– Gjesteinnlegg av Glenn –

Jeg skal ikke gjenta meg selv, for i podkastepisoden som heter ’20 år i fengsel’ handlet det først og fremst om mitt liv, mine valg – mine feilvalg, som førte til at jeg havnet i fengsel.

Det jeg ønsker å fokusere på nå og si noe om er samfunnsansvar. Det å gi mennesker en ny sjanse, åpne opp dørene litt, og bidra til at gjengangerstatistikken går ned.

For å sitere Are Høydal, leder av Halden fengsel og tidligere leder av en rekke andre fengsler, på et spørsmål i fra en journalist som lød:
«Hvorfor er det så viktig med innhold i fengslene, mulighet for studier, og det å kunne være rustet til et arbeid etter soning?

Are Høydal svarte: «En innsatt som blir løslatt i fra fengsel kan bli din nabo. Hva ønsker du deg som nabo? En tikkende bombe eller en arbeidstaker, med et trygt hjem og nye, gode venner?

Svaret gir seg selv, alle er enige.

Jeg vet at det er to ting som er viktig ved en løslatelse, og det er å ha en trygg bolig og et arbeid å gå til.

Har du boligen på plass, har du tryggheten og kroppen slipper tak i alle bekymringer som ligger der om dette ikke er på plass, og da kan man fokusere på de andre tingene som er viktig her i livet. Det er først og fremst jobben, og med jobben kommer alt – alt man ikke har hatt på plass tidligere.

Man har nok en gang trygghet i form av lønn. Det skaper mestringsfølelse å kunne se lønnslippen hver måned og kunne se at pengene kommer inn på konto.

Man kjenner at man lever skikkelig fordi man må ha struktur i livet. Man må komme seg i seng til normal tid, slik at man kan stå opp om morgenen og spise en sunn frokost for å ha energi til å komme seg på jobb. For å kunne klare å arbeide arbeidsdagen ut. Det er en herlig følelse. Mange har ikke hatt et arbeid før de kom i fengsel, så dette er det aller viktigste.

Man bygger et nytt nettverk gjennom jobben. Man blir kjent med nye, lovlydige borgere, som tenker annerledes, som vil deg godt og som inviterer deg hjem til seg, med seg ut og som lar deg bli kjent med sine venner. Du har plutselig et nytt og sunt nettverk som består av gode og fornuftige mennesker. Det er nytt for mange!

Det betyr at jeg, og vi som har sittet i fengsel plutselig har en ny plattform, som gir et hav av muligheter. Man oppdager nye verdier gjennom jobb, fra jobbens ansatte og deres venner, mine nye venner. Jeg får brukt kreativiteten min utenfor jobben, jeg får lagd planer med min nye venner om alt i fra ferier til nye jobbmuligheter. Livet er plutselig vært å leve – leve igjen!

Skal dette være mulig så må alle der ute bidra og gi folk en sjanse. For meg så var det 2 Chance AS som var løsningen, og 2 Chance er løsningen for mange av de som har sittet i fengsel.

2 Chance hjelper mennesker med hull i CV’n ut i arbeid og primært tidligere straffedømte. De gjør en fantastisk jobb, men om de skal klare og finne arbeid til flere enn det de gjør i dag så må resten av samfunnet også kjenne sitt ansvar.

Man må gi 2 Chance muligheten til å kunne kartlegge sine kandidater og få presentere dem for dere, bedrifter der ute, som ønsker å gi 2 Chance sine kandidater en sjanse, oss tidligere straffedømte en sjanse.

Det var min vei ut, og inn i et nytt liv. Jeg har sonet nesten 20 år i fengsel og 2 Chance skaffet meg arbeid for mer enn et år siden. Etter seks måneder fikk jeg tilbud om fast arbeid, og nå har jeg vært fast ansatt i ni måneder.

I dag leier jeg egen bolig, jeg har god kontakt med barna mine, en gutt på 25 år og en jente på 14 år, som også bor hos meg 50 %. I helgen malte vi vegger i stua og gangen. Vi satt sammen, bare jenta mi og jeg på kvelden, spiste god mat og så på en god film. Vi hadde kvalitetstid sammen og jeg merket at vi begge trives i hverandres nærvær.

Det smakte også godt å kunne besøke eksen til broren min, å kunne se barna deres vokse opp og bli store. Få oppleve at min datter er sammen med min brors datter. Dette har vært så fjernt for meg i mange år.

Jeg tror familien min føler at det er ok nå, til tross av all dritten jeg har skapt for dem gjennom årene og all egoismen jeg har vært preget av for å kunne drive min kriminelle virksomhet.

Jeg skjønte ikke den gang hva jeg drev med, og jeg måtte bli voksen først for å forstå det. Det ble jeg i fengsel.

2 Chance har gitt meg en mulighet og 2 Chance sine samarbeidspartnere gir oss tidligere straffedømte en mulighet. Dette gjøres ved at de kan leie inn kandidater fra 2 Chance i en prøveperiode slik at de kan se om vi fungerer i jobben. De kan ansette oss kostnadsfritt etter endt prøveperiode om de er fornøyd, og jeg vet at de fleste er fornøyde. Jeg har til og med hørt at noen har ringt 2 Chance og påstått at kandidaten de har fått innleid og senere ansatt har væt den beste ansettelsen de noen gang har gjort.

Jeg tror jeg vet hvorfor. Det er fordi det er utrolig mange kreative mennesker i fengsel, superintelligente og kunnskapsrike, kunnskapen er bare brukt i feil bransje. Det er så mange, med meg, tror jeg, som kunne ha nådd veldig langt her i livet om vi bare hadde skjønt det og brukt dette på andre områder. Jeg tenker ofte, hvor hadde jeg vært i dag om jeg hadde kunne gjort det jeg gjør i dag, i de 20 årene jeg har sonet i fengsel.

I dagens episode av Sykt Ærlig Med Martine skal jeg snakke med Kristian. Da jeg bestemte meg for at jeg ville snakke om mangfold, bestemte jeg meg for at det var viktig for meg å også snakke om mangfold på flere måter. At det var viktig for meg å snakke om mangfold i form av utseende, etnisitet, legning, men også livsvalg. Eller, vi kan jo kanskje kalle det for feilvalg.

Jeg blir ganske stum når det går opp for meg at jeg med stor sannsynlighet har gått forbi Kristian på gata. Jeg husker ikke selvfølgelig ikke han, og han husker hvert fall ikke meg, for det er mye han ikke husker. Kortstokken er langt i fra godt stokket, men kortene hans er allikevel viktige. Om jeg har gått forbi Kristian så er sannsynligheten stor for at jeg har dømt han, at fordommene mine har vært så sterke at jeg kanskje har tenkt noe stygt om han, eller kanskje jeg til og med har vært redd for han.

Men idag sitter han her i studio foran meg, som hvilken som helst annen fin fyr og han forteller om væpnet ran, fengsel, et enormt forbruk av rus, fordommer, muligheter og veivalg. Mye av historien hans er svarte hull, og det er en konsekvens av det livet han har levd. Det livet vi nå skal få høre om.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Klikk HER for å se video, trynet mitt og hva jeg tenker ❤️ Det er både litt skummelt og sårt, men sånn er’e.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forventet meg, og jeg har nok vært litt tøff i trynet når jeg har snakka om det. Eller, jeg har vel bare ikke forholdt meg til det, og når jeg kjenner etter så har det nok vært et aktivt valg. Operasjonen var jo aldri for å bli penere, for å få en nettere nese eller for å bli mer perfekt, og jeg tror det er grunnen til at jeg ikke har klart å forholde meg til at den faktisk er annerledes.

Ja, selv om jeg og nesa mi har krangla mye de siste ti årene, og ironisk nok aldri så mye som de siste ukene.

Da jeg fjernet all bandasjen og teipen fra nesa, satt jeg igjen med noen strips og en haug av sting på innsiden, en hoven nese og et gult og blått ansikt. Og det tok flere døgn før jeg klarte å se meg selv i speilet. Jeg lukket øynene når jeg pusset tenner, om jeg FaceTimet med C hadde jeg ikke på kamera og jeg sørget for å ikke møte meg selv i kamera når jeg åpnet Snapchat. Jeg var bare ikke klar for det liksom. Om jeg skal være helt ærlig så var jeg ganske redd. Redd for hvordan jeg ville se ut, redd for ti nye år med krangling og redd for at jeg plutselig ikke lenger skulle akseptere det trynet jeg møter i speilet hver eneste dag.

Jeg svimte av to ganger, rett før dette bildet ble tatt, og det var første gang etter operasjonen at nesa mi var fri fra bandasje. Mamma var med meg, og jeg ba iherdig om at hun skulle ta et bilde å sende til pappa. Jeg trodde jeg ville se det etter at jeg hadde kommet meg, men jeg har faktisk ikke sett det før jeg lastet det opp nå. Jeg tror liksom jeg har hatt nok å forholde meg til, og at utseende ikke hadde en dritt å si innimellom besvimninger, blåveiser og annet krøll.

Jeg som vanligvis danser i trusa foran speilet hver eneste dag liksom. Plutselig gjorde jeg alt for å unngå å møte mitt eget blikk. Etter fire dager gjorde jeg det, og jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av meg selv og jeg har enda ikke bestemt meg helt for hva jeg føler. På en måte så var det tryggere med bandasjen på, for det første fordi jeg følte at det var noe som beskyttet meg og fordi… Det bare var det.

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg kommer aldri til å poste et før og etterbilde, for jeg er ikke er før og etterbilde. Utseendemessig så var jeg like fin da som nå, nå som da, og det har aldri vært noe feil på utseende til nesa mi. Nå er den bare litt rettere og passende, fordi den har fått hjelp til etter å ha blitt temmelig ødelagt.

Så til alle som lurer på hvordan jeg ser ut… Jeg ser ut som meg, jeg er like blid, litt mer blå og hoven og med en litt friskere nese. Og det er jeg innmari glad for, tross alt ❤️

 

GOD TIRSDAG💛

✗ Det er nesten for godt til å være sant om det har kommet en vaksine vi kan forsyne oss av om ikke så altfor lenge. Klyp meg i armen og røsk meg i balla som jeg ikke har sier jeg. Hurra!

✗ Vi så ferdig Björnstad på HBO på søndag, og jeg satt knapt stille i sofaen. Jeg satt rett opp og ned, fremoverbøyd og engasjert, og det boblet over av følelser. Jeg anbefaler den på det sterkeste, til både store kids, ungdommer og voksne.

✗ Først: Det finnes ekstremt mange folk som er dyktige i jobbene dine, men det finnes jaggu en del folk som kanskje burde funnet på noe annet som gjorde at de klarte å trekke på smilebåndet og servere en liten dæsj service. Hilsen hun som fikser alt i forbindelse med finansiering og overtakelse av leilighet om dagen. VÆR LITT SERVICEINNSTILT A.

✗ Du veit sånne ting du egentlig ikke tror du trenger, men så viser det seg at det er genialt? Okei, man trenger det vel kanskje ikke, men genialt – Det er det faktisk. Jeg kan skrolle meg bort på DENNE siden, og de har så mye gøy og smart! Fotfilen, sminkespeilet, dusjhylla, nei… Det er bare en haug av geniale dingser, som jeg digger, haha!

✗ Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av noen pekekultur. Jeg tror ikke jeg synes så mye om å henge ut folk offentlig og jeg er ikke så fan av en ovenfor og ned-holdning. Når det er sagt, så tror jeg at jeg viker litt fra det når jeg leser om 30 stykker som har hatt fest i helgen, mens vi andre avlyser, sørger og ber til høyere makter om å få feire jul med familiene våre. Altså… Hvem er de som tror at retningslinjene ikke gjelder de? Hvem er de som driter i oss andre? Drit og dra.

✗ Det er mye man må ha når man skal ha en nytt hjem, og det er enda mer man ikke veit at man må ha. Avfallsortering er en av de tingene, og visste du at det fint kan ligge på en pris til 4000,-? Jeg holdt på å dette ut av sofaen da jeg så det.

✗ Siden det ser ut til å bli en del hjemmetrening på de av oss som gidder det fremover, så tenkte jeg at jeg skulle tipse om DENNE siden. De har det man behøver av enkle hjelpemidler, og jeg syntes prisene var veldig innafor. De har en egen kategori som heter hjemmegym!

✗ Du veit i datingprogrammer der det for eksempel er en dame, og ti menn, der hun gjerne skal forelske seg i en av de og leve lykkelig i alle sine dager? Hvordan fungerer det egentlig? Får mennene vite i forkant hvem dama er, sånn i tilfelle de ikke digger hun i det hele tatt? Eller må de bare late som?😂

✗ Jeg. Gleder. Meg. Så. Sykt. Til. Å. Kunne. Trene. Igjen. Jeg har sagt det før, og jeg kommer sikkert til å si det igjen neste gang jeg får meg en påminnelse eller et slag i trynet: Jeg skal aldri sutre over at jeg er så heldig å ha mulighet til og trene igjen, og ha en kropp som tillater meg det.

✗ Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle bruke mobilen enda mer nå som jeg har vært mye sengeliggende og kjip, enn hva jeg gjør til vanlig. Forrige uke hadde jeg faktisk én time mindre i mobiltid hver dag enn hva jeg pleier, og jeg kjenner at akkurat nå så er jeg liksom litt… Forsynt? Jeg vet ikke. Jeg gjør mitt og det jeg skal, men det å surre på langt inn i TikTok, Facebook eller inn i tanta til en jeg gikk på ungdomsskolen sin venninne på Instagram er jeg litt mett på akkurat nå. Hehe, og det er faktisk veldig hyggelig å se en film uten å oppdatere seg på hva folk spiser til middag, hva folk har trent og hvem som drikker vin eller ei.

Jeg håper du har hatt en fin tirsdag hittil, og at resten av uka blir finere enn finest. Klem fra meg!

 

Jeg husker så godt hvordan jeg hadde det for tre år siden. Tre uker tidligere ble det publisert et bilde av meg på appen Jodel, uten klær, da jeg sto og skifta i garderoben på treningssenteret.

Jeg satt og spiste lunsj med familien min, og jeg hadde lagt vekk mobilen. Jeg gikk på do etter at vi hadde spist, med mobilen i hånda og da jeg åpnet den så skjønte jeg at noe var galt. Mobilen min rant over av meldinger fra både kjente og ukjente. Fra hun jeg ikke hadde pratet med siden ungdomsskolen, fra broren til en gammel venninne og fra en fyr som syntes jeg så deilig ut. Fra en som kalte med stygg. Fra en som lo. Fra en som sa at jeg fortjente det.

Jeg ble sittende på badet og måpe. Og så ble redd. Panikk. Hva faen gjør jeg nå. 

Jeg skulle bare visst at det å møte blikket til hun i kassa på butikken, møte hun jeg visste at visste som ikke sa noe og føle at jeg like godt kunne gått naken nedover Karl Johan bare skulle være barnemat i forhold til hva som kom. For drittslengingen, uthengingen og hetsen som kom i ettertid var verre. Anklagende, meningene og hatet. Blikkene. Skriveriene. Meldingene.

Jeg turte ikke å lese mine egne kommentarer, åpne min egen innboks eller å møte ny mennesker. De mente at jeg likte oppmerksomheten, at jeg hadde delt bildet selv for å få det og at jeg fortjente det. At jeg var en drittkjerring, en hore og at jeg var patetisk.

Jeg kommer aldri til å glemme da pappa fortalte at en kollega av han fortalte at han hadde funnet bildet på en pornoside. Bildet av meg, etter en treningsøkt, mens jeg skifta.

Tre år senere så sitter jeg her, mer rusta enn noen gang. Jeg lærte mye av det som skjedde og det som skjedde i ettertid. Jeg lærte at man aldri skal dømme noen man ikke kjenner. Jeg lærte at det alltid finnes to sider av en sak. Jeg lærte at man kommer lengst med å være ålreit. Og jeg tok avstand. Avstand fra drittslenging, avstand fra hets og avstand fra anonyme forumer fulle av sladder, usannheter og mennesker som liker å lese dritt om andre. Jeg sa til og med til enkelte at om de fikk noe ut av å for eksempel være på gossip-sidene på Jodel, så trengte vi ikke å ha noe med hverandre å gjøre.

Jeg anmeldte saken, og etter om og men så ble henlagt på grunn av manglende ressurser. Politiet gjorde ikke noe, jeg fikk ikke gjort noe og Jodel svarte ikke. Jeg satt igjen med en følelse av at man kunne gjøre hva faen man vil på internett, til og med true, hetse og spre nakenbilder.

I går ble det klart at Jodel stenger sladderkanaler, og jeg skal være helt ærlig å si at det føles litt som en seier, selv om det er tre år for sent.

Joda, jeg skjønner at det er kjipt for de som har brukt mye tid der inne, de som ikke skjønner at det har vært en uting, de som mener at de har ytringsfrihet, de som mener at det bare er gøy, de som har har skrevet, hengt seg på og slengt med leppa, de som har funnet glede ved det, de som har hetset og de som har elsket å lese og skrive sladder, sant eller usant om kjente og ukjent fjes. Jeg skjønner at det er kjipt for dem, men de kan jo kanskje ta hintet nå, og kanskje begynne med noe annet som er mer givende enn å lese og skrive anonymt dritt. Begynn å gå tur i skogen, hjelp en eldre nabo eller begynn å jobbe for en frivillig organisasjon. Jeg lover at det gir deg mer. 

Med fare for å trå noen i mitt eget liv på tærne og med fare for å fyre opp de aller hissigste nettrollene: Jeg mener med hånda på hjertet at man ikke kan ha det godt med seg selv om man føler et behov for å lese og skrive dritt om andre. Det må være et eller annet langt der inne, som stikker, og som gjør at man tror at man får det bedre ved å jekke ned andre. Det er nok mange som ville nekta for det jeg sier nå, men da skulle jeg gjerne likt å vite hva det gir deg og hvorfor.

For det er ganske rart med det, men du blir ikke lykkeligere av at andre er ulykkelige, du blir ikke penere av å rakke ned på andre sitt utseende, du blir ikke tynnere av å kommentere andre sine kropper, du blir ikke et bedre menneske av at noen andre driter seg ut og du får det ikke bedre av å skrive dritt om andre.

Det er alltid fare for at det kommer noe nytt, et sted eller er forum der trollene kan trolle seg sammen, men jeg har lært at det er de det er synd på, det er ikke meg.

Jeg har ikke bare én god nyhet, jeg har faktisk to! For akkurat NÅ har vi sluppet en ny, delikat, behagelig og kledelig genser i navy blå, som jeg håper du både kan bruke til joggebuksa, til jeansen, over sommerkjolen når den tid kommer og som papsen sa: Den er jo perfekt under dressjakka jo! Så, jeg vil tørre å påstå at det er en genser som passer til det aller meste, og jeg håper, håper, håper at du liker den like godt som meg.

En ting er hvert fall sikkert, og det er at man er solgt når man tar den på seg… Hilsen hun som har bodd i den de siste dagene 😂

Og hallo! Vi har forbedret YOU GO, den kuleste og kanskje mest givende genseren jeg eier, og YOU GO V2 er nå ute i nettbutikken. Denne gangen er stoffet tynnere og den sitter fortsatt like kult, om ikke kulere. Ventelista har vært lang, og jeg vet at det er mange av dere som har ventet på den, og nå er den ENDELIG her. Og om jeg så får si det selv, så er det den perfekte julegaven til en du er glad i, eller til deg sjæl. 🤍

Klikk HER for å komme til nettbutikken vår!

Jeg gleder meg til å se deg i GUTS 🖤 Klem fra en ydmyk og stolt Martine!

– Genseren min finner du HER

Hei og god søndag til deg ❤️

Hvordan går det?

Det går! Jeg er veldig redusert og føler meg langt i fra som meg selv, men jeg og kroppen min jobber med saken. Jeg håper at du har det bedre enn best.

Er du i Stockholm nå?

Ja, det er jo her jeg bor nå. Det var veldig godt og veldig rart å komme tilbake, men mest av alt å se C. Når det er sagt så kommer jeg nok til å måtte være en god del hjemme frem til jul, og med tanke på situasjonen så betyr jo det at jeg ikke akkurat kan farte frem og tilbake, men det kan vi snakke om seinere!

Hvorfor opererte du nesa? 

Det kan du se HER.

Har du sett nesa di nå, hva syntes du?

Ja, det har jeg. Helt ærlig? Jeg syntes ikke så mye enda. Foreløpig er den hoven, vond, sår, oljete, full av sting og du aner ikke hvor lyst jeg har til å poppe de tette porene som har kommet😂 Dessverre så går det ikke, fordi det fortsatt blir alt for vondt, irriterende nok, haha!

Hvor skal dere feire jul?

Åh, vi håper, håper, håper at vi får kommet hjem noen få dager. Så jeg håper at vi kan la være å smitte hverandre og bruke hodet sånn at vi, og alle andre som ønsker det kan komme hjem til familien vår til jul ❤️

Føler du at nesa har endret form etter operasjonen?

Det har den selvfølgelig gjort, fordi alt som var knekt og ødelagt er rettet opp i og fikset på. Det har jeg forøvrig ikke fokusert ti sekunder på en gang, og for å være helt ærlig så bryr det meg ikke litt i lilletåa en gang. Faktisk så bryr det meg mye mindre enn jeg hadde trodd, og det kan hende at jeg ikke har brydd meg hittil, fordi det er så mye rundt annet rundt formen min og operasjonen som har tatt fokuset mitt.

Når kommer det nyheter fra GUTS?

I KVEEEEELD! 19.00🤭

Hvor mye betalte du for operasjonen?

Jeg betalte 500,- kroner i egen andel.

Hva er dine favorittnavn? Hilsen gravid!

Å, så fint! Gratulerer.💛 Jeg har bestemt meg for hva jeg ønsker at mine eventuelle barn skal hete flere ganger, men så endrer jeg meg. Det er jo så mange fine navn, og så mange rare navn, hehe. Jeg personlig digger jo korte og enkle navn, som bestefar klarer å uttale, men jeg veit da søren. Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å dele mine absolutte favoritter før jeg eventuelt får kids, men DENNE siden har ramset opp en haug av fine, morsomme og verdige navn til favorittlista, i forskjellige kategorier!

Har dere hund?

Nei, det har vi ikke!

Hvor er den geniale hårfjerningen fra?

Haha! Den er HERFRA. Og ja, den er faktisk genial! Spesielt om du har hund som røyter mye for eksempel, noe jeg ikke har 😂 Men ja! Den er genial til menneskehår også på feks klør eller i sofaen.

Kjøper du følgere?

Nei, og det er skikkelig dust å gjøre. Heller én god følger, enn tusen falske. Og jeg er heldig å ha en hel haug gode, og det setter jeg så stor pris på at jeg nesten kan begynne å grine her jeg ligger og svarer ❤️

Kan du fortelle mer om operasjonen, hvordan det var, smerter og i etterkant?

Det er veldig mange som har lurt på ting og tang i forbindelse med operasjonen. Jeg fant både ut og bestemte meg veldig fort at jeg ikke har verken lyst eller tenkt til å fortelle noe utdypende om det. Det er veldig mange andre enn meg som må gjennom en liknende prosess, og jeg skal være helt ærlig å si at jeg personlig er veldig glad for at jeg ikke visst hva jeg gikk til. De aller fleste slipper en så omfattende operasjon og prosess som det jeg har hatt og har (takk og lov). Det er MANGE har har operert og skal operere nesa si av diverse årsaker, men det er forskjell på fugl og fisk og det er forskjell på å operere menisken og bytte et kne, om du skjønner hva jeg mener. Min opplevelse kan jeg handle selv, også kan alle de som er heldige å få hjelp gå å få det hos de vanvittig dyktige legene, fremfor å søke kunnskap hos en nyoperert, overvelda og mørbanka influenser, hehe.

Hvor er det geniale sminkespeilet ditt fra?

Hehe, det er HERFRA! Jeg digger det.

Kommer du til å vise oss etterbilde av nesa di?

Nå sitter den jo midt i fleisen min, så det blir jo litt vanskelig å unngå og vise den frem. Når det er sagt så ekke jeg et før og etterbilde, der før var håpløst og nå er perfekt. LANGT IFRA faktisk. Akkurat nå så skulle jeg gjort mye for å hatt en time som før i såfall. Da skulle jeg lett tatt meg en løpetur, hehe. Men nei, det kommer jeg ikke til, men jeg kommer til å fortsette og være meg og poste bilder av det trynet jeg har, med den samme nesa som alltid – Bare at den (snart) er litt friskere og har det litt bedre.

Det var det for denne gang, og nok nese i monitor. Snart blir det nytt hjem i monitor, og det er mye gøyere!

Jeg håper du får en fin farsdag, eller søndag om du foretrekker det ❤️

Hei på deg ❤️

Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes det er mye kjipe nyheter om dagen. Store røde overskrifter, litt for hyppige oppdateringer fra VG med kjipt nytt og jeg blir svett på ryggen av alle talloppdateringer og av valget i USA. Og før jeg begynner å bable om det jeg egentlig skal bable om, så vil jeg bare si at det er lov til å være lei, forvirra, sint, oppgitt, lei seg og sur. Det er også greit å ikke pugge hver eneste nyhet så lenge man får med seg det viktigste, og jeg tror vi alle gjøre lurt i å ikke grave oss ned i oppdateringer – Jeg merker hvert fall at jeg gjør lurt i det.

Og… HVEM FAEN HADDE TRODD AT COVID-19 SKULLE PLAGE OSS SÅ LENGE. Snakkes a, aldri.

Men nok om det. Fornuftige ting om valget og status på Covid-19 skal du slippe unna her inne, selv om det blir en litt brå overgang til å skulle snakke om meg sjæl. Lol. Bloggere ass. Neida, joda. Jeg skal være helt ærlig med dere og si at jeg syntes det er vanskelig å svare på spørsmål om hvordan det går, og det er mange av de om dagen. Stort sett så svarer man jo bare “det går bra, hva med deg?”, men sannheten er jo at jeg egentlig ikke helt vet hvordan det går.

De siste ukene har vært overveldende, tøffe, rare, brutale og slitsomme, og samtidig som jeg føler på det, så er jeg veldig lettet over at det er gjort, og at det nå forhåpentligvis bare går en vei. Og det går bra, det gjør jo det, det bare… Ja, jeg vet ikke jeg. Formen er på halv tolv og byr innimellom på feber, stemmen min er og har ikke vært seg selv siden operasjonen og jeg føler meg skikkelig dritt, for å være helt ærlig.

Men, jeg er hjemme hos C igjen, jeg ser mye bedre ut enn hva jeg gjorde for en uke siden og jeg prøver å gjøre ting som gjør at jeg føler meg bra, og det hjelper. Så: Dette blir veldig bra, og takk til alle som har spurt, selv om jeg egentlig ikke helt vet hva jeg skal svare, hehe ❤️

Og med det så har vi snakket nok om meg for denne gang, og jeg håper at du har det bra! Jeg håper at du har noen du kan prate med, at du vet at du ikke er alene selv om det av og til kan føles sånn og at du husker på en frisk luft ALLTID hjelper. This Is Me fra The Greatest Showman hjelper også. OG HALLO! Det har kommet ny Beckfilm på TV 2 sumo. Hurra!

Forresten: Noen som veit hvor lenge sting som skal løsne, forsvinne, eller hva de nå skal, av seg selv gjerne sitter?

STOR klem fra meg.

I 2017 kunne vi bli kjent med Karianne da hun deltok på Farmen. Den glade, sprudlende og energiske dama har siden da blitt kontaktlærer, delt innhold på sosiale medier og hun har funnet ut at hun er bifil.

Karianne ser på meg og spør om jeg noen gang hadde trodd at hun kunne like jenter. Jeg må tenke meg om. Jeg har jo egentlig aldri tenkt på hva hun liker, eller ikke liker. Men nei, jeg er jo ikke overrasket.

Ikke fordi jeg verken har merket eller sett på hun at hun er bifil, men fordi det er det samme for meg om hva noen liker – Så lenge de har det bra med deg selv.

Og Karianne har det bra nå. Hun slapper bedre av og hun er tryggere i seg selv. Hun er 29 år gammel, og for et år siden begynte hun å utforske legningen sin. Når hun ser tilbake på det nå, så har hun kanskje alltid visst at hun også er tiltrukket av jenter – Men hun måtte ta et oppgjør med seg selv for å hoppe i det.

Nå dater hun både kvinner og menn, og nå er det den største selvfølgen i verden for henne. Jeg lurer på hvordan familien hennes tok det, hvordan hun gikk frem, hvilke runder hun har måtte gå med seg selv og hva hun har lært. Jeg vet nemlig at det krevde litt å ta et steg ut av boksen de fleste trodde at hun sto ganske trygt i, å ta et oppgjør med forventingene og ikke minst seg selv.

Takk til Karianne for at hun er en del av mangfoldet, for at hun deler sine tanker og erfaringer med oss, og for at hun minner oss på noe skikkelig viktig: Nemlig at vi fortjener å både elske, og bli elska.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Hei fra hun som spør om å prøvetissen den ene doen sin på befaring😂

… Ja, og som tar bilde av det, hehe! Jeg lærte forresten at den lille nedspolingsknappen er til bimmelim, og at den store er til bommelom. Det er kanskje noe dere alle vet, men i tilfelle du skulle være like uviten som jeg var og en som bare trykker, så veit du det hvert fall nå.

For 1,5 år siden kjøpte vi vår første leilighet. Vi hadde planlagt og drøm om å gjøre det i år, men da C var på vei til trening rett før sommeren i fjor og kom over prosjektet vi nå er en del av, så var vi solgt. Vi kastet oss rundt, ringte hit og dit, og etter tre dager så var den vår. Eller, tegningene hvert fall. Vi hadde jo drømt om nybygg, og plutselig eide vi et leilighetsnummer og noen tegninger.

Ja, og om en måned så overtar vi leiligheten vår! Den fine, enkle og akkurat passe leiligheten.

På en måte så har det føltes ut som en evighet, på en annen måte så har det gått fort som bare det. På mange måter så har det vært null stress, litt som en fjern drøm – Men hey! Nå skjer det faktisk, og jeg må nesten klype meg selv litt i armen og jeg skvatt nesten da jeg fikk mail om overtagelsesdato.

Nå skjer det, endelig kan jeg fyke innom interiørbutikker igjen, dele tanker, drømmer og inspirasjon og fylle opp interiørkategorien her inne. Men mest av, nå kan vi skape oss en base, et hjem og en trygghet, her hjemme i Norge, i Asker. Det har jeg både behøvd og lengtet etter lenger enn lengst, og selv om jeg sikkert skal bo i et koffert en stund til, så føles det vel trygt og fint å ha et hjem her hjemme. 

Her har dere forresten en bitteliten smakebit:

Tre av veldig mange ting som står på ønskelista mi: DENNEDENNEDISSE

Så nå veit dere det, og alt av tips, triks og deilig inspirasjon tas i mot med et stort takk!

Som jeg gleder meg til å ta fatt på dette kapittelet 💛

HER har jeg svart på spørsmål og svar om leiligheten om du vil lese –