✗ Tusen, tusen takk for alle kommentarer, meldinger og hilsner de siste dagene. Det betyr enormt! Jeg er så takknemlig og full av kjærlighet. Og innimellom blåveiser, tung pust og alt som hører med en ny operert nese, så tenkte jeg at det kunne være digg å tenke på litt annet, og da er det jo perfekt med ti tanker på en tirsdag!
✗ Vi har fått innflyttingsdato til leiligheten vår! Gurimalla, det er så spennende. Det fortjener egentlig et helt eget innlegg, så jeg får lage det, men jeg måtte bare dele det med dere, hehe.
✗ I dag har jeg vaska håret for første gang på det som føles ut som en evighet, og det var altså så digg at jeg aldri skal syntes at det er slitsomt igjen😂
✗ Om du trenger tips til farsdagsgave, julegave eller noe fint til mannen i ditt liv så vil jeg tipse om klokkeboksene fra DENNE siden. Siden heter BOOM og jeg syntes de er veldig fine!
✗ Man kan godt si at bloggere er noen råskinn på clickbait, men lokalavisene er jaggu ikke håpløse de heller altså😂
✗ Jeg syntes oppriktig synd på de menneskene som skriver drittkommentarer om andre på nett. For så vidt de som alltid snakker dritt om andre også. Jeg kjøper ingen annen grunn til det annet enn at de er nødt til å ha det kjipt på innsiden, og at de tror at de får det bedre med å skrive dritt om andre.
✗ Er det ikke rart hvordan vi er oss selv nærmest? Hvordan alle andre kan være idioter utenom oss, hvordan det går bra så lenge det ikke gjelder oss og at om jeg gjør det så går det bra, men om du gjør det så er det katastrofe?
✗ Et lite tips til alle andre frysepinner: I fjor kjøpte jeg min første ulltruse og ull-BH, og det gjorde underverker. Det er genialt, spesielt om man er glad i å være mye ute og gå på tur – Egentlig både sommer, som vinter. Sjekk ut DENNE siden om du vil titte! Det er for øvrig også en genial gave!
✗ Nå ønsker jeg meg noen glad-nyheter snart. “Alle terrorister er utslettet”, “covid-19 har forduftet” eller “ingen trenger å sulte til jul”. Kom an a.
✗ Nå har mine tre nærmeste venninner fra sist vi bodde i Sverige fått bebis, jeg blir snart tante og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til dette stadiet av livet, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg syntes det er skikkelig koselig, selv om de propper ut kids og jeg egentlig bare vil spise sjokolade til middag😂
Vi snakkes senere, og forhåpentligvis med en oppdatering på trynet mitt og formen min snart. Men jeg tror kanskje vi må snakke litt om leilighet først, hehe💛
Tidligere denne uken så gjennomførte jeg operasjonen jeg har ventet på i snart ti år. Operasjonen som skal gjøre at jeg kan puste gjennom nesa igjen, operasjonen som forhåpentligvis gjør at jeg slipper den daglige hodepinen jeg har slitt med siden jeg var 13 år gammel og operasjonen som jeg har gruet meg til lenge.
Nesa mi har blitt knekt hvert fall fem ganger de siste ni årene, og selv om vi var klar over at den var ødelagt, så var ingen av oss klare over hvor ødelagt den faktisk var. Omfanget var heftigere, nesa var mer ødelagt enn håpt og skadene var verre enn jeg, og legene har trodd. Operasjonen ble derfor mye lenger, mye heftigere og mye tøffere enn jeg kunne forestilt meg.
De siste dagene har jeg derfor hatt nok med å sove, hvile, bare være og puste med magen, for jeg må ærlig innrømme at dette har gjort inntrykk på meg. Heldigvis så har legen og sykepleierne rundt meg vært fantastiske, og til tross for at operasjonen var tøff, så fikk de meg til å føle meg enda tøffere. Og det trengte jeg. Ikke det at jeg føler meg så tøff her jeg ligger, med et ansikt så hovent det får blitt, med blå og gule blåmerker, men blodige teiper og blodig nese. Med ubehag, smerter og mye følelser.
Rett etter at jeg ble satt oppreist etter operasjonen og jeg så meg selv første gang.
Jeg har vært usikker på hvor mye jeg skal dele, hvor mye jeg skal vise og hva jeg skal si, og jeg har konkludert med at jeg ikke gidder å legge noe i mellom. Dette er ståa, og vi blir stort sett eksponert for før og etterbilder, der etterbilde skal friste oss, bekrefte det vi har tenkt og det har hvert fall gitt meg en illusjon om at det ikke er så stress. Men det er det. “For jeg kan operere”, men sannheten er at det er blodig alvor. Det er ikke bare å legge seg under kniven og det er på ingen måte er quick fix.
Det er noen av oss som må gjennom operasjoner som dette for vår egen livskvalitet sin skyld, og vi må det bare. Og det blir jo bra, ofte fordi man får hjelp av de aller beste og fordi det egentlig ikke er et alternativ. Ikke på en shady klinikk i Tyrkia eller noen som skal tjene penger på din usikkerhet.
Så om du motformodning sitter der og sparer og planlegger å bølle med den friske nesa di, eller hva det nå måtte være: Lov meg at du tenker deg nøye gjennom en gang til, for jeg skulle gjerne bytta med deg. Jeg tror også at du blir lykkeligere av å ha de pengene på en BSU-konto, på minnekontoen eller kanskje på pensjonskontoen den dagen du uansett sitter der rynkete, søt og grå. For livet former oss og vi er som vi er, og om jeg hadde den minste usikkerhet på om vi er bra nok som vi er for en uke siden, så er jeg ikke det lenger nå.
Jeg trøster meg med at det bare går en vei herfra, og at jeg aldri vil gjøre noe som dette igjen. Et par pupper som ikke er like, en stor nese, en rumpe man kunne ønske var større eller hva det i alle dager nå er vi forteller oss selv at burde sett annerledes ut… Det har ikke en dritt å si. Det aller viktigste er at vi er friske, at kroppene våre fungerer til det vi vil ha de til og at de er i stand til at vi kan leve et så godt og langt liv som mulig.
Jeg gleder meg til jeg kan løpe meg en tur, til jeg kan bestige en ny fjelltopp og til å sove ved siden av kjæresten min, med en frisk nese. Til å kunne lukte den friske høstlufta, til å kunne lukte den deilige duften av nybakte kanelboller og til å kunne dufte blomstene jeg har stående på bordet. Til å ikke ha vondt og til å bli enda litt friskere og raskere.
Jeg skal dele mer, allerede i morgen.
Jeg sender en stor klem herfra, også håper jeg at du sender en tilbake, for det trengs akkurat nå ❤️ Og du? Jeg håper du ser deg i speilet før du legger deg, at du gir deg selv en high five og forteller deg sjæl at du er primaballerina, akkurat som du er.
Hehe, jeg veit det er lett å glemme. Hjemme hos oss så er jeg hun som alltid har vann ved siden av meg. C derimot, han blir akutt tørst fordi han har glemt å drikke og han har en tendens til å glemme det. Jeg personlig, som drikker vann med begge hendene kan jo ikke skjønne at man kan glemme det, men han skjønner det veldig godt – Så da har jeg bare innsett at jeg må forstå at det kan være vanskelig, hehe.
Men uansett da, om du er flink til å drikke masse vann, eller om du er litt mer som C og kanskje glemmer det, så kan det jo være kjekt med en påminnelse. For ikke å snakke om alternativer! For joda, jeg skal innrømme at det kan være litt kjedelig å bare drikke vann, vann og enda litt mer vann. Og det er én av grunnene til at jeg abonnerer på kartongvann fra Drink Cool og får det levert rett hjem på døra, nemlig at det finnes i både sitron, bringebær og eple. Det finnes så klart også i naturell, men det hender jo at det er digg med noe annet, tross alt 🍏
En annen grunn til at jeg velger vann på kartong fremfor vann på plast, det er jo fordi det er helt kanon for miljøet. Hvorfor drikke vann av plast, når det smaker, er og fungerer like bra på kartong? I tillegg så virker det faktisk litt mer ekslusivt, om jeg skal få lov til å bli litt jålete på det.
Men ja, om du har drukket nok vann eller ei idag, så kan du klikke HER for å lese mer om Drink Cool. Det er jo både kjekt for deg som må fylle på litt mer og for deg som er som meg, som både trenger litt variasjon, som vil ta et miljøsmart valg og som bare syntes digg, friskt vann er primaballerina.
Og med det så tar vannpolitiet hælja😂 Eller vent! Først kan jeg jo nevne hvor du finner COOL. Du finner det for eksempel hos utvalgte 7/11-butikker og det kan jo være kjekt å vite når du er på farta, er tørst og vil være miljøsmart, for eksempel:
I dag har jeg invitert den klokeste dama jeg kjenner for å snakke med meg om noe av det vanskeligste vi snakker om, nemlig sorg og følelser. Hun heter Marit, og hun er min gamle lærer.
Jeg ble kjent med Marit da jeg gikk på ungdomsskolen, og selv om det var mange som syntes at Marit var litt streng, så har jeg alltid likt henne. Sånn skikkelig godt. Jeg har alltid syntes at hun har vært så klok, så kunnskapsrik og så fornuftig. Hun har også, så lenge jeg har kjent henne vært flink til å sette ord på følelser. Jeg har forandret meg, eller nei, jeg har vokst mye siden hun traff meg første gang. Da hun ble kjent med meg så gjorde jeg alt annet enn å prate om følelsene mine, og jeg skulle aller helst være både tøff og sterk. Det var liksom litt imaget mitt, og jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det. Jeg kunne godt fjase om gutter, kjærlighet eller være genuint interessert i hvordan andre hadde det, men selv hadde jeg et skjold oppe.
Det skjoldet satt jeg opp da jeg mistet en venninne i en trafikkulykke da jeg gikk i 5.klasse, og det har tatt lang tid å fjerne det skjoldet. Helt borte blir det kanskje aldri. Men, Marit lært meg, og oss at det er viktig å prate sammen og at døden ikke er noe vi kan skjerme oss fra. Jeg trenger egentlig ikke å fortelle hvorfor Marit er den klokeste jeg veit om, for det skjønner du snart. Denne er nemlig til oss, vi som trenger å prate, vi som trenger noen kloke råd, vi som trenger en pust i bakken og vi som rett og slett bare trenger å høre at det går bra, ja, så den er vel kanskje til alle da.
Fra meg og Marit, som forteller om hvordan det er når den du elsker glemmer deg, hvordan det er når livet blir snudd opp og ned på hodet og hvordan livet kan bli ganske så ålreit for det.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Vet du hva jeg digger? Jo, når jeg kan ta på meg klær som jeg føler meg VEL i! Klær som ikke klemmer, presser eller som får meg til å henge med geipen. Klær som passer til den kroppen jeg har, som får frem det beste hos meg og som gjør at jeg føler meg fin!
Og derfor er jeg en fast kunde hos Ellos og superstolt av å samarbeide sammen med de. For de har klær til meg, deg og alle og enhver! For ikke å snakke om alle anledninger.
Som prikken over i-en har Ellos laget en kolleksjon sammen med Kakan Hermansson for høsten og vinterens festligheter. Kolleksjonen er delikat, smakfull, innbydende og ekslusiv – Og jeg føler meg superfin i det jeg har klikket hjem hittil. Det blir liksom de plaggene som utgjør prikken over i-en, som jeg føler meg vel i og som samtidig ser dødsbra ut. Okei, du skjønner greia, hehe. Det er jo liten tvil om at jeg er frelst og at jeg er forelsket i de delikate kjolene, de lekre blusene, de avslappende kaftane – For å nevne noe, hehe.
Uansett! Her har du noen av mine favoritter fra alt Ellos har å by på…
Jeg digger, digger, digger DENNE! Du finner den HER i størrelse 34-48.
Denne tunikaen vil jeg rocke til skinnskjørt, baggy jeans og paljetter. Du finner den HER!
Denne står muligens øverst på ønskelista, hehe. Du finner den HER selvfølgelig fra størrelse 34-52.
Jeg. Er. Forelska. Jeg vil bare på julebord, spise middag i en italiensk landsby, i bryllup og sose rundt i operaen. Hehe! Du finner denne drømmekjolen HER, og om du ikke elsker rosa om høsten/vinteren, så finnes den i tre andre varianter…
Den perfekte, delikate, elegante blusen. Du finner den HER, og jeg kan glede deg med at den finnes i burgunder også!
Og hva det beste av alt er? Jo, at koden 425419 gir 33 % rabatt på den dyreste varen på ordinære priser. Den gjelder også på eksterne varemerker og gir 5 % ekstra rabatt på salget, frem til 31/10.
Klikk HER for å komme til www.ellos.no og for å finne dine favoritter til høstens og vinterens festligheter, eller om du bare vil være ekstra fin på jobben, på hjemmekontoret eller for deg selv. For eksempel 🖤
Høstlufta hjemme er noe annet enn hva den er i Stockholm, og det har blitt mange turer i skogen og frisk luft siden jeg kom hjem. Det har liksom vært litt redningen innimellom pålagt hjemmekontor (og hjemme alt annet) og mer skjermtid enn normalt, som det fort blir når det er nadaprada annet å ta seg til. Og det hjelper alltid. Jeg er faktisk overbevist om at frisk luft er medisin. Hvert fall for meg.
Og ja! Jeg er hjemme. Hjemme i Norge altså. Jeg føler at hjem både er litt her og der for å være helt ærlig, men egentlig så er vi jo ganske heldige som kan kalle både Skien, Nesodden, Asker og Stockholm for hjem. Ja, selv om de tre første alltid vil være litt mer hjem enn det siste. Jeg har vært her en liten stund, og jeg skal være her enda en stund til. Litt jobb, men mest privat. Det skjer litt på privaten akkurat nå og jeg skal ærlig innrømme at jeg har litt nok med meg selv. Det er ikke meningen å være verken hemmelighetsfull eller virke mer spennende enn jeg er, men jeg er nødt til å stå i det litt selv først. Jeg kommer til å dele, jeg må bare få være litt i fred noen dager først ❤️
Så ja, da veit dere ståa. Her inne tikker det ut et lite innlegg allerede senere i dag og i morgen tidlig, for da kommer muligens den flotteste podkastepisoden jeg har fått lov til å lage ut. Jeg har ikke til vane å verken kategorisere eller favorittisere en eneste episode, men akkurat denne er liksom… FLOTT. Den er vakker, på en rar måte, og det første ordet som faller meg inn er flott. Uansett, så gleder jeg meg til vi snakkes snart.
Ta vare på deg selv i dag & smil til en fremmed, kanskje det gjør dagen til både hen og din. Stor klem fra meg!
✗ Du veit den kule jakka på bildet over? Jeg elsker den muligens enda høyere i år enn i fjor! Min er fra Acne (utsolgt), men jeg har funnet noen liknende du kan titte på HER, HER og HER.
✗ Er det bare jeg som gleder meg tullete mye til jul?
✗ At Polen har strammet inn abortloven til et nært forbud gjør meg altså så forbanna, trist og oppgitt.
✗ Om jeg skal være helt ærlig så tror jeg det er altfor mange som er i et dårlig forhold. Jeg tror det er altfor mange som blir værende fordi de føler at de må, fordi de er redde for å være alene eller fordi det er komfortabelt. Jeg tror det er lett å tenke konsekvenser, fremfor hva som er rett for en selv. Jeg tror det er lett å bli værende, fordi man kanskje ikke vet hva man er uten. Jeg tror det er lett å finne seg i det, fordi det bare er sånn det er. Det er ikke min business, men jeg tror mange hadde hatt det bedre om de fant styrken til å gå, takke for seg og finne noe som gjør de lykkelige.
✗ Jeg tror høsten har tatt meg. Jeg har gått fra å irritere meg over hvor lite jeg sover, til å sove mer enn på så lenge jeg kan huske og konstant være litt trøtt.
✗ Jeg er en sånn som får med meg de meste av nyheter, og det er et par ting jeg har stusset på de siste dagene. Hvorfor ble TV 2 Sporten med Tommy Kristiansen på travbanen? Man veit vel at idrettsutøvere og gambling ikke går helt hånd i hånd, uavhengig av hvem man blir med dit. Jeg reagerte på innslaget om assistert befrukting (ikke Andrea!!!!!) på TV2 , men mangel på innfallsvinkler. Fordelene med nedfrysning av egg er ganske mye mer enn at man kanskje er keen på de eggene om ti år. Det er heller ikke akkurat gratis og noe man gjør bare på gøy.
✗ Jeg tror det å respektere andre er en kunst, selv om det går på bekostning av deg selv. Det å forstå andre, akseptere andre og respektere det det de mener, sier eller er – Uansett hvor uenig eller hvor feil det er for deg.
✗ Det er så sykt dust når folk som ikke har peiling planter faktafeil hos andre om ting som omhandler trening, mat og helse. Slutt å si at brød er katastrofe og at det er dumt å spise frukt. Slutt. Slutt. Slutt. Nå hørtes det ut som at jeg har peiling, og jeg har null faglig grunnlag, men jeg syntes det er bedritent å skape problemer som ikke er et problem og for eksempel stemple mat. Hilsen hun som ikke spiste banan på åresvis på grunn av en dustete kommentar. Ja, og nå spiser jeg én om dagen. Minst.
✗ Om du digger NOCCO like mye som en viss annen person (aka C), så anbefaler jeg deg å sjekke ut DENNE siden for bestilling. Vi lønner seg!
✗ Det skjer litt på privaten de neste dagene, så det kan hende at jeg er litt off. Dere vil forstå hvorfor snart, men akkurat nå skal jeg sjekke inn hos meg sjæl, puste med magen og telle til ti.
FORRESTEN! Vi har sluppet eget munnbind for GUTS i dag. Om du klikker HER så finner du det!
Gjør sånn, sier de. Men ikke så mye sånn. Gjør litt mindre av det, og litt mer av dette, men for all del! Pass på at det ikke blir for mye nå da.
Vær deg selv, men ikke så mye av deg selv. Gjør som du vil, men ikke dette, dette og dette. Kle deg i akkurat hva du vil, men for all del ikke det. Hallo, ikke det heller da!
Smil litt da. Rett opp ryggen! Slå ut håret. Sitt med bena pent i kors. Vis hud, men ikke så mye hud. Gå i heler, men ikke for høye heler. Bruk leppestift, men ikke for mye. Er du sliten? Ta på deg litt sminke, så ser du ikke så sliten ut. Pass bare på at det ikke blir for mye.
Sørg for å oppføre deg nå da. Ikke vær for vågal! Du skal være ordentlig, ikke sexy. Kanskje litt, men ikke for mye. Du trenger jo kanskje ikke å være så kjedelig heller. Har du lagt på deg?
Dette er ting jeg har fått høre på skolen. På jobben. På kjøpesenteret. På internett. Hjemme. På trening. I møter. Av bekjente. Av venner. Av familie. For eksempel.
Du kan bli hva du vil har jeg alltid fått høre, men gjør aller helst dette. Eller dette, men for all del ikke det da.
Jeg må ærlig innrømme at jeg er møkkalei. Jeg er lei av å bli fortalt om hvordan jeg burde se ut, hvordan jeg ikke burde se ut, hva jeg burde gjøre og hva jeg ikke burde gjøre. At jeg er litt for mye sånn, at jeg er litt for lite sånn.
I helgen kom jeg over et kronikk skrevet i Stavanger Aftenblad der en kvinne, forteller en annen kvinne, eller rettere sagt Hadia Tajik at hun ødelegger for seg selv med coveret på sin nye bok«Frihet». Hvorfor? Jo, fordi hun poserer på forsiden av boka si i en blå, dødslekker velurdress. Man kan skimte en blonde singlet under, og Tajik sitter bestemt, hot og fremoverlent på coveret. Jeg ser en sterk, tøff og dyktig kvinne, som er sårbar, sterk og fremoverlent.
Karoline Holmboe Høibo som har skrevet kronikken mener at det setter Arbeiderpartiet i uheldig lys etter deres Me Too-utfordringer og hun skriver blant annet at:
«Er fargevalet og posituren meint å leie tankane mot 50 Shades of Grey? Det er i så fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste åra, der nettopp eldre menn i maktposisjonar sitt seksualiserte blikk på unge kvinnelege partikollegaer, har vore kjernen i problema.»
Et seksualisert portrett, med andre ord.
Og jeg veit ikke med deg, men jeg sier det rett ut jeg…: Kutt ut a. Det er nok. Det er så jævla gammeldags. I 2020 så finnes det kvinner i alle farger, former og fasonger. Kvinner som tar på seg kjeledressen hver morgen, kvinner som lever av å sminke seg, kvinner som ikke gidder å sminke seg, kvinner som kler seg som menn, menn som kler seg som kvinner, kvinner som pynter seg, kvinner i skjørt, kvinner i bukser, kvinner i akkurat hva søren de vil. Og som er dyktige, smarte, kompetente, flotte og profesjonelle. Ja, og kanskje til og med sexy. Og bare for å ha det sagt: Høye heler, blonde bluser og velur gir ikke grunnlag for å verken seksualisere eller trakassere, det er vi ferdig med.
Jeg tror kanskje at jeg skal ta på meg de høye helene mine på jobb i morgen, og kanskje til og med en blondesinglet. Og jeg både skal og vil gjøre jobben min like bra, like seriøst og jeg kommer til å være like dyktig. Når det er sagt så setter jeg pris på om vi kan slutte å seksualisere kvinner, diskutere antrekk og være enige om at det går an å være råflott og proff samtidig.
Typen min har mere jentevenner enn guttevenner. Tatt lang tid for meg å stole på han pågrunn av det. Nå stoler jeg på han. Hvor går grensa på sånt? Er det greit å snappe med andre damer om forskjellige ting? Jeg blir sprø av å være sjalu, og vil ikke være det. Vi har det veldig fint tross alt, og vet han er stolt av meg. Men hvorfor da ha behov for å snappe andre? jeg kjenner ingen av venninnene hans..
Hmm… Jeg tenker jo at det er helt innafor å ha gode venner av det motsatte kjønn, samtidig som jeg forstår at det har gjort deg usikker. Man ser jo fort på det som en konkurranse, selv om det bare er vennskapelig, og selv om man stort sett bare må forstå at sånn er det – Så syntes jeg man skal få lov til å syntes at det er litt kjiper’n. Jeg syntes også det skal være lov til å ville bli bedre kjent med relasjonen, forstå seg på den og kanskje ikke digge at kjæresten sin henger hos en venninne en fredagskveld aleine. Jeg syntes det blir for dumt å legge skylda over på den og stemple deg som sjalu, om ikke kjæresten din ikke har gjort noe for at du skal bli kjent eller forstå. Om han veit at du er usikker og om de veit at han har kjæreste, så syntes jeg jo kanskje at det er litt rart om han ikke har tatt initiativ på at dere skal bli kjent? Jeg syntes jo på mange måter at det er kjæresten din sin oppgave å gjøre deg trygg og ufarliggjøre det du føler på, og jeg får ikke helt inntrykk av at han har gjort det. Fortell hva du føler og tenker, å ta initiativ til å ville bli inkludert i relasjonen. Forsøk å ha et åpent sinn, samtidig som jeg ikke syntes du behøver å være altfor rund i kantene. OM jeg hadde vært kjæresten din og om disse vennene hadde vært viktig for meg, så hadde jeg gjort alt som sto i min makt for at det skulle være kult for alle.
Jeg har ligget med en gutt siden i sommer, men vi har kun vært venner. Men praten har dabbet av og jeg føler meg «dumpet». Vi har ikke snakket sammen på en uke. Jeg oppdaget denne uken at jeg er blitt gravid. Jeg har time for abort om en ukes tid. Men jeg sliter med om jeg, eller hvordan jeg skal fortelle dette til gutten. Ville en gutt visst om dette? Eller vært best foruten? Jeg og gutten er i midten av tyveårene.
Her er det garantert mange delte meninger. På mange måter er nok det riktige å informere han, for han har jo kanskje rett til å vite og ta del i det. Dere har jo tross alt vært to om dette. Samtidig så tror jeg at jeg personlig, om jeg visste hva jeg ville, ikke hadde fortalt det. Når det er sagt så har jeg aldri vært i den situasjonen, men jeg tror jeg hadde tatt det valget for meg selv og forsøkt å ikke komplisere situasjonen noe mer enn den allerede er. Dette syntes jeg er skikkelig vanskelig, men nå vet du hva jeg tror at jeg ville gjort. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar her, og til syvende og sist så tror jeg at du må føle etter hva du føler er rett. Kanskje det er noen som leser dette som har noe klokt å komme med? Jeg kan forestille meg at det er lett å bli følsom og sårbar i en slik situasjon, og om du var min venninne tror jeg at jeg ville rådet deg til å hvert fall ikke bruke det for kontakten sin del og for å ta igjen for følelsen om at han har dumpa deg.
Uansett om du forteller det eller ei: Jeg ønsker deg masse lykke til. 💕
Jeg er chubby og var på en fantastisk date i går, men er usikker på om han liker meg allikevel.
Nr. 1: Om han ikke skulle like deg på grunn av kroppen din, så er det kjipt for han.
Nr. 2: Du både kan og fortjener å ha det fantastisk, uavhengig av hvordan kroppen din ser ut.
Nr. 3: Hvor kommer usikkerheten fra? Om den kommer fordi du tror verdien din ligger i størrelsen du har hengende i klesskapet, så syntes jeg du skal tenke litt på den daten og på hva som gjorde den fantastisk. Jeg tviler på at det hadde noe med det å gjøre.
Nr. 4: Om det ikke skulle bli noe mer, så har du et fint minne i minneboka og du kan fortsette å vise verden hvor flott du er!
Jeg er jomfru, men jeg vil egentlig ligge med typen min. Han venter på meg, men jeg vil ikke da han har hatt sex med tynnere jenter før.
Først: Du skal ikke ligge før du vil og før det føles rett. Du skal heller aldri trenge å gjøre det når du ikke vil. Når det er sagt:
HALLO! Han har jo valgt å bli sammen med deg av en grunn. Du er fin, flott, vakker og helt tipptopptommel opp. Du ekke de andre han har ligget med, og sex er søren ikke forbeholdt en størrelse – Takk og lov. Det aller viktigste er at dere har det fint sammen, ikke hva tallet på vekta sier eller hvilken størrelse du er. Ligg når du er klar for det, kos deg og slipp ut magen – Det blir enda bedre da 💕
Har du tips til hvor jeg kan kjøpe sexy undertøy?
HEEEEER! Hilsen hun som ikke subber rundt i trusa fra videregående. Eller var det ungdomsskolen? Hehe.
Typen vil ha pause og sier jeg ikke skal kontakte han før han tar kontakt. Savner han mye.
Ehm… Er det bare jeg som syntes det er en litt rar form for makt? For all del, han har all rett til å ikke ville prate med deg, men jeg syntes ikke han verken skal eller kan bestemme hva du skal gjøre eller ei. Skal du bare sitte og vente du da eller? Vente til han vil ha deg tilbake eller ei? Skal du sitte der med hjertet ditt i hånda og gjøre som han vil? Nei jenta mi, det syntes jeg søren ikke. Nå var jeg kanskje streng, men jeg veit hvordan jeg hadde hatt det selv – Og man kan si hva man vil om å ha en pause, men da syntes jeg det skal være på begges premisser. Et forhold består av to personer (om ikke man foretrekker noe annet) og da har man like mye man skulle sagt. Han kan be om space, men helt ærlig: Du har stemmerett du også.
Jeg har fått tilbud om drømmejobben, men da må jeg si opp her jeg jobber nå og jeg er redd for hva folk kommer til å si.
Jeg har bare en ting å si. Eller to! Gratulerer og: Du misser på 100% av sjansene du ikke tar.
Jeg har lyst til å gjøre det slutt med samboeren, men han er psykisk syk og jeg er redd for hva som kan skje.
Før jeg svarer så må jeg bare si at dette er hva jeg tenker. Dette er ikke et fasitsvar, men hva jeg ville svart en venninne.
Jeg måtte faktisk tenke meg på om jeg turte å besvare dette, for det er uten tvil veldig sår, veldig vanskelig og veldig komplisert. Samtidig så tror jeg at dette er veldig vanlig, og at mange ikke tør å gå fra den de lever sammen med fordi de er redde for hva som kommer til å skje. Jeg tror det er flere som sier ting som “jeg har ingenting å leve for om du går bra meg” eller kan kødde meg at “jeg tar livet av meg om det blir slutt liksom”. Uten å klandre noen som har sagt det, så syntes jeg det er skikkelig dårlig gjort ovenfor partneren sin. Ikke fordi man ikke skal leve sammen i gode og onde dager og at man kanskje har en drøm om å bli gamle og grå sammen, men fordi det legger et ansvar på motparten som ikke er sunt. Det er en enorm anstrengelse og et stort ansvar å føle på. Jeg tror uten tvil at det beste for begge parter, selv om samboeren din ikke ser det, å gjøre det slutt. Du kan til syvende og sist bare ta ansvar for deg, og det er veldig fint at du forbarmer deg over samboeren din – Men for hva da? Ikke bli om ikke det er av kjærlighet og sommerfugler i magen. Jeg ville rådet deg til å snakke med hans nærmeste og fortelle om situasjonen, sånn at de er forberedt når du tar steget.Skaff deg nok støtte til at du klarer å gå fra ham. Han trenger hjelp, men det skal han få av andre enn deg. Ønsker deg alt godt ❤️
Jeg liker en person, men jeg aner ikke om hen liker meg tilbake!
Er det ikke sånn det er da? Jeg syntes vi skal bli litt tøffere til å prate jeg, ta steget og ikke være så redde for at det ikke går vår vei. Det er da mye bedre å spørre og få et svar, enn å gå rundt og lure og kaste bort tiden sin vel? Jeg skjønner at det er enklere sagt enn gjort altså, men tør å vise at du er interessert, slipp deg løs og kanskje du skal invitere på en date? Sende en melding? Prøv deg frem!
Nå er jeg helt andpusten, så nå ræææpper jeg opp for denne gang! Husk at innspill mottas med et stort takk fra både meg og de som har sendt inn utfordringene sine. Ja, og har du et er det bare å slenge igjen en kommentar.
Ta vare på deg selv, gjør det som gjør at du føler deg bra og det som får deg til å smile. Klem fra meg!
