Jeg ser meg selv i speilet. Hele leiligheten er mørklagt, jeg tror jeg låste ytterdøren, men jeg husker ikke. Jeg må ha gjort det.
Det føles som at jeg holder pusten, samtidig som pulsen min er skyhøy. Jeg ser meg selv i speilet. Jeg vil gråte, men det er som at noe stopper meg. Det går liksom ikke. Det renner blod fra nesa mi og ansiktet mitt dunker. Det dunker så innmari.
Jeg tar meg i ansiktet og ser at hendene mine er fulle av skrubbsår.
Hvordan skjedde det? Jeg husker ikke. Jeg får panikk. Hva faen skjedde nå?
I dag er det FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. I dag er det litt over tre år siden jeg uoppfordret ble overfalt utenfor mitt eget hjem. Hver dag utsettes kvinner og jenter for vold. Èn av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet. Årlig mottar krisesentre i Norge cirka 20.000 henvendelser. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begått av noen man kjenner (86 %). Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet.
Vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.
Vold dreper meninger, det dreper selvtillit, det dreper ord, det dreper handlinger, det dreper trygghet og det dreper livsglede.
Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot.
Vold er aldri greit. Selv om du er sint. Selv om du har hatt en hektisk periode på jobben. Selv om du er sliten. Selv om du har lyst. Selv om du mener at hun fortjener det. Selv om du syntes hun sa noe dumt. Selv om hun ikke gjorde som du ba om. Selv om du kan.
Det er aldri greit.
Og vi må snakke om det. Vi må snakke om konsekvensene, vi må snakke om forebygging og vi må snakke på vegne av de andre.
For alle kvinner som ikke kan, for alle kvinner som ikke har mulighet og for alle kvinner som ikke tør. For alle kvinner som har eller som blir utsatt for vold.
Det er nok nå. Det er så jævlig nok.
Vi i GUTS laget genseren Together, og alt
overskuddet går til CARE og deres arbeid for kvinner.
Klikk HER for å lese mer og for å bestille årets viktigste genser.
Jeg var ingen kvinne da jeg opplevde mitt livs største mareritt. Jeg var en liten jente på 6 år som var på vei hjem en høstdag for å se på barnetv. Jeg var 100 meter fra huset mitt….da kom en mann jeg ikke kjente å tok tak i meg. Dro meg bak et hjørne, truet meg med en stor samekniv og blottet seg for meg. Han ønsket at jeg skulle utføre seksuelle ting på han som jeg ikke ante hva var….
Det kom HELDIGVIS noen forbi som skremte han så han slapp meg….mannen ble tatt da han var en personen som kom forbi visste hvem var. Han fikk latterlige 3 mnd i fengsel.
Denne hendelsen sitter i meg enda, og jeg er nå 41 år gammel. Jeg er mørkredd og husredd. Jeg har en datter på 8 år jeg er livredd for hver gang hun går alene ut av døra. Hjertet banker fort og hardt og tankene om hva som kan skje skremmer livskiten av meg.
Vold og overgrep gjør uopprettelige skader og stoffene i landet vårt er latterlig lave. Det er nok nå!
<3