La meg gi dere en liten oppdatering:

Nytt år, nye muligheter og velkommen hjem!

Velkommen hjem til jobb, en altfor full skittentøyskurv, en leilighet som burde vært vasket for lengst og et tomt kjøleskap.

Vi ramlet inn her hjemme tidligere i dag etter noen fine, innholdsrike og nødvendige dager sammen med noen av våre aller bestevenner i Jönköping. C fikk streng beskjed om å vrenge alle sokkene sine riktig vei (er det så vanskelig?), før han måtte ture avgårde på trening. Selv slapp jeg alt jeg hadde i hendene, satte i øreproppene, tok på meg joggeskoa og kom meg over dørstokkmila.

Litt fordi jeg ville flukte fra kaoset her hjemme, litt fordi jeg trengte en update med mamsen på telefon og litt fordi et av nyttårsforsettene mine er å være flink til å lufte kroppen og være i fysisk aktivitet så langt det lar seg gjøre. Ikke noe hokus pokus, men et nødvendig tupp bak – På dager som idag.

Julen var plutselig over like fort som den kom, og om jeg skal være helt ærlig så føles det faktisk ganske bra. Jeg er litt lei meg for at jula er over, samtidig så er jeg veldig klar for rutiner, hverdag og en litt mer normal døgnrytme igjen. Jeg tror ikke jeg har lagt meg til noe som i det hele tatt kan likne på normal tid de siste ukene, og det gjør jo at sola omtrent har rukket å stå opp, for også gå ned igjen før jeg har rukket å reagere.

Se så fresh jeg var på nyttårsaften forresten! Må innrømme at kjolen røyk 23.40, for da tok jeg på meg en digg bukse og en ullgenser i steder for. Kan også meddele at jeg ikke er like fresh i skrivende stund:

Jeg og den nye kvisa mi er i KRIG om dagen, og jeg har konkludert med at den bare får være der til den ikke gidder å plage meg mer. Forhåpentligvis forsvinner den fort som fy.

Jeg er i et litt rart modus om dagen. Nytt år og blanke ark gir meg liksom alltid litt hetta. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men jeg går noen runder med meg selv, vet at det går seg til og at kontrollfreaken i meg ikke liker forandringer. Et nytt år betyr forandringer, og det gir meg litt panikk. Panikk over å ikke vite hva som skjer og hva jeg burde gjøre. Jeg prøver å minne meg selv at jeg ikke må begynne på nytt, men at jeg kan fortsette der jeg slapp. For det var ganske så bra.

En ting er hvert fall sikkert, og det er at det hvert fall ikke er noe poeng i å sutre eller henge med hodet. Opp om morgenen, grip dagen og kick ass. Og velkommen kjære hverdag: Jeg har faktisk savnet deg.

Nå skal jeg fortsette å ta tak i livet, før vi skal fylle opp kjøleskapet igjen når C er ferdig på trening. Jeg har glemt hva man spiser til middag på en vanlig torsdag (trodde det var mandag i dag), så jeg håper inspirasjonen blir kastet over meg i det vi trasker inn på butikken om et par timer.

Jeg håper du har det fint, at 2020 foreløpig har behandlet deg ålreit og at du trives. Vi snakkes igjen i morgen❤️

Og du? Ingen av oss blir perfekte over natta, så om du har feilet eller bomma litt med det du hadde tenkt til i år, så er det helt greit – Og vanlig. Ikke gi opp selv om det går trått eller du føler at du på dag 2. har driti deg ut. Jeg driter meg ut hele tiden og perfekt er faktisk drit kjedelig. Heldigvis har vi hele livet på oss til å drite oss ut, lære og være den beste utgaven av oss sjæl. Ja, og den ekke perfekt. Det klarer hvert fall ikke jeg å være😂