Det tikket nettopp inn en melding på mobilen min fra pappa. Han ville bare fortelle meg at han var glad i meg og at jeg var elsket. At han tenkte på meg selv om vi ikke er sammen og at han er stolt av meg.
At barn er rikdom og at penger er midler.
Siden jeg fikk vite at det var begått flere terrorhandlinger på Sri Lanka i går har jeg vært klistret til nyhetene. Jeg har lest Facebookstatuser skrevet av bekjente som har mistet noen, jeg har lest tusenvis av kondolanser og på TV-skjermen foran meg nå er hovednyhetene at “Tre barn i dansk milliardær-familie blant de døde”.
Noe sier meg at det er den siste nyheten der som minte min egen pappa på hvor viktig det er å ta vare på hverandre, si at man er glad i hverandre og kanskje se litt opp fra skjermen og være tilstede. At det finnes viktigere ting i livet enn hvilken bil man kjører, hva bankkontoen viser og hva vi eier.
Siden det ble offentliggjort at det var en av Danmarks rikeste menn som hadde mistet tre av sine fire barn har det vært et enormt fokus på hvor mye penger han er god for, hva han eier og hvem han er.
Men uansett hvor mye penger han er god for, så kan ingenting erstatte det han nå har mistet.
Uansett hva han eier, kan ikke det kompensere for det han har tapt.
Uansett hvem han er, vil ikke det gi han barna sine tilbake.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kommer til å kunne gi klemmer til barna sine.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kommer til å feire at barna deres blir et år eldre.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kan fortelle barna sine at de er elsket, at de er stolte av de og at de betyr noe.
Det er snakk om to foreldre som aldri har vært fattigere.
Disse handlingene er ikke annet enn grusomme og forkastlige. Uansett hvor mye man eier og hvem man er.
Det hender man får seg en påminnelse om hvor viktig det er å leve livet og hvor skjørt det er. Hvor viktig det er å drite i de unødvendige tingene og bry seg om de viktige. Hvor viktig det er å følge drømmene sine, spise god mat, treffe spennende mennesker, elske hardt, gi klemmer til de man er glad i, skape minner og ikke minst være glad i seg selv.
Livet er tross alt nå, og vi vet aldri når noe rammer oss eller noen vi er glad i.
Mine tanker går til alle pårørende og til alle som har mistet noen de er glad i.
290 mennesker
