I går gjorde jeg det igjen. Jeg tok et raid gjennom alle jeg følger på Instagram og sluttet å følge flere. Både ukjente og kjente.
Bort med deg, orker ikke deg, vi snakker aldri sammen lenger, du får meg bare til å ha dårlig samvittighet, hvem er egentlig du?!
Okei, det var ikke så brutalt, men jeg må ærlig innrømme at jeg hadde en liten klump i magen mens jeg gjorde det. Det hjalp heller ikke på når jeg fikk melding fra en jeg gikk på ungdomsskolen med, som jeg ikke har snakket med siden da, der hun lurte på hvorfor jeg hadde sluttet å følge henne på Instagram.
Jeg kunne løyet og sagt at ‘oops, jeg må ha kommet borti’, men til tross for at jeg følte meg som verdens kjipeste der og da, så sto jeg i det. Så vidt.
Hun tok det så pent man kan og fortalte at hun hadde en app som gjør at hun får varsler når noen slutter å følge henne.
‘Halla, vil bare gi deg beskjed om at Martine Halvorsen ikke liker deg lenger og at du ikke er bra nok til at hun gidder å følge deg’.
Okei, jeg skjønner hvor dumt det høres ut, men det er jo faktisk sånn det har blitt. Og føles, og det er jo helt sjukt.
Jeg følger mennesker på Instagram som jeg føler at jeg bare må følge fordi vi for eksempel er bekjente eller kollegaer og fordi jeg rett og slett er redde for at de skal tro nettopp det at jeg ikke liker de lenger eller at de ikke er bra nok for meg lenger. Til tross for at de kanskje bare gir meg en klump i magen og ikke gir meg noe som helst.
Men det handler jo ikke om at jeg ikke liker de eller at de ikke er fine folk, selv om jeg også kan føle det selv.
Det handler for min del om at man mister kontakten og kanskje ikke er så keen på å se bilder av folk man ikke en gang vet hvem er, om at man begynner å følge noen som en dag inspirerer en, men som en annen dag gjør at man ikke føler seg vel, at man er på et punkt i livet der ikke alt passer seg eller at man rett og slett ikke føler for det lenger.
Jeg vet at jeg helt sikkert kommer til å ha en klump i magen neste gang jeg trykker ‘unfollow’ og antakeligvis når jeg har sett at noen har gjort det på meg også. Samtidig vet jeg at det viktigste er at jeg har det fint og kanskje det aller viktigste… Nemlig at Instagram ikke er livet.
