Når kontoen er tom

Categories Tanker 💭

Jeg har alltid vært veldig heldig. Jeg har fått lov til å drive med det jeg har hatt lyst til, om det har vært dans, ridning eller fotball. Jeg har stort sett alltid fått det jeg har ønsket meg, og hvert fall det jeg har behøvd. Jeg har aldri manglet noe, selv om jeg verken fikk Michael Kors-veske på ungdomsskolen eller Svea-jakke året etter at jeg hadde fått en vinterjakke som fortsatt holder seg like fin året før. Vi reiste ikke til Syden hvert år og vi hadde heller ikke hytte på fjellet, men minnekontoen er fortsatt full av deilig sommerminner og jeg lærte å stå på ski for det.

Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg bakoversveis da jeg fant ut hvor mye en avokado til fredagstacoen koster, hva prisen for en pakke med ost er og hva det koser for en kilo med kyllingfilet. I disse dager holder jeg og kjæresten min på å overta vår første kjøpte leilighet, noe vi har jobba og spart opp til selv. Og jeg har ikke visst at det krever så mye som det gjør. Papirer, avtaler, enda flere papirer og enda noen til. For ikke å snakke om summer. En tusenlapp der, en tusenlapp her. Jeg har virkelig fått kjenne på hva det både krever og koster, og jeg har også forstått at det kanskje er lurt å finne et annet sofabord, enn det jeg kanskje hadde øverst på ønskelista. For det koster, alt koster.

Jeg tror veldig mange av oss kommer fra den levestandaren jeg har vært heldig å ha, og jeg tror mange har hatt det enda mer lukrativt. Om ikke mye mer.

Jeg hører og ser hva folk har på ønskelistene sine til jul, hvordan mange snakker om økonomi og ikke minst om ting. Om utlandsreiser, dyre merkeklær og flotte hjem. Og om jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at veldig mange kommer til å få seg en wake up-call, en realitycheck eller så kan vi rett og slett bare kalle det for et slag i trynet av voksenlivet. Det har jeg fått.

Jeg tror det er en del som forsøker å opprettholde den livsstilen de kanskje har vært heldige å få leve hjemme, også når de flytter hjemmefra og skal etablere seg selv – Uten å huske på at fatter’n har passert femti, og at han har jobba, opparbeidet seg og kanskje  har råd. Men det betyr jo ikke at man som 20-åring har det, og jeg tror det kommer til å sette mange i en skvis.

For to dager på byen i helgene, ny Louis Vuitton-veske, take away flere dager i uka og to uker i Frankrike er jo ikke standarden. Det er ikke normalt med ny iPhone til jul, en vinterjakke til flere tusen og reiser til enda flere tusen.

Det er svindyrt, og for de aller fleste så lar ikke det seg kombinere med en full BSU-konto, det å prøve og komme seg inn på boligmarkedet eller å behøve nye joggesko. Det lar seg jo kanskje rett og slett ikke kombinere med det å skulle bli voksen. Selvstendig. Uavhengig. Uansett hvor kjipt det er.

For ja, det er dritkjipt å måtte kjøpe oppvaskmaskin i stedet for å shoppe akkurat det man har lyst til. Det er dritkjipt å måtte kjøpe klesskap i stedet for sommerferie. Det er dritkjipt å måtte kjøpe ny vaskemaskin, fordi den gamle ryker, men det er enda kjipere å ikke ha penger på konto.

Jeg tror rett og slett at veldig mange av oss er fryktelig bortskjemte og at voksenlivet kan bli beintøft (noe det vel allerede er), om vi tror at feriehus i Spania, hytte på fjellet og vesker til titusenvis av kroner er noe alle har, og at det er standar. Da tror jeg det kan bli mange sultne mager, mange inkassoregninger og kalde hjem.

Ja, og da hjelper jo ikke den dyre vinterjakka en dritt.

 

 

 

8 kommentarer

8 thoughts on “Når kontoen er tom

  1. Ville bare tipse om at man kan søke på Frelsesarmeen om jule hjelp. Da hjelper de folk med både mat og penger til gaver til barna. Eller at de har gaver. Man kan gå inn på nettsiden og søke. Mange som trenger litt ekstra hjelp i år.

  2. Bra skrevet! Jeg ble så sykt sjokkert over hvor dyrt ost er. Haha, man får seg stadig noen sjokk. Å sitte med null kroner på konto når det er lenge til lønn (oppleves dessverre stadig vekk for min del) gjør deg psykisk dårlig. Når du ser at det blir valget mellom husleie eller mat, så spiser du gjerne nudler en stund. Det gjør det ikke noe bedre å se på insta hvor mye noen influencere shopper for eksempel, men jeg ser på det som motivasjon – jeg vet jo at de tjener så mye mye bedre enn meg. Jaget etter å måtte være sosial med venner også.. Late som man har penger når man spiser nudler eller ikke får betalt regningen.. Heldigvis handler livet om så mye mer også.

  3. Syns det er såå irriterende hvordan folk ser på penger. Strøm, TV, Internett, mobiltelefon etc. har plutselig blitt som en menneskerett og regne, alt tas så innmari for gitt. Interessant tema, tror veldig, veldig mange unge i dag sliter økonomisk pga overforbruk. Hvis man følger litt med på ca gjennomsnittlig livsstil i sosiale medier(ja det kan være mer nyansert, men..) og ca gjennomsnittlig inntekt, er det noe som skurrer no innmari. Tjener du 500.000 i året, som jeg vil påstå er ganske bra, så er det likevel ikke rom for byen, shopping og restaurant hver helg, faktisk.

  4. Kloke ord fra en klok, ung dame.
    Jeg vokste opp med en inntekt hjemme. Mine barn har også vokst opp med det…særlig etter deres far forsvant ut av våre liv. Nå er de voksne og har barn selv, det er coronatider og smalhans, men vi klarer oss helt greit fordi vi er vant til å leve forsiktig og ikke sløse. Vi har ingen krav om dyre merkevarer, hytte, båt, Sydenturer, etc. Jeg tror det er ganske mange som sliter noe sinnsykt nå. Dessverre er jeg ikke helt imponert over støtteordninger fra regjeringen, selv om jeg forstår at de ikke kan betale for alt. Det er stadig litt for mange som havner utenfor, og det dreier seg gjerne om dem som har lite fra før. I tillegg tar det for lang tid å få penger for dem som har rett på det. De skulle helst hatt hjelpen i går, ikke langt ut i januar/februar.

  5. Veeeldig enig!! Jeg handler stort sett på salg på HM, Gina eller Bikbok, og jeg handler mat av Rema 1000 merket, og ja, kanskje jeg innimellom må kjøpe en first price brus, men det er mer enn bra nok, tilogmed for de som bare kjøper merke etter merke. For i Norge er vi faktisk SÅ heldige at vi KAN!

    Jeg er ei 22 år gammel jente. Jeg lever under de som kalles de «fattige» i Norge. Jeg har inn 7000kr i mnd, 5000kr av disse er faste inntekter. Noe for glutenallergi, resten er fra sosialkontoret.
    Jeg leier nyoppusset leilighet, har kjøpt min første bil til godt over 50 x 1000 lappen, har lån, mobil, og dyr. Og handler kun nødvendig, og 1 gang i uken, kanskje også hver 2. Jeg sitter da igjen med 1000+ til neste måned.

    Jeg er sååå ekstremt glad jeg aldri har hatt ett behov for det nye, fine og luksuriøse. Jeg ønsker meg heller den svea jakka, nye sko eller den fine veska til jul eller bursdag, for ja, jeg kan få det eller ønske meg det. Men bankkontoen min sier nei, billig er mer enn bra nok.

    Jeg føler meg heldig, bra og ikke minst frisk.
    Jeg er heldig. Du er heldig. Vi er heldige. Norge er f*en meg heldige!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *