I går gjorde jeg det igjen. Jeg tok et raid gjennom alle jeg følger på Instagram og sluttet å følge flere. Både ukjente og kjente.

Bort med deg, orker ikke deg, vi snakker aldri sammen lenger, du får meg bare til å ha dårlig samvittighet, hvem er egentlig du?!

Okei, det var ikke så brutalt, men jeg må ærlig innrømme at jeg hadde en liten klump i magen mens jeg gjorde det. Det hjalp heller ikke på når jeg fikk melding fra en jeg gikk på ungdomsskolen med, som jeg ikke har snakket med siden da, der hun lurte på hvorfor jeg hadde sluttet å følge henne på Instagram.

Jeg kunne løyet og sagt at ‘oops, jeg må ha kommet borti’, men til tross for at jeg følte meg som verdens kjipeste der og da, så sto jeg i det. Så vidt. 

Hun tok det så pent man kan og fortalte at hun hadde en app som gjør at hun får varsler når noen slutter å følge henne.

‘Halla, vil bare gi deg beskjed om at Martine Halvorsen ikke liker deg lenger og at du ikke er bra nok til at hun gidder å følge deg’.

Okei, jeg skjønner hvor dumt det høres ut, men det er jo faktisk sånn det har blitt. Og føles, og det er jo helt sjukt.

Jeg følger mennesker på Instagram som jeg føler at jeg bare må følge fordi vi for eksempel er bekjente eller kollegaer og fordi jeg rett og slett er redde for at de skal tro nettopp det at jeg ikke liker de lenger eller at de ikke er bra nok for meg lenger. Til tross for at de kanskje bare gir meg en klump i magen og ikke gir meg noe som helst.

Men det handler jo ikke om at jeg ikke liker de eller at de ikke er fine folk, selv om jeg også kan føle det selv.

Det handler for min del om at man mister kontakten og kanskje ikke er så keen på å se bilder av folk man ikke en gang vet hvem er, om at man begynner å følge noen som en dag inspirerer en, men som en annen dag gjør at man ikke føler seg vel, at man er på et punkt i livet der ikke alt passer seg eller at man rett og slett ikke føler for det lenger.

Jeg vet at jeg helt sikkert kommer til å ha en klump i magen neste gang jeg trykker ‘unfollow’ og antakeligvis når jeg har sett at noen har gjort det på meg også. Samtidig vet jeg at det viktigste er at jeg har det fint og kanskje det aller viktigste… Nemlig at Instagram ikke er livet.

 

Hei gjengen!

Jeg sitter og forsøker å kvinne meg opp til å stelle meg. Akkurat nå sitter jeg nemlig i en sliten joggebukse, den samme t-skjorta som i går og fantaserer om hvor nydelig en powernap ville vært. Bildet av meg og den søte valpen er altså ikke fra idag, men man blir jo alltid litt glad av å se søte valper – Så vær så god!🐶

I dag har jeg hatt hjemmekontor. Jeg har fått gjort unna en del ting som har stressa meg og det føles alltid digg! Godt for alt som er gjort, eller noe.

Jeg henger hjemme hos mamma og pappa og har gjort det siden tirsdag. Det var egentlig ikke planen, men sånn ble det – Og det passer meg utmerket med selskap og mat som jeg slipper å lage akkurat nå. Mamma påstår hardnakka at jeg ikke bor på et hotell, men jeg kan liksom ikke helt skjønne hva hun mener. Hehe!

Men hey! Idag løp jeg min første ordentlige løpetur ute for i år, og hvis du lurer på om det er snikskryt – Så kan jeg bekrefte det. Jeg kan til og med meddele at det var skikkelig digg, til tross for at jeg tror at løpeturen må få skylden for at jeg har et sterkt behov for en powernap.

Nå er ikke dette en ‘dette gjorde jeg på trening-blogg’, men jeg fikk litt ‘løpedilla’ i fjor sommer og jeg håper på ekte at det skjer i år også. Om ikke så er jeg godt i gang med å tvinge den på meg sjæl.

Nei, nå får jeg ta meg i nakken og bytte ut joggisen med noe helt annet.

Jeg håper fredagen deres har vært finfin og at dere har det bra 🌼 Nå skal jeg dra avgårde for å se C spille landskamp mot Danmark. Neida, hockeysesongen er enda ikke over – Men jeg gleder meg til å se han. Det gjør jeg jo i grunn alltid.

VI SNAKKES!

I dag føler jeg meg sånn👆🏼

Jeg har en av de dagene der jeg kan begynne å grine av at det er tomt for ost i kjøleskapet og av at headsetet mitt har krølla seg. Jeg er sur, jeg bjeffer for ingenting og er rett og slett fortvila.

Det har ikke skjedd noe spesielt og alt er egentlig bra. Det er bare livet som har slått meg litt i trynet og jeg som har foretatt en krasjlanding.

Hurra for drittdager si!

Jeg har derfor ingenting annet å komme med en dette heller. Jeg vet liksom ikke hva annet jeg kan si enn ‘hei, denne dagen suger, f*ck off, hade’.

Jeg kunne lata som at alt er fryd og gammen idag, men jeg spyr av tanken. Av og til så er’e dritt, og sånn er det jo bare. Og alle dager er ikke like digge, dessverre! 

Nå skal jeg prøve å putte den dårlige samvittigheten jeg av en eller annen grunn kjenner at presser på i brystet i en skuff (plis, bli der), logge av og ta fatt på serien ‘Quicksand’ sammen med mamma.

Ja, også trøster jeg meg med at det heldigvis er det mange flere gode dager, enn dager som idag💖

Jeg håper at dagen din har vært fin og om ikke – Så er det helt greit og jeg håper at morgendagen blir bedre.

Vi snakkes. Klem fra meg!

Første gang jeg så Isabelle Eriksen var på TV-skjermen da hun var med på Paradise Hotel. Hun var blond, brun, fresh og brukte mye sminke og jeg skal ærlig innrømme at jeg flira litt der jeg satt i sofakroken og lurte på hvem i alle dager denne dama var.

Isabelle er en av de som har lært meg at man ikke skal dømme en person før man faktisk kjenner personen, for før jeg visste ordet av det hadde ikke jeg noe annet valg enn å bli kjent med Isabelle og til tross for at hun på mange måter var min rake motsetning, likte vi hverandre skikkelig godt.

Tema i podkasten er fortsatt kropp og jeg ønsket å prate med en som har lagt seg under kniven og som jeg har oppfattet at er ekstremt opptatt av eget utseende.

Isabelle Eriksen er episoden sin gjest og hun svarer på hvorfor hun valgte å legge seg under kniven, hvorfor hun har valgt å retusjere flere av bildene hun har lagt ut på sosiale medier og på om hun er et godt forbilde.

Denne episoden er skikkelig fin, ærlig og ekte, og jeg setter stor pris på at Isabelle ville bli med og dele ting hun aldri før har delt.

Du finner den ved å søke på «Sykt Ærlig med Martine» der man podkast (Spotify, iTunes og podkast-appen).

Jeg håper du får en fin dag og at episoden faller i smak 🖤

Reklame | Bygghjemme

💭Jeg er oppvokst med en gigantisk hage, og når jeg sier gigantisk – Så mener jeg gigantisk. Jeg husker at pappa alltid måtte bruke to dager på å klippe gresset og vi eide både sitteklipper, ståklipper og kantklipper. Jada, såpass måtte det være.

Vi flyttet fra hagen på størrelsen med en park for ganske mange år siden nå og jeg tror at pappa fortsatt jubler litt når han skal ut for i klippe gresset i den ‘nye’ hagen. Ikke fordi han er spesielt glad i å klippe gresset, men fordi det tar en times tid – Og ikke to dager. Og det som før kunne være en times avkobling, går han vel omtrent på nervene nå.

Jeg og mamma har derfor prøvd å foreslå at de skal gå til innkjøp av en fancy robotklipper i flere år nå. Bestefar fikk seg en i fjor og vi klarte nesten å overtale han. Men bare nesten. Du vet… Han var jo ikke like gammel som bestefar enda og klarer visst fortsatt å gjøre det sjæl. Men, jeg sendte han denne meldinga tidligere i dag allikevel, så vi får se hva det blir til:

Om du mot formodning skulle ha en like sær pappa som meg som du behøver å overtale eller om du skulle falle for fristelsen du også, så vil jeg anbefale utvalget hos Bygghjemme (tips fra bestefar, haha).

💭 Apropos bestefar. Hva skulle jeg gjort uten han? Tanken om at jeg burde bytte dekk på bilen min hadde ikke en gang slått meg før bestefar ringte og lurte på om det ikke var på tide nå. I stad svingte jeg innom med dekkene i bilen og svoooosh, så hadde gammer’n ordna opp.

💭 Ja, og tilbake til hage. Nå ble det muligens mye ‘handyprat’ her, men det er luksusen med å ha en blogg der jeg kan skrive om absolutt aaaalt. Til og med dekkskifte og gressklippere. Vi har en skikkelig fin uteplass som jeg gleder meg til å fylle med venner, planter og grill! Vi får grillen vår til oss på fredag og gjett om det skal grillast da a. Det eneste demotiverende er at jeg vet at uteplassen bare er midlertidig med tanke på at vi aldri vet om vi skal bo her i et eller to år, men jeg får bare gjøre det beste ut av det. Koselig skal det bli der – Uansett!

 

 

 

 

 

🤦🏼‍♀️🤦🏼‍♀️🤦🏼‍♀️

Jeg har nettopp fått en melding fra en venninne. Søsteren hennes på 15 år hadde i natt vært ute og rullet med russen, etter å ha sneket seg ut hjemmefra. For å få lov til å rulle med russen hadde hun og venninnene hennes sagt ja til å stå en hel time i bare trusa inne i bussen. Og grunnen? Jo, for at de skulle bevise at de var deilige nok. Pulbare nok. Verdige nok.

Og jeg må bare spørre… HVA F*EN ER DET VI HOLDER PÅ MED? 

Hva er det vi vil? Hvem er det vi ønsker å være? Hvor i alle dager skal dette ende? Hvordan samfunn er det vi er i ferd med å skape?

Jeg kan hvert fall si en ting og det er at det skremmer med at de som er med på dette er morgendagens ledere. At det er disse som er de nye psykologene, lærerne, bedriftslederne, fotballtrenerne og foreldrene til de barna mine kommer til å gå på skole med.

Jeg er klar over at det ikke gjelder alle (takk og lov), men det er tydelig at det er altfor mange som enten er noen bortskjemte drittunger eller som rett og slett er noen skikkelig drittsekker, og egentlig gjør det meg forbanna på vegne av alle de som er russ og som gjør noe bra. Alle som gjør noe for eldre, som samler inn penger til kreftforeningen og som bruker tiden til å henge med vennene sine.

Ikke vær en av de som får yngre jenter til å kle av seg for å vise at de er bra nok.

Ikke vær en av de som sier at noen kan suge deg for å få plass på russebussen din.

Ikke være en av de som raserer bussholdeplasser.

Ikke vær en av de som holder et helt nabolag oppe natt til tirsdag fordi du syntes at det er gøy.

Ikke vær en av de som bare er ute etter å slåss.

Ikke vær en av de som bruker opp alle sparepengene dine på å leke kongen på haugen.

Ikke vær en av de som slenger noen i en grøft, fordi de ikke var kule nok eller hadde fine nok rumper.

Vi kan ikke bruke argumentet om at «det er jo bare gøy». Dere MÅ faktisk kutte ut. Det er nemlig ikke gøy for noen som for tredje dagen ikke får sove. Det er ikke gøy for noen som må bruke tid på å rydde opp søpla deres. Det er ikke gøy for noen som må bruke penger på å rydde opp i skadene dere har gjort.

Det er ikke gøy, men sinnssykt. Det er kvalmt og det er sjukt dårlig stil.

Kjære du som er russ. Drikk deg gjerne dritings for min del, dans, kos deg, ha hæla i taket og feir livet. Det har du fortjent, men drit i å ødelegge for andre, å voldta, spre nakenbilder, slåss og være en dritt.

Jeg kan forstå at det føles som det eneste som betyr noe akkurat nå. Men den dagen du skal søke jobb så har det ingenting å si hvilken russebuss du var på. Det har ingenting å si hvor mange du klarte å ligge med. Det har ingenting å si hvor mange du slåss med. Det har ingenting å si.

Kos deg, oppfør deg og bruk hue, og vær så snill, ikke vær en dritt a.

Del gjerne.

✗ HEI HVERDAGEN! Jeg tror vi må jobbe litt med relasjonen vår igjen. Selv om jeg babla noe om at hverdagen er fin og bra i går, så har jeg angret litt idag. Det er jo tross alt svært digg med ferie!

✗ C dro på landslagssamling idag og det gikk opp for meg at jeg hadde blitt litt for komfortabel med å ha han hjemme. For til tross for at han har vært lite hjemme de to siste månedene har han kommet hjem om det enten er tidlig kveld eller om natten. Det er også kanskje en av grunnene til at hverdagen slo meg litt hardt i fjeset igjen. Vi har liksom ikke helt fått tatt igjen all tiden vi har mistet de siste månedene, men, sånn er det. Jeg veit jo hva jeg har signa meg opp for, tross alt. Og hallo, han er jo helt rå, så det er mest gøy!

✗ I dag har jeg kanskje produsert noe av det sterkeste og beste jeg noen gang har gjort. Jeg har spilt inn en podkastepisode som kommer om en liten stund og som ja, både betyr ekstremt mye og som er veldig vond og sår.

✗ Jeg har ikke ord for hvor forferdelig jeg syntes at terrorangrepene på Sri Lanka er. Fyfaen så forferdelig.

✗ Jeg ga på et tidspunkt opp taktikken min om å ‘bare ha mine nærmeste’ som venner på Facebook. Nå har jeg SÅ mange venner på Facebook og det hender det dukker opp noen som jeg lurer på hvem er og som jeg aldri har hørt om. Såpass er’e. Jeg har derfor mange ulike Facebookvenner og det er en del av de som skriver statuser om både dype familierelasjoner og når de går på do. Folk får skrive hva de vil altså, men det hender jeg lurer på om alle vet at jeg faktisk kan lese det. Ja, og at alle andre også kan det, haha!

✗ Hva er egentlig greia til di som bråbremser rett foran et fartsboks og som kjører ti kilometer i timen under fartsgrensa forbi en fartsboks? Er det 60, så er det 60, ikke 45.

✗ Jeg gleder meg til sene sommerkvelder med gode venner, musikk, grillings, jordbær og lite stress. Påsken ga meg en deilig smakebit, og som jeg lengter!

✗ Jeg spiser veldig sjeldent kvikklunsj, men i påsken ble det sannelig litt kvikklunsj innabords. Av en eller annen grunn har vi skapet her hjemme FULLT av kvikklunsj og jeg lurer litt på hva jeg egentlig skal gjøre med det. Jeg kan faktisk ikke spise opp alt selv om jeg drømmer om det og det er jo uaktuelt å kaste det. Jeg tror at jeg muligens må inviterte på kvikklunsjfest.

✗ I dag slutta jeg å følge en blogger på Instagram som aldri gir meg noe annet enn en klump i magen. Bort med det og hei til de som får meg til å føle meg bra, glad og inspirert! Det er lov og det handler ikke om at hun ikke er ålreit, men at jeg ikke orker å få en klump i magen hver gang hun legger ut noe som forteller meg at jeg ikke er bra nok.

✗ Nå skal jeg på fotballtrening! Jeg håper tirsdagen deres har vært bra og at det har gått greit å ta fatt på hverdagen igjen💛

Klem fra meg!

De siste fire årene har jeg bodd i fem – Nei, vent… Seks forskjellige leiligheter. Grunnen er ikke at jeg er så innmari glad i å flytte for å si det sånn, men, jeg har sannelig blitt god på det etter hvert. Grunnen er jobben til C, kontrakter og surr, og derfor har det blitt til at vi har flyttet rundt. Jeg vet godt at leiligheten vi bor i nå er midlertidig og derfor prøver vi å ha det så enkelt som mulig. Men til tross for det, så er det viktig for meg at det føles ut som et ordentlig hjem der vi bor.

Vi prøver å eie minst mulig og jeg har ikke tall på hvor mange sofaer vi har kjøpt, solgt, kjøpt og solgt. Sofaen vi har nå kjøpte jeg brukt og jeg er storfornøyd. Den var nesten ikke brukt, og jeg takket stort for at vi slapp å punge ut i dyre dommer enda en gang.

Jeg sverger til Desenio og har det siste fire årene vært en, om jeg så får si det sjæl, en god kunde hos de. Plakater og postere er nemlig noe av det som setter stemninga for min del, og det er flaks for C at det gjør at jeg dropper ganske mye annet ræl. Haha!

Jeg falt pladask for deres nye kolleksjon som heter ‘iconic photos’ og jeg var overbevist over at det var et rett valg da en kompis av broren min var innom og kommenterte hvor kult det var at jeg hadde John Lennon på veggen(👇🏼).

Hallo, jeg vet. HAHA!

Hvis du syntes at det er vanskelig å se for deg hvordan bildeveggen din kommer til å se ut så har Desenio en egen bildevegg-bygger der du kan sette sammen veggen først og se hvordan det blir. Det er GENIALT!

Nå får du 25 % rabatt hos Desenio ved å bruke koden MARTINEHALV og koden gjelder fra 23.-25. april. Rabattkoden gjelder forresten ikke rammer, handpicked og collaboration-posters. Klikk deg inn og drøm deg bort 🖤

Gå videre til Desenio HER og rop ut hvis du har noen spørsmål! Vi snakkes.

Da jeg bestemte meg for at jeg ville snakke om kropp i podkasten denne måneden var det flere jeg var nysgjerrige på, og en av de som sto øverst på lista var Ulrikke Falch. Mange kjenner Ulrikke fra suksesserien SKAM, noen kjenner henne for hennes engasjement på Instagram og andre kjenner henne som feministen med de sterke meningene.

Jeg vet at Ulrikke har mye på hjertet når det kommer til månedens tema og det har vært en del ting jeg har hatt lyst til å spørre Ulrikke om.

For eksempel…

Mener Ulrikke at en kropp er mer riktig enn en annen?

Hvordan går det egentlig med spiseforstyrrelsene?

Var forholdet til Henrik et PR-stunt?

Var hun forberedt på at folk kom til å reagere på at hun ble sammen med en fyr med sixpack og holdninger som på mange måter var motsatt av hennes egne?

Hvorfor poster egentlig Ulrikke bilder av kroppen sin på sosiale medier?

Episoden med Ulrikke er skikkelig fin, sårbar og ærlig. Du finner den ved å søke på «Sykt Ærlig med Martine» der man podkast (Spotify, iTunes og podkast-appen).

Gleder meg til å høre hva dere syntes🖤

 

Nå dumpet jeg nettopp nydusja ned i sofakroken samtidig som jeg tenkte på hvor luksus det er at sofaen omtrent står ute på terrassen. Dørene står på vidt gap, kveldssola lyser opp hele leiligheten og C har tatt på seg å lage dagens middag.

Apropos ‘vidt gap’! Jeg har jo en greie for det å sove med vinduet på soverommet oppe. Første gangen da jeg sov over hos C sa jeg ‘hey, kan du ikke sette vinduet på vidt gap’, noe som resulterte i at han fikk latterkrampe samtidig som han lurte på om han ikke heller kunne sette det på grått gap.

Ja, tidenes dårligste humor. Haha! 

Vi dro hjemover i 13-tiden idag. Når vi kom hjem dro han rett på trening, mens jeg satt på favorittspillelista på full guffe, samtidig som jeg tok i et tak her hjemme.

I skrivende stund er leiligheten helt nyvaska, men den sola jeg nettopp skrøt av lyser opp alt det jeg ikke har fått dratt med meg i støvsugeren eller med vaskekluten. Takk skarru ha, liksom! Vi fikk endelig ordet litt på terrassen, kjøleskapet er vaska og jeg har til og med ryddet sminkepungen min. Det skjer ikke hver dag si.

Jeg har hatt en formidabel påskeferie, men jeg må ærlig innrømme at den gjerne kunne vært hakket lenger. Vi har gått tur, grillet masse, sovet masse, spist god mat, sett krimserier og ja, høvla innpå med påskegodis. NYYYDELIG. Noen dager til hadde gjort seg, men jeg klager ikke. Sola skinner, i morgen skal jeg spille inn en ny episode av podkasten og det skjer mye spennende fremover, og hverdagen er sannelig ikke så dum den heller.

C drar avgårde på landslagssamling i morgen (WOHO!) og vi har avtalt en Paradise Hotel-date i kveld. Vi henger ganske langt etter og etter noen dager med mye krim i monitor er det kanon med noe helt annet.

Nå roper kokken på kjøkkenet og spør om ikke jeg kan sjekke kyllingen. Jeg fikk den nemlig så innmari god sist, påstår han. Flaks, kalles det. Men, jo, det er klart kyllingeksperten kan trå til, haha.

Jeg håper påsken deres har vært fin og at dere er klare til å ta fatt på hverdagen igjen💛 Dere er bra!