovet og spist som hun burde og fordi hodepinen nesten er uutholdelig.

På bildet ser du en jente med en kropp som er så sliten at den ikke orker mer.

På bildet ser du en jente som alltid er blid og glad og en jente som ingen kunne skjønne at ikke fikk til alt.

På bildet ser du en jente som alltid er opptatt av å være godt likt, pen og perfekt, sånn at alle snakker godt om henne.

På bildet ser du en jente som får vondt i magen av en 4-er på prøver, som ikke skjønner hvordan hun kan være så dårlig.

På bildet ser du en jente som forsøker å være perfekt.

På bildet ser du en jente som har møtt veggen, og den jenta er meg. Og det gjorde jævlig vondt.

Jeg har aldri før turt å si at jeg gikk på veggen. Men nå skal jeg være tøff nok til å si det for alle de gangene jeg ikke har turt å innrømme det ovenfor meg selv:

JEG HAR GÅTT PÅ VEGGEN. Jeg var ikke så perfekt som jeg trodde. Som jeg ville. 

I disse dager er det tusenvis av studenter som har både tentamener og eksamener og det er klart vi skal gjøre vårt beste – Men ikke på bekostning av oss selv. Vi er bare mennesker som gjør så godt vi kan. Vi må slutte å tro at prestasjonene våre er alt her i livet og vi må puste, nyte og gjør det vi kan. Vi er ikke dårlige mennesker hvis det ikke går helt vår vei, vi er ikke mislykket fordi det virker som at alle andre klarer det så mye bedre enn oss og livet er faktisk for kort til å ha blå ringer under øynene.

Vi er unge for søren! Det er klart at vi skal studere, jobbe og lære. Det er klart vi skal bygge oss en fremtid og finne ut av hvem vi er, men vi har faktisk lov til å ha det litt gøy på veien. Vi har lov til å danse når vi vil, vi har lov til å kjenne at sola varmer i fjeset, vi har lov til å stoppe opp og se hvor vakkert det er når årets første snø har kommet, vi har lov til å elske med den vi vil og vi har lov til å bare være. Og, det er faktisk nok å gjøre vårt beste. Noe bedre kan vi jo faktisk ikke.

Jeg har ikke mulighet til å være flink hvis jeg ligger utmattet i en sykehusseng, og det har ikke du heller!

Husk at verden ikke går under – Og at en karakter ikke har noen ting å si for hvem du er som menneske. Lykke til.

Innlegget er delt fra boken min“SYKT NORMAL” HER

// Marty

    1. Åååå, nå ble jeg trist… Hvorfor skal vi alltid hige etter å være så perfekte??? Vi er bare mennesker, og det er menneskelig å feile…

    2. Åå, dette traff veldig godt hos en siste års masterstudent midt oppi eksamener. Håper mange unge leser dette og tar det til seg, og ikke minst at foreldre hjelper barn og unge med å definere hva som er bra nok. Jeg har brukt mange år på å lære og lærer fortsatt hvordan jeg skal finne en balanse, men det hadde vært fint om ikke alle måtte lære på den harde måten. Takk for at du er så ærlig og deler!

    3. Takk💗
      Jeg sitter midt i det som føles som en evig strøm av eksamener og dette trengte jeg å lese nå.
      Resten av kvelden skal jeg legge vekk bøkene, tenne stearinlys, spise klementiner og kose meg med håndball på tv😍
      Takk for at du er en viktig stemme som setter ord på sånne ting!!
      Stå på, Martine 💗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg