Jeg husker så godt da jeg var barn. Da jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet så fort de kom under der. Da jeg var mett av julematen etter første bit. Da jeg lå våken flere netter på rad fordi det kriblet i magen. Da jeg sang julesanger allerede i slutten av oktober. Da jeg klemte på alle julegavene og smugtittet i alle skap for å se om det var noe jeg kunne finne. Da jeg fikk lov til å være lenge oppe for å se på film. For ikke å snakke om da bestemor sine medisterkaker ble servert.
Men mest av alt husker jeg første gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. Første gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk store mengder med alkohol i jula. Første gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. Første gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttårsaften. Første gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula.
Jeg som hadde trodd at hun bare tøffa seg.
Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nærmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjør det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til læreren ønsker god jul, til kirkeklokkene skal slå og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til å drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slå ut håret og vi skal nyte, og mange glemmer å tenke på at det går på bekostning av barna.
For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.
Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få lov til å kose seg. Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få slappe av, nyte og feire jul. Det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den årlige akevitten eller det å drikke opp alle vinflaskene man har fått i julegaver.
Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar så føler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har så påvirker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner å synge, gråte, prate høyere og tøyse – Så er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener.
Det handler om at vi voksne burde være så voksne at vi klarer å begrense den kosen så mange av oss mener at vi fortjener og den kosen så mange av oss ser på som en selvfølge. Så barna slipper å merke forandringen. Det handler nemlig om at vi voksne skal være tilstede. Jeg mener på ingen måte å si at alle burde droppe alt som har med alkohol å gjøre i jula, men jeg mener at den ene akevitten kan være for mye for noen – Og at vi må tenke oss om.
Det handler om at når sønnen, lillebroren, barnebarnet eller nevøen vår kommer krypende opp i fanget for å si natta, for å få en klem eller for å fortelle noe gøy, så slipper han å lukte at vi stinker alkohol.
Del gjerne.
// Marty
Skulle ønske alle klarte å ta hensyn til barna så de fikk en grei jul! Alkohol kan ødelegge så mye.. Husker så godt hvor jævli det var med en rusa mamma når jeg var liten! Husker hvor redd jeg var hele tiden! Når jeg blei litt eldre blei jeg bare dårlig av å se på henne! Men det har faktisk ødelagt mer enn jeg hadde trodd. Jeg er nå 27 år men kan fortsatt ikke være rundt voksene mennesker som er fulle. Det gir mer enda mer angst enn det jeg har til vanlig! Jeg blir ordentlig redd! Men veit ikke helt hva jeg er redd for.. Vil tro det bare er noe som henger i. Nei jeg syntes ikke alkohol og barn hører sammen! Alkohol kan man kose seg med når barna ikke er til stede!
Barn, jul og alkohol hører ikke samme. Det ødelegger barn for livet. Selv er eg 53 år og egentlig så “driter” eg i heile jula. Jobber gjerne seinvakt den kvelden. Har ett veldig ambivalent forhold til jul. Dette er pga att eg voks opp med ein alkoholiker til far. Spes i ferier som jul, påske ol. var alkoholen viktig. Siste dag på jobb føre jul var det ekstra julegave i form av penger. Da forsvant han. Vi visste ikke hvor han var eller med hvem. Men vi visste han kom til å komme full hjem. Kom gjerne hjen lille julaften kvelden. Blakk og full. Da blei det jo bråk. Mamma blei forbanna og krangelen var ett faktum. Husker eg var 7 år (er eldst) og min eine bror var 6 år. Vi var ute seint lille julaften ettermiddag med lommelykt og øks å hugget tre. Gjorde så godt vi kunne, men skeivt og fælt var det. Måtte bindes fast i taket og veggen. Etter ein barndom med slike opplevelser skal ingen fortelle meg att unger ikke lider av dekking. Så oppfordrer alle til ikke å drikke alkohol når barn er tilstede. I mitt hus er alkohol bannlyst julaften , enten det er barn her eller ikke.
Veldig viktig! Og jeg er helt enig, jeg har vokst opp med foreldre som ikke drikker noe særlig alkohol. De har nok vært på fester osv. Uten barna, men aldri så vi har sett det. Og veldig sjeldent. Jeg er vant til at pappa kunne ta seg 1 øl til forballkampen (kun 1) og mamma et vinglass en lørdagskveld (kun 1). Jeg har i alle år trodd at vi hadde alkoholfri jul. Men de har visst tatt en likør til kaffen i alle år. Det har vi aldri merket noe til. Idag er jeg 29 år, og har to barn selv. Den samme tradisjonen fortsetter. Nå kan mange si at noen barn er veldig sensitive. Er selv ekstremt sensitiv av meg, det sparsomme alkoholforbruket har jeg altså oversett. Når det er sagt, så faller det meg ikke naturlig å ta et vinglass til maten når barna er til stede. De er ganske små enda, men tror nok aldri jeg kommer til å gjøre det. Fordi det bare ikke faller seg naturlig. Kan godt ta meg et glass etter at de har lagt seg da. Denne debatten kommer hvert år, og jeg får så lyst til å si: grow up!! Kan ikke voksne mennesker oppføre seg som det de er; voksne mennesker? Alkohol er forbeholdt voksne mennesker, og hvis man ikke kan te seg som et voksent menneske, så burde man heller ikke innta alkohol. Dessverre er det mange som aldri vokser opp, og det går utover andre enn seg selv!
Jeg er oppvokst med en far som var alkoholiker hele barndommen min. Men tro det eller ei, på julaften så holdt han seg edru faktisk. Men resten av året var et rent helvete. Nå har jeg selv 4 barn og vi drikker ikke julaften eller i jula generelt. De to største barna har sett at jeg har kost meg med 1 glass vin eller cider. Men det har vært med det. Og det har de sett kun et par ganger, da JEG følte meg ukomfortabel med og kose meg med alkohol foran barna.
Jeg har en regel om at mine barn får ikke være med på steder der det drikkes alkohol.
Ja jeg tar meg en fest i ny og ne, men aldri med barna i nærheten. Heldigvis så hadde jeg mamma som ALDRI drakk alkohol. Hadde jeg ikke hatt henne så hadde alt vært enda verre for meg.