Her om dagen satt jeg i sofaen sammen med C. Han satt og skrollet på fjernkontrollen, og sa at det hadde kommet en ny serie på NRK. Jeg svarte automatisk at “den må vi jo se”, men når han fortalte meg at det handlet om et rånermiljø og at den visstnok var litt Skam-aktig  så var jeg ikke like entusiastisk.

Han begynte å se den uten meg, og jeg spurte flere ganger om jeg gikk glipp av noe. I starten sa han nei, men etterhvert sa han at jeg absolutt burde se den. Jeg trodde han tullet med meg når han sa at han nesten fikk kjærlighetssorg på nytt når han så den, og at han kjente seg så sjukt igjen i GT (hovedpersonen).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg begynte å se den på torsdag, og jeg så den ferdig på torsdag. Det var som om det beskrev den relasjonen vi hadde for 1,5 år siden. Jeg grein, lo, grein enda litt til og ble rett og slett helt knust. C hadde jo helt rett, for det var som å se følelsene som var mellom oss da! Det var så rått og brutalt å se med egne øyne hvordan GT faktisk hadde det. For ja, det var jo liksom sånn C hadde det og sånn jeg var mot han.

Gurimalla. Jeg vil ikke røpe for mye, men se den! Den var, med muligens litt følsomme øyne, helt fantastisk. Jeg fikk liksom lyst til å være to år yngre, bo i Bø, ha en Volvo, være en del av rånemiljøet og forelske meg i GT.

01.17 natt til fredag satt jeg og hulket meg ihjel, og jeg hulket enda mer når mannen i mitt liv kom tuslende ut fra soverommet for å trøste meg, fordi han hørte at jeg gråt. Rådebank ligger på NRK, og både tar opp og viser vanvittig mye bra om du spør meg ❤️ Ja, personlig kunne jeg faktisk relatere meg mer til den enn til Skam, og det sier vel sitt!

I dag håper jeg ikke at det blir noe grining, hehe! Jeg håper lørdagen din blir fin, vi skal ta igjen vaffeldagen som var tidligere i uken idag, men først skal jeg trimme litt.

Vi snakkes senere, klem fra meg!

Er det en ting jeg er skikkelig dårlig på, så er det å ta en dag av gangen. Å ikke vite. Å ikke ha kontroll.

Ja, kontroll er jo ikke akkurat stikkordet om dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kjenner at kontrollfreak som jeg er, så sliter jeg i disse dager. Det er slitsomt å ikke vite hva som skjer, å ikke kunne planlegge og å ikke ha kontroll over situasjonen. Jeg har liksom null problem med å være spontan, så lenge det er jeg som bestemmer at jeg har lyst til å være det… Ikke sånn som nå.

For akkurat nå har jeg ikke peiling på noe som helst, og hvis jeg skal være helt ærlig så føles det ut som at livet står litt på vent. Ja, og da er det ekstra skremmende at dagene bare fortsetter å gå.

Her om dagen gikk jeg rett i klikkings på C fordi han ikke kunne fortelle meg når han hadde tenkt til å trene i morgen. Jeg skammer meg nesten når jeg skriver det, og du lurer antakeligvis på hva grunnen var? Jo, den er at jeg klamrer meg fast til alt jeg kan av tider som er om dagen. Jeg må liksom planlegge. Jeg må ha oversikt. Jeg må ha kontroll på hvert fall noe. Det er kanskje tullete, jeg veit det, men nå har det seg sånn at det er sånn jeg er. Noe sier meg at jeg ikke er den eneste heller!

En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg savner hverdagen. Jeg savner en stappfull kalender, jeg savner å fly rundt, hit og dit og jeg savner å ha noe og forholde meg til. Enten et møte, en avtale eller en hockeykamp. Noe konkret.

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å holde tunga rett i munn, å la søndag være søndag, å opprettholde rutiner og å ikke få panikk. For ja, det hender at panikken banker på. Flere ganger i løpet av dagen faktisk.

Og det mest irriterende? Det er at jeg merker at jeg blir litt surere. Litt kjipere. Litt mer gretten. Og hallo! Jeg vil da ikke være verken sur, kjip eller gretten. Men så tar jeg meg selv i å være det, fordi jeg er frustrert og stressa.

Tell til ti, tell til ti.

BLÆÆÆÆÆH. Det er egentlig en kort og enkel beskrivelse på hva jeg føler om dagen. Også prøver jeg å holde tunga rett i munnen, ikke grave meg ned og holde fast i det jeg kan. Og det er jo egentlig meg sjæl, og hu kan jeg ikke finne på å miste hvert fall.

Jeg håper onsdagen din er alt annet enn blæææh, og om ikke, så er det greit å ha det litt sånn om dagen. Det er flere av oss.

Men! Prøv å ikke bare ha det sånn da, det tror jeg er viktig ❤️

Hei og goood tirsdag 💕

✗ Takk for all respons på gårsdagens innlegg. Jeg skrev innlegget på mobilen rett før leggetid på søndagkveld og postet det her inne i går. Takk til alle som har engasjert seg, lest og delt. La oss håpe at det hvert fall har gjort at en idiot til har skjønt alvoret.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

✗ Jeg håper at jeg aldri blir en som kommenterer skrivefeil hos andre. Man skjønner vel hva det står, og da er det vel samme for deg vel? 😂

✗ Vi er to stykker som stamper relativt mye her hjemme om dagen og jeg vil bare dele min beundring til alle de som er en familie på hvert fall det dobbelte av oss, som har kids og hele pakka og som klarer å holde kåken shinet. Wow, sier bare jeg.

✗ Det må være greit å fjase litt om useriøse ting som Paradise Hotel og Ex On The Beach om dagen. Jeg trenger hvert fall litt fjas, uviktige nyheter og mennesker som ikke tenker lenger enn nesetippen på TV-skjermen. TAKK OG LOV, sier bare jeg! Paradise har derimot vært gørrkjedelig hittil i år, mens Ex er oppe og nikker. Men kommer jeg til å se på Paradise uansett hvor kjedelig det kanskje kommer til å være? Ja, det gjør jeg.

✗ Hjertet mitt gråter for alle de kjæledyrene som blir kjøpt i disse dager, fordi folk liksom har så mye tid til de. Ikke kjøp dyr fordi du kjeder deg😭

✗ Er det innafor å si at jeg er skikkelig lei meg for alt som ikke blir noe av på grunn av koronaviruset? Jeg er drit lei meg for det! Jeg skjønner at det i den store sammenhengen ikke har noen verdens ting å si, men æsj… Jeg syntes det er dødskjipt. Ja, og det får være greit, selv om det finnes kjipere ting akkurat nå.

✗ Jeg drømmer om å en gang gå inn i en, la oss si bilforhandler, i joggisen og kjøpe en dødsfin bil. Hvorfor? Jo, fordi jeg for litt siden trappet opp hos en bilforhandler og fikk, tja, null hjelp😂 Gammer’n ved siden av meg fikk hjelp, og han skulle bare skifte batteri i nøkkelen sin, mens jeg faktisk vurderer å kjøpe ny bil nå. Kjipern, for jeg gadd ikke å vente mer etter å ikke fått så mye som et hei etter et kvarter. Next, please.

✗ Er det ikke veldig rart at noen butikker stenger smågodt salget på grunn av viruset, mens noen fortsetter med det? Jeg bare… Burde det ikke vært samme retningslinjer både her og der? 🤔

✗ Jeg lurer på når de gretne voksne som alltid skriver at influensere er noe forbanna tull med en gang noe har noe med en influenser å gjøre, skal skjønne at influensere har kommet for å bli? At det er bedrifter, gründere og veldig ofte sjukt hardtarbeidende og kule folk? Spør for en venn.

✗ Jeg håper du og dine har det bra. Jeg sender masse kjærlighet herfra til alle dere som har det ekstra vanskelig i disse dager. Jeg veit at det kanskje ikke hjelper, men vit at jeg tenker på dere. Og du? Om du enten vil bli eller trenger en telefonvenn, så kan du sjekke ut telfonvenn.no!

Klem fra meg.

Det gikk først opp for meg nå hvor vanvittige blå ringer jeg har under øynene. Hva skjer a? Det må jo være noe med lyset? Gurimalla. De posene under øynene der er ikke Chanel for å si det sånn. De likner mer på de svarte, kjipe plastsøppelsekkene. Du skjønner sikkert hvilke jeg mener. 

Vent a, jeg må faktisk sjekke om det er så ille:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Okei da. Så ille er det ikke, så lyset får litt av skylda, men jeg trodde fremdeles ikke at de skulle være så tilstedeværende. Uansett, dette innlegget skulle egentlig ikke handle om posene under øynene mine. Det skal nemlig handle om at jeg i en uke nå har subbet rundt i joggiesen, fettete hår, tørre legger og med ketchup (?) på fleecegenseren min.

Da kan jeg jo stille spørsmål om hva som skjedde. Er jeg den eneste som har flytta inn i de styggeste plaggene jeg har den siste uka? Som ikke har hatt så mye som lipgloss på leppene? Som stort sett har hatt håret opp i en dott på hodet?

En ting er hvert fall sikkert, og det er at selvom det er kaos ute i verden – Så trenger faktisk ikke jeg å være kaos. Eller, jeg trenger hvert fall ikke å se ut som kaos. Ærlig talt!

I dag har jeg derfor tatt grep, for når jeg så bildet av meg sjæl fra speilet i går kveld så gikk det opp for meg at dette går ikke lenger. 😂

Disse innetider skal søren ikke gjøre så jeg blir en grå mus, med hår på leggene som kan tvinnes (you do you, men jeg trives best uten) og en hestehale som står av seg selv når jeg tar ut strikken.

Det får være grenser, og jeg har tenkt til å være sammen med mannen i mitt liv når dette er over også, og selv om han tar meg som jeg er så er det jo sikkert hyggelig å huske på hvordan jeg ser ut sånn egentlig. For sånn jeg ser ut nå er ikke meg, sånn egentlig. Det er en forfallen utgave, og den utgaven er herved dusjet bort, nappet bort, barbert bort og spraya bort nå. Snakkes, aldri! Og joggebuksa som har hatt den ene flekken etter den andre er nå vasket, og puttet lengst ned i skuffen igjen.

Jeg veit at det er lett å tenke at det ikke er så nøye i disse dager. Mange av oss tilbringer mye tid hjemme, og det er lett å gi litt beng. Men, for å være helt ærlig så føler jeg meg ikke spesielt bra når jeg har gjort det så lenge som nå.

Det handler ikke om å gjøre det for alle andre, men å gjøre det for oss selv. Enten å ta en lang dusj, skrubbe kroppen, vasket håret nøye, ta på oss noe fint, ta på litt solpudder. Ikke veit jeg, men gjør noe! For når det er litt kaos på innsiden, så hjelper det faktisk litt at det ikke er kaos på utsiden også.

Det er ikke så mye som skal til for å føle seg litt freshere. Så få stumpen opp fra sofaen, gjør noe bra for deg selv og keep shining sier bare jeg: