Jeg ser meg selv i speilet. Hele leiligheten er mørklagt, jeg tror jeg låste ytterdøren, men jeg husker ikke. Jeg må ha gjort det.
Det føles som at jeg holder pusten, samtidig som pulsen min er skyhøy. Jeg ser meg selv i speilet. Jeg vil gråte, men det er som at noe stopper meg. Det går liksom ikke. Det renner blod fra nesa mi og ansiktet mitt dunker. Det dunker så innmari.
Jeg tar meg i ansiktet og ser at hendene mine er fulle av skrubbsår.
Hvordan skjedde det? Jeg husker ikke. Jeg får panikk. Hva faen skjedde nå?
I dag er det FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. I dag er det litt over tre år siden jeg uoppfordret ble overfalt utenfor mitt eget hjem. Hver dag utsettes kvinner og jenter for vold. Èn av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet. Årlig mottar krisesentre i Norge cirka 20.000 henvendelser. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begått av noen man kjenner (86 %). Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet.
Vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.
Vold dreper meninger, det dreper selvtillit, det dreper ord, det dreper handlinger, det dreper trygghet og det dreper livsglede.
Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot.
Vold er aldri greit. Selv om du er sint. Selv om du har hatt en hektisk periode på jobben. Selv om du er sliten. Selv om du har lyst. Selv om du mener at hun fortjener det. Selv om du syntes hun sa noe dumt. Selv om hun ikke gjorde som du ba om. Selv om du kan.
Det er aldri greit.
Og vi må snakke om det. Vi må snakke om konsekvensene, vi må snakke om forebygging og vi må snakke på vegne av de andre.
For alle kvinner som ikke kan, for alle kvinner som ikke har mulighet og for alle kvinner som ikke tør. For alle kvinner som har eller som blir utsatt for vold.
Det er nok nå. Det er så jævlig nok.
Vi i GUTS laget genseren Together, og alt overskuddet går til CARE og deres arbeid for kvinner. Klikk HER for å lese mer og for å bestille årets viktigste genser.
✗ I går når jeg faktisk skulle noe fysisk på første gang på… Orker ikke å tenke på det en gang, så tok jeg meg selv i hvor tungt jeg synes at det var. Altså, ikke fysisk tungt liksom, men da gikk det opp for meg hvor jækla bekvem jeg har blitt i joggisen min, med dotten på hodet og et usminka fjes. Med å subbe rundt hjemme, sove litt lenger enn jeg pleier, legge meg litt senere enn jeg pleier, kose meg litt mer og bare gå litt i et konstant vakuum. Det er jo grusomt! Jeg vil ikke være en sånn, men koronaen har gjort meg til det. Jeg skal iherdig forsøke å bryte ut av det så langt det lar seg gjøre, og det skjer ikke at jeg skal subbe rundt noe mer. Ikke før det er juleferie på ekte. Okei, kanskje innimellom, men jeg skal IKKE bli en slabbedask. Rettelse: Fortsette å være det.
✗ På søndag gikk jeg en lang tur med mamma og lillesøster. Pusten min er ikke noe å skryte av enda, og jeg prøver å trøste meg med at det er to uker siden jeg lå rett ut og fikk påvist en heftig infeksjon, men! Jeg ble støl. Av å gå tur. Jeg furter enda over at muskler er en ferskvare og at jeg fortsatt kjenner det i rumpa.
✗ Jeg synes på genrelt grunnlag at det er en skikkelig uting når folk snakker ned andre, og jeg har jo flotta meg med vippeextensions i mange år, og i løpet av de årene gikk jeg til ganske mange forskjellige og nesten alle kritiserte den som hadde fikset vippene på meg før. For meg så senker ikke det standaren hos den jeg var hos før, men hos den som åpenlyst snakker dritt om en annen i bransjen – Eller alle til og med, heh.
✗ Jeg har sett noen sinte statuser på sosiale medier fra folk som synes det er helt på tryne at folk allerede har pynta til jul. Jeg er jo en av de som tenker at et det et år vi skal fylle hjemme våre med lys, glede og hygge, så er det jo i år. FÅ det opp, PYNT i vei og LYS opp det som lyses opp kan! Det er jo helt i orden om folk ikke vil det, men det må jo være bittelitt slitsomt å engasjere seg noe så innmari i hva andre gjør, eller ikke gjør vel?
✗ Apropos synes, eller syntes eller hva søren man skriver. Jeg har aldri tenkt over hvordan det skrives før, men den siste uka så har jeg kjørt meg fast. Jeg tror jeg har endt på at den skrives synes, men er det noen som kan bekrefte det? Annet enn google liksom? Haha!
✗ Hvor irriterende er det ikke med apper man laster ned fordi den er gratis, også viser det seg at den er gratis i syv dager, men først må du betale 395,- for å ha den hele det neste året?
✗ Jeg synes det er innmari vanskelig å forholde meg til mennesker med en elendig arbeidsmoral. Eller for så vidt moral i det hele tatt, men spesielt arbeidsmoral. Folk som ringer jobben en time før de skal på jobb fordi de plutselig ble kjempesyke, de som ikke orker fordi de er litt slitne eller de som bare er late og eksperter på å sluntre unna. Det er i tillegg skikkelig dårlig gjort ovenfor de som er syke, de som er på felgen og de som gjør sitt beste. Og nei, du gjør ikke ditt beste når du er lat.
✗ Dette er ikke betalt, men bare et vennskapelig tips til alle andre som også er langt inne i interiørbobla om dagen: Det er et ganske deilig salg hos Jotex just nu (HER).
✗ Jeg håper, håper, håper at du har det greit om dagen. Husk at du ALLTID kan ringe hjelpetelefonen til Mental Helse på 116123 om du trenger noen å prate med. RING, du er ikke til bry ❤️
Jeg har det mye bedre! Jeg er enda ikke helt på topp, men nå har jeg det og føler meg mye bedre. Nå føler jeg at det er meg selv jeg møter i speilet, og jeg orker å lage fredagstaco uten å måtte sove en time etterpå, hehe. Jeg håper at du også har det bra❤️
Når skal du røpe hemmeligheten din?
På onsdag deler jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre de tre siste årene, noe som er ekstremt personlig, noe som er beintøft og noe som er kjempe viktig. Jeg gleder meg til å dele det med dere, og jeg er veldig spent – Og nervøs 🖤 OG: Det er ikke en hemmelighet sånn, det er noe jeg har jobba med, som jeg er kjempestolt av – Og som kommer til å bety mye for mange andre enn meg.
Hvor er du egentlig nå?
Jeg er hjemme i Norge, C er i Sverige og sånn kommer det nok til å være frem til jul. Nå hørtes det veldig dramatisk ut, og jeg håper jo for all del at vi får masse tid sammen, men akkurat nå har jeg ting som må fikses for oss begge hjemme i Norge (+ jobb). Ingenting har gått etter planen i år, men vi prøver å gjøre det beste ut av det – Og sånn sett har jeg aldri gledet meg mer til jul. Hvert fall i voksen alder, hehe!
Hvilken serie ser du på nå?
Litt forskjellige, det gjør jeg alltid, hehe. The Undoing er den beste jeg ser akkurat nå. Venter i spenning til mandag!!!
Hvor mye kommer du til å bruke på julegave til C?
Litt over fem millioner cirka. Neida, joda. Vi har faktisk tatt det voksne og kanskje litt kjedelige valget om at vi dropper julegaver til hverandre i år. Vi overtar jo leiligheten vår i desember, og vi vil mye heller legge de ekstra pengene på det, enn på å kjøpe noe annet til hverandre. Jeg trenger ingenting, han trenger ingenting, men vi trenger mye sammen og da får’e blir kjeler og stekepanner til hverandre i år, hehe!
Hvor mye har dere tjent på GUTS?
Veit ikke. Jeg veit hvert fall at det blir overført en fin sum takket være dere til Mental Helse denne uken, siden dere har kjøpt genseren vår Warrior – Og det har vi tenkt til å fortsette med. GUTS er lidenskap og kjærlighet, og alt kommer fra hjertet. Gleder meg til å dele noe VIKTIG med dere snart, og håper vi sammen kan hjelpe enda flere. Klikk HER for å komme til nettsiden enten for å titte eller for å shoppe!
Hva tenker du om influensere som fremstiller alt så perfekt?
Jeg tenker som så at jeg veit at livet ikke er perfekt. De slipper ikke unna uheldige kviser, dårlige netter, oppvaskmaskiner som ryker, at dekket på bilen punger, kids som skriker, dårlige dager og nedturer de heller – De velger vel bare ikke å prate så mye om det. Det kan jo vi vanlig dødelige syntes at er teit, men jeg tror ikke at jeg gjør det jeg. Jeg syntes det er så mange forskjellige, gode og inspirerende profiler på sosiale medier i en haug av forskjellige varianter, og det er et hav å velge mellom. Av og til så syntes jeg at det er deilig å se strigla hjem, flotte antrekk og inspirerende videoer, og selv syntes jeg det er kjekt å dele litt av alt. Både den uheldige kvisa og når jeg har shinet leiligheten. Jeg tenker at folk får gjøre som de vil, så lenge de ikke er rævva forbilder eller kjipe mot andre, og at vi er heldige som kan velge å følge – Eller ei.
Hvor mye tenker dere å bruke på innredning og hvor mye kommer dere til å dele?
PENGA FLYR. Haha! Eller nei, det er ikke litt morsomt en gang.😂 Jeg vet faktisk ikke, og mye av grunnen er at det er vanskelig planlegge før overtakelse. Vi, aka jeg, har vært i leiligheten én gang, og foreløpig har vi kjøpt sofa og spisestoler, og ingenting annet. Eller, vi har ønsket oss en del ting som vinglass, bestikk, kjeler og andre festligheter til jul, men noe kulere svar har jeg faktisk ikke. MEN! Om jeg skal dere a! Jeg gleder meg jo som bare det, og håper dere er klare til å både hjelpe til og gi råd, hehe.
Kan man reise til Stockholm uten karantene, eller hvordan funker det?
Sverige har ikke karantene, men det har jo Norge! Det har vært og er, både vanskelig og tungt å kombinere livet mellom Sverige og Norge akkurat nå, og det har det vært i hele høst. Jeg føler faktisk at jeg har vært i en evig karantene de siste to månedene, både før operasjonen, når jeg hadde operert og frem til nå. Det er jo også en av grunnene til at jeg må bli i Norge i forbindelse med overtakelse av leiligheten, og sånn får det bare være akkurat nå. Jeg skal hvert fall fortsette å gjøre mitt for å bekjempe den dritten her, hehe!
Har dere hund, eller ønsker dere, dere hund?
Nei, vi har ikke hund og det hadde heller ikke latt seg gjøre med det livet vi lever akkurat nå. Jeg er faktisk litt skeptisk til hund(er), og jeg må bli ordentlig kjent med de før jeg er komfortabel med det. Jeg tisser på meg om det kommer en fremmed hund løpende mot meg, bjeffende og skummel, og jeg hater når eiere sier “han er ikke farlig altså”. Det spiller ingen rolle, for jeg er pissredd. Når det er sagt, haha, så ønsker C seg hund – Og jeg er mye mer med på tanken nå enn for bare et år siden. VI kommer nok ikke til å kunne få hund med det første, men vi smisker litt med familiene våre, hehe!
Hvordan blir julen for deg?
For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg håper den blir sammen med familiene våre hjemme i Norge, med skøyter på julaften, mammas julemat, en haug av krumkaker og kvalitetstid, men akkurat nå er det vanskelig å si med tanke på situasjonen. C har flere kamper som blir flyttet på grunn av smitte i laget sitt og andre lag, og vi vet ikke om de kommer i veien for å rekke hjem. Men ja, jeg lever i håpet ❤️
Jeg håper du får en fin, fin søndag. I dag skal jeg gå en lang tur med mamma i skogen, jobbe en haug og hjelpe til å pynte litt til jul. En søndag i min smak med andre ord, selv om det er en fining som mangler!
Jeg vet ikke om du har hørt podkastepisodene jeg lagde sammen med den gamle læreren min, Marit? Hun er den klokeste jeg kjenner, og hun sier ofte at livet sjeldent blir som man har planlagt eller tror, men at det blir ålreit for det. Og jeg har erfart at det stemmer, og det gjelder vel egentlig for de fleste av oss!
Jeg skal ærlig innrømme at det har vært og er utfordrende å kombinere livet i Stockholm med livet hjemme i og rundt hovedstaden i disse dager. Det er utfordrende å på mange måter både skulle og ville være to steder, gjerne på en gang, og spesielt når vi har en pandemi som kødder med oss. Og det har hittil latt seg gjøre og jeg har fulgt Covid-19 forskriften angående arbeid til det fulle, fått utallige tester opp i nesa og ikke truffet en eneste venn siden jeg flyttet. Jepp. Det er drit trist.
Nå nærmer det seg overtakelse av leiligheten vår og det krever jo at jeg er hjemme, og ikke som i Stockholm hjemme, men i Asker. Det er mye som må fikses, og mye karantene som må sones om jeg skal drasse frem og tilbake over en lav sko. Det er verken innafor, forsvarlig eller spesielt lurt. C får jo ikke bidratt fra Sverige, og akkurat nå vet vi ikke en gang hvordan julen blir, selv om vi håper, håper, håper at han for det første får noen dager fri så vi rekker å dra hjem og at vi kan dra hjem.
Men, vi veit at det er sånn det er akkurat nå og vi vet hva vi har signet opp på. Det er utfordrende, det er tidvis litt tøft, det er lærerikt og det går jo bra, selv om det ikke er optimalt. Ja, og jeg trøster meg med at han kunne spilt over dammen, og akkurat nå så er jeg glad for at det ikke er tilfelle. Gjerne seinere.
Det betyr at jeg kommer til å være mye i Norge den neste tiden, og selv om det ikke er det jeg, eller vi aller helst vil, så må det bare være sånn. Og, selv om jeg veit at det kommer til å bety en hel del savn og mye FaceTime (hehe), så skal vi ikke klage. Vi er jo tross alt jækla heldige – Og det blir alltid ekstra fint når vi ses igjen. ❤️
Og det fine er jo at han ikke får vært i leiligheten og vært uenig med meg i noe. Skulle han være uenig på FaceTime, så er det jo kjipt at vi ikke har så god dekning i leiligheten enda… Haha!
Søk etter Sykt Ærlig Med Martine der du finner podkast forresten, der kan du høre episoden med Marit – Som er den flotteste jeg har laget.
Når dagens gjest slutter å snakke så vet jeg ikke om jeg skal le eller om jeg skal gråte. Det han snakker om er så viktig, det er så personlig og det blir holdt hemmelig av så vanvittig mange.
Perosh er 23 år gammel, han er skeiv og han er muslim. Han var 15-16 år gammel da han tilfeldigvis havnet inn på en annen kategori enn han hadde tenkt til, da han skulle se på porno. Lite visste han at han skulle like det, og at han skulle skamme seg noe vanvittig etterpå. Ei heller at det skulle bli en lang prosess, både ovenfor seg selv og sine nærmeste. At han kom til å måtte gå enormt mange runder med både seg selv og de han er aller mest glad i.
Jeg vil ikke si for mye, for Perosh forteller så åpent, sykt ærlig og så fint i dagens episode. Han deler fra hjertet sitt, setter ord på følelsene og forteller om det som fortsatt er forbudt der han kommer fra. Det jeg mener at det er viktig at vi snakker om. For det er klart det er plass til Perosh, det er klart det er plass til at man skal både få være den man vil og elske hvem man vil.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Legg gjerne igjen en vurdering i iTunes om du liker den!
Jeg har alltid vært veldig heldig. Jeg har fått lov til å drive med det jeg har hatt lyst til, om det har vært dans, ridning eller fotball. Jeg har stort sett alltid fått det jeg har ønsket meg, og hvert fall det jeg har behøvd. Jeg har aldri manglet noe, selv om jeg verken fikk Michael Kors-veske på ungdomsskolen eller Svea-jakke året etter at jeg hadde fått en vinterjakke som fortsatt holder seg like fin året før. Vi reiste ikke til Syden hvert år og vi hadde heller ikke hytte på fjellet, men minnekontoen er fortsatt full av deilig sommerminner og jeg lærte å stå på ski for det.
Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg bakoversveis da jeg fant ut hvor mye en avokado til fredagstacoen koster, hva prisen for en pakke med ost er og hva det koser for en kilo med kyllingfilet. I disse dager holder jeg og kjæresten min på å overta vår første kjøpte leilighet, noe vi har jobba og spart opp til selv. Og jeg har ikke visst at det krever så mye som det gjør. Papirer, avtaler, enda flere papirer og enda noen til. For ikke å snakke om summer. En tusenlapp der, en tusenlapp her. Jeg har virkelig fått kjenne på hva det både krever og koster, og jeg har også forstått at det kanskje er lurt å finne et annet sofabord, enn det jeg kanskje hadde øverst på ønskelista. For det koster, alt koster.
Jeg tror veldig mange av oss kommer fra den levestandaren jeg har vært heldig å ha, og jeg tror mange har hatt det enda mer lukrativt. Om ikke mye mer.
Jeg hører og ser hva folk har på ønskelistene sine til jul, hvordan mange snakker om økonomi og ikke minst om ting. Om utlandsreiser, dyre merkeklær og flotte hjem. Og om jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at veldig mange kommer til å få seg en wake up-call, en realitycheck eller så kan vi rett og slett bare kalle det for et slag i trynet av voksenlivet. Det har jeg fått.
Jeg tror det er en del som forsøker å opprettholde den livsstilen de kanskje har vært heldige å få leve hjemme, også når de flytter hjemmefra og skal etablere seg selv – Uten å huske på at fatter’n har passert femti, og at han har jobba, opparbeidet seg og kanskje har råd. Men det betyr jo ikke at man som 20-åring har det, og jeg tror det kommer til å sette mange i en skvis.
For to dager på byen i helgene, ny Louis Vuitton-veske, take away flere dager i uka og to uker i Frankrike er jo ikke standarden. Det er ikke normalt med ny iPhone til jul, en vinterjakke til flere tusen og reiser til enda flere tusen.
Det er svindyrt, og for de aller fleste så lar ikke det seg kombinere med en full BSU-konto, det å prøve og komme seg inn på boligmarkedet eller å behøve nye joggesko. Det lar seg jo kanskje rett og slett ikke kombinere med det å skulle bli voksen. Selvstendig. Uavhengig. Uansett hvor kjipt det er.
For ja, det er dritkjipt å måtte kjøpe oppvaskmaskin i stedet for å shoppe akkurat det man har lyst til. Det er dritkjipt å måtte kjøpe klesskap i stedet for sommerferie. Det er dritkjipt å måtte kjøpe ny vaskemaskin, fordi den gamle ryker, men det er enda kjipere å ikke ha penger på konto.
Jeg tror rett og slett at veldig mange av oss er fryktelig bortskjemte og at voksenlivet kan bli beintøft (noe det vel allerede er), om vi tror at feriehus i Spania, hytte på fjellet og vesker til titusenvis av kroner er noe alle har, og at det er standar. Da tror jeg det kan bli mange sultne mager, mange inkassoregninger og kalde hjem.
Ja, og da hjelper jo ikke den dyre vinterjakka en dritt.
✗ Jeg skulle bare visst hvor mye bedre jeg kom til å føle meg i dag, for en uke siden. For en uke siden var jeg så slått ut, men idag føler jeg meg mye bedre. Formen er fortsatt ikke der den skal være, men den kommer seg – Endelig!
✗ Jeg tror det er viktigere enn noen gang å gjøre de små tingene for at man skal ha det, og føle seg bra. Tingene som å ha orden i kjøkkenskapet, å skifte på senga, sortere sokkene man bare har latt være, vaske håret selv om det kan føles som er herk, file neglene, få litt frisk luft og ta på seg noe annet enn joggebuksa man har brukt hele den siste uka. Og det hjelper, hvert fall litt.
✗ Hvem er de menneskene som aldri syntes noe er bra? Det må da være veldig slitsomt og aldri være fornøyd, eller klare å si at noe er bra?😅
✗ 10 av 10 poeng til Cubus for å lage bukser for ALLE og enhver. Det er så innmari viktig og bra. Klikk deg inn HER for å se utvalget, og for å slippe og føle at du ikke passer inn og at det er deg det er noe gærent med. Og takk til Cubus som har skjønt det!
✗ Og apropos! Cubus har 3 for 2 på ALT undertøy nå. Det er ikke betalt eller et samarbeid, bare et litta tips fra en som slå til sjæl, hehe. Klikk HER for å komme til siden!
✗ Det kan hende det bare er meg, men jeg opplever at det er mange som har blitt bedratt, men at det nesten ikke er noen som har vært utro. Det er litt som at jeg aldri har hørt noen si at netthets er bra, for folk sier alltid “jeg kan ikke fatte og begripe hvem det er som holder på sånn”, samtidig som det netthetses over en lav sko. Det rimer liksom ikke helt, heh.
✗ Om jeg skal benke meg foran TV-en for å heie frem nødlandslaget i morgen a. Jeg skulle gjerne sett de som egentlig skulle herje der, men nå håper jeg at det går bedre enn noen gang.
✗ Jeg følte at det nesten var en greie å bli permittert i mars. Om man i det hele tatt traff noen eller snakket med noen, så spurte man gjerne “er du permittert, eller har du klart deg?”, og jeg kjente minst like mange som var permitter, som ikke var det. Om ikke fler. Nå derimot, så ekke det noe vi humrer av og finner trøst for hos hverandre. Nå er det jo faktisk krise. Krise. Krise. Krise. Ja, og jeg tenker så innmari mye på alle som mister jobbene sine, alle som mister livsverket sitt, alle som går konkurs og alle som føler at alt går rett i dass. Søren altså.
✗ I helgen fikk jeg opp denne snappen som minner på mobilen, og jeg holdt på å dette ut av sofaen. Dra meg baklengs ned i fuglekassa sier bare jeg. Det var et jækla svakt øyeblikk der jeg tenkte at «nå prøver jeg», og jeg satt igjen med allergisk reaksjon, kronisk hovne lepper, feber, hovent tryne og nei…. (dette er et fint bilde i forhold til hva det var). Makan. Ja, for ikke å snakke om en haug av tusenlapper ut av vinduet! For det kosta skjorta, og det kosta hvert fall skjorta å bli kvitt dritten. Du gjør hva du vil, men jeg har lært og jeg skal aldri bølle med leppene mine igjen. Nå er de, og har vært det ganske lenge, seg sjæl, og det setter jeg pris på (nesten) hver dag – For jeg kommer aldri til å glemme når jeg gråt meg i søvn fordi jeg angra og savnet leppene mine som jeg alltid egentlig har vært glad i. At C ikke lo mer av meg enn han gjorde sier litt om hvor bra han er og jeg kommer heller aldri til å glemme da lillebroren hans spurte: «hva har skjedd med leppene dine?». Gurimallaballa. Det vakke noe for meg for å si det sånn.
✗ Og apropos punktet over. Jeg mener det når jeg sier at du gjør akkurat hva søren du vil med din kropp. For noen år siden hang jeg meg på trenden med å kjefte og shame alle som gjorde noe som helst med kroppen sin (jeg står for kritikken mot de som tjente penger på det og ble kjendiser av det), men jeg er veldig glad for at jeg har vokst, tatt et steg tilbake og innsett at det ikke er min business. For når jeg sier at det er plass til alle, så mener jeg alle. Jeg mener ikke bare en type kropp, eller en type figur, fordi jeg ser sånn ut. Da mener jeg høye, lave, tjukke, smale, han, hun, hen, barbert, ubarbert, fylt, ikke fylt, stort, smått, ja – Du skjønner greia. Jeg kommer dog aldri til å mene at du er noe annet enn bra nok akkurat som du er, men jeg kommer heller ikke til å mene at du ikke er bra nok fordi du har tatt et valg som jeg kanskje ikke ville tatt. Bare så du veit det. Her er’e plass til alle, punktum❤️
Klem fra skravlekråka som prater litt for lite med folk om dagen, hehe.
Jeg lurer litt på om jeg har satt kontrollfreaken i meg på pause, eller om at jeg rett og slett har vært nødt til å legge det behovet i en skuff akkurat nå. Jeg kan tross alt ikke huske sist jeg følte at jeg hadde ordentlig oversikt og kontroll over noe annet enn min egen truseskuff og hva jeg har i kjøleskapet, og jeg kan kjenne panikken kommer krypende når jeg skriver det.
2020 har jo ikke akkurat bydd på oversikt og kontroll, og for en som gjerne vil vite eksakt hva som skjer om fire dager, på julaften og 15.januar, så byr det på en del utfordringer – Og det har det vel egentlig gjort, stort sett i hele år.
Jeg skal ærlig innrømme å si at “vi får ta en dag av gangen” passer meg dårlig og at “vi får se hva som skjer” passer meg enda dårligere. Til tross for at det passer meg dårlig så prøver jeg å tilpasse meg så godt jeg kan, å opprettholde de rutinene jeg kan og tviholde på det jeg kan. Vi har jo egentlig lagt den planen for desember-måned, med både overtakelse av leilighet, landslagssamling og julefeiring. Samtidig så er det foreløpig bare en plan i mitt eget hode, for vi aner jo ikke om det blir landslagssamling som oppsatt (samlinga i november ble avlyst), og om det ikke blir, så må vi, aka jeg snu på alt – Enda enda en gang. Vi vet ikke hvordan det blir med fridager for C heller, og spesielt ikke nå når kamper har blitt avlyst og flyttet. Men, den hersens overtakelsen av leiligheten blir noe av, samme hva. Ja, selv om det spøkte litt i forrige uke, men det kan vi snakke om seinere. Fjo.
Dette trynet gleder seg til fregner på nesa, null blåveis under øyet og saltvann i håret igjen😂
I forrige uke ble laget til C angrepet av korona, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg testet meg og han testet seg i huet og rævva (nesten bokstavelig talt). Jeg var ikke positiv, og det var heller ikke han. De planlagte kampene ble derfor avlyst og det ble uplanlagt fri, aka “vi aner ikke hva som skjer nå” i forrige uke, og vi pakket tingene våre og dro hjem. Nå ser det ut til at kampen nå på søndag går som planlagt, og det håper jeg, selv om jeg kommer til å være hjemme i Norge. Det kommer jeg nok til å være en stund fremover, men det kan vi også prate om seinere, hvis ikke så blir dette innlegget lenger enn lengst 😂
Livet er vel litt hit og dit for mange av oss akkurat nå, og det har det vel egentlig vært ganske lenge. Men, hold ut, lov meg at du prater med noen om du føler deg aleine, om det er litt ekstra tungt eller du bare behøver noen å prate med og sørg for at du gjør ting som føler deg bra!
Jeg har skiftet til nytt sengetøy idag, luftet ut og fylt soverommet med kald høstluft, ryddet i sminkepungen og signert alle lånepapirene til leiligheten vår. Haha, det siste der kommer kanskje ikke på lista over ting som gjør at jeg føler meg bra, for jeg må ærlig innrømme at voksenpanikken tok meg litt, men det betyr hvert fall at det er noe bra i vente. Som jeg gleder meg til det, og til å ta med dere på noe annet enn tur i skogen, skifting av sengetøy og serietips.
🤍 Du veit en sånn serie der du blir sint langt inn i hjertet? Jepp. Selv om jeg synes enkelte ting var litt i overkant overdrevent, så er budskapet og poenget skremmende on point. Jeg har hørt at boka er enda bedre (sånn er det vel ofte), men denne er virkelig verdt en titt!
🤍 Meningen er nok at den skal være heftig, engasjerende og gripende, men det veit jeg ikke helt. Allikevel så er den mat for oss som digger nordisk krim. Vi har ikke sett den ferdig, og jada, den er jo såpass engasjerende at vi må få med oss hvordan dramaet ender – Og hvem som står bak, selv om jeg har mine mistanker, hehe.
🤍 Jeg er faktisk lei meg på ekte for at det ikke kommer flere sesonger. Uansett: SE den. Du vil ikke angre. Jeg elsket, rettelse elsker, Broen.
🤍 Vi så hele Kalifat på én kveld, og det var verdt det som bare det å være trøtt i øya dagen derpå. Fyfarao så viktig, engasjerende og jævlig. Ti poeng.
🤍 Min absolutte favoritt. Du finner den på Tv 2 Sumo!
🤍 Emily In Paris. Hva gir’u meg a! Kjipe anmeldere kan si hva du vil, men jeg er frelst og jeg håper ikke Covid-19 dreper sesong 2. Hurra for deilig, chill og bare… Ja, hurra for Emily In Paris!
Sleng gjerne inn noen deilige serietips om du har👇🏻
Jeg trives skikkelig dårlig med å henge med hodet. Jeg er så lei, og jeg vil så gjerne, så gjerne bare… Føle meg som meg, ha det tipptopptommel opp og føle at jeg har energi helt ned i tærne igjen. Men, sannheten er at jeg ikke har det så kult og at formen er bedriten.
På onsdag ringte jeg gråtende etter hjelp til vårdcentralen nærmest oss i Stockholm, og jeg endte opp på et av sykehusene jeg bare har sett på film. Etter kanskje litt for mange dager med feber på besøk nå og da, stygg hoste og elendig allmentilstand, så fikk det være bra – Og det var det. Og selv om jeg en øyeblikk følte meg både redd, alene og som det mest ensomme mennesket i verden der jeg sto i et annet land og virkelig trengte hjelp, mens C var satt i karantene og en handlingslammet idiot som jeg kalte han et øyeblikk (hehe, stakkar’n er frisk og jeg sa unnskyld når jeg kom til meg sjæl igjen!!), så fikk jeg veldig god hjelp.
Etter enda en koronatest, bare for å være sikre, opp i den nyopererte nesa (gurimalla, jeg hadde så panikk for å bli pirket opp i den igjen), en haug av prøver og tester, så viser det seg at jeg har en infeksjon som tar rotta på meg. Det har jeg hatt siden jeg opererte, og den har forverret seg. Jeg har tatt medisiner for nettopp det allerede før operasjonen, og jeg fikk beskjed at om ikke jeg hadde gått på de, så hadde jeg ligget lang flat – Bokstavelig talt. Så ja, kroppen min har det ikke helt bra om dagen og jeg prøver å ta det mest mulig tranquilo, selv om jeg får mark i rumpa av det. Jeg føler meg drit, både som influenser, venn, kjæreste, kollega og ovenfor meg sjæl, men jeg trøster meg med at det blir enda deiligere å føle meg som meg sjæl igjen snart. La det bli snart a.
Jeg gleder meg som en unge til vi overtar leiligheten vår i starten av desember, jeg gleder meg til jul, selv om den blir litt amputert og jeg gleder meg til å… Bare føle meg bra og ha det bra igjen. Jeg er jo egentlig tilhenger av å bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det, og det er jo kanskje derfor jeg har blitt dårligere enn jeg hadde trengt også. Jeg liker dårlig å klage og henge med huet, men dette er livet og akkurat nå så suger det litt.
Jeg håper dere holder ut med at jeg ikke er helt på G nå, og at dere er klar for nytt krutt snart – Det er hvert fall jeg.
Sender en stor klem og en haug av kjærlighet til dere alle. Hang in there, pust med magen og ta vare på deg sjæl. Spis noe godt, gjør noe bra for deg selv og sørg for å le ordentlig med magan innimellom❤️
