HEI DERE💛

✗ I dag har jeg en skikkelig podkastdag, og jeg gleder meg sånn til dette podkaståret! Det blir så mange spennende, kule, viktige og bra temaer – For ikke å snakke om gjester. Jeg gleder meg SÅ til å dele alt med dere! I går fikk jeg ja fra en gjest jeg trodde jeg bare kunne drømme om, og det betyr så enormt.

✗ Husker dere at jeg krangla litt med huden min i høst? Jeg testet for første gang i hele mitt liv hudvitaminer etter min lille krise, og til å være den skeptikeren jeg er når det kommer til sånne ting, så er jeg faktisk veldig positivt overrasket! Jeg skal gi det et par uker til, og funker det like bra da, så skal jeg dele hvem, hvordan og hva!

✗ Jeg kjøpte meg ny mobil rett før jul og jeg er fortsatt i sjokk over hvor mye en iPhone koster. Ikke for å prate som bestefar, men jeg husker liksom at man kunne kjøpte en mobil til 399,-.

✗ Jeg er veldig glad i jula og jeg vet at det er tradisjon for mange å ikke pakke ned jula helt enda, men jeg skjønner ikke at man ikke er mett av jula enda. Det er jo ikke sjarmerende, koselig og fint med juletre oppe nå vel?

✗ Har du sett “You” på Netflix? Om ikke så kan du bare glede deg. Vi har sett ferdig sesong to nå, og jeg vil bare ha mer. Det verste er at jeg tar meg selv i å heie på hovedpersonen og at jeg skvetter rundt i leiligheten hver gang vi har sett ferdig en episode. Ikke det at det er skummeltskummelt, men ja… Du må bare se den!

✗ Når ble det egentlig mer innafor å legge ut bilde av rumpa si i kroppspositivismens navn enn når noen gjør det fordi «se, så sykt hot jeg er»? Og! Har du tenkt på hvor rart det er at jenter som legger ut bilde av rumpa si for å heie frem sin egen og andre sine kropper får kommentarer fra 99% av jenter, mens de som legger ut bilder av rumpa si for å være sexy stort sett har kommentarer fra menn? 🤪

✗ Folk som mener at de har mer rett enn andre til å være på treningssenteret kan du få gratis av meg. Hvem tror du at du er a? Er det ikke bare KNALLBRA at folk får rumpa si inn på gymmet for å trene? Jeg tror faktisk at de aller fleste forsøker å gjøre sitt beste, så hold kjeft og tenk på deg sjæl.

✗ Er det bare jeg som har mennesker i livet mitt som jeg egentlig ikke helt hva skjedde med? Venner som jeg egentlig lurer på om jeg har gjort noe galt mot fordi de på en måte ikke er synlig i livet mitt lenger, og når jeg tar kontakt så føler jeg meg som verdens dummeste? Hmm… En ting er hvert fall sikkert: Det kan godt hende at jeg har rett i at de har sluttet å like meg eller at de syntes jeg er teit, men jeg har ikke gjort noen verdens ting og jeg er jo bare meg sjæl. Ja, og da kan det kanskje bare være det samme? Et litt forsinket nyttårsforsett kan kanskje være å legge sånne ting, tanker og følelser på hylla?

✗ Jeg har fått besøk av en ny visdomstann. Jeg har spilt på lag med de som foreløpig har kommet, men nå sitter jeg bare og venter på at den som murrer nedi tannkjøttet skal angripe og at jeg må gå til kamp mot den. Jeg krysser tærne, fingrene og tunga for at den ikke har tenkt til å plage meg mer enn den må…

✗ Nå skal jeg komme meg opp i hallen for å se kampen til C, selv om det var ganske digg å sitte i sofaen akkurat nå. De spiller mot Stavanger Oilers idag, så det er bare å sæla på og gi gass👊

Vi snakkes, klem fra meg!

 

God morgen! Jeg håper at du har det fint og at helgen har vært bra hittil 💛

Brått så hadde det plutselig gått en liten stund siden sist jeg svarte på ukens spørsmål og svar, og det føles faktisk overraskende digg å ligge her og svare på spørsmål igjen, hilsen hun som stort sett sverger til rutiner. Nå har det jo tross alt vært en rutine å svare på spørsmål og svar stort sett hver søndag morgen i snart et år!

Hvordan har du det?

Jeg har det bra! Nå er liksom batteriene ladet, jeg begynner å bli rastløs og jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig klar til å ta fatt i livet igjen. Det begynte jo som smått denne uken her, men det er først i morgen det virkelig braker løst. Det er skikkelig digg å føle på at jeg er klar igjen, for det betyr jo at hverdagen ikke er så verst og at jeg fyller livet mitt med noe jeg faktisk liker, og den følelsen tar jeg ikke forgitt.

Hva fikk du i julegave av C?

Han tok meg meg ut på middag før jul, også var jeg så heldig å få et gavekort i favorittbutikken min – Og det falt SÅÅÅÅ i smak!

Tjener faktisk bloggere 100 000 kroner i måneden? 

Nei, det er ikke sånn at man automatisk tjener 100 000,- i måneden fordi man oppretter seg en blogg og blir en såkalt blogger – Eller influenser. De færreste gjør selvfølgelig ikke det, men det er flere som gjør det og som også tjener enda mer. Det er sikkert greit å huske på at en del som av en eller annen grunn snakker høyt om lønna si ikke forteller hva de faktisk tjener/tar ut i lønn, men hva firma deres fakturerer. Det er en stor forskjell🤗

Hva ga du til C i julegave?

Han fikk en lommebok, en lue, et bilde av oss (hehe, like mye til meg) og et brett med Nocco! Han ble så glad, og det var så stas!

Hvorfor tekster du alltid videoene dine på Instagram?

Fordi jeg syntes det er kjipt å for eksempel utestenge de som er hørselshemmede. Ja, og fordi det ikke er alle som ser med lyd.

Hva er ditt største nyttårsforsett i år?

Det er å ta enda bedre vare på meg selv. Jeg vil gjøre ting som er bra for meg! Om det er å komme meg på treningssenteret hver eneste dag, å sove 8 timer hver natt, å spise nok mat, lese en bok eller dra på kino en gang i måneden kommer helt an på, men jeg vil bli flinkere til å ta vare på meg selv. Å ta uke for uke, ikke gape for stort og tilpasse meg best mulig ut i fra hvilken situasjon jeg er i – Og ut ifra det ta best vare på meg selv.

Hva er din favorittrett?

Aaaahhhh… Går det an å velge? Det kommer helt an på dagen! Jeg elsker kyllingfilet eller stek, med steke poteter/pommesfriter, stekte grønnsaker og fløtesaus, pizza, taco og burger. Og pasta. HAHA!

Kildesorterer du?

Så klart! Men det er faktisk skikkelig dårlig plass til det i leiligheten vi bor i nå, så det er vanskelig – Men vi gjør så klart vårt beste. Jeg gleder meg til vi får leiligheten vår for da skal jeg ha alle de forskjellige søppelbøttene man trenger, de forskjellige posene og ha livets system. Det er liksom kjipt å sortere søpla etter at man har hatt besøk sånn som nå😂

Hva er det dyreste du eier?

Det er muligens et kjipt svar, men det er leiligheten vi holder på å bygge. Bilen min er på 2.plass. Men det er langt i fra det mest dyrebare jeg har!

Hva er din go to-økt på trening?

Om det i seg selv er en kamp å komme meg over dørstokkmila så pleier jeg å ta på meg joggeskoa, sette i øreproppene og komme meg ut på en gåtur. Så fort jeg har kommet meg ut så er det stort sett ganske så ålreit, og om det blir en halvtime, time eller to, så er det mye bedre enn om jeg ikke hadde kommet meg ut i det hele tatt! Om jeg er tom for inspirasjon eller ikke veit helt hva jeg verken vil eller har lyst til, så havner jeg stort sett på mølla. Enten så kjører jeg intervaller, går til svetta spruter eller løper så langt som føles rett den dagen!

Takker du ja til alle samarbeid du får?

Nei, langt ifra! Jeg takker mer nei enn ja, og jeg samarbeider alltid med produkter/bedrifter som jeg har kjennskap til, som jeg bruker og som jeg med hånden på hjertet liker/bruker. Om ikke jeg liker det – Hvordan i alle dager skal jeg få dere til å like det da?! Jeg syntes det er SÅ kult at så mange bra, dyktige og kule bedrifter har hatt lyst til å samarbeide med meg i 2019 – Og i året som kommer.

Nå skal jeg skrolle meg gjennom Instagram før jeg skal ta fatt på dagen. Jeg veit ikke helt hva planen er i dag, men jeg vet at livet drar i gang for fullt fra og med i morgen – Så dagen skal brukes godt!

Vi snakkes senere, du er bra.

Det hender man får seg en skikkelig påminnelse. En påminnelse om hva som betyr noe. En påminnelse om hva som er viktig. En påminnelse om hvor skjørt livet er.

En påminnelse som gjør at man forstår hvor teit det er å klage over at det blir mørkt tidlig (i år også gitt), at man er litt sliten etter å ha tilbragt jula sammen med familien sin eller at man har gått opp tre kilo på grunn av all julekosen.

1. juledag fikk vi alle den påminnelsen da Ari Behn valgte å forlate livet. I dag fikk vi den igjen da hans eldste datter talte for en hel nasjon. Når hun ga pårørende et ansikt. Når hun tryglet alle som syntes livet er vanskelig på ordentlig om å søke hjelp. Ikke sånn stakkars meg som må på jobb-vanskelig, men sånn jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette-vanskelig.

I dag ringte jeg til en person som betyr mye for meg, men som jeg ikke har snakket med på lenge. Litt fordi jeg har syntes at det har vært litt vanskelig, men også fordi jeg har skyldt på at jeg ikke har hatt tid.

I dag tok jeg opp telefonen og tok den samtalen fordi Ari Behn sin bortgang har mint meg på det og fordi Maud Angelica minte meg på hvor viktig det er å elske mens man fortsatt er her.

Altfor ofte glemmer vi nemlig det. Akkurat som med Ari. To dager før han gikk bort lo jeg av et bilde på Facebook der han ble gjort til narr, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som gjorde det.

Jeg skulle ønske flere fortalte han hvor fantastisk han var, at han kunne føle den kjærlighet han får nå og at han kunne se hvor mye han har betydd. Hvilken forskjell han har gjort. Før han ikke orket mer.

Så la oss alle huske på det. Jeg er sikker på at mange av dere som leser har satt dere nyttårsforsetter om å bli enda litt flinkere til å spise sunt, enda litt flinkere til å trene og enda litt flinkere til å være perfekt.

Men la oss salle bli litt flinkere til å strekke ut en arm, la oss alle bli litt flinkere til å gi et smil og la oss alle bli litt flinkere til å åpne opp. La oss slutte å tro at vi er til bry, la oss slutte å komme med dårlige unnskyldninger om at vi ikke har tid og la oss slutte å tro at det helt sikkert går bra.

Ikke la Ari Behn sin bortgang være forgitt. La oss lære noe, la oss ta til oss all kjærligheten og la oss se de vi er glade i. Sånn på ordentlig. Før det er for sent. Før det ikke lenger betyr noe.

La oss drite i å snakke dritt om treneren på laget til sønnen, la oss la være å kommentere hun på spinningsykkelen på treningssenteret som ser litt rar ut og la oss la være å være kjipe.

La oss alle huske at det er gratis å være ålreit og at vi kan være der. Du kan være der.

Hvil i fred, hvil i stolhet.

– Om du behøver noen å prate med: 116 123 – 

Nytt år, nye muligheter og velkommen hjem!

Velkommen hjem til jobb, en altfor full skittentøyskurv, en leilighet som burde vært vasket for lengst og et tomt kjøleskap.

Vi ramlet inn her hjemme tidligere i dag etter noen fine, innholdsrike og nødvendige dager sammen med noen av våre aller bestevenner i Jönköping. C fikk streng beskjed om å vrenge alle sokkene sine riktig vei (er det så vanskelig?), før han måtte ture avgårde på trening. Selv slapp jeg alt jeg hadde i hendene, satte i øreproppene, tok på meg joggeskoa og kom meg over dørstokkmila.

Litt fordi jeg ville flukte fra kaoset her hjemme, litt fordi jeg trengte en update med mamsen på telefon og litt fordi et av nyttårsforsettene mine er å være flink til å lufte kroppen og være i fysisk aktivitet så langt det lar seg gjøre. Ikke noe hokus pokus, men et nødvendig tupp bak – På dager som idag.

Julen var plutselig over like fort som den kom, og om jeg skal være helt ærlig så føles det faktisk ganske bra. Jeg er litt lei meg for at jula er over, samtidig så er jeg veldig klar for rutiner, hverdag og en litt mer normal døgnrytme igjen. Jeg tror ikke jeg har lagt meg til noe som i det hele tatt kan likne på normal tid de siste ukene, og det gjør jo at sola omtrent har rukket å stå opp, for også gå ned igjen før jeg har rukket å reagere.

Se så fresh jeg var på nyttårsaften forresten! Må innrømme at kjolen røyk 23.40, for da tok jeg på meg en digg bukse og en ullgenser i steder for. Kan også meddele at jeg ikke er like fresh i skrivende stund:

Jeg og den nye kvisa mi er i KRIG om dagen, og jeg har konkludert med at den bare får være der til den ikke gidder å plage meg mer. Forhåpentligvis forsvinner den fort som fy.

Jeg er i et litt rart modus om dagen. Nytt år og blanke ark gir meg liksom alltid litt hetta. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men jeg går noen runder med meg selv, vet at det går seg til og at kontrollfreaken i meg ikke liker forandringer. Et nytt år betyr forandringer, og det gir meg litt panikk. Panikk over å ikke vite hva som skjer og hva jeg burde gjøre. Jeg prøver å minne meg selv at jeg ikke må begynne på nytt, men at jeg kan fortsette der jeg slapp. For det var ganske så bra.

En ting er hvert fall sikkert, og det er at det hvert fall ikke er noe poeng i å sutre eller henge med hodet. Opp om morgenen, grip dagen og kick ass. Og velkommen kjære hverdag: Jeg har faktisk savnet deg.

Nå skal jeg fortsette å ta tak i livet, før vi skal fylle opp kjøleskapet igjen når C er ferdig på trening. Jeg har glemt hva man spiser til middag på en vanlig torsdag (trodde det var mandag i dag), så jeg håper inspirasjonen blir kastet over meg i det vi trasker inn på butikken om et par timer.

Jeg håper du har det fint, at 2020 foreløpig har behandlet deg ålreit og at du trives. Vi snakkes igjen i morgen❤️

Og du? Ingen av oss blir perfekte over natta, så om du har feilet eller bomma litt med det du hadde tenkt til i år, så er det helt greit – Og vanlig. Ikke gi opp selv om det går trått eller du føler at du på dag 2. har driti deg ut. Jeg driter meg ut hele tiden og perfekt er faktisk drit kjedelig. Heldigvis har vi hele livet på oss til å drite oss ut, lære og være den beste utgaven av oss sjæl. Ja, og den ekke perfekt. Det klarer hvert fall ikke jeg å være😂

Nytt år og nye muligheter.

Jeg er neppe den eneste som har satt meg noen nyttårsforsetter. Mange har antakeligvis satt seg mål om å trene hver eneste dag, å gå ned de kiloene man ikke klarte i fjor og om å begynne på diett.

Rundt oss bugner det av artikler, tips og triks til hvordan vi kan bli bedre utgaver av oss selv, hvordan vi kan bli i toppform og hvordan vi kan slanke oss. Det er vanskelig å vite hva som er rett, hva som er lurt og det er kanskje av og til vanskelig å huske og bruke fornuften. Spesielt når det som egentlig betyr noe, er å prestere.

I januar er tema trening i podkasten min, og jeg skal snakke med mennesker jeg blir inspirert av, mennesker som er eksperter innenfor det de driver med og mennesker som har mye bra å komme med.

Vi blir ofte fristet med enkle løsninger, piller og mirakelkurer som skal hjelpe oss å nå målet vårt, og i dagens episode skal jeg snakke med de som hver eneste dag jobber med forebygging av det jeg kaller enkle løsninger, og det de kaller doping.

I dag er nemlig Maha og Morten fra Antidoping Norge på besøk.

For hvor mange doper seg egentlig? Hva gjør det egentlig med deg? Hvilke konsekvenser kan det ha?

Morten, fra Antidoping Norge har selv vært en av de som har brukt. En av de som har sittet i fengsel etter å ha mistet besinnelsen.  Som virkelig har kjent det på kroppen. På grunn av doping.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

2019 har vært opp, ned og litt til siden. Jeg har lært mye, jeg har opplevd mer enn jeg kunne drømme om, jeg har utviklet meg, jeg har forstått og jeg har driti meg ut. Ja, faktisk flere ganger. Jeg har grini mye og jeg har ledd, enda mer.

Jeg er takknemlig, jeg er stolt og jeg er rørt. Jeg er takknemlig for alt jeg har lært, alle mennesker jeg har fått vokse sammen med, lære av og ikke minst lært og kjenne. Jeg er stolt over alt jeg har fått til, alle mål jeg har nådd og hvem jeg har blitt.

Jeg er rørt over hvor mange fine mennesker det er som heier på meg, som vil andre godt og som gjør sitt ytterste for andre.

Egentlig kjenner jeg bare på en eneste stor takknemlighet. TAKK for at jeg får lov til å drive med det jeg gjør, TAKK til alle som lærer meg noe hver eneste dag, TAKK til alle som får meg til å le, TAKK til alle som ser meg og TAKK til alle som står meg nære.

… Takk til du som støtter meg!

… Takk til du som deler dine innerste tanker og følelser!

… Takk til du som stiller spørsmål og som kommer med gode ideer!

… Takk til du som har troa på meg og som forteller meg det!

… Takk til du som kommer bort og gir meg en klem. Det hender faktisk at jeg trenger den.

… Takk til du som sprer glede, gir komplimenter og sier fine ting til meg og i mine kanaler.

… Takk til du som er på laget mitt og som en en del av gjengen min.

Jeg setter så stor pris på dere alle og enhver, og vit at jeg ser dere, lytter til dere og bryr meg – Enormt. Tusen takk for at dere er så bra og for at dere gidder å følge meg gjennom tykt og tynt. Tusen takk for at dere er med på å mene, dele og gjøre verden til et litt bedre sted!

Tusen, tusen takk fra en veldig takknemlig Martine! Jeg gleder meg enormt til 2020 og til å ha med dere som heier, leser og følger på laget. Nå skal jeg logge av for kvelden, nyte, puste med magen og la alle inntrykkene synke inn.

Ja, og kanskje felle en tåre når klokken slår tolv… Jeg har en tendens til det. Jeg håper du har det fint der du er, og husk at du ikke er aleine. Det er du aldri, for jeg tenker på deg og bryr meg, med hånda på hjertet.

Godt nyttår 🖤✨

STOR KLEM FRA MEG!

På en side så føles det ut som at jeg har vært en del av 2020 lenge på grunn av jobben min, fordi 2020 har vært snakket om og planlagt i månedsvis.

På en annen side så føles det ut som at 2019 nettopp har startet og at jeg liksom ikke var helt klar. Jeg føler liksom at jeg ikke har rukket alt jeg hadde tenkt til og at jeg har løpt litt etter. Men, det er vel kanskje sånn det bare er.

Da jeg fikk et innfall om å rydde i sminkepungen min i går kom jeg på at det kanskje kunne være kult å lage et innlegg om produkter eller ting som har gjort 2019 litt diggere, enklere og freshere?

Her kommer det derfor noen ting og produkter som kan ta en liten del av æren for at 2019 har blitt som det har blitt😂 Hvert fall materialistisk…

OG! Om det faller i smak kan det kanskje bli fast på slutten av hver måned? Dere bestemmer!

Disse har jeg tipset om mange ganger og jeg har ikke tenkt til å slutte. Om du ønsker deg livets glød i ansiktet, så går du for disse! Bland de inn i foundationen din, legg den over som en highlighter eller bruk den ene og alene en sommerdag der sola allerede har gjort sin del av jobben. Du finner de HER!

Jeg elsker-elsker-elsker denne buksa. Jeg har brukt den til omtrent alt i hele år! Flytting, reiser, hjemme og på jobb. Til og med på byen. Om du er langben som meg kan du klikke HER om du ikke er det kan du klikke HER.

Takk til Ida som introduserte meg for denne. Eller, kanskje ikke – For jeg har DILLA! Gi meg taco, men jeg trenger bare nachos og denne😂

DISSE SOLBRILLENE ER SÅ FETE! Jeg har et par svindyre solbriller som har blitt liggende mye mer enn de burde, fordi disse er enda kulere, mer praktiske og digge! Du finner de HER og jeg gleder meg allerede til å bruke de når solen titter frem igjen.

Om du leter etter en tights som sitter bra og som er høy i livet… Vær så god: HER. Du vil ikke angre! Jeg bruker den like mye til hverdags som på trening, haha.

Jeg tror nesten jeg har denne liggende i alle jakkene jeg eier, i bilen, på badet, i gangen og i veskene jeg bruker, kun for å være på den sikre siden. Jeg ELSKER den. Du finner den HER.

Jeg har veldig tykt hår og jeg har aldri før klart å gre gjennom håret mitt når det for eksempel er nyvasket og vått, vel, ikke før jeg testet denne. Nå bruker jeg kun denne hårbørsten og jeg har ingen planer om å bytte med det første. Du finner den HER.

Med en gang jeg får denne i fleisen, så føler jeg meg automatisk MYE freshere. Jeg sprayer den i fjeset før jeg legger meg, og våkner opp brun og fresh! Du finner den blant annet hos Vita.

Nå skal jeg hive meg i dusjen, for jeg har vært på trening og har en lei tendens til å bli sittende svett og grusom i timesvis etter at jeg har trent. Nope, ikke i dag og ikke i 2020!

Vi snakkes i kveld – Om jeg tør. Jeg har nemlig lyst til å fortelle dere noe, men det sitter liksom litt langt inne. Men, jeg tror og håper at jeg tør.

SNAKKES 🖤

Wiiiips, så logget jeg meg inn her igjen og det kribler i fingrene! Jeg har så mye på hjertet, magen er stappings og hodet trenger litt mer innputt en yatzy, julefilmer og hvordanskaljegåpnedennesjokkisen-tenking.

Har dere det bra? Det håper jeg hvert fall av hele mitt hjerte ❤️ Jeg håper dere er glade, mette i magen og tilfreds. Jeg håper også at dere har fått ladet batteriene hvert fall litt og at dere har kost dere, enten alene, med familiene deres eller med det dere har holdt på med. Og, takk til alle dere som har jobbet i jula og som skal jobbe de neste dagene også! Det er jaggu fint at noen av dere har holdt det gående, passet på oss andre og sørget for at vi er i trygge hender.

Og all respekt til dere som har tatt i mot den ene kunden etter den andre som skal bytte årets julegaver. Jeg ble svett på ryggen på deres vegne da jeg gikk gjennom Sandvika Storsenter i går, haha!

Jeg skrøt jo at jeg skulle logge av mye mer enn det jeg har gjort i jula, men jeg har liksom ikke hatt et så stort behov for å logge helt av. Jeg har hatt lyst til å dele litt av dagene mine på Instagram, poste litt bilder her og der og det har jaggu ikke vært langt ifra at jeg har tittet innom her for å sjekke ståa heller.

Det er vel et godt tegn, sånn egentlig. Det betyr vel at jeg holder på meg noe jeg liker og at jeg har det bra, og at jeg er klar for å ta fatt på 2020 med et brak!

Den siste uken har jeg spist julemat, hengt med familien min, eller vår, både min og C sin. Jeg har gått turer, sett filmer, spist enda litt mer mat, mye sjokkis, bakt kake, vært på hockeykamp og surra rundt. Etter torsdagens podkastepisode så vi filmen “Hva vil folk si”. Jeg har bare en ting å si og det er at du burde høre den episoden og se den filmen. Jeg er enda litt stum og sjokkert. Kanskje mest fordi alt Sanna fortalte gikk igjen, og fordi det ble så virkelig når jeg så det på film også.

I dag har jeg holdt på med å få orden på dette kaoset:

Det er mange som deler bilder fra når de skal hjem til jul, men det er få som deler bilder når de kommer hjem fra jul. Her blir det hvert fall seende ut sånn her, haha!

Jeg har også sovet lenge, fått rumpa mi inn på treningssenteret igjen, ordnet i kaoset her hjemme og jobbet litt idag. I kveld står det taco med Ida og Marcus på planen. Jeg har så lyst på taco, og det er vel et tegn på at jeg har spist nok julemat for i år😂

Vi snakkes for fullt i morgen, og det gleder jeg meg til. Klem fra meg!

Hvordan det er det å komme fra to ulike kulturer? Hvordan er et å føle at man står midt mellom alt? Hvordan er det å føle at man verken er det ene eller det andre? Hvordan er det egentlig når man ikke feirer jul, men når alt rundt deg handler om jula?

Sanna er 31 år gammel og hun har hele livet slitt med å finne sin plass. Da hun var yngre syntes hun det var vanskelig å vite hvem hun var, for hun var verken norsk nok og hun var ikke pakistansk nok. Hun ble kategorisert som norsk-pakistaner, men sliter enda med å føle seg som enten eller.

Hun har alltid prøvd å integrere seg så godt som mulig. Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine, noe som ikke er uvanlig blant pakistanere, men i Norge blir det liksom sett litt ned på. Vennene hennes mener at hun ikke er integrert nok ettersom hun fortsatt bor hjemme på grunn av den pakistanske kulturen. For om hun flytter ut før ekteskap, mener det pakistanske samfunnet at hun er for integrert i det norske.

Når hun treffer nye mennesker stiller de henne alltid spørsmål om hvor hun er fra. Om hun svarer Stavanger, så får hun ofte spørsmålet enda en gang. Ja, hvor hun egentlig er fra.

Sanna har ikke noe forhold til jula, og hun feiret aldri jul som barn. Jeg lurer på hvordan det er når alt rundt deg handler om jul, gaver, julemiddager, julebord, jul, jul, og enda litt mer jul, når du selv ikke feirer.

Sanna forteller om det, om arrangert ekteskap og om forskjeller som gjør meg ganske stum, engasjert og faktisk ganske sint.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

2019 har vært fantastisk, tøft, morsomt, lærerikt og givende.

Jeg har vokst enormt, jeg har lært masse og jeg har truffet fantastiske mennesker. Jeg har lært å se min egen verdi, jeg har blitt flinkere til å forstå at ikke alle kan digge meg og jeg har lært at ting aldri blir helt som man ser for seg – Men at det kan bli bra for det.

Jeg har fått reist, jeg har ledd, masse, jeg har grini, masse, jeg har tatt større sjangser, jeg har bomma og jeg har fått det til.

Jeg har jobbet med mange kule prosjekter, jeg har lansert min egen podkast som går over ALL forventing, jeg har vært nominert til Jenteprisen for tredje året på rad, jeg har lagd TV, jeg har produsert innhold flere ganger om dagen, jeg har jobbet med spennende samarbeidspartnere og bedrifter, jeg har laget viktige kampanjer og jeg har forberedt en del som jeg enda ikke kan prate høyt om. Ja, og en haug av andre dødsfete ting.

Dette året har jeg jobbet mer enn jeg trodde at jeg egentlig var i stand til, det har vært mange sene netter, mye frustrasjon, mye jubel og ja, mamma og pappa da… De har fått kjørt seg med diskusjoner om jobb, store valg og meg. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har de som sørger for at jeg holder bena godt planta på jorda, at de holder meg i øra og sørger for at jeg husker å spise middag. Ja, det må fortsatt til. 

Jeg er skikkelig takknemlig for at jeg får lov til å drive med det jeg driver med. Jeg er takknemlig ovenfor de som gir meg muligheten, ovenfor alle som følger meg og jeg er stolt av alt jeg får til.

Jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri nå. Ikke helt, for det tror jeg helt ærlig at jeg ikke klarer. Plutselig får jeg er ide, noe jeg bare få ut eller så våkner jeg om natten å bare må dele noe jeg har tenkt på lenge. Det skjer oftere enn dere aner. 

Men, jeg har bestemt meg for å ta noen dager fri fra bloggen. Det blir nok en kortere pause enn jeg forestiller meg, for jeg blir vanskelig å ha med og gjøre hvis jeg ikke får skrevet, produsert og vært kreativ, men litt skal jeg klare. Litt må jeg.

For familien min, de jeg er mest glad i, i hele verden og for meg selv.

Jeg er sliten, jeg har glad, jeg er takknemlig, jeg ler mer enn på lenge og jeg er tom. Fornøyd tror jeg kanskje at det heter.

Jeg er full av motivasjon, ideer og av ting jeg vil gjennomføre, men akkurat nå er hodet litt tomt, kroppen er sliten og jeg tror jeg har et behov for å bare ha noen dager til å bare være Martine. Til å danse på kjøkkenet, spise pepperkaker, se julefilmer, kanskje kline litt og være med de menneskene som gjør meg til den beste utgaven av meg sjæl. Ja, rett og slett lade batteriene igjen.

TAKK til alle som følger meg, som heier, deler og som inspirerer meg hver eneste dag! Dere er kule, inspirerende og helt rå.

Jeg håper dere får en fantastisk jul, at dere som gruer dere veit at jeg tenker på dere (mer enn dere aner), at det skjer noe fint med dere og at dere er klare for å være med på reisen i 2020. Men hallo, vi snakkes før det altså. Så lenge klarer jeg nok ikke å holde fingrene fra fatet altså.

Vi snakkes snart.

STOOOOR juleklem fra meg🎄❤️