Det hender man får seg en skikkelig påminnelse. En påminnelse om hva som betyr noe. En påminnelse om hva som er viktig. En påminnelse om hvor skjørt livet er.
En påminnelse som gjør at man forstår hvor teit det er å klage over at det blir mørkt tidlig (i år også gitt), at man er litt sliten etter å ha tilbragt jula sammen med familien sin eller at man har gått opp tre kilo på grunn av all julekosen.
1. juledag fikk vi alle den påminnelsen da Ari Behn valgte å forlate livet. I dag fikk vi den igjen da hans eldste datter talte for en hel nasjon. Når hun ga pårørende et ansikt. Når hun tryglet alle som syntes livet er vanskelig på ordentlig om å søke hjelp. Ikke sånn stakkars meg som må på jobb-vanskelig, men sånn jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette-vanskelig.
I dag ringte jeg til en person som betyr mye for meg, men som jeg ikke har snakket med på lenge. Litt fordi jeg har syntes at det har vært litt vanskelig, men også fordi jeg har skyldt på at jeg ikke har hatt tid.
I dag tok jeg opp telefonen og tok den samtalen fordi Ari Behn sin bortgang har mint meg på det og fordi Maud Angelica minte meg på hvor viktig det er å elske mens man fortsatt er her.
Altfor ofte glemmer vi nemlig det. Akkurat som med Ari. To dager før han gikk bort lo jeg av et bilde på Facebook der han ble gjort til narr, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som gjorde det.
Jeg skulle ønske flere fortalte han hvor fantastisk han var, at han kunne føle den kjærlighet han får nå og at han kunne se hvor mye han har betydd. Hvilken forskjell han har gjort. Før han ikke orket mer.
Så la oss alle huske på det. Jeg er sikker på at mange av dere som leser har satt dere nyttårsforsetter om å bli enda litt flinkere til å spise sunt, enda litt flinkere til å trene og enda litt flinkere til å være perfekt.
Men la oss salle bli litt flinkere til å strekke ut en arm, la oss alle bli litt flinkere til å gi et smil og la oss alle bli litt flinkere til å åpne opp. La oss slutte å tro at vi er til bry, la oss slutte å komme med dårlige unnskyldninger om at vi ikke har tid og la oss slutte å tro at det helt sikkert går bra.
Ikke la Ari Behn sin bortgang være forgitt. La oss lære noe, la oss ta til oss all kjærligheten og la oss se de vi er glade i. Sånn på ordentlig. Før det er for sent. Før det ikke lenger betyr noe.
La oss drite i å snakke dritt om treneren på laget til sønnen, la oss la være å kommentere hun på spinningsykkelen på treningssenteret som ser litt rar ut og la oss la være å være kjipe.
La oss alle huske at det er gratis å være ålreit og at vi kan være der. Du kan være der.
Hvil i fred, hvil i stolhet.
– Om du behøver noen å prate med: 116 123 –
💗💗 Sterkt og flott og sant, la oss slå ring om hverandre, hold ut hold sammen, ikke gi opp, tenk opp når du er nede, det går bra til sist, du er den vakreste som fins og den beste deg i verden… 💗
<3